Innhold
Innhold
L08.07.1988 nr. 553

Foreldelseskonvensjonen

Konvensjon av 14. juni 1974 om forelding i internasjonale kjøpsforhold

L08.07.1988 nr. 553 Konvensjon av 14. juni 1974 om forelding i internasjonale kjøpsforhold.

Innleiing

De stater som har sluttet seg til denne konvensjon, og som tar i betraktning at internasjonal handel er en viktig faktor for å fremme vennskapelig samkvem mellom stater, og som mener at vedtaking av ensartete foreldingsregler i internasjonale kjøpsforhold vil lette utviklingen av verdenshandelen, er blitt enige om følgende:

Del I. Materielle bestemmelser

Virkeområde

Art 1.

1. Denne konvensjon fastsetter vilkåra for når innbyrdes krav mellom en kjøper og en selger som utspringer av en internasjonal avtale om løsørekjøp eller vedrører dennes mislighold, bortfall eller ugyldighet, ikke lenger kan gjøres gjeldende på grunn av at en tidsfrist løper ut. Denne tidsfrist kalles heretter «foreldingsfristen».

2. Denne konvensjon berører ikke tidsfrister som en part har for å varsle den annen part eller treffe andre tiltak enn saksanlegg, som vilkår for å erverve eller gjøre gjeldende sitt krav.

3. I denne konvensjon:

  • a)

    betyr «kjøper», «selger» og «part»: personer som kjøper eller selger eller som avtaler å kjøpe eller selge gjenstander, samt etterfølgere i og erververe av deres rettigheter og plikter etter kjøpavtalen;

  • b)

    betyr «kreditor»: en part som gjør et krav gjeldende, hva enten det gjelder betaling av et pengebeløp eller ikke;

  • c)

    betyr «debitor»: en part som kreditor gjør gjeldende et krav mot;

  • d)

    betyr «mislighold»: en parts ikke-oppfylling av sine plikter etter avtalen eller enhver oppfylling som ikke er i samsvar med avtalen;

  • e)

    omfatter «sak»: rettssak, voldgiftsak og forvaltningsak;

  • f)

    omfatter «person» også privatrettslig eller offentligrettslig selskap, forening, sammenslutning, stiftelse eller enhet, som kan saksøke eller bli saksøkt;

  • g)

    omfatter «skriftlig» også meddelelser ved telegram eller teleks;

  • h)

    betyr «år»: et år reknet etter den gregorianske kalender.

Art 2.

I denne konvensjon:

  • a)

    anses en kjøpavtale som internasjonal dersom kjøper og selger ved avtaleslutningen har sine forretningsteder i ulike stater;

  • b)

    skal det bare tas omsyn til at partene har sine forretningsteder i ulike stater dersom dette går fram av avtalen eller av forhandlinger mellom eller opplysninger gitt av partene på noe tidspunkt før eller ved avtaleslutningen;

  • c)

    skal forretningstedet, dersom en part i en kjøpavtale har forretningsteder i mer enn en stat, være det som har den nærmeste tilknytning til avtalen og dens oppfylling, under omsyn til forhold som ved avtaleslutningen var kjent for eller tatt i betraktning av partene;

  • d)

    skal en parts bopel legges til grunn dersom han ikke har noe forretningssted;

  • e)

    skal det verken tas omsyn til partenes statsborgerskap eller til partenes eller avtalens sivile eller kommersielle karakter.

Art 3.

1. Denne konvensjon gjelder bare dersom partene i en internasjonal kjøpavtale ved avtaleslutningen har sine forretningsteder i konvensjonstater.

2. For så vidt ikke annet er bestemt i denne konvensjon, gjelder den uten omsyn til den lov som ellers skulle bli å anvende etter den internasjonale privatretts regler.

3. Denne konvensjon gjelder ikke når partene ved uttrykkelig avtale har bestemt at denne ikke skal anvendes.

Art 4.

Denne konvensjon gjelder ikke kjøp:

  • a)

    av løsøre kjøpt til personlig bruk eller til bruk for familie eller husstand;

  • b)

    på auksjon;

  • c)

    ved tvangsfullbyrding eller på annen måte i kraft av myndighet som følge av lov;

  • d)

    av aksjer, selskapandeler, verdipapirer, omsetningspapirer eller penger;

  • e)

    av skip, fartøy eller luftfartøy;

  • f)

    av elektrisitet.

Art 5.

Denne konvensjon gjelder ikke krav som grunner seg på:

  • a)

    personskade eller en persons død;

  • b)

    atomskade voldt av den solgte gjenstand;

  • c)

    tilbakeholdsrett, pant eller annen tinglig sikkerhetsrett;

  • d)

    dom eller avgjerd truffet i en sak;

  • e)

    dokument som er direkte tvangsgrunnlag etter loven på det sted fullbyrding søkes;

  • f)

    veksel, sjekk eller negotiabelt gjeldsbrev.

Art 6.

1. Denne konvensjon får ikke anvendelse på avtaler der den overveiende del av selgerens plikter består i å utføre arbeid eller andre tjenester.

2. Avtaler om å skaffe ting som skal tilvirkes eller produseres, reknes som kjøp, med mindre den part som bestiller tingen skal yte en vesentlig del av det materiale som trengs for slik tilvirking eller produksjon.

Art 7.

Ved tolking og anvendelse av bestemmelsene i denne konvensjon skal det tas omsyn til dens internasjonale karakter og behovet for å fremme ensartethet.

Foreldingsfristens lengde og utgangspunkt

Art 8.

Foreldingsfristen er fire år.

Art 9.

1. For så vidt ikke annet følger av artiklene 10, 11 og 12, løper foreldingsfristen fra den dag kravet forfaller.

2. Foreldingsfristens utgangspunkt utsettes ikke ved at:

  • a)

    det kreves at parten skal varsles som nevnt i artikkel 1 paragraf 2, eller

  • b)

    en voldgiftavtale bestemmer at ingen rett skal oppstå før voldgiftavgjerd er truffet.

Art 10.

1. Et krav som følger av mislighold, forfaller på den dag da misligholdet inntrer.

2. Et krav som følger av en mangel, forfaller på den dag da gjenstanden faktisk er overgitt til kjøperen eller da tilbudt overlevering er avvist av ham.

3. Et krav grunnet på svik eller svindel foretatt før eller ved avtaleslutningen eller under avtalens oppfylling, forfaller på den dag da det svikaktige forhold ble eller med rimelighet kunne ha blitt oppdaget.

Art 11.

Dersom selgeren uttrykkelig har påtatt seg å innestå for salgstingen for en viss periode, uttrykt i tid eller angitt på annen måte, skal foreldingsfristen for krav som utspringer av slik garanti, løpe fra den dag da kjøperen varsler selgeren om det forhold som kravet grunner seg på, men seinest fra den dag garantitiden utløper.

Art 12.

1. Dersom en part etter den lov som gjelder for avtalen, under visse forhold har rett til å erklære avtalen hevet eller bortfalt før den fastsatte tid for oppfylling er inne, og han utøver denne rett, skal foreldingsfristen for krav som grunner seg på noe slikt forhold, løpe fra den dag da erklæringen gis til den annen part. Blir avtalen ikke erklært hevet eller bortfalt før oppfyllingstiden er inne, skal foreldingsfristen løpe fra denne forfallsdag.

2. Foreldingsfristen for krav som utspringer av en parts mislighold av en avtale om levering eller betaling i avdrag, skal i forhold til hvert enkelt avdrag begynne å løpe fra den dag da vedkommende mislighold inntrer. Dersom en part etter den lov som gjelder for avtalen, har rett til å erklære avtalen hevet eller bortfalt p g a slikt mislighold, og han utøver denne rett, skal foreldingsfristen for alle relevante avdrag løpe fra den dag erklæringen gis til den annen part.

Opphør og forlenging av fristens løp

Art 13.

Foreldingsfristen opphører å løpe når kreditor utfører noen handling som, etter loven på det sted der saken er anlagt, har den virkning at rettssak mot debitor anses reist for å oppnå oppfylling eller anerkjennelse av kreditors krav, eller at kravet anses gjort gjeldende i nevnte øyemed under rettssak som allerede er anlagt mot debitor.

Art 14.

1. Dersom partene har avtalt å underkaste seg voldgift, opphører foreldingsfristen å løpe når en av partene innleier voldgiftsak på den måten det er bestemt i voldgiftavtalen eller i den lov som gjelder for slik voldgift.

2. I mangel av slik bestemmelse anses voldgiftsak påbegynt den dag da begjæring om voldgift er levert på den annen parts bopel eller forretningsted eller – om slikt mangler – på hans sist kjente bopel eller forretningsted.

Art 15.

I andre saker enn slike som er nevnt i artiklene 13 og 14, medreknet saker reist i høve av:

  • a)

    debitors død, umyndighet eller manglende rettshandelsevne,

  • b)

    konkurs eller noe som helst tilfelle av insolvens vedrørende debitors hele formue, eller

  • c)

    oppløsing eller avvikling av selskap, forening, sammenslutning, stiftelse eller enhet som er debitor,

opphører foreldingsfristen å løpe når kreditor gjør gjeldende sitt krav i slike saker for å oppnå oppfylling eller anerkjennelse av kravet, med mindre annet følger av den loven som gjelder for saken.

Art 16.

I forhold til artiklene 13, 14 og 15 skal enhver handling i form av motkrav anses gjort gjeldende samme dag som den handling som gjelder hovedkravet, såframt både hovedkravet og motkravet utspringer av samme avtale eller av flere avtaler som er ledd i samme mellomværende.

Art 17.

1. Når et krav er blitt gjort gjeldende innen foreldingsfristens utløp i samsvar med artiklene 13, 14, 15 eller 16, men saken avsluttes uten å ha ført til realitetsavgjerd, anses foreldingsfristen å ha fortsatt å løpe.

2. Dersom foreldingsfristen ved sakens avslutning er utløpt eller har mindre enn et år igjen å løpe, får kreditor en tilleggsfrist på ett år fra den dag da saken ble avsluttet.

Art 18.

1. Når sak er reist mot en debitor, skal foreldingsfristen etter denne konvensjon opphøre å løpe overfor enhver annen part som er solidarisk ansvarlig med debitor, såframt kreditor innen fristens utløp skriftlig varsler vedkommende part om at sak er reist.

2. Når en etterfølgende kjøper har reist sak mot kjøperen, skal foreldingsfristen etter denne konvensjon opphøre å løpe for kjøperens regresskrav mot selgeren, såframt kjøperen innen fristens utløp skriftlig varsler selgeren om at sak er reist.

3. Når sak som nevnt i denne artikkels paragraf 1 eller 2 er avsluttet, skal foreldingsfristen for kreditors eller kjøperens regresskrav mot den solidarisk ansvarlige part eller mot selgeren anses for ikke å ha opphørt å løpe etter de nevnte paragrafer, men kreditor eller kjøperen får en tilleggfrist på ett år fra den dag saken ble avsluttet, dersom foreldingsfristen på den tid var utløpt eller hadde mindre enn ett år igjen å løpe.

Art 19.

Når kreditor, i den stat der debitor har sitt forretningsted og før utløpet av foreldingsfristen, utfører noen annen handling enn nevnt i artiklene 13, 14, 15 og 16, og denne handling etter loven i slik stat medfører at en ny foreldingsfrist tar til å løpe, så løper en ny foreldingsfrist på fire år fra den dag som nevnte lov fastsetter.

Art 20.

1. Når debitor før utløpet av foreldingsfristen skriftlig erkjenner sin forpliktelse overfor kreditor, løper en ny foreldingsfrist på fire år fra den dag da forpliktelsen ble erkjent.

2. Debitors betaling av renter eller delvis oppfylling av en forpliktelse skal ha samme virkning som en erkjennelse etter paragraf 1 i denne artikkel, dersom betalingen eller oppfyllingen med rimelighet kan forstås slik at debitor erkjenner forpliktelsen.

Art 21.

Dersom kreditor, på grunn av forhold som er utafor hans kontroll og som han verken kunne unngå eller overvinne, har vært forhindret fra å få foreldingsfristen til å opphøre å løpe, forlenges foreldingsfristen slik at den ikke løper ut før ett år etter den dag da vedkommende hindring opphørte.

Partenes fraviking av foreldingsfristen

Art 22.

1. Foreldingsfristen eller dens løp kan ikke fravikes eller endres ved noen erklæring eller avtale mellom partene, unntatt det som er bestemt i paragraf 2.

2. Debitor kan under foreldingsfristens løp til enhver tid forlenge fristen ved en skriftlig erklæring til kreditor. Denne erklæring kan fornyes.

3. Bestemmelsene i denne artikkel berører ikke gyldigheten av en klausul i kjøpavtalen som fastsetter at voldgiftsak skal reises innen en kortere foreldingsfrist enn bestemt i denne konvensjon, såframt denne klausul er gyldig etter loven som gjelder for kjøpavtalen.

Alminnelig grense for foreldingsfristen

Art 23.

Uansett bestemmelsene ellers i denne konvensjon utløper foreldingsfristen iallefall seinest 10 år fra den dag da den tok til å løpe etter artiklene 9, 10, 11 og 12 i denne konvensjon.

Virkninger av foreldingsfristens utløp

Art 24.

Det at foreldingsfristen er utløpt, skal en bare ta omsyn til dersom det er påropt av en part i saken.

Art 25.

1. Med mindre annet følger av bestemmelsene i denne artikkels paragraf 2 og i artikkel 24, skal ikke noe krav anerkjennes eller fullbyrdes i noen sak som er reist etter utløpet av foreldingsfristen.

2. Selv om foreldingsfristen er utløpt, kan en part gjøre gjeldende sitt krav som innsigelse eller til motrekning mot et krav fra den annen part, men i sistnevnte tilfelle bare såframt:

  • a)

    begge krav utspringer av samme avtale eller av flere avtaler som er ledd i samme mellomværende; eller

  • b)

    kravene kunne ha blitt motreknet på noe tidspunkt før utløpet av foreldingsfristen.

Art 26.

Dersom debitor oppfyller sin forpliktelse etter utløpet av foreldingsfristen, skal han ikke av den grunn ha rett til å kreve restitusjon (tilbakebetaling eller tilbakelevering), enda om han på oppfyllingstiden var ukjent med at foreldingsfristen var utløpt.

Art 27.

Utløpet av foreldingsfristen for hovedkravet har samme virkning for plikt til å betale renter av kravet.

Berekning av fristen

Art 28.

1. Foreldingsfristen bereknes slik at den løper ut ved slutten av den dag som i dato svarer til den dag da fristen tok til å løpe. Dersom det ikke er noen slik tilsvarende dag, utløper fristen ved slutten av den siste dag av fristens siste måned.

2. Foreldingsfristen bereknes etter dateringen på det sted der saken er reist.

Art 29.

Dersom siste dag av foreldingsfristen faller på en offisiell helgedag eller dermed likestilt fridag (dies non juridicus) som utelukker vedkommende rettslige skritt i den rettskrets der kreditor reiser sak eller gjør gjeldende krav som bestemt i artiklene 13, 14 eller 15, forlenges foreldingsfristen slik at den ikke løper ut før ved slutten av den nærmest følgende dag da det kan reises slik sak eller gjøres gjeldende slikt krav i nevnte rettskrets.

Internasjonal virkning

Art 30.

De handlinger og forhold som er nevnt i artiklene 13 til 19 og som har funnet sted i en konvensjonstat, skal for så vidt denne konvensjon angår ha samme virkning i en annen konvensjonstat, såframt kreditor har gjort alt som med rimelighet kan kreves av ham for at debitor blir underrettet om forholdet så snart som mulig.

Del II. Iverksetting.

Art 31.

1. Dersom en konvensjonstat omfatter to eller flere territorier som etter dens forfatning har ulike rettssystem for så vidt angår de forhold denne konvensjon omhandler, kan staten ved undertegningen, ratifikasjonen eller tiltredingen erklære at konvensjonen skal omfatte alle dens territorier eller bare en eller flere av dem, og kan til enhver tid endre sin erklæring ved å avgi en ny erklæring.

2. Generalsekretæren i De forente nasjoner skal underrettes om disse erklæringer, som uttrykkelig skal angi de territorier konvensjonen omfatter.

3. Dersom en konvensjonstat som nevnt i denne artikkels paragraf 1 ikke avgir noen erklæring ved undertegningen, ratifikasjonen eller tiltredingen, skal konvensjonen gjelde for alle statens territorier.

Art 32.

Når det i denne konvensjon er vist til loven i en stat med ulike rettssystem, skal henvisningen forstås slik at den retter seg til loven i vedkommende rettssystem.

Art 33.

Hver konvensjonstat skal anvende bestemmelsene i denne konvensjon på avtaler som er sluttet på eller etter den dag da konvensjonen trer i kraft.

Del III. Erklæringer og reservasjoner.

Art 34.

To eller flere konvensjonstater kan til enhver tid erklære at kjøpavtaler mellom selgere som har forretningsted i en av disse stater og kjøpere som har forretningsted i en annen av statene, ikke skal reguleres av denne konvensjon, fordi de anvender de samme eller nær beslektete rettsregler på forhold som konvensjonen regulerer.

Art 35.

En konvensjonstat kan ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument erklære at den ikke vil anvende bestemmelsene i denne konvensjon på søksmål om ugyldighet av avtalen.

Art 36.

Enhver stat kan ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument erklære at den ikke skal være bundet til å anvende bestemmelsene i konvensjonens artikkel 24.

Art 37.

Denne konvensjon skal ikke fravike konvensjoner som er eller måtte bli inngått, og som inneholder bestemmelser om forhold omhandlet i denne konvensjon, såframt selger og kjøper har sine forretningsteder i stater tilsluttet en slik annen konvensjon.

Art 38.

1. En konvensjonstat som er tilsluttet en gjeldende konvensjon om internasjonale løsørekjøp, kan ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument erklære at den vil anvende konvensjonen her utelukkende på internasjonale kjøpavtaler slik disse er definert i den nevnte annen konvensjon.

2. Virkningen av en slik erklæring skal opphøre første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 12 måneder etter at en ny konvensjon om internasjonale løsørekjøp vedtatt i De forente nasjoners regi er trådt i kraft.

Art 39.

Det er ikke tillatt å ta noe annet forbehold enn slike som kan tas i medfør av artiklene 34, 35, 36 og 38.

Art 40.

1. Erklæringer avgitt etter denne konvensjon rettes til De forente nasjoners generalsekretær og får virkning samtidig med at konvensjonen trer i kraft for vedkommende stat, unntatt erklæringer avgitt deretter. De sistnevnte erklæringer får virkning fra første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 6 måneder etter at de er mottatt av De forente nasjoners generalsekretær.

2. Enhver stat som har avgitt en erklæring etter denne konvensjon, kan til enhver tid trekke erklæringen tilbake ved å gi underretning til De forente nasjoners generalsekretær. Slik tilbaketrekking får virkning fra første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 6 måneder etter at underretningen er mottatt av De forente nasjoners generalsekretær. Dersom det er avgitt en erklæring etter konvensjonens artikkel 34, medfører tilbaketrekkingen også at enhver motsvarende gjensidig erklæring avgitt av en annen stat etter samme artikkel, blir uvirksom fra den dag tilbaketrekkingen får virkning.

Del IV. Avsluttende bestemmelser.

Art 41.

Denne konvensjon er åpen inntil 31 desember 1975 for undertegning av alle stater ved De forente nasjoners hovedkvarter.

Art 42.

Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Art 43.

Denne konvensjon skal stå åpen for tiltreding av enhver stat. Tiltredingsdokumentene deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Art 44.

1. Denne konvensjon trer i kraft første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 6 måneder etter at det tiende ratifikasjons- eller tiltredingsdokument er deponert.

2. For hver stat som ratifiserer eller tiltrer denne konvensjon etter at det tiende ratifikasjons- eller tiltredingsdokument er deponert, trer konvensjonen i kraft første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 6 måneder etter at vedkommende stat har deponert sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument.

Art 45.

1. Enhver konvensjonstat kan si opp denne konvensjon ved å underrette De forente nasjoners generalsekretær om det.

2. Oppsiingen får virkning fra første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 12 måneder etter at underretningen er mottatt av De forente nasjoners generalsekretær.

Art 46.

Originalen av denne konvensjon, hvis kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekster alle har lik gyldighet, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy