Innhold
Innhold
L21.12.1956 nr. 3

Kommuneinndelingsloven [OPPHEVET]

Lov om endring i kommunal inndeling

L21.12.1956 nr. 3 Lov om endring i kommunal inndeling. [OPPHEVET]

Kapitel I. Fremgangsmåten.

§ 1.

Endring i kommunal inndeling besluttes av Kongen. Før beslutning fattes, må kommunestyrene i de kommuner og fylkestingene – ved mindre endringer fylkesutvalgene – i de fylker som berøres av endringen, ha hatt anledning til å uttale seg. Dersom et kommunestyre eller et fylkesting uttaler seg imot, kan endringen, når denne ikke er av mindre omfang, bare besluttes med Stortingets samtykke.

§ 2.

Når det er spørsmål om å endre kommunal inndeling, kan departementet oppnevne en person til å utrede saken. Den som er oppnevnt, kan kreve at kommunene og offentlige tjenestemenn gir de nødvendige opplysninger. Han kan kalle sammen og lede møter av representanter for de interesserte kommuner. Når det er grunn til det, skal han søke å få partene til å bli enige om endring av inndelingen og de følger endringen medfører. Han skal uten å være bundet av partenes påstander sette frem begrunnet forslag til departementet.

Er grenseendringsspørsmålet av betydelig omfang, oppnevner departementet minst tre personer til å utrede saken.

Utgiftene ved utredningen fastsettes av departementet, som bestemmer om de skal bæres av en eller flere av de interesserte kommuner eller helt eller delvis av staten.

Kapitel II. Økonomisk oppgjør.

§ 3.

Ved endring av kommunegrenser skal det foretas økonomisk oppgjør mellom kommunene dersom det finnes grunn til det. Hvis kommunene ikke blir enige om et økonomisk oppgjør, skal dette foretas ved skjønn. Under skjønnet legges de retningslinjer som er gitt i §§ 4, 5, 6 og 7 til grunn.

§ 4.

Blir et område skilt ut fra en kommune og lagt til en annen, skal den rett som den første kommune her har til veier, gater, broer, offentlige plasser og annen forvaltningsmessig eiendom som utelukkende eller i overveiende grad tjener vedkommende område, overføres til den annen kommune. Skjønnsnevnden (jfr. § 8) avgjør hvilken eiendom dette skal gjelde.

Annen eiendom kan fordeles mellom kommunene eller påbys nyttet i fellesskap, dersom dette er rimelig og hensiktsmessig ut fra kommunale hensyn. Skjønnsnevnden avgjør i hvilket forhold fordelingen eller samarbeidet skal foregå og kan fastsette nærmere vilkår.

Skjønnsnevnden kan bestemme at gjeld som en kommune har stiftet til erverv eller påkostning på eiendom som nevnt i første og annet ledd, helt eller delvis skal overtas av den kommune som eiendommen blir overført til, eller at vedkommende kommune skal betale et vederlag for eiendommen i penger.

I den utstrekning det ikke treffes særskilt bestemmelse, beholder den gjenværende kommune rettigheter og forpliktelser.

§ 5.

Blir en kommune delt i to eller flere kommuner, eller blir en kommune delt og de enkelte deler lagt til andre kommuner, får § 4, første ledd, tilsvarende anvendelse på forvaltningsmessig eiendom som utelukkende eller i overveiende grad tjener ett bestemt område.

Annen eiendom og forpliktelser blir å fordele mellom de kommuner områdene legges til. Fordelingen skjer på grunnlag av et forholdstall som regnes ut etter skattekraften i de siste 8 år i hvert av områdene, med mindre skjønnsnevnden av særlige grunner bestemmer noe annet. Oppgjøret skal så vidt mulig gjennomføres slik:

  • 1.

    Fast eiendom legges til den kommune som etter befolkningens størrelse og behov og eiendommens beliggenhet eller samhørighet med andre anlegg må anse mest berettiget til eiendommen.

  • 2.

    Gjeld fordeles i forhold til de realisable verdier som overtas.

  • 3.

    Andre tilgodehavender og forpliktelser overtas av den kommune som etter forholdene anses nærmest til å overta dem.

  • 4.

    Anlegg med rettigheter og forpliktelser som det etter delingen ikke er rimelig at noen enkelt kommune overtar, kan påbys nyttet i fellesskap av to eller flere av kommunene.

Har noen kommune ved fordelingen av rettigheter og forpliktelser overtatt mer eller mindre enn det som følger av forholdstallet, foretas en utjevning i penger.

§ 6.

Dersom en kommune på grunn av endring i kommunale grenser etter det oppgjør som blir foretatt i medhold av §§ 4 eller 5, blir svekket økonomisk, kan annen av de berørte kommuner hvor det anses rimelig, pålegges å utrede erstatning, som betales med et engangsbeløp eller i årlige rater i en viss overgangsperiode.

§ 7.

Kommunal garanti for gjeld eller forpliktelser som er knyttet til fast eiendom eller bedrift overtas av den kommune der eiendommen eller bedriften ligger etter grenseendringen.

Ved deling av kommuner fordeles garanti som ikke knytter seg til fast eiendom eller bedrift, mellom de nye kommuner etter forholdstallet for det økonomiske oppgjør i det hele.

Når en del av en kommune blir sluttet sammen med en annen, skal kommunale andeler av nedskrivningsbidrag som i de siste minst 5 år, høyst 8 år, før grenseendringen, er ydet i henhold til lovene om Husbanken, Småbruk- og Bustadbanken og Statens Landbruksbank til nybygg i det overførte område, refunderes av den kommune som området blir sluttet sammen med.

§ 8.

Til å avgi skjønn i samsvar med §§ 3-7 oppnevnes en skjønnsnevnd på 3 medlemmer. Kongen oppnevner for et tidsrom av 4 år det ene medlem (med varamann), som også skal være nevndens formann (varaformann). De to andre oppnevnes av departementet for hver enkelt sak. Medlemmene bør ha inngående kjennskap til kommunalforvaltning. Formannen og varaformannen skal også la de egenskaper som er foreskrevet for dommere, se domstollovens § 53, jfr. § 54 annet ledd. De medlemmer departementet oppnevner må ikke være bosatt i det eller de fylker hvor de interesserte kommuner ligger. Formannen kan ikke gjøre tjeneste hvis han er bosatt i det fylke eller i ett av de fylker hvor de interesserte kommuner ligger.

Når det er truffet bestemmelse om endring av kommunale grenser, kan hver av partene innen 3 måneder etter at melding om skjønnsnevndens avgjørelse er mottatt, kreve saken behandlet av en overskjønnsnevnd, som skal ha 5 medlemmer. Det ene medlem (med varamann), som også skal være nevndens formann (varaformann), oppnevnes av Kongen for et tidsrom av 4 år. De fire andre oppnevnes av departementet for hver enkelt sak. Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Departementet gir nærmere regler for avholdelse av skjønn og overskjønn.

Nevnden treffer sin avgjørelse ved kjennelse som skal være begrunnet.

Utgiftene ved skjønn og overskjønn fastsettes av departementet. Skjønnsnevnden, henholdsvis overskjønnsnevnden, bestemmer om utgiftene skal bæres av en eller flere av de interesserte kommuner eller helt eller delvis av staten.

Kapitel III. Følger av inndelingsendring.

§ 9.

Inndelingsendringen har ingen virkning for odels- og åsetesrett til jord i området. Ved mindre byutvidinger kan Kongen likevel ved endringens ikrafttreden bestemme at dette bare skal gjelde for odel som da hviler på jord i området.

§ 10.

(Opphevet ved lov 5 juni 1964 nr. 33.)

§ 11.

(Opphevet ved lov 18 des 1964 nr. 7.)

§ 12.

Når det med virkning fra begynnelsen av et kalenderår er gjennomført sammenslutning av to eller flere kommuner, blir alle skattepliktige i et distrikt som tidligere har dannet en selvstendig kommune, ved den første ligning etter sammenslutningen å iligne kommuneskatt etter de skattesatser og den reduksjonstabell som i dette distrikt ble lagt til grunn ved fastsettelsen av forskudd på skatt for vedkommende inntektsår. Dette gjelder dog ikke dersom kommunestyret i vedkommende distrikt før sammenslutningen har truffet vedtak om at det ved ligningen skal nyttes andre skattesatser eller en annen reduksjonstabell og slikt vedtak er godkjent av fylkesmannen.

Før sammenslutning som nevnt i foregående ledd iverksettes, skal kommunestyret i den nye kommune treffe vedtak om hvilke skattesatser og hvilken reduksjonstabell som skal nyttes ved beregning av forskudd på skatt for det kommende inntektsår for alle forskuddspliktige skattytere i den nye kommune. Vedtaket må treffes innen den frist som fastsettes av fylkesmannen. Blir fristen oversittet, skal fylkesmannen bestemme hvilke satser og hvilken reduksjonstabell som skal anvendes.

Når et område overføres fra en kommune til en annen med virkning fra begynnelsen av et kalenderår, blir alle skattepliktige i dette område å iligne kommuneskatt til den kommune som avstår området, ved ligning – herunder endring av ligning etter ligningsloven kapittel 9 – som gjelder inntektsåret forut for overføringen.

Person som den 1. november er bosatt på et område som fra 1. januar i det etterfølgende år på grunn av endring i den kommunale inndeling går inn i en annen kommune, anses som bosatt i denne kommune når det gjelder skatteplikten for det inntektsår som begynner den nevnte 1. januar, jf. skatteloven § 3-1 annet ledd.

Når det med virkning fra begynnelsen av et budsjettår gjennomføres endring i den kommunale inndeling, skal det ved fordeling av fylkesskatten for dette og senere budsjettår gjøres fradrag for formue og inntekt vedrørende skattepliktige i område som avstås og tillegg for formue og inntekt i område som tilføres en kommune når kommunens andel av samlet formue og samlet inntekt fastsettes.

§ 13.

(Opphevet ved lov 6 juni 1980 nr. 21.)

§ 14.

Når et område overføres fra en kommune til en annen, skal den utvidede kommunes alminnelige vedtekter, forskrifter, regler og bestemmelser gjelde for området.

Stadfestet reguleringsplan for område som blir berørt av grenseendring, skal gjelde fortsatt. Det samme skal vedtekter som er stadfestet i tilknytning til reguleringsplanen.

I området som blir berørt av grenseendring, skal det – inntil annet bestemmes av departementet – være tillatt å føre opp trebygninger i samsvar med reglene i §§ 114 og 115 i bygningsloven av 22 februar 1924 under forutsetning av at gjeldende reguleringsplan for området ikke er til hinder.

Kapitel IV. Forskjellige bestemmelser.

§ 15.

Departementet kan fastsette at grenselinje mellom kommuner eller en del av den skal merkes. Det gir da regler for merkingen, fastsetter utgiftene ved den og bestemmer hvem som skal dekke disse utgifter.

§ 16.

Vedkommende departement bemyndiges til å treffe de tiltak med hensyn til omberegning av embets- og tjenestemenns lønn som grenseendring gjør nødvendig.

§ 17.

Kongen kan treffe de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringer. Han kan herunder foreta nødvendige lempninger i anvendelsen av gjeldende lov.

§ 18.

§ 1 og § 2 trer i kraft 1. januar 1966. Lovens øvrige bestemmelser trer i kraft straks.

Følgende bestemmelser oppheves: – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy