Innhold
Innhold
L21.12.1956 nr. 1

Aldersgrenseloven

Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl

L21.12.1956 nr. 1 Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl.

§ 1.

Denne lov gjelder for den som har stilling som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse , og som ikke omfattes av særlige lovbestemmelser om aldersgrenser for militært tilsatte.

Lovens bestemmelser kan endres ved senere lov for dem som er blitt medlemmer av Statens pensjonskasse [eller Statsbanenes Pensjonskasse] etter 23 april 1937.

§ 2.

Den alminnelige aldersgrense er 70 år. Det kan fastsettes lavere aldersgrense for stillinger hvor:

  • a.

    Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.

  • b.

    Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.

De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 og 60 år.

Stortinget fastsetter de lavere aldersgrenser når de endrer vilkårene for større grupper eller vedtaket kan ha prinsipiell betydning. Ellers fastsettes aldersgrensene av Kongen eller den han bemyndiger. Vedkommende departement kan imidlertid fastsette slik lavere aldersgrense inntil endelig avgjerd er tatt.

Den som går inn under denne lov, plikter å fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er nådd.

§ 3.

Tilsettingsmyndigheten kan treffe bestemmelse om at en tjenestemann skal kunne fortsette i tjenesten utover den aldersgrense som gjelder for stillingen, når tjenestemannen fremdeles fyller de krav som stillingen forutsetter. Skjer tilsettingen av Kongen, kan slikt samtykke gis av vedkommende departement. Tjenesten kan første gang forlenges opp til to år, senere ett år om gangen, i alt ikke ut over fem år.

Kongen kan fastsette nærmere regler om utøvelsen av myndighet etter første ledd. Slike regler skal ta hensyn til forholdene i vedkommende etat, til befolkningsutviklingen og sysselsettingen. Kongen kan likeledes gi nærmere regler om fremgangsmåten ved behandlingen av disse saker.

Denne paragraf gjelder ikke for Høyesteretts medlemmer.

§ 4.

(Opphevet ved lov 15 mai 1981 nr. 20.)

§ 5.

Den som er blitt medlem av Statens pensjonskasse eller [Statsbanenes Pensjonskasse] før 23 april 1937, har rett til å fratre ved hittil gjeldende aldersgrense, med mindre de har gitt erklæring etter annet ledd. Det samme gjelder den som ikke har over 10 år igjen til den hittil gjeldende aldersgrense når denne lov trer i kraft eller fra det tidspunkt det er fastsatt lavere aldersgrense enn den alminnelige etter § 2.

De tjenestemenn som er nevnt i første ledd, skal i forhold til loven om Statens pensjonskasse [og Statsbanenes Pensjonskasse] anses å følge de hittil gjeldende regler om aldersgrenser, hvis de ikke innen en frist som fastsettes av pensjonskassen, skriftlig erklærer at de ønsker å følge nærværende lov. For de tjenestemenn som med hjemmel i denne lovs § 2, jfr. § 6, får sine aldersgrenser særskilt fastsatt kan Pensjonskassen sette særskilte valgfrister som løper fra fastsettelsen av den nye aldersgrense.

De som ikke avgir slik erklæring som nevnt i annet ledd, skal dog ha rett til å fortsette i stillingen inntil den nye aldersgrense.

Aldersgrensebestemmelsene etter denne lov får ingen innflytelse på pensjonene til dem som har tatt avskjed med oppsatt eller straks begynnende pensjon før lovens ikrafttreden og heller ikke på etterlattepensjoner etter medlemmer som er død før nevnte tidspunkt.

§ 6.

Denne lov trer i kraft straks.

Fra samme dag oppheves – – – og alle bestemmelser om aldersgrenser i andre lover for så vidt de står i strid med bestemmelsene i nærværende lov eller med aldersgrenser fastsatt med hjemmel i denne.

– – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy