Innhold
Innhold
L03.06.1983 nr. 52

Hotelloven [OPPHEVET]

Lov om overnattings- og serveringssteder (hotelloven)

L03.06.1983 nr. 52 Lov om overnattings- og serveringssteder (hotelloven). [OPPHEVET]

Kapittel I. Lovens virkeområde

§ 1. Hva loven gjelder.

Loven gjelder opprettelse og drift av overnattings- og serveringssteder.

Loven gjelder ikke for:

  • 1.

    Institusjoner som går inn under lov om sykehus m.v. av 19. juni 1969 nr. 57, og andre helseinstitusjoner – herunder kursteder, daginstitusjoner, private forpleiningssteder, alders- og pleiehjem og lignende institusjoner, når de må godkjennes av offentlig myndighet etter annen lov eller forskrift,

  • 2.

    virksomhet som drives av staten til bruk bare for ansatte og annet personell i offentlig tjeneste, og for andre som har adgang etter gjeldende bestemmelser for virksomheten,

  • 3.

    overnattings- og serveringsvirksomhet i tog og fly og i fartøy som ikke drives som stasjonært overnattings- eller serveringssted,

  • 4.

    overnattings- og serveringsvirksomhet på flyttbare innretninger og faste installasjoner i forbindelse med undersøkelser etter eller utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel.

Kongen kan med forskrift bestemme at også andre grupper av overnattings- og serveringssteder helt eller delvis skal unntas fra loven, eller at den helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som er nevnt i annet ledd nr. 1-4.

Kongen kan bestemme ved forskrift at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan herunder gi særlige regler av hensyn til de stedlige forhold.

Kapittel II. Bevilling

§ 2. Overnattingsbevilling.

Den som vil gjøre seg næring av å drive overnattingssted – herunder også pensjonatdrift og døgn- eller ukeutleie av enkelte rom – må ha overnattingsbevilling.

Som overnattingssted regnes også campingplass. Ved campingplass forstås område som er beregnet på utleie til overnattingsgjester i telt, motorvogn eller tilhenger eller annen flyttbar innretning eller i fritidshus.

§ 3. Serveringsbevilling.

Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted , må ha serveringsbevilling.

§ 4. Unntak fra bevillingsplikten.

Utenom campingplasser, jfr. § 2 annet ledd, gjelder kravet om bevilling ikke for utleie av inntil 4 rom med til sammen 8 senger og for servering til overnattingsgjester i den forbindelse , hvis ikke kommunen med samtykke av fylkesmannen har fastsatt bevillingsplikt for slik utleie . Hvis bevilling ikke kreves, skal utleievirksomheten meldes til helse- og sosialstyret og politimesteren eller lensmannen.

Kongen kan gi forskrifter som unntar også andre grupper av overnattings- og serveringssteder fra bevillingsplikten.

§ 5. Søknad om bevilling.

Søknad om bevilling sendes den kommune hvor virksomheten skal drives.

I søknaden skal oppgis hvem som skal være styrer og stedfortreder for denne, og gis de opplysninger som trenges for å vurdere om disse fyller kravene i § 7.

Før søknaden blir avgjort, skal politiets uttalelse foreligge om hvorvidt bevilling bør nektes på grunn av søkerens eller den oppgitte styrers eller stedfortreders forhold eller ut fra politimessige hensyn . Likeledes må helse- og sosialstyret ha gitt sin godkjenning.

Kommunen kan gi samtykke til midlertidig drift inntil bevillingsspørsmålet er avgjort , dersom politiet og helse- og sosialstyret ikke har noen innvending.

§ 6. Vedtak om bevilling.

Myndighet til å gi bevilling tilligger kommunestyret. Kommunestyret kan fatte vedtak om å legge denne myndighet til formannskapet eller et utvalg opprettet i medhold av kommunelovens § 25.

For at bevilling skal kunne gis, må styreren med stedfortreder godkjennes, jfr. § 7.

Bevilling skal nektes dersom det foreligger spesielle grunner i tilknytning til virksomheten som gjør det utilrådelig at den blir drevet . Vedtak som går ut på å nekte bevilling kan søkeren kreve grunngitt etter reglene i forvaltningslovens §§ 24-25.

Når søknaden er avgjort, skal søkeren straks gis skriftlig melding om vedtaket. Blir bevilling gitt, skal samtidig departementet, fylkesmannen, helse- og sosialstyret og politiet ha skriftlig underretning.

§ 7. Krav til styrer og stedfortreder.

Styreren må:

  • 1.

    være myndig og egnet til å styre virksomheten,

  • 2.

    fylle de krav til praksis og opplæring som fastsettes av Kongen ved forskrift.

Stedfortrederen må være myndig og egnet til å styre virksomheten i styrerens fravær.

Kongen gir ved forskrift nærmere bestemmelser som for enkelte grupper også kan lempe på kravene i første ledd.

Ved behandling av søknad om bevilling, jfr. § 6, kan kommunen i enkelttilfelle gjøre unntak fra kravene i første ledd nr. 2 og 3.

§ 8. Innholdet av bevillingen.

Bevillingen gis til den for hvis regning virksomheten skal drives og kan ikke overføres til noen annen. Den gjelder bare for den virksomhet og det sted og med den styrer som er nevnt i bevillingen.

Dersom styreren fratrer eller endrer bopel, skal bevillingshaveren straks gi skriftlig melding til kommunen som gir videre melding til departementet, fylkesmannen og politiet. Bevillingshaveren kan da fortsette virksomheten uten godkjent styrer i inntil 3 måneder uten at bevillingen faller bort. Kommunen kan forlenge fristen dersom helse- og sosialstyret og politiet ikke har noen innvending.

Skifter virksomheten eier , jfr. første ledd, får bestemmelsen i annet ledd om meldeplikt og om adgang til å fortsette driften inntil 3 måneder tilsvarende anvendelse.

§ 9. Bevillingshaveren og styrerens plikter.

Bevillingshaveren har ansvaret for forvaltningen av virksomheten og skal sørge for at den blir organisert og drevet i samsvar med gjeldende bestemmelser i lover og forskrifter.

Styreren forestår den daglige ledelse av virksomheten og skal følge gjeldende bestemmelser i lover og forskrifter og de retningslinjer og pålegg bevillingshaveren har gitt.

I styrerens fravær påhviler styrerens plikter stedfortrederen.

§ 10. Bortfall og tilbakekalling av bevilling i visse tilfelle.

1. Bevilling etter §§ 2 og 3 faller bort tre uker etter at:

  • a.

    bevillingshaverens bo blir tatt under konkursbehandling,

  • b.

    bevillingshaveren er død,

  • c.

    bevillingshaveren blir umyndiggjort uten å ha fått rett til å drive næring i samsvar med lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige, §§ 46 til 48,

  • d.

    virksomheten har vært ute av drift i ett år etter at bevillingen ble gitt.

Kommunen kan forlenge fristen etter første ledd og kan sette vilkår for forlengelsen.

2. Bevilling etter §§ 2 og 3 kan kalles tilbake av kommunen dersom:

  • a.

    virksomheten tross skriftlig advarsel ikke drives fagmessig forsvarlig,

  • b.

    spesielle grunner i tilknytning til virksomheten eller bevillingshaverens person gjør det utilrådelig at virksomheten blir drevet,

  • c.

    virksomheten har vært innstilt mer enn ett år.

§ 11. Suspensjon av bevilling.

Dersom det anses nødvendig for å hindre lovbrudd eller av andre særlige grunner , kan kommunen straks sette bevilling etter §§ 2 og 3 ut av kraft inntil videre, hvis det er skjellig grunn til å anta at bevillingen vil bli kalt tilbake etter § 10 nr. 2 a) – c), eller at bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive virksomheten etter straffelovens § 29 nr. 2.

§ 12. Klage i bevillingssaker.

Kommunens vedtak i bevillingssaker kan påklages til fylkesmannen. Avgjørelse av søknad om samtykke til midlertidig drift etter § 5 fjerde ledd og til fortsatt drift etter §§ 8, 10 nr. 1, 13 og 14 kan ikke påklages.

Klage over vedtak om å nekte å fornye eller om å kalle tilbake bevilling for virksomhet som er i gang, har utsettende virkning.

For øvrig gjelder forvaltningslovens kapittel VI om klage og omgjøring.

§ 13. Bevillingshaverens konkurs.

Går bevillingshaveren konkurs, har boet rett til å fortsette virksomheten på skyldnerens bevilling i den utstrekning det finnes hensiktsmessig med sikte på avvikling eller overføring av virksomheten til ny eier, men ikke uten tillatelse av kommunen ut over ett år etter åpningen av konkursen.

Dersom boet vil fortsette virksomheten etter første ledd, må det ha gitt kommunen underretning innen utløpet av den frist som er fastsatt i § 10 nr. 1 annet ledd.

Fratrer styreren, må ny bevilling søkes. § 8 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 14. Bevillingshaverens død.

Dør bevillingshaveren, kan dødsboet fortsette driften på avdødes bevilling ett år etter dødsfallet. Kommunen kan gi tillatelse til fortsatt drift ut over denne frist.

Kapittel III. Forskjellige bestemmelser

§ 15. Diverse forskrifter.

Kongen kan gi forskrifter for overnattings- og serveringssteder om

  • tillatelse til å nytte betegnelsen turisthotell eller høyfjellshotell, jfr. § 5-1 i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.,

  • orden og lukningstider,

  • forbrukerinformasjon,

  • anlegg og drift av campingplasser, jfr. § 2 annet ledd.

§ 16. Departementet.

Departementet er overordnet myndighet for den offentlige planlegging og administrasjon av reiselivet, og i saker som hører under denne lov. Departementet har kontroll- og instruksjonsmyndighet over kommunen og fylkesmannen, herunder også adgang til å omgjøre vedtak uten klage etter forvaltningslovens § 35.

I tilfelle av tvil avgjør departementet om en virksomhet er av den art at den går inn under loven eller om innehaveren må ha bevilling, og om den oppgitte styrer eller stedfortreder er den virkelige innehaver av stillingen.

§ 17. Opplysningsplikt.

Den som driver eller akter å drive virksomhet som faller inn under denne lov, plikter å gi opplysninger om virksomheten som et forvaltningsorgan finner nødvendig for sin saksbehandling etter loven. Forvaltningsorganet kan la virksomheten besiktige. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om utstrekningen og gjennomføringen av opplysningsplikten.

Opplysninger som blir innhentet med hjemmel i første ledd, kan bare brukes til statistiske formål, for den offentlige planlegging og administrasjon av reiselivet, og for å sikre at bestemmelsene i denne lov med forskrifter blir oppfylt.

§ 18. Politiets stenging av bedrift.

Politiet kan helt eller delvis stenge en bedrift som går inn under loven når driften tross advarsel fra politiet fortsetter etter at:

  • a)

    bevillingshaveren ved endelig dom er frakjent retten til å drive virksomheten eller er idømt straff eller har vedtatt forelegg for å drive uten bevilling,

  • b)

    bevilling er falt bort eller den er suspendert eller tatt tilbake ved endelig vedtak.

Politiets vedtak kan påklages til fylkesmannen.

§ 19. Tilbakeholdsrett.

Et overnattings- eller serveringssted har tilbakeholdsrett i gjenstander en gjest har med seg , når gjesten ikke gjør opp for seg eller stiller fullgod sikkerhet for den sum gjesten skylder etter oppholdet.

Blir gjelden ikke gjort opp, skal bedriften overlate de ting som er holdt tilbake, til politiet som går fram etter reglene i lov av 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods.

Kapittel IV. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

§ 20. Ikrafttredelse.

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov av 5. april 1957 om hotell, andre herbyrge og serveringsstader m.v. med senere endringer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft på forskjellig tid.

Forskrifter som er gitt med hjemmel i hotelloven av 1957 står ved makt til de blir opphevet eller endret.

§ 21. Overgangsbestemmelser.

Loven gjelder også for overnattings- og serveringssteder som er igang og bevillinger som er gitt, når de nye bestemmelser trer i kraft.

Bevillingshavere med hotell-, restaurant- eller pensjonatbevilling eller herberge- eller serveringsbevilling trenger ikke ny bevilling. For igangværende serveringsvirksomhet med hjemmel i § 3 annet ledds første punktum i hotelloven av 1957 trengs ikke særskilt serveringsbevilling. Styrer med hotell-, restaurant- eller pensjonatbrev eller annen godkjent styrer av igangværende overnattings- og serveringssted trenger ikke godkjenning. Stedfortreder for styreren må i alle tilfelle oppnevnes og godkjennes, jfr. § 6 annet ledd og § 7 annet ledd.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy