Innhold
Innhold
L07.07.1967 nr. 13

Husleiereguleringsloven [OPPHEVET]

Lov om husleieregulering m.v. for boliger

L07.07.1967 nr. 13 Lov om husleieregulering m.v. for boliger. [OPPHEVET]

Kapittel I. Lovens virkeområde.

§ 1. Hvor loven gjelder:

Denne lov gjelder i Oslo og Trondheim, med unntak av kapittel III som gjelder i hele landet.

§ 2. Hva loven gjelder:

Loven gjelder utleie, herunder framleie, av bolig eller boligrom. Den gjelder også for utleie av møbler og inventar, lokale, garasje, gårdsplass, hage eller liknende som leies ut sammen med bolig eller boligrom.

Loven gjelder ikke for utleie som ledd i drift av hotell, pensjonat eller annet herberge og med unntak av kapittel III heller ikke ved utleie fra stat, fylkeskommune eller kommune.

Husleienemnda avgjør i tvilstilfelle om et leieforhold omfattes av loven.

Kapittel II. Bestemmelser om særskilt husleieregulering.

§ 3. Hva bestemmelsene gjelder.

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder bare for boliger eller boligrom i hus som er oppført før 8 april 1940 i de kommuner der det er bestemt etter § 1.

Bestemmelsene gjelder ikke for

  • 1.

    utleie av møblert bolig eller boligrom eller umøblert del av bolig som utleieren selv bor i.

  • 2.

    utleie av bolig i hus som eies av aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller samvirkeforetak der leietakeren er aksjonær eller andelshaver. Det samme gjelder ved fremleie av slik bolig.

  • 3.

    utleie av bolig i hus med en eller to boliger.

  • 4.

    leieavtale inngått etter at husleieloven er trådt i kraft.

  • 5.

    utleie av bolig eller boligrom som er ferdig rehabilitert etter regulering til fornyelse, utbedringsprogram eller utbedringsavtale med kommunen. Husleienemnda avgjør i hvert enkelt tilfelle om vilkåret i første punktum er oppfylt.

  • 6.

    utleie av bolig hvor det er truffet vedtak om høyeste lovlige leie etter § 3 tredje ledd i loven her før husleieloven er trådt i kraft. Husleienemnda avgjør i tvilstilfelle om vilkåret i første punktum er oppfylt.

Husleienemnda kan gjøre unntak fra bestemmelsene når eierformen blir omgjort til borettslag og ellers når de på grunn av særlige forhold ikke passer på leieforholdet.

Husleienemnda kan avgjøre når et hus skal anses oppført når det har betydning etter denne lov.

Leies bolig eller boligrom ut sammen med en annen eiendom, jfr. § 2 første ledd annet punktum, gjelder bestemmelsene i dette kapittel også slik eiendom. Husleienemnda kan i slike tilfelle vedta at bestemmelsene skal gjelde bare for boligen eller boligrommene.

§ 4. Lovlig vederlag.

Den som leier ut bolig eller boligrom, må ikke ta, kreve eller avtale høyere vederlag enn høyeste lovlige leie, jfr. §§ 5 og 6, med eventuelle tillegg etter §§ 9 bokstav c annet punktum, 10, 11 og 12.

§ 4a. Forholdet til husleieloven.

Etter at husleieloven er trådt i kraft for en leieavtale som omfattes av bestemmelsene i kapittelet her, kan hver av partene kreve at det avtales eller fastsettes en leie i samsvar med husleieloven kapittel 4. Av denne leien skal leieren likevel bare betale det til enhver tid høyeste lovlige vederlag etter kapittelet her. Gjengs leie etter husleieloven § 4-3 kan første gang avtales eller kreves fastsatt selv om det er kortere tid enn to år og seks måneder siden leieavtalen ble inngått eller leien endret.

§ 5. Høyeste lovlige leie.

For boliger eller boligrom som var utleid den 30. juni 1982 er høyeste lovlige leie den leie som gjaldt denne dag. I høyeste lovlige leie inkluderes også tillegg til leien som har vært utliknet på leietakeren på grunn av økning i vann-, renovasjons- og feieravgift, eiendomsskatt og festeavgift i tiden 1. juli 1974 – 30. juni 1982. Ved forhøyelse av nevnte offentlige avgifter, eiendomsskatt eller festeavgift etter 30. juni 1982, forhøyes høyeste lovlige leie tilsvarende.

For bolig eller boligrom som ikke var utleid den 30. juni 1982, og for bolig eller boligrom hvor høyeste lovlige leie ikke følger av bestemmelsene i første ledd, skal husleienemnda fastsette leien etter reglene i § 6 annet og tredje ledd.

Vedtaket kan gis virkning fra leieforholdets begynnelse. For bolig eller boligrom som har vært leid ut i tiden 1. juli 1974 – 30. juni 1982, kan utleieren likevel regne den leie som lovlig ble oppkrevd ved siste utleie som høyeste lovlige leie.

Utvides virkeområdet for bestemmelsene i dette kapittel, jfr. § 1 annet ledd, kan Kongen samtidig fastsette hva som skal være høyeste lovlige leie på det sted bestemmelsene innføres.

Den høyeste lovlige leie kan endres ved vedtak etter §§ 7, 8 og 9.

§ 6. Fastsetting av høyeste lovlige leie ved ny utleie.

Ved utleie av bolig eller boligrom som ikke var leid ut den 30. juni 1982, skal utleieren innen to uker etter at leietakeren har tatt i bruk boligen, sende søknad til husleienemnda om leiefastsetting med opplysninger om leievilkårene og forslag til leie. Dersom boligen eller boligrommet har vært leid ut i tiden 1. juli 1974 – 30. juni 1982 og utleieren ikke tar høyere leie enn den leie som lovlig ble oppkrevd ved siste utleie, plikter utleieren likevel ikke å søke nemnda om leiefastsetting.

Husleienemnda fastsetter leien til det som den finner er mest i samsvar med den leie som antas å være gjengs leie på stedet for tilsvarende bolig bygget til samme tid. Det må tas omsyn til særlige leievilkår, til boligens beliggenhet, vedlikehold og utstyr. Reglene i § 9 bokstav c får tilsvarende anvendelse. Det skal ses bort fra forbedringer som den aktuelle leietaker har kostet på boligen.

Nemnda må ta omsyn til særlige forhold vedrørende renter og andre kostnader som skyldes rimelige lån og annen stønad fra offentlige og kommunale institusjoner. Har leietakerne betalt tilskudd til byggekostnadene eller medfører leieforholdet for en av partene kostnader eller forpliktelser som ikke har vært vanlig i tilsvarende leieforhold på stedet, skal leien være tilsvarende lavere eller høyere.

Kongen kan gi nærmere retningslinjer for leiefastsettingen.

§ 7. Alminnelige leieforhøyelser.

Kongen kan gi bestemmelser om alminnelig forhøyelse av den høyeste lovlige leie etter § 5. Slike bestemmelser kan også gis for enkelte kommuner eller for bestemte grupper av hus, og det kan gjøres tilsvarende unntak i bestemmelsene.

I bestemmelser som gis etter første ledd kan Kongen gi husleienemnda fullmakt til å bestemme at leieforhøyelsen ikke skal gjelde for et leieforhold når nemnda finner at særlige forhold ved boligen eller utleieeiendommen gjør at en forhøyelse av leien ikke vil virke rimelig.

§ 8. Nedsettelse av leien.

Husleienemnda kan for det enkelte leieforhold sette ned den høyeste lovlige leie dersom den finner at leien er uforholdsmessig høy sammenliknet med leien for liknende bolig i tilsvarende hus på stedet. Ved sammenlikningen får reglene i § 6 tilsvarende anvendelse.

Dersom leievilkårene i forhold til de vilkår som ligger til grunn for gjeldende leie er eller blir endret til ugunst for leietakeren, og endringene ikke er helt uvesentlige, skal utleieren sette ned leien tilsvarende. Endring av leieavtale vedrørende den indre vedlikeholdsplikt av boligen medfører likevel ikke plikt til å redusere leien etter denne bestemmelse.

Husleienemnda kan bestemme at den høyeste lovlige leie skal settes ned etter bestemmelsene i annet ledd og kan fastsette hvor stor nedsettelsen skal være. Nemnda kan også sette ned leien dersom bruksverdien av boligen er forringet på grunn av skade, mangelfullt vedlikehold eller andre forhold ved boligen eller utleieeiendommen som eieren bør bære følgene av.

§ 9. Forhøyelse av leien. Kostnadsutlikning ved særlige tiltak.

Husleienemnda kan for det enkelte leieforhold sette opp den høyeste lovlige leie etter § 5

  • a)

    når leien sammenholdt med leien for liknende bolig i tilsvarende hus på stedet er uforholdsmessig lav. Ved sammenlikning får reglene i § 6 tilsvarende anvendelse.

  • b)

    når leievilkårene er endret slik at de er mer tyngende for utleieren enn de leievilkår som ligger til grunn for gjeldende leie. Slik forhøyelse kan nemnda også fastsette om bruken av boligen gjør at leieforholdet blir mer tyngende for utleieren, eller om leietakeren går over til å bruke boligen på en måte som sedvanemessig betinger høyere leie,

  • c)

    når utleieren foretar vesentlige forbedringer av boligen eller bekoster andre særlige tiltak som er til fordel for leietakeren. Dersom kostnadene må ses som en engangsutgift kan nemnda – istedenfor å fastsette leieforhøyelse – gi utleieren samtykke til å fordele kostnadene helt eller delvis på leietakerne i en eller flere terminer. Gjelder det omfattende fornyelser av boligen og husleienemnda ikke finner det rimelig å skille mellom vedlikehold og forbedringer, kan nemnda legge kostnadene i sin helhet til grunn ved leiefastsettingen.

Husleienemnda må ved avgjørelsen etter første ledd bokstav c ta hensyn til utleierens lovlige og nødvendige kostnader, de fordeler leietakeren har av forbedringen eller tiltaket, og om han med skjellig grunn har motsatt seg dette. Nemnda må også ta hensyn til særlige forhold vedrørende renter og andre kostnader som skyldes rimelige lån og annen stønad fra offentlige og kommunale institusjoner. Har leietakeren betalt tilskott til kostnadene, skal leien settes tilsvarende lavere. Er kostnadene helt eller delvis finansiert ved utbedringslån fra Den norske stats husbank, kan nemnda ved leiefastsettingen bestemme at utleieren skal ha adgang til ved forfall å utlikne forholdsmessig på leietakerne den del av terminbeløpene som gjelder avdrag på lånet.

Husleienemnda kan gi forhåndstilsagn om tillatelse til leieforhøyelse eller kostnadsutlikning etter første ledd bokstav c og om beregningsmåten når utleieren legger frem tilfredsstillende planer for arbeidene, herunder finansieringsmåte og plan for fremdrift.

§ 10. Utlikning av indre vedlikeholdsutgifter.

Skal utleieren etter leieavtalen sørge for det indre vedlikehold av boligen er regelen i dette kapittel ikke til hinder for at han krever vederlag av leietaker for utgifter han har hatt til indre vedlikehold av boligen, jfr. § 8, annet ledd. Vederlaget kan kreves dekket i tillegg til høyeste lovlige leie etter § 5 i samsvar med reglene i annet og tredje ledd, jfr. dog fjerde ledd.

Vederlaget må ikke overstige det beløp som er nødvendig for å dekke faktiske og lovlige utgifter utleieren etter 1 juli 1967 har hatt til det indre vedlikehold av husrommet. Vederlaget må bare oppkreves i månedlige terminer slik at det beløp som kreves for den enkelte betalingstermin ikke overstiger et beløp som svarer til kr. 2,00 pr. måned pr. netto kvadratmeter gulvflate i boligen. Kongen kan vedta endringer i dette beløp.

Det må ikke reises krav om betaling av tillegg til leien for indre vedlikeholdsutgifter før leieren har fått oppgave over de utgifter utleieren har hatt, med angivelse av hvor stort leietillegg som vil bli beregnet ved hver betalingstermin og for hvor mange terminer tillegget skal gjelde. Husleienemnda kan avgjøre om en utgift skal anses å være utgift til vedlikehold eller utgift til forbedring, jfr. § 9 c.

§ 11. Utlikning av ytre vedlikeholdsutgifter.

Reglene i dette kapittel er ikke til hinder for at utleieren, i samsvar med reglene i annet til femte ledd, i tillegg til høyeste lovlige leie etter § 5 krever vederlag av leietakerne for utgifter han har hatt til vedlikehold av fellesrom og fellesanlegg og til ytre vedlikehold av utleieeiendommen.

Det samlede vederlag må ikke overstige det beløp som er nødvendig for å dekke faktiske og lovlige utgifter utleieren etter 1 juli 1967 har hatt til vedlikeholdet. Nytter utleieren selv en del av eiendommen må det i vedlikeholdsutgiftene gjøres fratrekk for en forholdsmessig andel under omsyn til verdien og omfanget av utleierens og leietakernes bruksrett i eiendommen. Det samme gjelder om deler av eiendommen er utleiet uten at leien er regulert etter bestemmelsene i kap. II i loven. Det skal videre i de samlede ytre vedlikeholdsutgifter trekkes fra et beløp som svarer til 10 % av leieinntektene i det år kostnadene er påløpet, idet en da bare tar hensyn til leieinntektene fra de leieforhold som reguleres av bestemmelsene i kap. II.

Utgiftene med de reduksjoner som følger av annet ledd kan utliknes på leietakerne i forhold til høyeste lovlige leie etter § 5 for de enkelte leieforhold. Vederlaget må bare oppkreves i månedlige terminer slik at det beløp som kreves for den enkelte betalingstermin ikke overstiger et beløp som svarer til kr. 2,00 pr. måned pr. netto kvadratmeter gulvflate i boligen. Kongen kan vedta endringer i dette beløp.

Det må ikke reises krav om betaling av leietillegg for ytre vedlikeholdsutgifter før leietakeren har fått oppgave over vedlikeholdsutgiftene for eiendommen. Slik oppgave skal i tilfelle sendes leietakeren for hvert kalenderår og skal inneholde angivelse av udekkede utgifter fra forutgående år, påløpte utgifter i siste år og angivelse av fratrekk som er gjort i utgifter etter reglene i annet ledd. Oppgaven skal videre inneholde angivelse av de leietillegg for ytre vedlikehold som er innkrevet i året og det beløp som står udekket ved årets utgang. Oppgaven skal også angi den del av utlikningsbeløpet som det vil bli reist krav om overfor den enkelte leietaker.

Husleienemnda kan bestemme hvordan beregningen og fordelingen etter reglene i denne paragraf skal foretas i det enkelte tilfelle, herunder avgjøre om en utgift skal anses som utgift til vedlikehold eller utgift til forbedring, jfr. § 9 c. Nemndas vedtak kan gis virkning for vedlikeholdsutgifter utleieren har hatt i de siste tre kalenderår som går forut for vedtaket.

§ 12. Vederlag for tilleggsytelser m.v.

I den utstrekning det skal betales særskilt vederlag for varme, varmt vann, renhold eller liknende tilleggsytelser, kan utleieren sette vederlaget slik at han som tillegg til høyeste lovlige leie etter § 5 får dekning for leietakerens forholdsmessige del av de lovlige og nødvendige kostnader til ytelsen. Husleienemnda kan bestemme om og i tilfelle med hvilket beløp det kan regnes forrentning, avskrivning eller vedlikehold av fyringsanlegg eller andre innretninger.

På tilsvarende måte kan utleieren utlikne forholdsmessig på leietakerne utgifter til snørydding av tak.

Husleienemnda kan bestemme hvordan beregningen og fordelingen etter første og annet ledd skal foretas i det enkelte tilfelle. Utleieren plikter hvert år å gi leietakeren adgang til å gjøre seg kjent med oppgaver over kostnadene til tilleggsytelsene og merkostnadene til avgifter og eiendomsskatt som viser hvorledes kostnadene er beregnet og fordelt på de enkelte leietakere.

§ 13. Fremleie.

Ved fremleie av bolig som etter § 3 kommer inn under bestemmelsene i dette kapittel, må vederlaget ikke være høyere enn lovlig for hovedleieforholdet etter § 4. Fremleies bare en del av den bolig hovedleieforholdet omfatter, må vederlaget ikke være høyere enn en forholdsmessig del av dette beløp.

Husleienemnda kan fastsette vederlaget etter første ledds annet punktum. Nemnda kan godkjenne et høyere vederlag enn det som følger av første ledd, dersom fremutleieren har utført vesentlige forbedringer av boligen, har vedlikeholdsplikt som ikke overtas av fremleietakeren, har rentetap på innskudd eller det av andre grunner finnes rimelig at fremutleieren kan ta høyere vederlag.

Kapittel III. Nedsettelse av husleie etter § 35 i lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie

§ 14. Avgjørelse av takstnemnd.

Leier av bolig kan kreve tvist om nedsettelse av leie etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie § 35 avgjort av en takstnemnd hvis leien ikke er gjenstand for regulering etter kapittel II i loven her. Takstnemnda kan også avgjøre spørsmål om tilbakebetaling av leie etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie § 35 annet ledd. I forhold til § 35 annet ledd skal framsetting av krav overfor tingretten om oppnevning av takstnemnd likestilles med saksanlegg. Bestemmelsene i § 39 annet ledd gjelder tilsvarende, slik at takstnemnda tar avgjørelse om betaling av uomtvistet leie og deponering av leie i tingretten.

Om takstnemnda og avgjørelsen gjelder bestemmelsene i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler § 12-2 annet til femte ledd tilsvarende.

Tvist som er brakt inn for en husleienemnd etter § 15 eller for domstolene, kan ikke kreves avgjort av en takstnemnd.

Tvisten skal avgjøres etter paragrafen her hvis lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie fortsatt gjaldt for leieforholdet på det tidspunktet da en økning av leie ble varslet. I slike tilfelle skal tvisten avgjøres etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie § 35 også hvis avgjørelsen fra takstnemnda bringes inn for domstolene. Tvisteloven § 18-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 15. Avgjørelse av husleienemnd.

Leier av bolig i kommune med husleienemnd kan kreve tvist om nedsettelse av leie etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie § 35 avgjort av husleienemnda hvis leien ikke er gjenstand for regulering etter kapittel II i loven her. Husleienemnda kan også avgjøre spørsmål om tilbakebetaling av leie etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie § 35 annet ledd. I forhold til § 35 annet ledd skal framsetting av krav overfor husleienemnda om avgjørelse likestilles med saksanlegg. Bestemmelsene i § 39 annet ledd gjelder tilsvarende, slik at husleienemnda tar avgjørelse om betaling av uomtvistet leie og deponering av leie i tingretten. Kommer ikke partene til enighet om hva som er markedsleie etter § 3-1 eller gjengs leie etter § 4-3 i lov av 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av husleienemnda. Bestemmelsene i §§ 18 og 19 i loven her gjelder så langt de passer for tvist som nevnt i første til femte punktum. Bestemmelsene i §§ 20-29 gjelder ikke. Er ett eller flere medlemmer og deres varamedlemmer ugilde, eller er kommunen part, kan nemnda ikke behandle tvisten.

Hver av partene kan bringe saken inn for tingretten ved stevning som må være inngitt til retten senest to måneder etter at parten mottok avgjørelsen fra husleienemnda. Retten kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen.

En avgjørelse som ikke er brakt inn for retten innen fristen etter annet ledd, har virkning som rettskraftig dom.

Tvist som er brakt inn for en takstnemnd etter husleieloven eller domstolene, kan ikke kreves avgjort av husleienemnda.

Husleienemnda kan avgjøre tvist etter første ledd hvis lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie fortsatt gjaldt for leieforholdet på det tidspunktet da en økning av leie ble varslet. I slike tilfelle skal tvisten avgjøres etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie § 35 også hvis avgjørelsen fra husleienemnda bringes inn for domstolene. Tvisteloven § 18-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 16.

(Opphevet ved lov 11 mai 2001 nr. 19 (i kraft 15 mai 2001 iflg. res. 11 mai 2001).)

§ 17. Oppretting av husleienemnd.

Etter anmodning fra kommunen kan Kongen bestemme at det skal opprettes en husleienemnd til å avgjøre tvister etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie § 35, jf. § 15 i loven her. På samme vilkår kan Kongen bestemme at en slik nemnd skal avvikles.

Kapittel IV. Forvaltningen.

§ 18. Husleienemnder.

Til behandling av saker etter denne lov velges kommunale husleienemnder.

Husleienemnda skal ha minst tre medlemmer med varamedlemmer. Av medlemmene skal én være huseier som også er utleier, og én leieboer. Husleienemnda er bare vedtaksfør når mer enn halvparten av medlemmene, likevel minst tre, er til stede.

Medlemmene og varamedlemmene velges av kommunestyret for kommunevalgperioden, men fungerer inntil nye medlemmer og varamedlemmer er valgt. Bestemmelsene i § 14 i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner får tilsvarende anvendelse. Finnes det lokale huseier- eller leieboerorganisasjoner i kommunen, skal disse gis høve til å komme med forslag til henholdsvis huseier- og leieboerrepresentant før det foretas valg.

Kommunen utreder utgiftene ved husleienemndas virksomhet og kan tilstå medlemmene av nemnda en rimelig godtgjørelse for deres arbeid. Staten kan yte tilskudd til utgiftene i den utstrekning Stortinget måtte bestemme.

Kongen gir nærmere forskrifter om husleienemndenes organisasjon og virksomhet og om framgangsmåten ved valg av medlemmer til nemndene.

§ 19. Saksbehandlingen.

Ved husleienemndas behandling av saker om individuelle vedtak om leie, dekning av vedlikeholdsutgifter eller vederlag for tilleggsytelser, skal foruten utleieren også leietakeren anses som part i saken.

Før husleienemnda treffer vedtak etter denne lov, skal det foretas befaring enten av den samlede nemnd, av formannen eller av en tjenestemann ved nemndas kontor. Befaring kan likevel unnlates når det gjelder avgjørelser som ikke er avhengige av skjønn over boligens tilstand og leieverdi, og også ellers om nemnda finner det unødvendig.

Husleienemnda skal føre protokoll i samsvar med forskrifter som gis av Kongen.

§ 20. Klage.

Klage over vedtak truffet av husleienemnda, behandles og avgjøres av Konkurransetilsynet. Bestemmelsene i § 19 første og annet ledd gjelder tilsvarende for tilsynets behandling, med de endringer som følger av denne paragraf.

Dersom klagen ikke bare gjelder saksbehandlingen eller slike forutsetninger for vedtaket som kan prøves uten befaring av boligen, oppnevner Konkurransetilsynet et særskilt utvalg til å gi innstilling om avgjørelsen. Bestemmelsene i § 18, annet ledd, gjelder tilsvarende for disse utvalg. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utvalgenes organisasjon og arbeid og om medlemmenes godtgjørelse.

Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende.

§ 21.

(Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 66.)

§ 22. Overprøving etter eget tiltak m.v.

Konkurransetilsynet kan av eget tiltak overprøve husleienemndas vedtak.

Overordnet myndighet kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve og henvise saken til ny behandling i underinstansen.

Bestemmelsene i § 20 og i forvaltningsloven § 35 gjelder tilsvarende.

§ 23. Når vedtak får virkning.

Vedtak om fastsetting av høyeste lovlige leie etter loven her får virkning for fremtiden når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven. Husleienemnda kan bestemme at vedtak som treffes i medhold av § 9 skal ha virkning fra det tidspunkt leietakeren har fått melding om at saken er tatt opp til behandling av nemnda. Godkjenning av leietillegg ved fremleie etter § 13, annet ledd, kan gis virkning fra leieforholdets begynnelse.

Ved klage over vedtak om høyeste lovlige leie kan klagemyndigheten bestemme at dens vedtak skal gjelde fra det tidspunkt husleienemnda kunne ha gitt sitt vedtak virkning. Ved overprøving etter eget tiltak kan overordnet myndighet bestemme at dens vedtak skal gjelde fra det tidspunkt melding er sendt partene om at vedtaket fra det underordnede organ vil bli tatt opp til overprøving. Er slik melding sendt før klagefristens utløp, gjelder likevel reglene i første punktum.

§ 24. Opplysningsplikt.

Enhver plikter å gi Kongen, departementet og de myndigheter som er nevnt i kapittel IV eller de særskilte tillitsmenn som disse myndigheter oppnevner, de opplysninger som de krever for å kunne utføre sine gjøremål etter denne lov. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen den frist som myndighetene eller deres tillitsmenn fastsetter.

Myndighetene som nevnt i første ledd kan også kreve enten selv eller gjennom oppnevnte tillitsmenn å få granske registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsdokumenter, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og dokumenter samt å få besiktige bedrifter og andre faste eiendommer og løsøregjenstander.

Myndighetene kan om nødvendig kreve hjelp fra politiet for å få utlevert regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som nevnt i annet ledd. Ved tvangssalg av leierett som kommer inn under § 17, kan myndighetene om nødvendig be om bistand fra politiet for å få gjennomført besiktigelse av boligen.

§ 25. Ugildhet.

Er en husleienemnd ugild, behandler Konkurransetilsynet saken i første instans. I tilfelle av ugildhet for Konkurransetilsynet avgjør departementet hvilken myndighet som skal behandle saken.

Kapittel V. Straff, inndragning, ikrafttreden m.v.

§ 26. Straff.

Med bøter eller med fengsel inntil 1 år eller med begge deler, straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser som er fastsatt i eller i medhold av denne lov, eller opprettholdt ved den, og som ikke angår reguleringsorganenes organisasjon og virksomhet.

Den som har ytet ulovlig vederlag, blir bare å straffe for medvirkning dersom han har tilskyndet eller forledet til overtredelse.

Den som uaktsomt overtrer bestemmelse som nevnt i første ledd, eller medvirker til slik overtredelse straffes med bøter.

I bestemmelse som utferdiges i medhold av loven, kan det fastsettes at brudd på bestemmelsen ikke medfører straff.

§ 27. Inndragning av ulovlig vederlag.

Dersom noen har tatt høyere vederlag enn lovlig etter bestemmelse som er fastsatt i eller i medhold av denne lov eller opprettholdt ved den, skal det inndras et beløp som retten antar svarer til det som er oppnådd ut over lovlig vederlag. Dette gjelder uansett om straffesak reises eller kan reises mot noen.

Inndragning foretas enten hos den som har tatt det ulovlige vederlag, eller hos den han har handlet på vegne av eller til fordel for, eller hos begge. Foretas inndragning hos begge, kan retten enten fordele ansvaret mellom dem, eller den kan gjøre dem solidarisk ansvarlig for beløpet eller en del av det. Bestemmelsene i dette ledd gjelder tilsvarende når flere har samvirket i det forhold som begrunner inndragningen.

I inndragningsbeløpet skal det gjøres fradrag for beløp som den ansvarlige i dommen eller forelegget blir tilpliktet å betale tilbake til den skadelidende. Det samme gjelder hvis han på forhånd har foretatt slik tilbakebetaling, og han enten godtgjør at han var pliktig til det etter regelen i § 29 eller godtgjør at tilbakebetaling fant sted før politiet eller vedkommende kontrollmyndighet tok saken opp.

§ 28.

(Opphevet ved lov 11 juni 1982 nr. 44.)

§ 29. Tilbakebetaling av ulovlig vederlag.

Den som har betalt høyere vederlag enn lovlig, kan kreve tilbakebetalt forskjellen mellom det som er betalt og lovlig vederlag, dersom han ikke etter forholdene må anses for i vesentlig grad medansvarlig for overtredelsen.

§ 29a. Lovens varighet

Denne loven opphører å gjelde ti år etter ikrafttredelsen av lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler.

§ 30. Ikrafttreden m.v.

Bestemmelsene i denne lov trer i kraft 1 juli 1967.

Søksmål etter § 35 i lov av 16 juni 1939 om husleie kan ikke reises om leie som er gjenstand for regulering etter kapittel II.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy