Innhold
Innhold
L16.06.1989 nr. 53

Eiendomsmeglingsloven [OPPHEVET]

Lov om eiendomsmegling

L16.06.1989 nr. 53 Lov om eiendomsmegling. [OPPHEVET]

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1-1. Lovens virkeområde.

(1) Som eiendomsmegling forstås i denne lov å opptre som mellommann , herunder å forestå oppgjør, ved

  • 1.

    omsetning av fast eiendom , herunder eierseksjon og ideell andel i fast eiendom,

  • 2.

    inngåelse og overdragelse av feste- eller leiekontrakt til fast eiendom,

  • 3.

    omsetning av borettslagsandel og av aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet adkomstdokument med tilknyttet leierett eller borett til bolig eller annet areal i bebygget eiendom,

  • 4.

    omsetning av parter i selskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som ikke er notert på regulert marked, dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i nr. 1 til 3.

  • 5.

    omsetning av tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).

(2) Som mellommann etter første ledd nr. 2 skal regnes enhver som driver inn- og utleievirksomhet med det formål å formidle feste- eller leiekontrakt til fast eiendom.

(3) Som eiendomsmegling regnes ikke formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av rom i hoteller, herberger m.v. for overnatting eller opphold. Unntaket omfatter ikke tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).

(4) Når i denne lov brukes betegnelsene kjøp, handel, salg o.l., inngår også de øvrige erverv som er nevnt i første ledd.

(5) Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

§ 1-2. Retten til å drive eiendomsmegling.

(1) Eiendomsmegling mot godtgjørelse kan bare drives

  • 1.

    i medhold av bevilling etter reglene i § 2-1, eller

  • 2.

    i medhold av norsk advokatbevilling, når advokaten har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222.

(2) Dette gjelder likevel ikke for eiendomsmegling som skjer i enkelttilfelle i forbindelse med varetagelse av andre økonomiske anliggender for oppdragsgiveren. Dette gjelder heller ikke for banker som forestår oppgjør som nevnt i § 1-1 første ledd.

§ 1-3. Rekkevidden av kap. 2 til 5.

(1) Hvor ikke annet er sagt eller fremgår av sammenhengen, gjelder bestemmelsene i kap. 2 til 5 for enhver som driver eiendomsmegling i medhold av § 1-2 første ledd.

Kap. 2. Bevilling, sikkerhetsstillelse, tilsyn m.m.

§ 2-1. Bevilling til å drive eiendomsmegling.

(1) Kredittilsynet kan gi bevilling til å drive eiendomsmegling til:

  • 1.

    person som har eiendomsmeglerbrev (jf § 2-3),

  • 2.

    ansvarlig selskap som reguleres av selskapsloven av 21. juni 1985 nr. 83, eller

  • 3.

    aksjeselskap som reguleres av aksjeloven, og allmennaksjeselskap som reguleres av allmennaksjeloven, som har fullt innbetalt aksjekapital.

(2) Kredittilsynet kan i det enkelte tilfelle gi bevilling til å drive eiendomsmegling til bank eller boligbyggelag . Det kan stilles vilkår for slik bevilling . I vilkårene kan det gjøres unntak fra reglene gitt i eller i medhold av § 2-5 om sikkerhetsstillelse.

(3) Boligbyggelag kan uten bevilling medvirke til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag der boligbyggelaget er forretningsfører. For slik medvirkning gjelder § 2-4, § 2-5 og § 2-7, samt kapittel 3, 4 og 5. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra reglene gitt i eller i medhold av § 2-5.

(4) Person eller foretak som gis bevilling til å drive eiendomsmegling må:

  • 1.

    ha fast kontorsted i Norge,

  • 2.

    stille sikkerhet som angitt i § 2-5,

  • 3.

    være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller , og

  • 4.

    ikke ha gjort seg skyldig i forhold som etter § 2-8 annet ledd nr. 4 eller 5 kunne ha ført til at bevillingen ville blitt kalt tilbake.

Foretak må dessuten ha eiendeler med verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser.

(5) Bevilling til å drive eiendomsmegling kan nektes dersom deltaker eller aksjeeier med betydelig eierandel i foretak som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 2 og 3 ikke anses egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Erverv av betydelig eierandel i foretak som nevnt i første punktum kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet. Med betydelig eierandel menes for ansvarlige selskap direkte eller indirekte eierandel som gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. For aksjeselskap og allmennaksjeselskap menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. Melding til Kredittilsynet skal også foreligge før økning av betydelig eierandel i aksjeselskap og allmennaksjeselskap som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent. Kredittilsynet kan i forskrift gi regler om hva som menes med betydelig eierandel i ansvarlig selskap og om plikt til å gi melding til Kredittilsynet om økning av slik eierandel. Like med vedkommende eiers egne andeler eller aksjer regnes etter denne bestemmelsen andeler eller aksjer som eies av dennes nærstående, jf. lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-4. Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i annet eller femte punktum er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende deltaker eller aksjeeier ikke anses egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Kredittilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om eiendomsmeglerforetakenes plikt til å gi melding om foretakets deltakere eller aksjeeiere.

(6) For foretak nevnt i første ledd nr. 2 og 3 og annet ledd skal den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten være eiendomsmegler eller advokat. Kredittilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om den faglige leders plikter og ansvar, herunder om krav til faktisk tilstedeværelse i foretaket og krav til å utarbeide skriftlig plan for internkontroll.

§ 2-2. Avdelingskontor (filial). Virksomhet i utlandet.

(1) Person eller foretak som har bevilling etter § 2-1 skal etter søknad til Kredittilsynet meddeles tillatelse til å opprette avdelingskontor (filial) som fra fast kontorsted driver eiendomsmegling , dersom kontoret har en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev eller er advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, og det er stilt sikkerhet som omfatter kontorets virksomhet.

(2) Departementet kan gi nærmere regler om etablering i utlandet av avdelingskontor (filial) eller datterselskap, eller annen virksomhet der bevillingshaveren har dominerende innflytelse.

§ 2-3. Eiendomsmeglerbrev og titlene statsautorisert eiendomsmegler og eiendomsmegler

(1) Eiendomsmeglerbrev utstedes av Kredittilsynet til den som:

  • 1.

    har bestått godkjent eiendomsmeglereksamen,

  • 2.

    har minst to års praktisk erfaring,

  • 3.

    har ført en hederlig vandel,

  • 4.

    er myndig,

  • 5.

    er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller , og

  • 6.

    ikke har gjort seg skyldig i forhold som etter § 2-9 annet ledd kunne ha ført til at eiendomsmeglerbrevet ville blitt kalt tilbake.

  • Eiendomsmegler kan kreve at eiendomsmeglerbrevet utstedes på papir.

(2) Departementet gir nærmere regler om kravene til eksamen og praksis.

(3) Departementet kan ved forskrift fastsette bestemmelser om godkjenning av søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andre stater.

(4) Bare den som har eiendomsmeglerbrev, har rett til å bruke titlene «statsautorisert eiendomsmegler» og «eiendomsmegler»:

§ 2-4. Journalføring. Betrodde midler.

(1) Den som driver eiendomsmegling i medhold av § 1-2 første ledd, plikter å føre journal over mottatte og utførte oppdrag etter forskrifter gitt av departementet.

(2) Departementet kan gi forskrifter om behandling av betrodde midler.

§ 2-5. Sikkerhetsstillelse.

(1) Person eller foretak som har bevilling til å drive eiendomsmegling etter § 2-1 og advokater som driver eiendomsmegling må ha en forsikring som dekker det ansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelse av eiendomsmeglingsvirksomheten. Departementet gir nærmere forskrifter om forsikringen, herunder om minstebeløp pr. skadetilfelle.

(2) Departementet kan istedenfor forsikring etter første ledd godta annen betryggende sikkerhet.

§ 2-6. Adgang til å drive annen næringsvirksomhet.

(1) Person eller selskap som har bevilling etter § 2-1 første ledd kan ikke drive annen næringsvirksomhet enn eiendomsmegling.

(2) En eiendomsmegler som selv driver eller er ansatt i meglerforetak, må ikke selv drive eller være ansatt hos person eller foretak som driver annen næringsvirksomhet, eller være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak som driver annen næringsvirksomhet.

(3) Departementet kan i det enkelte tilfelle eller ved forskrift gjøre unntak fra første og annet ledd.

(4) En advokat som driver eiendomsmegling skal ikke påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan komme i konflikt med klienters interesser eller ha innflytelse på vedkommendes uavhengige stilling. Departementet kan gi nærmere regler her.

§ 2-7. Tilsyn med eiendomsmegling.

(1) Kredittilsynet fører kontroll og tilsyn med eiendomsmegling, jf § 1-1, etter kredittilsynsloven. Kredittilsynet kan i den forbindelse gi pålegg og for øvrig bestemme i hvilken utstrekning og på hvilken måte kontrollen til enhver tid skal gjennomføres.

(2) Person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet angående eiendomsmeglingen. Disse plikter også å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll de forretningsbøker og øvrige dokumenter samt utskrifter av den elektronisk lagrede informasjon som angår eiendomsmeglingen.

(3) For advokat som driver eiendomsmegling, gjelder ovenstående i tillegg til kontroll- og tilsynsreglene i og i medhold av domstolloven.

(4) Kontroll og tilsyn etter denne paragraf skal gjelde tilsvarende overfor personer eller foretak som er fratatt retten til å drive eiendomsmegling, jf. § 2-8, eller som selv har levert tilbake bevillingen.

§ 2-8. Bortfall av retten til å drive eiendomsmegling.

(1) Kredittilsynet skal kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom

  • 1.

    en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling blir tatt under konkursbehandling , eller

  • 2.

    en person med bevilling til å drive eiendomsmegling får eiendomsmeglerbrevet kalt tilbake.

(2) Kredittilsynet kan kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling:

  • 1.

    ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2-1 fjerde ledd, femte ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen,

  • 2.

    ikke lenger har en faglig leder som oppfyller kravene i § 2-1 sjette ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen,

  • 3.

    har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsynet,

  • 4.

    grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter , eller

  • 5.

    har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten kan være til skade for allmenne interesser.

(3) Kredittilsynet kan sette en frist for å bringe forholdene som nevnt i annet ledd i orden. Er forholdet ikke rettet opp innen fristens utløp, kan Kredittilsynet kalle bevillingen tilbake.

(4) Kredittilsynet kan kreve at en advokats eiendomsmeglingsvirksomhet skal opphøre dersom advokaten:

  • 1.

    ikke lenger har advokatbevilling,

  • 2.

    ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,

  • 3.

    har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsynet eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,

  • 4.

    grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter , eller

  • 5.

    har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten kan være til skade for allmenne interesser.

§ 2-9. Tilbakekall av eiendomsmeglerbrev.

(1) Kredittilsynet skal kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller kravene i § 2-3 første ledd nr. 4 og 5.

(2) Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler anses uskikket fordi vedkommende:

  • 1.

    har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller

  • 2.

    grovt eller gjentatte ganger har overtrådt eiendomsmeglers plikter etter lov eller forskrifter.

§ 2-10. Suspensjon av retten til å drive eiendomsmegling.

(1) Dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av bevillingen, kan Kredittilsynet suspendere bevillingen inntil straffesaken er avsluttet. Slik suspensjon kan også skje dersom den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten i et foretak er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av foretakets bevilling. Kredittilsynet kan på samme måte bestemme at en advokats rett til å drive eiendomsmegling skal suspenderes inntil straffesaken er avsluttet.

§ 2-12. Forbud mot egenhandel

(1) Denne bestemmelsen gjelder eiendomsmeglere og advokater som selv driver eiendomsmeglingsvirksomhet, ansatte i foretak som driver eiendomsmeglingsvirksomhet, samt eiere og tillitsvalgte i slike foretak som normalt deltar i den daglige virksomheten uten å være ansatt.

(2) Dersom personer som nevnt i første ledd har eller får personlig eller økonomisk interesse i den handelen oppdraget gjelder, skal vedkommende eller foretaket nekte å ta oppdraget eller si dette fra seg så snart slik interesse oppstår. Tilsvarende gjelder i forhold til nærstående av personer som nevnt i første ledd.

(3) Kredittilsynet kan i forskrift gi utfyllende regler om bestemmelsen i annet ledd, herunder fastsette hvem som anses som nærstående. Kredittilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette unntak fra annet ledd.

Kap. 3. Oppdraget og utførelsen av dette.

§ 3-1. Omsorgsplikt.

(1) Megleren skal utføre oppdraget i samsvar med god meglerskikk, uten unødig opphold og med omsorg for begge parters interesser.

(2) Megleren skal gi kjøper og selger råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføring av denne.

§ 3-2. Oppdragets form.

(1) Avtale om oppdrag skal inngås på blankett fastsatt av departementet. I avtaledokumentet skal det tas inn opplysninger om:

  • 1.

    meglerens og oppdragsgiverens navn og adresse,

  • 2.

    handelens karakter (salg, kjøp, utleie, leie eller annet),

  • 3.

    ved salgsoppdrag, hvilken eiendom handelen gjelder,

  • 4.

    hva som er avtalt om meglerens vederlag, herunder hva megleren kan kreve dersom handel ikke kommer i stand,

  • 5.

    hva som er avtalt om meglerens rett til å kreve dekning av utlegg, jf. § 4-4,

  • 6.

    oppdragets varighet og hva som gjelder om oppsigelse av oppdraget,

  • 7.

    meglerens eventuelle rett til vederlag for handel sluttet gjennom andre eller uten mellommann og i så fall om de nærmere betingelser for denne retten.

Kunden kan kreve at oppdragsblanketten utstedes på papir.

(2) Departementet kan ved fastsettelse av blankett som nevnt i første ledd bestemme at avtaledokumentet skal inneholde ytterligere opplysninger.

(3) Megleren kan ikke bygge noe krav mot oppdragsgiveren på oppdrag som ikke fyller de vilkårene som følger av første ledd og av bestemmelser gitt i medhold av annet ledd. Dette gjelder selv om handel er sluttet gjennom megleren.

§ 3-3. Oppdragets varighet.

(1) Oppdraget skal gis for et bestemt tidsrom som ikke kan være lenger enn seks måneder. Oppdraget kan fornyes for inntil seks måneder om gangen. Fornyelse skal være skriftlig.

(2) Utenfor forbrukerforhold kan oppdrag gis og fornyes for lengre tid enn nevnt i første ledd.

(3) Oppdraget kan sies opp uten varsel av hver av partene. Oppsigelsen bør være skriftlig.

(4) Megleren har krav på et rimelig vederlag for utført arbeid dersom oppdraget sies opp av oppdragsgiveren. Dekning av utlegg kan kreves i samsvar med avtalen uten hensyn til oppsigelsen, jf. § 4-4.

§ 3-4. Fritt meglervalg. Forbud mot kobling.

(1) I avtale om annet enn eiendomsmegling kan det ikke settes som vilkår at megleroppdrag gis til bestemt megler. Er slikt vilkår satt, er avtalen for øvrig likevel bindende.

(2) I forbindelse med megleroppdrag kan det ikke settes som vilkår at oppdragsgiveren inngår avtale om ytelser som ikke står i rimelig sammenheng med oppdraget.

§ 3-5. Meglerens fullmakt.

(1) Megleren kan ikke binde oppdragsgiveren overfor tredjemann uten særskilt fullmakt.

§ 3-6. Kjøperens krav på opplysninger.

(1) Megleren plikter før handel sluttes å gi kjøperen en skriftlig oppgave som minst inneholder følgende opplysninger om eiendommen:

  • 1.

    registerbetegnelse og adresse,

  • 2.

    eierforhold,

  • 3.

    heftelser,

  • 4.

    tilliggende rettigheter,

  • 5.

    grunnareal,

  • 6.

    bebyggelsens arealer og angivelse av alder og byggemåte,

  • 7.

    ligningsverdi og offentlige avgifter,

  • 8.

    forholdet til endelige offentlige planer og til konsesjonslovgivningen.

(2) Ved overdragelse av borettslagsandel eller av andel i eller bruksrett til fast eiendom eller adkomstdokumenter som gir bruksrett til fast eiendom (jf. § 1-1 første ledd nr. 3), skal megleren dessuten gi opplysninger om rettigheter og forpliktelser ifølge avtaler og vedtekter. Omfatter overdragelsen part i sameie eller selskap, skal megleren også gi opplysninger om regnskap og eventuelt budsjett.

§ 3-7. Meglerens undersøkelsesplikt.

(1) Megleren skal så langt det synes rimelig, innhente og kontrollere nødvendige opplysninger om eiendommen. Har megleren ikke foretatt innhenting og kontroll av nødvendige opplysninger, skal kjøperen før handel sluttes, gis skriftlig orientering om grunnen til dette.

§ 3-8. Meglerens plikter ved kontraktsslutningen.

(1) Departementet kan gi forskrifter om budgivning, og om innsynsrett i opplysninger om bud og budgivere.

(2) Med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, skal megleren opprette skriftlig kjøpekontrakt som inneholder alle vesentlige vilkår for handelen. Har flere meglere medvirket, påligger dette selgerens megler. Kjøpekontrakten kan utferdiges elektronisk dersom både kjøper og selger uttrykkelig har godtatt dette.

§ 3-9. Meglerens plikter ved gjennomføring av handelen.

(1) Med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, skal megleren sørge for:

  • 1.

    utferdigelse og tinglysning av skjøte,

  • 2.

    opprettelse og eventuell tinglysning av andre dokumenter som har sammenheng med handelen,

  • 3.

    konsesjonssøknad og andre søknader, erklæringer e.l.,

  • 4.

    gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret.

(2) Meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt.

Kap. 4. Meglerens vederlag.

§ 4-1. Generelt om vederlaget.

(1) Megleren kan kreve vederlag av oppdragsgiveren på de vilkår og i det omfang som er avtalt i oppdraget, jf. § 3-2. Det kan ikke avtales at andre enn oppdragsgiveren skal betale meglerens vederlag, herunder utlegg.

(2) Er vederlaget avtalt som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon), gjelder bestemmelsene i § 4-2 og § 4-3 om ikke annet følger av oppdraget.

(3) Dersom forholdene når det gjelder omsetning av fast eiendom skulle tilsi det, kan Kongen gi nærmere forskrifter om meglers vederlag.

§ 4-2. Meglerens krav på provisjon.

(1) Dersom vederlaget er avtalt som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon) har megleren krav på provisjon dersom handel kommer i stand i oppdragstiden. Dette gjelder selv om det ikke skyldes meglerens innsats at handel er kommet i stand.

(2) Megleren har også krav på provisjon dersom handel er kommet i stand innen tre måneder etter at oppdragstiden er ute med noen

  • 1.

    som megleren har forhandlet med i oppdragstiden, eller

  • 2.

    som etter forespørsel har fått opplysninger om eiendommen fra megleren i oppdragstiden.

(3) For kjøpsoppdrag gjelder bestemmelsene i første ledd annet punktum og annet ledd bare dersom det er særskilt avtale i oppdraget.

(4) Handel er kommet i stand når partene er endelig bundet.

§ 4-3. Betaling av provisjonen.

(1) Provisjonen forfaller til betaling når handel er kommet i stand, jf. § 4-2 fjerde ledd.

§ 4-4. Dekning av utlegg.

(1) Megleren kan i oppdraget forbeholde seg dekning av dokumenterte utlegg av nærmere spesifisert slag med tilknytning til utførelsen av oppdraget, uavhengig av og eventuelt i tillegg til vederlag som nevnt i § 4-1.

(2) Megleren kan kreve utleggene dekket etter hvert som de skal betales av megleren.

§ 4-5. Deling av vederlag.

(1) Vederlaget kan ikke deles med kjøper eller selger eller med noen som ikke selv har rett til å drive eiendomsmegling.

§ 4-6. Nedsettelse av vederlagskrav.

(1) Vederlagskravet kan settes ned eller helt falle bort dersom foretaket vesentlig har tilsidesatt sine plikter mot kjøper eller selger.

(2) Dersom opplysningsplikten etter § 3-1 tredje ledd ikke er oppfylt, bortfaller kravet på vederlag.

Kap. 5. Avsluttende bestemmelser.

§ 5-1. Taushetsplikt.

(1) Megleren, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med meglervirksomhet får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Forvaltningslovens § 13 a til § 13 e gjelder som utfyllende regler.

§ 5-2. Straff.

(1) Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av § 1-2, § 2-2 annet ledd, § 2-3 fjerde ledd, § 2-4, § 2-6, § 2-7, § 4-1 tredje ledd eller § 5-1, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år, eller inntil 6 år ved særlig skjerpende omstendigheter. Det samme gjelder overtredelse av påbud, forbud eller vilkår gitt i medhold av de nevnte bestemmelser. Medvirkning straffes på samme måte.

§ 5-3. Ikrafttredelse.

(1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 5-4. Overgangsbestemmelser.

(1) Bevilling til eiendomsmegling etter lov av 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling som er tildelt før loven her trer i kraft, skal regnes som eiendomsmeglerbrev etter § 2-3.

– – –

(3) Lovens regler gjelder for oppdrag megleren får etter at loven trer i kraft. Det samme gjelder for oppdrag som fornyes etter at loven trer i kraft.

(4) Nærmere overgangsregler kan fastsettes av Kongen.

§ 5-5. Oppheving og endring av andre lover.

(1) Fra den tiden loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1.

    lov av 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling oppheves,

  • 2.

    lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel § 1 første ledd bokstav a og b skal lyde: – – –

(2) Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) § 6-13 annet ledd bokstav c skal lyde: – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy