Ekspert på anti-hvitvasking Kristine Frivold Rørholt

Ekspert på anti-hvitvasking Kristine Frivold Rørholt

Kristine Frivold Rørholt jobber til daglig i Group Compliance i DNB, der hun leder en divisjon med fagansvar for anti-hvitvasking, anti-korrupsjon og internasjonale sanksjoner. I tillegg skriver Rørholt kommentarene til hvitvaskingsloven og lov om register over reelle rettighetshavere. Hvitvaskingsloven er spennende og viktig i seg selv, men den reiser også en rekke interessante juridiske problemstillinger. Bli bedre kjent med Rørholt og hennes høyaktuelle spesialfelt.

 

Kristine Frivold Rørholt jobber til daglig i Group Compliance i DNB, der hun leder en divisjon med fagansvar for anti-hvitvasking, anti-korrupsjon og internasjonale sanksjoner. I tillegg skriver Rørholt kommentarene til hvitvaskingsloven og lov om register over reelle rettighetshavere i Norsk Lovkommentar fra Rettsdata.

 

Hva er din bakgrunn?

Jeg startet å jobbe som jurist i Finansdepartementet i 2007. Etter ett år i jobben fikk jeg i oppgave å ferdigstille proposisjon til Stortinget om ny hvitvaskingslov, og litt tilfeldig ble dermed tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mitt ansvarsområde og senere det feltet jeg har blitt ekspert på. Jeg skrev proposisjonen til 2009-loven og begynte som forfatter til Norsk Lovkommentar da 2009-loven var vedtatt. I 2015-2016 var jeg sekretær for utvalget som skulle forberede forslag til ny hvitvaskingslov, og fortsatte som forfatter til Norsk Lovkommentar da 2018-loven ble vedtatt.

Jeg har også erfaring fra Høyesterett der jeg jobbet som utreder, Oslo tingrett der jeg var dommerfullmektig, og Wikborg Rein der jeg var advokat. Nå jobber jeg i Group Compliance i DNB der jeg leder en divisjon med fagansvar for anti-hvitvasking, anti-korrupsjon og internasjonale sanksjoner.

 

Hva er hvitvaskingsloven?

Hvitvaskingsloven er en lov som regulerer ulike virksomheters og yrkesgruppers forpliktelser til å bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Ansvar for kriminalitetsbekjempelse, som tradisjonelt er en myndighetsoppgave, gis gjennom loven også til såkalte «rapporteringspliktige foretak» og også til revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og advokater. De som er underlagt loven må risikovurdere sin virksomhet for å forstå hvordan virksomheten kan misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering, kjenne sine kunder og følge med på kunders oppførsel og transaksjoner, og undersøke og rapportere til myndighetene der det er forhold som kan gi grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.

 

Hvordan bruker du selv Norsk Lovkommentar i din arbeidshverdag?

Jeg bruker ofte Norsk Lovkommentar som en inngang til å finne relevante kilder til en lov jeg ikke kjenner så godt eller for å enkelt sette meg inn i et regelverk jeg ikke jobber med hver dag. Jeg har alltid Norsk Lovkommentar åpen på PC-en.

 

Hva er viktig for å bli en god advokat innen rådgivning om tiltak mot hvitvasking?

Advokater bør være obs på at de selv er underlagt hvitvaskingsloven i noen tilfeller, og kan ha plikt til å rapportere om mistanke om hvitvasking knyttet til egne klienter. Alle advokater bør dermed ha grunnleggende kunnskap om hvitvaskingsloven.

Advokater som skal bli gode på å gi virksomheter underlagt hvitvaskingsloven juridisk bistand må kjenne regelverket godt og i tillegg forstå den praktiske virksomheten i et rapporteringspliktig foretak, f.eks. en bank. Det er også en fordel å forstå hvordan f.eks. systemene i en bank fungerer og hvordan en bank jobber i det daglige med å etterleve hvitvaskingslovens krav.

Etter at vi fikk hvitvaskingsloven i 2018 har også Finanstilsynet fått mulighet til å sanksjonere for manglende etterlevelse av regelverket. Jeg tror behovet for advokatbistand i slike situasjoner kan øke. I slike situasjoner bør advokater kjenne regelverket og tilsynets praksis, og også være gode på forvaltningsrett.

 

Hvorfor synes du ditt fagfelt er ekstra spennende?

Fagfeltet er spennende fordi gjennom god etterlevelse av regelverket bidrar rapporteringspliktige foretak til en viktig samfunnsoppgave. Jeg ser at rapporter bankene sender til Økokrim om mistanke om hvitvasking f.eks. kan føre til at konkrete saker etterforskes og det kan føre til domfellelser for hvitvasking eller annen alvorlig kriminalitet.

Hvitvaskingsloven reiser også en rekke spennende juridiske problemstillinger. Loven gir f.eks. banker et omfattende unntak fra den taushetsplikten banker normalt har om kunders forhold og transaksjoner. Dette unntaket gis fordi det anses viktig at Økokrim får tilgang til informasjon bankene sitter på. Regelverk om taushetsplikt og personvernregler kan stå i direkte motstrid med hvitvaskingslovens regler, og det er interessant å forsøke å finne de riktige avveiningene i slike spørsmål.

 

Hvorfor får dette temaet så mye fokus i jussmiljøet og i media?

Den siste tiden har skandaler i form av bankers og andre rapporteringspliktiges manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket fått en del fokus både i Norge og andre steder i verden. Bankene har nok en vei å gå her for å fullt ut leve opp til lovens forpliktelser og myndigheters forventninger. Samtidig har de fleste banker lagt ned betydelig ressurser og jobbet for å etterleve hvitvaskingsloven, en lov som altså pålegger banker å bistå myndighetene i deres arbeid med kriminalitetsbekjempelse.

 

Hvorfor havner så få saker i retten når det gjelder temaet hvitvasking?

Her kan man skille mellom ulike saker. Straffesaker som gjelder hvitvasking er det en del av, men ofte er det slik at det heller er primærforbrytelsen som er temaet for straffesakene. En sak som f.eks. har grunnlag i en rapport en bank har sendt til Økokrim pga. mistanke om hvitvasking trenger ikke ende opp som en sak om hvitvasking. Istedenfor å stille en person for retten for å ha hvitvasket utbyttet av en straffbar handling, f.eks. skatteunndragelse, straffes personen for skatteunndragelsen, altså det man kaller primærforbrytelsen.

Hittil i Norge er det svært få saker for retten som gjelder etterlevelse av hvitvaskingsloven for rapporteringspliktige foretak, og jeg er ikke kjent med noen saker som f.eks. gjelder bankers eller advokaters manglende etterlevelse. Systemet er slik at manglende etterlevelse kan sanksjoneres administrativt eller straffes. Det er en tilsynsmyndighet, oftest Finanstilsynet, som kan sanksjonere administrativt for manglende etterlevelse. Et vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Finansdepartementet og deretter bringes inn for retten. Dette er nytt med loven fra 2018, og jeg er spent på om vi vil se noen slike saker. Jeg tror vi i mange tilfeller vil se at banker aksepterer Finanstilsynets sanksjon, og at vi dermed ikke vil få en rettslig overprøving av slike vedtak. For advokater som er underlagt hvitvaskingsregelverket har Tilsynsrådet mulighet til å sanksjonere manglende etterlevelse, og også et slikt vedtak kan påklages og bringes inn for retten. Heller ikke slike saker har vi eksempel på i Norge foreløpig.

 

Norsk Lovkommentar

Norsk Lovkommentar er Norges eneste komplette kommentarverk til alle norske lover utgitt av Rettsdata siden overtakelsen fra Karnov i 1997. Kommentarene hjelper deg å forstå- og holde deg oppdatert på bestemmelsene.

Norsk Lovkommentar holdes à jour av 300 norske jurister, deriblant Kristine Frivold Rørholt. Forfatterne arbeider med å skrive utfyllende og oppdaterte kommentarer til Norges lover. I tillegg inneholder Norsk Lovkommentar henvisninger til bl.a. rettsavgjørelser, lovforarbeider, uttalelser, rundskriv, internasjonale rettskilder og relevant juridisk litteratur. Våre forfattere er blant landets fremste eksperter på sine respektive områder, og arbeidene er underlagt faglig ledelse og kvalitetssikring av en redaksjonell stab på hhv. tre hovedredaktører og ni fagredaktører.

Ønsker du tilgang eller har du andre spørsmål? Ta kontakt med rettsdata@rettsdata.no for mer informasjon om abonnement og priser, eller test ut Rettsdata med en gratis prøvetilgang.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert 24. juni 2021