Innhold
Innhold
L17.07.1953 nr. 28

Heimevernloven [OPPHEVET]

Lov om Heimevernet

L17.07.1953 nr. 28 Lov om Heimevernet. [OPPHEVET]

Kapitel I. Grunnleggende bestemmelser.

§ 1.

Heimevernet er en del av det militære forsvar (i denne lov kalt Forsvaret). Det skal fortrinnsvis delta i vernet av heimtrakten.

§ 2.

Heimevernets organisasjon og dets innpassing i Forsvaret fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.

Med sikte på samvirke med sivilbefolkningen kan Kongen med Stortingets samtykke opprette råd og nemnder. Kongen gir regler for deres virksomhet.

§ 3.

Heimevernet rekrutteres av pliktige og frivillige. Heimevernssoldat er:

  • 1)

    Den som er pålagt pliktig tjeneste i Heimevernet etter § 4.

  • 2)

    Den som er antatt som frivillig i Heimevernet etter § 5.

§ 4.

Plikt til å gjøre tjeneste i Heimevernet har etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen

  • 1.

    alle vernepliktige som forutsettes ikke kalt inn til annen militærtjeneste hverken i fred, ved styrkeoppbygging eller i en viss tid etter styrkeoppbygging, og

  • 2.

    vernepliktsfrie i vernepliktig alder og eldre til og med det år de fyller 55, alle for så vidt de er kjent dyktige for heimevernstjeneste og ikke er eller ville vært fri for verneplikt på grunn av statsborgerlig forhold.

Enhver over vernepliktig alder kan pålegges tjeneste i Heimevernet i den utstrekning Heimevernets oppgaver på vedkommende sted ikke kan løses ved hjelp av pliktige i yngre alder og frivillige.

I krig har også enhver under vernepliktig alder tjenesteplikt i Heimevernet fra og med fylte 18 år, når vedkommende fyller vilkårene etter første ledd nr. 2.

§ 5.

Som frivillige i Heimevernet kan antas enhver som har fylt 16 år, herunder også vernepliktige i den utstrekning Kongen bestemmer. Disse vernepliktige kan ikke pålegges tjeneste i Heimevernet i den tid de er innkalt til annen militærtjeneste.

Kongen gir nærmere bestemmelser om vilkårene for og fremgangsmåten ved antagelse av frivillige og for tjenestens opphør.

§ 6.

Frivillige har i det tidsrom de har påtatt seg tjeneste samme plikter og tjenestevilkår som pliktige heimevernssoldater. Frivillige som ikke har fylt 18 år, skal likevel ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet, og skal straks fritas fra tjeneste dersom riket er i krig eller krig truer eller Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot.

Hvis krig eller fare for krig inntrer i dette tidsrom, er de frivillige som har fylt 18 år etter Kongens nærmere bestemmelse forpliktet til å fortsette på samme vilkår ut over den påtatte tjenestetid så lenge forholdene gjør det nødvendig.

§ 7.

Kongen gir regler om undersøkelser og prøver til bedømmelse av dyktighet for heimevernstjeneste og for inndelingen i dyktighetsklasser.

§ 8.

Enhver heimevernssoldat er forpliktet til å overta den tjenestestilling i Heimevernet som soldaten blir beordret eller utpekt til og utføre den tjeneste som blir pålagt vedkommende. Ingen kan dog mot sin vilje beordres til stilling eller tjeneste som etter gjeldende bestemmelser er tillagt lavere grad enn den soldaten innehar med mindre særlige forhold i krig gjør slik beordring nødvendig.

Enhver heimevernssoldat er forpliktet til å motta høyere grad og gjennomgå den nødvendige utdannelse. Med mindre graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag, kan den bare fratas soldaten hvis vedkommende har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha den.

Kapitel II. Tjenesteplikten.

§ 9.

Varigheten av tjenesten i fred for de forskjellige kategorier og aldersklasser av heimevernssoldater fastsettes av Stortinget.

§ 10.

Årlig heimevernstjeneste i fred gjennomføres normalt sammenhengende, men kan også deles opp. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av heimevernstjenesten.

§ 11.

Heimevernssoldater i vernepliktig alder som er mobliseringsdisponert til avdeling med fredsøvelser som krever sammenhengende fravær fra heim og arbeid, kan i tillegg til vanlig heimevernstjeneste etter § 10 pålegges tjeneste av slik varighet som Stortinget bestemmer.

§ 12.

For opplæring til befal eller spesialist kan Stortinget for heimevernspliktige i vernepliktig alder fastsette et tillegg til den vanlige fredstjenesteplikt av inntil 14 dager, eller et dertil svarende timetall, i hver 3-års periode av den pliktiges tjenestetid i Heimevernet.

§ 13.

Innenfor rammen av den pliktige tjenestetid kan heimevernssoldater pålegges tjeneste i forbindelse med arrangementer som tjener Heimevernets eller Forsvarets interesser.

Ut over pliktig tjeneste etter §§ 9 til 12 kan heimevernssoldater pålegges tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker. Det samme gjelder tjeneste, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, som tar sikte på å avverge eller begrense anslag av omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser. Heimevernssoldater som ikke har fylt 18 år, kan ikke settes til tjeneste som nevnt i annet punktum.

Kongen bestemmer hvem som skal kunne be om hjelp, hvem som skal kunne avgjøre om hjelp skal ytes og hvem som skal bære utgiftene.

§ 14.

I krig eller når krig truer, kan heimevernssoldater etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges sammenhengende tjeneste så lenge forholdene gjør det nødvendig. Heimevernssoldater har under slik tjenestegjøring tilsvarende plikter som innkalte vernepliktige.

§ 15.

For øyeblikkelig å styrke militær avdeling eller lignende utenom Heimevernet under dens oppsetting ved styrkeoppbygging eller krig, plikter heimevernsoldater i vernepliktig alder som er opplært til spesiell stilling eller tjeneste, etter pålegg å møte og tjenestegjøre ved avdelingen inntil vedkommende kan bli avløst. Kongen gir nærmere regler for slik tjeneste og fastsetter hvilke myndigheter som kan gi pålegg om den.

§ 16.

Tjeneste i krig og under beredskap eller som følge av tjeneste som nevnt i § 13 skal fordeles mest mulig jevnt på de heimevernssoldater som står til rådighet for slik tjeneste.

§ 17.

Som ledd i heimevernsopplæringen kan heimevernssoldater, innenfor pliktig tjenestetid, beordres til tjeneste ved andre deler av Forsvaret.

Heimevernssoldater er, selv om vedkommende tilhører en annen heimevernsavdeling, pliktig til å utføre sin tjeneste ved heimevernsavdeling der vedkommende oppholder seg.

Kongen gir nærmere regler for tjeneste etter denne paragraf.

§ 18.

Befal og annet militært personell som på grunn av tidligere ansettelse i Forsvaret oppebærer pensjon, redusert lønn eller har rett til oppsatt pensjon og som derfor etter vernepliktsloven plikter tjeneste i krig og/eller fred i Forsvaret for øvrig, har samme plikt til tjeneste i Heimevernet.

§ 19.

Heimevernssoldater som på grunn av sykdom, skade eller fravær fra eller forsømmelighet i tjenesten ikke har fått tilstrekkelig opplæring, kan etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges nødvendig tilleggstjeneste.

Heimevernspliktige som har vært ulovlig fraværende, kan selv om de har fått tilstrekkelig opplæring, etter nærmere bestemmelse av Kongen, pålegges å ta igjen forsømt tjeneste.

§ 20.

Kongen gir regler om fremgangsmåten ved innkalling til tjeneste.

§ 21.

Kongen kan gi bestemmelser om at heimevernssoldater i sivil stilling eller virksomhet som er av samfunnsmessig betydning eller av viktighet for rikets samlede forsvar, skal fritas for slik heimevernstjeneste i krig som ikke kan forenes med heimevernssoldatens sivile gjøremål.

Kongen kan likeledes gi bestemmelser om at heimevernssoldater som nevnt i første ledd helt eller delvis skal være fritatt for tjeneste i fred.

§ 22.

Kongen bestemmer i hvilken utstrekning heimevernssoldater kan gis utsettelse med tjeneste i fred når samfunnsinteresser krever det eller viktige velferdsgrunner tilsier det.

§ 23.

Kongen gir bestemmelser om godskriving av utført heimevernstjeneste som ordinær eller ekstraordinær militærtjeneste, når vernepliktig som har vært stilt til rådighet for Heimevernet blir tatt tilbake for annen anvendelse.

Kapitel III. Forskjellige bestemmelser.

§ 24.

I den utstrekning Kongen bestemmer gjelder vernepliktslovens bestemmelser om:

  • a.

    plikt til å gi meldinger om bortreise, flytning, utvandring, mønstring i utenriks fart og tilbakekomst til riket,

  • b.

    plikt til å søke tillatelse til bortreise, utvandring og mønstring i utenriks fart,

  • c.

    plikt til å gi opplysninger om forhold som har betydning for tjenesten,

  • d.

    plikt til å la seg legeundersøke og underkaste andre undersøkelser og prøver til bedømmelse av tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjenesten,

  • e.

    plikt til å erkjenne mottakelsen av innkallinger m.v., til å sørge for ettersending av tjenstlige meddelelser og til å melde forfall.

§ 25.

Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter heimevernssoldater under krig eller når krig truer, å holde seg klar til frammøte på kort varsel.

§ 26.

Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter heimevernssoldater utenfor tjenestetiden å oppbevare og holde vedlike sine våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr.

§ 27.

Heimevernssoldater plikter å utføre sin tjeneste i egne klær og eget fottøy. Kongen med Stortingets samtykke bestemmer om og i hvilken utstrekning godtgjøring skal gis.

§ 28.

Kongen med Stortingets samtykke gir regler om godtgjøring til heimevernssoldater under tjeneste som medfører utlegg eller tap av inntekt.

§ 29.

Vernepliktslovens bestemmelser om plikter for offentlige myndigheter og tjenestemenn og private institusjoner og personer til å gi opplysninger, oppgaver, attestasjoner m.v., til å bistå med plakatoppslag og til å medvirke ved innkallinger og ettersøking får tilsvarende anvendelse når det gjelder Heimevernet.

Lokale heimevernsnemnder kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest i forbindelse med opptak av frivillige til Heimevernet.

§ 30.

Frivillige i Heimevernet har samme beskyttelse som pliktige mot oppsigelse fra stilling på grunn av tjenesten.

§ 31.

Kongen gir bestemmelser om rulleføringen av heimevernssoldater og om overføring fra en enhet til en annen.

§ 31 a.

Forvaltningslovens kapitlene IV-VI gjelder ikke ved behandlingen av saker etter denne lov, om ikke Kongen bestemmer annerledes.

Kapitel IV. Straffebestemmelser.

§ 32.

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt

  • 1.

    unnlater eller nekter å oppfylle noen av de plikter som vedkommende er pålagt etter §§ 24 eller 25 eller gir uriktige opplysninger om forhold som nevnt i § 24 bokstav c, eller ved villedende atferd eller på annen måte søker å oppnå en feilaktig bedømmelse av sin tjenestedyktighet;

  • 2.

    uten gyldig forfall uteblir fra eller kommer for sent til møte som vedkommende er innkalt til i medhold av denne lov, møter i ikke edru tilstand, forlater møtet uten tillatelse eller ved sin opptreden hindrer eller forstyrrer møtets gang;

  • 3.

    overtrer eller forsømmer sine plikter med hensyn til oppbevaring av våpen eller annet utstyr som vedkommende er pålagt å ta vare på i henhold til § 26.

Medvirkning straffes ikke.

§ 33.

Den som ved forgåelse som nevnt i § 32 nr. 1 eller 2, søker å unndra seg tjeneste i Heimevernet, straffes med fengsel inntil 2 år.

§ 34.

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å gi opplysninger eller yte annen bistand som nevnt i § 29 for så vidt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse. Medvirkning straffes ikke.

Bestemmelsen i foregående ledd får ikke anvendelse på offentlige tjenestemenn.

Kapitel V. Ikrafttreden og gjennomføring.

§ 35.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

– – –

Kongen gir for øvrig nærmere regler til gjennomføring av denne lov.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy