Innhold
Innhold
L08.06.1984 nr. 58

Konkursloven

Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

L08.06.1984 nr. 58 Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven).

Første del. Gjeldsforhandling.

Kapittel I. Åpning av gjeldsforhandling.

§ 1. Anvendelsen av lovens regler så lenge rekonstruksjonsloven er i kraft

Når forhandlinger med fordringshaverne skal gjennomføres etter reglene i midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19, gjelder den nevnte lovens regler i stedet for reglene i §§ 1 a til 59 i loven her. Så lenge midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 er i kraft, kan det ikke åpnes gjeldsforhandlinger etter §§ 1 a til 59 i loven her, med unntak av tvangsakkord under konkursbehandling når konkurs er åpnet før ikrafttredelsen av midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19.

§ 1 a. Gjeldsforhandlingens formål.

En skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan begjære åpnet gjeldsforhandling etter reglene i loven for å forhandle med sine fordringshavere om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.

§ 2. Begjæring om åpning av gjeldsforhandling.

Begjæring om åpning av gjeldsforhandling fremsettes skriftlig for tingretten. Det skal fremgå av begjæringen om skyldneren begjærer åpning av forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Som vedlegg til begjæringen må skyldneren gi tingretten:

  • 1)

    en kort redegjørelse for årsakene til betalingsproblemene, og for hvorledes gjelden tenkes ordnet;

  • 2)

    en oppgave over sine eiendeler og sin gjeld, med angivelse av fordringshavernes navn, adresser og tilgodehavender og de sikkerheter som hefter for gjelden; har en fordringshaver panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, må tidspunktet for så vel gjeldens som sikkerhetens stiftelse oppgis;

  • 3)

    en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.

Tingretten gir begjæringen påtegning om dagen og klokkeslettet da den kom inn til retten. Begjæringen kan tilbakekalles eller endres så lenge retten ikke har avsagt kjennelse om hvorvidt gjeldsforhandling skal åpnes.

Retten kan kreve at skyldneren gir nærmere opplysninger om ethvert forhold som den mener er av betydning for spørsmålet om åpning av gjeldsforhandling.

Retten kan i den utstrekning og på den måte den finner hensiktsmessig, innhente opplysninger fra skyldnerens fordringshavere og drøfte skyldnerens begjæring med dem.

§ 3. Forskudd, sikkerhet og ansvar for omkostningene ved gjeldsforhandlingen.

Retten kan forlange at skyldneren betaler passende forskudd til dekning av omkostninger ved gjeldsforhandlingen som ikke dekkes av gebyr etter lov 17 desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, eller stiller sikkerhet for disse omkostningene.

Rettsgebyrloven § 3 tredje og sjette ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.

Omkostninger som skyldneren ikke kan betale, plikter staten å dekke.

§ 4. Tingrettens avgjørelse. Rettsmidler.

Tingretten skal avslå begjæringen dersom:

  • 1)

    den ikke tilfredsstiller kravene etter § 2 og manglene ikke blir rettet i tide;

  • 2)

    skyldneren unnlater å skaffe de ytterligere opplysninger som tingretten krever;

  • 3)

    tingretten etter de opplysninger som foreligger, finner det lite sannsynlig at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.

Retten må treffe sin avgjørelse snarest mulig, normalt innen tre dager etter at begjæringen kom inn til retten.

Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ankes innen tre dager.

Blir begjæringen tatt til følge, anses gjeldsforhandlingen for å være åpnet fra det tidspunkt da begjæringen kom inn til retten. I tilfeller som nevnt i § 6a anses forhandling om tvangsakkord for å være åpnet fra det tidspunkt da begjæringen om forhandling om tvangsakkord kom inn til retten.

§ 5. Melding ved åpning av gjeldsforhandling.

Blir en begjæring om åpning av gjeldsforhandling tatt til følge, skal retten gi skyldneren skriftlig melding om skyldnerens plikter etter §§ 14 og 18, og om følgen av å handle mot dem, jf § 57 annet ledd.

Retten skal straks underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av gjeldsforhandling i institusjon som deltar i system som nevnt i lov om betalingssystemer § 1-1 første ledd eller § 1-2.

§ 6. Offentlighet ved gjeldsforhandling.

Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I særlige tilfeller kan retten likevel bestemme at kunngjøring skal unnlates. Åpning av forhandling om tvangsakkord kunngjøres i samsvar med reglene i § 35.

Rettsmøter som holdes under forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord er offentlige. I særlige tilfeller kan retten likevel bestemme at rettsmøter under forhandling om frivillig gjeldsordning skal holdes for lukkede dører.

§ 6a. Endring av gjeldsforhandlingen.

Etter at gjeldsforhandling er åpnet, kan skyldneren begjære endring av forhandlingen dersom gjeldsnemnda samtykker. Samtykke er likevel ikke nødvendig ved begjæring om forhandling om tvangsakkord når forslag om frivillig gjeldsordning har fått tilslutning fra fordringshavere som representerer minst 3/4 av det samlede beløp som gir stemmerett. For øvrig gjelder reglene i §§ 2 og 4 tilsvarende for endringsbegjæringer.

Kapittel II. Gjeldsnemnd og revisor.

§ 7. Oppnevnelse av gjeldsnemnd.

Når kjennelse om åpning av gjeldsforhandling er avsagt, skal retten straks oppnevne en gjeldsnemnd.

Gjeldsnemnda skal bistå skyldneren under gjeldsforhandlingen i samsvar med reglene i denne lov og herunder vareta fordringshavernes felles interesser. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal den i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under gjeldsforhandlingen.

Gjeldsnemnda skal bestå av en leder – som regel en advokat – og av fra ett til tre andre medlemmer, som fortrinnsvis skal tas blant fordringshaverne eller disses representanter. Så vidt mulig skal minst ett av medlemmene ha kyndighet i den næring skyldneren driver. I tilfelle som nevnt i § 8 skal det oppnevnes en representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda; gjeldsnemnda kan i så fall bestå av inntil fem medlemmer.

Når boet er lite eller retten av andre grunner finner at gjeldsnemndas gjøremål kan utføres av lederen alene, skal retten unnlate å oppnevne flere medlemmer av nemnda.

§ 8. Representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda.

Etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet skal retten oppnevne en representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda. Det samme gjelder når slikt krav fremsettes av en lokal fagforening som organiserer et flertall av de ansatte i virksomheten eller av flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte.

Når kjennelse om åpning av gjeldsforhandling er avsagt, skal retten snarest mulig underrette de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter etter reglene i første ledd.

Retten kan likevel etter en vurdering av boets stilling, utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig unnlate å oppnevne slik representant. Retten skal i så fall på forhånd innhente uttalelse fra de medlemmer av gjeldsnemnda som er oppnevnt på dette tidspunkt.

Kongen kan ved forskrift eller vedtak i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra regelen i denne paragraf og gi utfyllende forskrifter, herunder om reglenes anvendelse i konserner og konsernliknende forhold.

§ 9. Gjeldsnemndas vedtak m m.

Gjeldsnemnda treffer vedtak ved stemmeflertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.

Lederen av gjeldsnemnda leder alle utenrettslige møter under gjeldsforhandlingen, og fører protokoll over forhandlingene og de vedtak som blir gjort. Protokollen underskrives for hvert møte av alle tilstedeværende medlemmer av gjeldsnemda.

Gjeldsnemnda kan i den utstrekning den finner det hensiktsmessig, overlate til lederen å ta avgjørelse i saker som ikke er av vesentlig betydning. At lederen har handlet uten bemyndigelse, kan ikke påberopes overfor godtroende tredjeperson.

Retten kan når som helst forlange at gjeldsnemnda og dens medlemmer gir fulle opplysninger om gjeldsforhandlingen.

§ 10. Overprøving av vedtak.

Retten kan etter begjæring fra skyldneren, en fordringshaver eller et medlem av gjeldsnemnda ved kjennelse oppheve eller omgjøre vedtak som er gjort av gjeldsnemnda eller dens leder, dersom vedtaket:

  • 1)

    er i strid med skyldnerens, en fordringshavers eller en tredjepersons rett;

  • 2)

    er ulovlig i andre henseender;

  • 3)

    er åpenbart urimelig.

Slik begjæring må fremsettes uten ugrunnet opphold. Den som har gjort vedtaket, kan fastsette en frist for å bringe vedtaket inn for retten. Retten kan gi oppfriskning under de samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under rettergang.

§ 11. Oppnevnelse av revisor.

Retten skal, etter innstilling fra gjeldsnemnda, oppnevne en revisor til å foreta revisjon av skyldnerens regnskaper og forretningsførsel, når ikke retten finner det ubetenkelig å overlate revisjonen til et av gjeldsnemndas medlemmer.

§ 12. Habilitetsregler for medlemmene av gjeldsnemnda og revisor.

Til medlem av gjeldsnemnda eller til revisor må ikke oppnevnes den som:

  • 1)

    er i slekt eller svogerskap med skyldneren i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje nå nær som søskenbarn;

  • 2)

    er eller har vært gift med eller er forlovet med skyldneren, eller som er skyldnerens fosterfar, fostermor eller fosterbarn;

  • 3)

    er eller etter gjeldsforhandlingens åpning har vært verge for skyldneren;

  • 4)

    er eller i de to siste år før åpningen av gjeldsforhandlingen har vært i skyldnerens tjeneste, eller som i det nevnte tidsrom har fungert som hans faste juridiske rådgiver eller revisor; denne regel gjelder ikke ved valg av representant for de ansatte til medlem av gjeldsnemnda. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, må ingen oppnevnes som i de to siste år før åpningen av gjeldsforhandlingen har vært medlem av skyldnerens styre, representantskap eller bedriftsforsamling;

  • 5)

    selv søker frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller hvis bo er tatt under konkursbehandling;

  • 6)

    på grunn av andre særlige omstendigheter ikke kan antas å være tilstrekkelig uhildet.

Til medlem av gjeldsnemnda eller til revisor bør som regel ikke oppnevnes noen som skyldneren i de siste to år før gjeldsforhandlingens åpning fortrinnsvis har benyttet som juridisk eller forretningsmessig rådgiver.

Medlem av gjeldsnemnda eller revisor må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som denne har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

§ 13. Tilbakekalling av oppnevnelse.

Dersom et medlem av gjeldsnemnda eller revisor senere kommer i en stilling som ville ha utelukket oppnevnelse, kan retten etter begjæring av skyldneren eller av en fordringshaver eller av eget tiltak tilbakekalle oppnevnelsen og oppnevne en annen.

Det samme gjelder når retten finner at den som er oppnevnt, ikke har vist seg skikket eller av andre grunner ikke bør gjøre tjeneste.

Før avgjørelse blir tatt, skal vedkommende få anledning til å uttale seg.

Kapittel III. Virkningen av at gjeldsforhandling blir åpnet.

§ 14. Skyldneren blir undergitt gjeldsnemndas tilsyn.

Under gjeldsforhandlingen beholder skyldneren rådigheten over sin forretning og sine formuesforhold for øvrig, men under gjeldsnemndas tilsyn. Skyldneren plikter å gi gjeldsnemnda full adgang til å føre tilsyn med sin forretningsførsel og sine økonomiske forhold, og å rette seg etter de pålegg nemnda gir i denne forbindelse.

Skyldneren må ikke uten gjeldsnemndas tillatelse stifte eller fornye gjeld, foreta pantsettelse eller avhende eller leie bort sin faste eiendom, sine forretningslokaler eller noen formuesgjenstand av vesentlig betydning. Ved fornyelse av veksler eller gjeldsbrev skal anføres at underskriften meddeles «til fornyelse uten økt ansvar».

Dersom skyldneren er næringsdrivende og virksomheten skal drives videre under gjeldsforhandlingen, plikter skyldneren å fremlegge et driftsbudsjett og en finansieringsplan for gjeldsnemnda.

§ 15. Skyldneren er legitimert utad.

Gyldigheten av skyldnerens disposisjoner er i forhold til godtroende tredjeperson ikke betinget av at de er foretatt med tillatelse av gjeldsnemnda.

Hvis tredjeperson ikke var i god tro, har vedkommende ikke adgang til å gjøre noe krav gjeldende mot skyldneren eller til å ta imot dekning fra skyldneren før etter at gjeldsforhandlingen er avsluttet, og en vedtatt frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord er avviklet eller oppfylt.

§ 16. Begrensning av adgangen til å åpne konkurs.

Dersom en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke tatt til følge på det tidspunkt da skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling blir inngitt til retten, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til begjæringen om åpning av gjeldsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avslått eller gjeldsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet.

Dersom en konkursbegjæring blir fremsatt etter at skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling ble inngitt til retten, men før begjæringen om åpning av gjeldsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avgjort, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til etter de sistnevnte tidspunkter. Dette gjelder likevel ikke når konkursbegjæringen er fremsatt av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden etter at begjæringen om åpning av gjeldsforhandling ble inngitt til retten.

Dersom forhandling om frivillig gjeldsordning blir besluttet åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet. Dette gjelder likevel ikke når det mer enn tre måneder etter at gjeldsforhandlingen ble besluttet åpnet, fremsettes en konkursbegjæring eller begjæres fremmet en konkursbegjæring hvis behandling er utsatt etter reglene i første ledd. Retten kan i særlige tilfeller forlenge fristen når skyldneren ber om det, og det er god utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller få åpnet forhandling om tvangsakkord. Rettens avgjørelse av spørsmålet om forlengelse av fristen kan ikke ankes.

Dersom forhandling om tvangsakkord blir besluttet åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før forhandlingen om tvangsakkord ble åpnet og som ikke grunner seg på avtale som er inngått med gjeldsnemndas tillatelse eller godkjennelse. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende.

En konkursbegjæring som fremsettes av minst tre dividendeberettigede fordringshavere hvis fordringer utgjør minst 2/5 av de kjente dividendeberettigede fordringers samlede beløp, kan fremmes uten hinder av bestemmelsene i de foregående ledd. Det samme gjelder en konkursbegjæring som fremsettes etter at gjeldsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet.

§ 17. Begrensning av adgangen til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning. Forholdet til panthaverne.

Om ikke annet er bestemt, kan det ikke under gjeldsforhandlingen tas utlegg i skyldnerens gods for gjeld som skriver seg fra tiden før gjeldsforhandling ble åpnet. Bestemmelsene i § 16 første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende; behandlingen av en begjæring om utlegg skal likevel ikke utsettes lenger enn til begjæringen om åpning av gjeldsforhandling er rettskraftig avgjort.

I de første seks månedene etter at gjeldsforhandling er åpnet, kan tvangsdekning i skyldnerens eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 ikke gjennomføres uten gjeldsnemndas samtykke.

Eiendeler som skyldneren erverver etter at gjeldsforhandling er åpnet, omfattes ikke uten gjeldsnemndas samtykke av panteretter stiftet før åpningstidspunktet.

Skyldneren kan med gjeldsnemndas samtykke avhende varer av pantsatt varelager og driftstilbehør som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8, 3-9 og 3-10, hvis dette skjer innenfor rammen av skyldnerens vanlige næringsvirksomhet og panthaverens sikkerhet ikke blir vesentlig forringet. Retten kan etter begjæring fra en panthaver forby salg som ikke oppfyller vilkårene i første punktum.

Gjeldsnemnda skal utarbeide en plan for ivaretakelse av panthaverens interesser og kan i den forbindelse bestemme at panthaveren skal motta en andel av vederlaget ved salg som nevnt i fjerde ledd.

§ 18. Skyldnerens opplysningsplikt.

Skyldneren har plikt til å bistå tingretten, gjeldsnemnda og revisor med å skaffe alle opplysninger av betydning for gjeldsforhandlingen, herunder om sin forretningsførsel, sine økonomiske forhold og sine fremtidsutsikter.

Retten kan der den finner det påkrevd, pålegge skyldneren å gi opplysning som nevnt i første ledd, selv om skyldneren derved må åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan i så fall bestemme at opplysningen bare skal gis til den selv eller til ett eller flere av gjeldsnemndas medlemmer.

§ 18a. Regnskapsførers og revisors bistandsplikt.

Skyldnerens regnskapsfører og revisor plikter å utlevere til gjeldsnemnda regnskaper og regnskapsmateriale vedrørende skyldneren. Dette gjelder selv om honorar for utført arbeid ikke er betalt. Gjeldsnemndas krav på utlevering er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Regnskapsfører og revisor plikter også vederlagsfritt å bistå gjeldsnemnda med opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel. Bistandsplikten etter denne paragrafen kan oppfylles uhindret av eventuell taushetsplikt.

Kapittel IV. Gjeldsnemndas gjennomgåelse av skyldnerens formuesforhold.

§ 19. Underretning til fordringshaverne.

Gjeldsnemnda skal uten opphold underrette hver enkelt av skyldnerens kjente fordringshavere om at skyldneren har åpnet gjeldsforhandling og om hvem som er oppnevnt som medlemmer av gjeldsnemnda. Samtidig oppfordres fordringshaverne til innen tre uker å sende inn til nemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om fordringens grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem, og om det er solidarisk medforpliktede.

Dersom det åpnes forhandling om tvangsakkord uten forutgående forhandling om frivillig gjeldsordning, skal det i underretningen også opplyses om tid og sted for fordringshavermøte, jf. § 38a. Har retten bestemt at det ikke skal holdes fordringshavermøte, skal det opplyses om dette.

§ 20. Regnskaper og forretningsførsel gjennomgås. Eiendelene verdsettes.

Gjeldsnemnda skal i samarbeid med revisor snarest mulig gjennomgå skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og søke å utarbeide en uttømmende oversikt over skyldnerens eiendeler og forpliktelser. Omfatter skyldnerens næringsvirksomhet salg til forbruker, må det særlig påses at skyldnerens oppgave over forpliktelser i forbindelse med reklamasjoner og garantier for forbruksvarer er så vidt mulig uttømmende.

Skyldnerens eiendeler skal verdsettes. Så vidt mulig angis den verdi eiendelene antas å ville ha dersom skyldnerens virksomhet blir fortsatt, og hva eiendelene, samlet eller delt, kan antas å ville innbringe ved salg. Krever verdsettelsen særskilt sakkyndighet, eller vil gjeldsnemnda av andre grunner ikke selv utføre den, kan nemnda tilkalle en eller flere sakkyndige medhjelpere. § 12 gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.

§ 21. Gjeldsnemndas redegjørelse.

Når gjeldsnemnda har skaffet seg den nødvendige oversikt over skyldnerens forhold og finner at det er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, skal den utarbeide en redegjørelse, som bl a skal inneholde:

  • 1)

    en oversikt over skyldnerens forretningsførsel med opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har vært og om de forhold som har ført til gjeldsforhandlingen. I oversikten bør inntas skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger (status, driftsregnskap) og dessuten oppgave over omsetningen;

  • 2)

    en oversikt over boets stilling, med opplysning blant annet om skyldnerens kausjon- og vekselforpliktelser, de heftelser som hviler på skyldnerens eiendeler og hvordan eiendelene er verdsatt;

  • 3)

    opplysning om skyldnerens ekteskapelige formuesforhold;

  • 4)

    opplysning om skyldneren antas å ha foretatt disposisjoner som kan omstøtes i tilfelle av forhandling om tvangsakkord eller konkurs, og om det er holdt tvangsforretninger hos skyldneren som i så fall vil være uvirksomme;

  • 5)

    opplysning om skyldneren tidligere har søkt frivillig gjeldsordning eller vært under forhandling om tvangsakkord eller konkurs, i tilfelle med angivelse av den dividende fordringshaverne oppnådde;

  • 6)

    opplysning om skyldneren tidligere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet, og om det nå må antas å foreligge forhold som kan gi grunn til straffeforfølging mot vedkommende i forbindelse med slik virksomhet. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, gis opplysning om forretningsfører eller styremedlem antas å ha gjort seg skyldig i slikt forhold.

Dersom særskilt revisor er oppnevnt, vedlegges denne innberetning.

Finner gjeldsnemnda at det kan være grunn til strafforfølgning for forhold som nevnt i første ledd nr. 6, skal redegjørelsen sendes til påtalemyndigheten. Gjeldsnemnda bør i nødvendig utstrekning gi påtalemyndigheten underretning om mulige straffbare forhold også på et tidligere tidspunkt.

§ 22. Utarbeidelse av forslag til frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.

Dersom gjeldsnemnda finner at det er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, skal den på grunnlag av de opplysninger som er skaffet til veie, hjelpe skyldneren med å utarbeide forslag til slik ordning. Dersom forslaget forutsetter at skyldnerens næringsvirksomhet skal drives videre, må mulighetene for lønnsom drift i fremtiden i nødvendig utstrekning utredes. Gjeldsnemnda kan sette som betingelse for å anbefale forslaget at bestemte tiltak skal gjennomføres og at bestemmelser om dette innarbeides i forslaget.

Dersom gjeldsnemnda finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, skal gjeldsnemnda gi innberetning til retten om forholdet, jf § 57 første ledd nr. 1. Tilsvarende gjelder dersom skyldneren ikke innen rimelig tid har fremsatt forslag til frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.

Kapittel V. Frivillig gjeldsordning.

§ 23. Forslagets innhold.

En frivillig gjeldsordning kan bl a gå ut på:

  • 1)

    betalingsutsettelse (frivillig moratorium),

  • 2)

    prosentvis reduksjon av gjelden (frivillig akkord),

  • 3)

    avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne, uten at skyldneren blir frigjort for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjon),

  • 4)

    avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne, mot at skyldneren blir frigjort for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjonsakkord), eller

  • 5)

    en kombinasjon av disse ordninger.

Den foreslåtte gjeldsordning må omfatte og likestille alle kjente fordringer på skyldneren som skriver seg fra tiden før gjeldsforhandling ble åpnet.

Følgende fordringer kan imidlertid holdes utenfor ordningen eller, om de medtas, tilsis bedre dekning enn de øvrige fordringer:

  • 1)

    fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett,

  • 2)

    fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, for så vidt sikkerheten kan antas å dekke fordringen,

  • 3)

    fordringer som kan kreves avgjort ved motregning for så vidt de dekkes av motkravet, og

  • 4)

    fordringer som tilkommer fordringshaver hvis samlede tilgodehavende er mindre enn et bestemt beløp som oppgis i forslaget.

Reglene i annet ledd er ikke til hinder for at enkelte fordringshavere etter samtykke stilles dårligere enn de øvrige fordringshavere.

§ 24. Utsendelse av forslaget. Svarfrist.

Når skyldneren har utarbeidet et forslag til gjeldsordning, og gjeldsnemnda finner å burde fremme det, skal nemnda sende forslaget til alle fordringshavere hvis fordringer omfattes av det. Med forslaget skal følge:

  • 1)

    den redegjørelse som er nevnt i § 21,

  • 2)

    skyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder er oppgitt, samt

  • 3)

    gjeldsnemndas uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om de betingelser som nemnda har satt for å anbefale forslaget, samt om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.

Fordringshaverne oppfordres samtidig til innen en frist som ikke må settes kortere enn to uker, og ikke lengre enn tre uker, å underrette gjeldsnemnda skriftlig om de vedtar forslaget.

§ 25. Vedtagelse av forslaget.

Forslaget til gjeldsordning anses for vedtatt når det er blitt godtatt av samtlige fordringshavere hvis fordringer omfattes av forslaget.

Dersom forslaget ved utløpet av fristen etter § 24 annet ledd ikke er blitt godtatt av alle disse fordringshavere, men heller ikke er blitt forkastet av noen av dem, kan gjeldsnemnda oppfordre de fordringshavere som ikke har svart, til innen to uker å melde fra om de godtar forslaget. Oppfordringen skal sendes i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt. I oppfordringen skal fordringshaverne gjøres oppmerksom på bestemmelsen i tredje ledd. Oppfordringen skal i tilfelle sendes ut straks fristen etter § 24 annet ledd er gått ut.

Når det er sendt ut oppfordringer som nevnt i annet ledd, og svarfristen er utløpt uten at noen av fordringshaverne har forkastet forslaget, anses dette for vedtatt dersom det er godtatt av fordringshavere som tilsammen representerer minst 3/4 av det samlede pålydende av de fordringer som forslaget omfatter.

§ 26. Nytt forslag.

Dersom forslaget til frivillig gjeldsordning ikke blir vedtatt, og skyldneren utarbeider et nytt forslag som gjeldsnemnda finner at det er god utsikt til å få vedtatt, skal nemnda sende det til fordringshaverne i samsvar med reglene i § 24, men uten de vedlegg som er nevnt i § 24 første ledd nr. 1 og 2. Reglene i § 25 gjelder tilsvarende. Ytterligere forslag kan ikke fremsettes.

§ 27. Underretning om vedtatt forslag.

Når et forslag til gjeldsordning er vedtatt, skal gjeldsnemnda sende melding om dette til samtlige fordringshavere som ikke er tilsagt full dekning for krav som skriver seg fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet.

Gjeldsnemnda skal samtidig sende retten:

  • 1)

    det vedtatte forslag til gjeldsordning, med påtegning om hvordan forslaget er blitt vedtatt;

  • 2)

    de vedlegg som er nevnt i § 24 første ledd.

Retten skal føre inn forslaget med påtegning i skifteprotokollen, med angivelse av når det kom inn til retten.

§ 28. Ugyldig moratorium og akkord.

Dersom et frivillig moratorium, en frivillig akkord eller en frivillig likvidasjonsakkord er istandbrakt ved at:

  • 1)

    skyldneren forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om sine eiendeler eller forpliktelser, eller

  • 2)

    skyldneren eller tredjeperson med skyldnerens medvirkning i strid med gjeldsordningen og forutsetningene for den har gitt eller tilsagt en eller flere fordringshavere særlige fordeler,

taper skyldneren overfor alle de fordringshavere som ikke har kjent til forholdet, den henstand som ble innrømmet, og skyldneren plikter å betale til disse fordringshavere også de deler av fordringene som ble ettergitt ved akkorden.

En fordringshavers rett etter foregående ledd foreldes ett år fra den dag da han fikk vite om det forhold som ga ham adgang til å angripe gjeldsordningen, men kan ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende om retten ikke er erkjent eller gjort gjeldende ved søksmål senest tre år etter at gjeldsforhandlingen er opphørt.

§ 29. Misligholdt akkord.

Dersom en skyldner har fått frivillig akkord eller frivillig likvidasjonsakkord, men kommer under konkurs før akkorden er oppfylt, skal en fordringshaver som ikke har fått sitt fulle tilgodehavende etter akkorden, gis konkursdividende av fordringens hele opphavelige beløp. Fordringshaveren kan likevel ikke få utbetalt mer enn sitt resttilgodehavende etter akkorden. Fordringshaveren kan overhodet ikke kreve noe utlegg i konkursboet før det til de øvrige fordringshavere er utbetalt like mange prosenter som de mottatte akkordavdrag utgjør.

Bestemmelsene i første ledd og første og tredje punktum gjelder tilsvarende for fordringshavere som ifølge § 28 er ubundet av akkorden.

Kapittel VI. Tvangsakkord.

§ 30. Hva en tvangsakkord kan gå ut på.

En tvangsakkord kan gå ut på:

  • 1)

    betalingsutsettelse (tvungent moratorium),

  • 2)

    prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord),

  • 3)

    avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne mot at skyldneren frigjøres for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen, likevel så at skyldneren må innestå for at dekningen minst vil utgjøre en viss prosent av gjelden (tvungen likvidasjonsakkord), eller

  • 4)

    en kombinasjon av disse ordninger.

En alminnelig tvangsakkord må gå ut på betaling av minst 25 pst av de alminnelige fordringshaveres tilgodehavender.

Ved en tvungen likvidasjonsakkord må skyldneren innestå for at de alminnelige fordringshaverne får en nærmere angitt minstedekning, som ikke må settes lavere enn 25 pst.

Reglene i annet og tredje ledd får ikke anvendelse dersom akkordforslaget vedtas av samtlige kjente stemmeberettigede fordringshavere, eller hvis skyldnerens insolvens skyldes uhell som ikke kan tilregnes ham.

En tvangsakkord kan gå ut på at enhver fordringshavers samlede tilgodehavende skal dekkes fullt ut opptil en viss sum. Reglene i de foregående ledd gjelder i så fall for den overskytende del av tilgodehavendene.

En tvangsakkord kan bare gå ut på dekning til etterprioriterte fordringer når de alminnelige fordringshavere er tilsagt full dekning.

§ 31. Bortfall av pantheftelser.

Ved tvangsakkord bortfaller pantheftelser som ligger utenfor pantets antatte verdi.

Gjeldsnemnda foretar verdsettelsen av pantet. En panthaver med sikkerhet utenfor pantets antatte verdi kan bringe verdsettelsen inn for retten med begjæring om at det avholdes skiftetakst. Kostnadene ved skiftetaksten bæres av panthaveren dersom gjeldsnemndas verdsettelse opprettholdes eller endres med mindre enn 10 prosent. For øvrig gjelder skifteloven § 125 annet til femte ledd tilsvarende. I særlige tilfeller kan retten fravike satsene for godtgjørelse av skjønnsmedlemmer som ellers gjelder ved skiftetakst.

§§ 32-34.

(Opphevet ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).)

§ 35. Kunngjøring av at forhandling om tvangsakkord er åpnet

Når forhandling om tvangsakkord er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke tingretten beslutter å gjøre det selv, uten opphold utferdige en kunngjøring som skal inneholde:

  • 1)

    underretning om at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord;

  • 2)

    oppfordring til fordringshaverne om innen tre uker å sende inn til gjeldsnemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om fordringenes grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem og om det er solidarisk medforpliktede. Har det før forhandlingen om tvangsakkord vært forhandling om frivillig gjeldsordning, meddeles det samtidig at fordringer som allerede er meldt til gjeldsnemnda, ikke behøver å meldes på nytt;

  • 3)

    berammelse av et fordringshavermøte, jf. § 38 a, eller opplysning om at tingretten har bestemt at det ikke skal holdes slikt møte.

Kunngjøringen rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

Har det før forhandlingen om tvangsakkord vært forhandling om frivillig gjeldsordning, skal kopi av kunngjøringen uten opphold sendes til alle kjente fordringshavere.

Alle som har en rettslig interesse i bobehandlingen, har rett til å gjøre seg kjent med den listen over fordringshavere som var vedlegg til skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling, jf. § 2 første ledd tredje punktum nr. 2, og med fordringsanmeldelsene.

§ 36. Tinglysing m.m. av melding om at forhandling om tvangsakkord er åpnet

Melding om at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord, skal på begjæring av gjeldsnemnda tinglyses eller registreres i:

  • 1)

    Løsøreregisteret,

  • 2)

    grunnboken og liknende realregistre, for så vidt skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,

  • 3)

    en verdipapirsentral, dersom det er registrert rettigheter der som gjeldsnemnda mener tilhører skyldneren, og

  • 4)

    Foretaksregisteret, dersom skyldnerens foretaksnavn er innført der.

Gjeldsnemnda skal videre sende underretning om åpningen av forhandling om tvangsakkord til de banker og tilsvarende institusjoner hvor skyldneren har innskudd.

§ 37. Underretning ved bestridte fordringer.

Dersom en anmeldt fordring helt eller delvis blir bestridt, skal gjeldsnemnda uten opphold underrette fordringshaveren og samtidig gjøre vedkommende oppmerksom på reglene i § 47 annet ledd. Underretningen skal sendes med rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at underretningen er mottatt.

§ 38. Omstøtelse.

Dersom skyldnerens disposisjoner er omstøtelige etter lov om fordringshavernes dekningsrett kapittel 5, kan omstøtelseskravet gjøres gjeldende av gjeldsnemnda.

Akkorden kan i akkordforslaget gjøres betinget av at søksmål til omstøtelse av skyldnerens disposisjoner skal anlegges eller fortsettes for skyldnerens regning etter gjeldsnemndas eller tilsynsmannens nærmere bestemmelse.

§ 38a. Fordringshavermøte.

Det skal under forhandling om tvangsakkord holdes et fordringshavermøte under ledelse av gjeldsnemnda. Møtet berammes av gjeldsnemnda, hvis ikke tingretten beslutter å gjøre det selv. Møtet bør holdes tidligst fire uker og skal holdes senest åtte uker etter at kunngjøring etter § 35 er utferdiget.

Ytterligere fordringshavermøter kan holdes hvis gjeldsnemnda finner behov for det. Innkalling sendes til alle kjente fordringshavere. Hvis gjeldsnemnda finner det ubetenkelig, kan berammelse av et fordringshavermøte i det foregående møtet tre istedenfor innkalling.

Retten kan beslutte at det ikke skal holdes fordringshavermøte. Beslutningen kan omgjøres.

§ 39. Skyldnerens møteplikt.

Skyldneren plikter å være til stede på fordringshavermøter og et eventuelt avstemningsmøte, hvis ikke skyldneren har gyldig fravær eller har fått tillatelse av gjeldsnemnda til å være fraværende.

§ 40. Utsendelse av akkordforslaget. Avstemningen.

Gjeldsnemnda skal sende skyldnerens forslag til tvangsakkord til alle kjente fordringshavere med angivelse av en frist på minst to uker for skriftlig svar til gjeldsnemnda. Med forslaget skal følge:

  • 1)

    den redegjørelsen som er nevnt i § 21,

  • 2)

    den listen som er nevnt i § 41,

  • 3)

    skyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder er oppgitt, samt

  • 4)

    gjeldsnemndas uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om de betingelser som nemnda har satt for å anbefale forslaget, samt om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.

Retten kan etter begjæring fra gjeldsnemnda beslutte at det skal stemmes over skyldnerens akkordforslag i et avstemningsmøte. Dersom det er truffet beslutning om avstemningsmøte, skal forslaget og vedleggene nevnt i første ledd nr. 1 til 4 sendes til fordringshaverne minst to uker før møtet med angivelse av tid og sted for møtet.

Dersom en fordringshaver før forhandling om tvangsakkord ble åpnet, har stemt for akkordforslaget, og dette senere ikke er blitt endret, anses fordringshaveren for å fastholde sin vedtagelse, når den ikke senere er blitt tilbakekalt.

Tilbakekalling av en vedtagelse må skje ved en skriftlig erklæring som sendes til gjeldsnemnda innen den fastsatte avstemningsfrist eller eventuelt leveres i et avstemningsmøte.

Dersom vedtakelsen eller tilbakekallingen er skjedd ved en representant som ikke har fremlagt betryggende legitimasjon for sin myndighet til å forplikte fordringshaveren, skal vedtakelsen eller tilbakekallingen godtas såfremt betryggende legitimasjon fremlegges innen den fastsatte avstemningsfrist eller på et eventuelt avstemningsmøte.

§ 41. Fordringshaverliste.

Før avstemningen skal gjeldsnemnda utarbeide en liste over de anmeldte fordringer, påført de opplysninger som trengs for å avgjøre om fordringene skal medregnes ved avstemningen. Er en fordring helt eller delvis bestridt, skal anmerkning om dette gjøres på listen.

For fordringer som etter forslaget vil få full dekning, jf. § 30 femte ledd, er det tilstrekkelig å angi fordringenes samlede beløp. Tilsvarende gjelder for andre grupper av fordringer som åpenbart ikke vil være av betydning for avstemningen.

Når noen i forbindelse med avstemningen bestrider en oppført fordring eller mener at en fordring er ført opp med et for lite beløp eller med urette er blitt utelatt, gjør gjeldsnemnda merknad om det i listen.

§ 42. Fordringer som ikke gir stemmerett.

Ved avstemningen over akkordforslaget skal alle kjente fordringer regnes med, selv om de ikke er meldt til gjeldsnemnda. Likevel skal følgende fordringer settes ut av betraktning:

  • 1)

    fordring som akkorden etter § 55 ikke vil bli bindende for. Dersom en fordring er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, kan fordringshaveren utøve stemmerett for den del av fordringen som sikkerheten antas ikke å ville gi dekning for, eller – hvis fordringshaveren uttrykkelig frafaller sin sikkerhetsrett for en større del av fordringen – da for denne del. En fordring som er utstyrt med lovbestemt fortrinnsrett, gir stemmerett i den utstrekning fortrinnsretten uttrykkelig frafalles;

  • 2)

    fordring som er avhengig av en betingelse som ennå ikke er inntrådt;

  • 3)

    fordring som er overdratt til fordringshaveren etter at gjeldsforhandlingen ble åpnet. Dette gjelder likevel ikke når fordringshaveren ved ervervelsen var uvitende om at begjæring om åpning av gjeldsforhandling var innkommet til retten eller hvis fordringshaveren har overtatt fordringen i samsvar med en tidligere forpliktelse;

  • 4)

    fordring som tilhører skyldnerens nærstående, jf lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-5;

  • 5)

    fordring eller del av fordring som skal dekkes fullt ut i henhold til akkordforslaget, jf § 30 femte ledd;

  • 6)

    etterprioritert fordring som faller bort ved akkorden.

§ 43. Nødvendig flertall ved vedtagelsen av akkordforslaget.

Dersom akkordforslaget går ut på å betale minst 50 prosent av fordringshavernes tilgodehavende, anses det for vedtatt når det er godtatt av minst 3/5 av de fordringshavere som har deltatt i avstemningen, og de representerer minst 3/5 av det samlede beløp som gir stemmerett.

Går forslaget ut på å betale mindre enn 50 prosent av fordringshavernes tilgodehavende, kreves det 3/4 flertall i begge henseender.

Gjelder forslaget en likvidasjonsakkord, kreves det 3/4 flertall i begge henseender. Dersom skyldneren har innestått for at fordringshaverne får en minstedividende på 50 prosent eller mer, er imidlertid 3/5 flertall nok.

§ 44. Nytt akkordforslag.

Har skyldnerens akkordforslag ikke oppnådd det nødvendige flertall ved en skriftlig avstemning, kan skyldneren bare fremme et nytt akkordforslag dersom gjeldsnemnda finner å kunne anbefale forslaget. Det nye forslaget skal snarest sendes fordringshaverne, med gjeldsnemndas anbefaling vedlagt og med angivelse av en ny avstemningsfrist. Den nye fristen må ikke utløpe senere enn tre uker etter den opprinnelige avstemningsfristen.

Skyldneren kan ikke foreta ytterligere endringer i akkordforslaget etter at det er sendt fordringshaverne.

Dersom skyldneren i et avstemningsmøte vil gjøre forandringer i akkordforslaget, og gjeldsnemnda etter å ha hørt de tilstedeværendes mening, finner å kunne anbefale det endrede forslag, skal den beramme et nytt møte til behandling av og avstemning over forslaget. Møtet skal holdes innen tre uker. Innkalling til møtet skal snarest sendes fordringshaverne, med forslaget og gjeldsnemndas uttalelse om dette vedlagt.

I det nye avstemningsmøtet kan skyldneren ikke gjøre noen forandring i akkordforslaget.

§ 45. Redegjørelse for avstemningen sendes tingretten.

Gjeldsnemnda skal innen en uke etter avstemningen sende tingretten en redegjørelse for resultatet av avstemningen med uttalelse om hvorvidt det antas å foreligge noe forhold som vil være til hinder for stadfestelse av akkorden. Med redegjørelsen skal følge:

  • 1)

    legitimasjoner for at forhandlingen om tvangsakkord har vært kunngjort og bekreftelse av at fordringshaverne har vært varslet om avstemningen i overensstemmelse med lovens regler;

  • 2)

    gjeldsnemndas forhandlingsbok;

  • 3)

    den liste over fordringshaverne som er nevnt i § 41, vedlagt fordringsanmeldelsene og de dokumenter som foreligger om omtvistede eller uklare fordringer;

  • 4)

    skyldnerens endelige akkordforslag og fordringshavernes vedtagelser;

  • 5)

    andre dokumenter som måtte være fremlagt i forbindelse med avstemningen, og de protester som måtte være fremkommet mot stadfestelse av akkorden.

§ 46. Stadfestelsesmøtet.

Rettsmøte til behandling av spørsmålet om stadfestelse av akkorden skal holdes innen tre uker etter at retten har mottatt gjeldsnemndas redegjørelse for resultatet av avstemningen.

Til møtet innkalles skyldneren og gjeldsnemnda. Med mindre det er klart at nødvendig flertall til vedtagelse av akkordforslaget ikke foreligger, innkalles også fordringshaverne. Retten kan pålegge gjeldsnemnda å besørge innkallingen av fordringshaverne. Skyldneren innkalles på den måte og med det varsel som er bestemt i § 70. Skyldneren plikter å være til stede i møtet dersom han eller hun ikke har gyldig fravær, eller har fått rettens tillatelse til å være fraværende.

Viser det seg nødvendig å innhente ytterligere opplysninger, kan retten utsette behandlingen til et senere rettsmøte, som bør holdes innen to uker.

Rettens avgjørelse etter denne paragraf er ikke gjenstand for anke.

§ 47. Stemmerettstvister. Avsetning til omtvistede fordringer.

Dersom det er tvist eller uklarhet om hvorvidt eller for hvilket beløp en fordring skal gi stemmerett, avgjør retten spørsmålet så langt det er nødvendig for å fastslå utfallet av avstemningen. Før retten tar standpunkt, kan den beslutte å innhente ytterligere opplysninger. Avgjørelsen tas i forbindelse med avgjørelsen av spørsmålet om stadfestelse og kan bare ankes sammen med denne. Avgjørelsen har bare virkning for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett.

Når vedkommende fordringshaver krever det, kan retten bestemme at den dividende som faller på en omtvistet fordring eller på den omtvistede del av en fordring skal settes inn i bank på en separat konto som disponeres av retten. Retten skal i så fall samtidig sette fordringshaveren en frist til å reise søksmål. Blir søksmål ikke reist innen fristens utløp, skal retten frigi beløpet til skyldneren med mindre annet fremgår av akkorden.

§ 48. Tilfeller hvor stadfestelse skal nektes.

Retten skal nekte å stadfeste akkorden:

  • 1)

    når reglene om fremgangsmåten ved gjeldsforhandlingen ikke har vært overholdt, og retten finner det sannsynlig at feilen har hatt avgjørende betydning for vedtagelsen av akkorden;

  • 2)

    når akkordforslaget går ut på betaling av mindre enn den foreskrevne minstedividende, eller ikke er blitt vedtatt med det nødvendige flertall, jf §§ 30 og 43;

  • 3)

    når akkorden ikke vil gi like rett for alle alminnelige fordringshavere som den vil bli bindende for, og som ikke har samtykket i å stå tilbake;

  • 4)

    når det viser seg at det foreligger omstendigheter som nevnt i § 50 nr. 1 og 2, og som ikke er meddelt fordringshaverne før avstemningen, såfremt forholdet kan antas å ha hatt avgjørende innflytelse på utfallet av denne.

§ 49. Tilfeller hvor stadfestelse kan nektes.

Retten kan nekte å stadfeste akkorden:

  • 1)

    når skyldneren vegrer seg for å gi de opplysninger retten trenger ved avgjørelsen, eller uten gyldig grunn uteblir fra fordringshavermøtet, avstemningsmøtet eller stadfestelsesmøtet;

  • 2)

    når retten finner det godtgjort at skyldneren i løpet av de siste tre år før åpningen av gjeldsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, kan stadfestelse nektes dersom forretningsfører eller styremedlem i det nevnte tidsrom har gjort seg skyldig i slike straffbare forhold til skyldnerens fordel eller på skyldnerens vegne.

§ 50. Tilfeller hvor stadfestelse kan nektes etter begjæring.

Etter begjæring av gjeldsnemnda eller av en fordringshaver som i tilfelle vil bli bundet av akkorden, kan retten nekte stadfestelse:

  • 1)

    når det påvises at akkorden er brakt i stand ved at en fordringshaver er blitt begunstiget eller har fått løfte om begunstigelse, enten av skyldneren eller av tredjeperson;

  • 2)

    når det påvises at akkorden ikke stemmer med fordringshavernes felles interesser, fordi f eks:

    • (a)

      den dividende som er tilbudt, står i fremtredende misforhold til skyldnerens betalingsmuligheter, eller

    • (b)

      de fordringsbeløp som skal dekkes fullt ut i henhold til akkordforslaget, jf § 30 femte ledd, er så betydelige at det innebærer en urimelig forfordeling av fordringshaverne, eller

    • (c)

      de betalingsterminer som er oppstilt, medfører en utsettelse av betalingen som går lenger enn det finnes rimelig, eller

    • (d)

      det ikke er rimelig utsikt til at akkorden vil bli oppfylt.

§ 51. Tilsyn med oppfyllelsen av akkorden.

Dersom retten finner grunn til det, kan den sette som vilkår for stadfestelse at skyldneren underkaster seg tilsyn med oppfyllelse av akkorden.

Tilsyn utøves av ett eller flere av gjeldsnemndas medlemmer eller av en eller flere andre personer som oppnevnes av retten. Tilsynet skal påse at skyldneren innretter sin forretningsførsel slik at skyldneren i rett tid får til rådighet de midler som trenges til å oppfylle akkorden og at skyldneren gjennomfører de tiltak som gjeldsnemnda har satt som vilkår for å anbefale akkorden. Tilsynet skal videre søke å hindre at noen fordringshaver får dekning til skade for andre. Skyldneren plikter å gi full adgang til tilsyn med sin forretningsførsel, og å rette seg etter de pålegg tilsynet i denne forbindelse gir.

Bestemmelsene i §§ 10, 12 og 13 gjelder tilsvarende for tilsynet.

§ 52. Stadfestelseskjennelsen. Anke.

Retten avgjør spørsmålet om stadfestelse ved kjennelse, som bør avsis innen en uke etter stadfestelsesmøtet. Dersom akkorden innebærer at pantheftelser helt eller delvis bortfaller, jf. § 31, skal stadfestelseskjennelsen inneholde en nøyaktig angivelse av i hvilken grad pantheftelsene bortfaller.

En kjennelse som stadfester akkorden, kan ankes av skyldneren og av enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden. Skyldneren vedblir å stå under gjeldsnemndas tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.

Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse, skal den samtidig treffe de avgjørelser som er nevnt i § 57.

§ 53. Melding om og kunngjøring av den stadfestede akkord.

Dersom retten stadfester akkorden, skal gjeldsnemnda straks sende melding om dette til alle kjente fordringshavere som ikke er tilsagt full dekning.

Når stadfestelseskjennelsen er blitt rettskraftig, skal gjeldsnemnda kunngjøre akkorden på den måte som er fastsatt i § 35 annet ledd og sørge for at melding etter § 36 første ledd nr. 1, 2 og 3 blir slettet, og at melding om avslutning av forhandlingen om tvangsakkord blir registrert i Foretaksregisteret dersom skyldnerens foretaksnavn er innført der.

Dersom akkorden innebærer at pantheftelser som er registrert i et rettsvernsregister helt eller delvis bortfaller, skal gjeldsnemnda straks stadfestelsen er rettskraftig, sørge for at kjennelsen registreres. Ved håndpant eller ved pant i enkle krav skal melding om bortfallet gis til den som besitter pantet eller til skyldneren for kravet.

§ 54. Bestemmelse om tilsyn truffet etter stadfestelsen.

Dersom det begjæres av en fordringshaver, og retten finner særlig grunn til det, kan den også etter at akkorden er stadfestet, bestemme at skyldneren skal undergis tilsyn inntil akkorden er oppfylt.

Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse etter at skyldneren har fått anledning til å uttale seg. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan innen tre dager ankes av skyldneren. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes.

Bestemmelsen i § 51 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 55. Hvem akkorden er bindende for.

Den stadfestede akkord er bindende for alle fordringshavere hvis fordringer skriver seg fra tiden før åpningen av gjeldsforhandlingen. Akkorden er likevel ikke bindende for:

  • 1)

    fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett;

  • 2)

    fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, i den utstrekning fordringen faller innenfor pantets antatte verdi;

  • 3)

    fordringer som kan kreves avgjort ved motregning for så vidt de dekkes av motkravet.

§§ 28 og 29 gjelder tilsvarende ved tvangsakkord.

Kapittel VII. Gjeldsforhandlingens avslutning.

§ 56. Innstilling av gjeldsforhandlingen med fordringshavernes samtykke.

Retten skal innstille gjeldsforhandlingen ved kjennelse når det etter utløpet av fristen etter § 19 begjæres av skyldneren, og det foreligger skriftlig samtykke fra alle kjente fordringshavere, unntatt fordringshavere hvis fordringer er eller tilbys sikret ved betryggende selvskyldnerkausjon, panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett.

§ 53 får tilsvarende anvendelse, annet ledd likevel bare der det har vært kunngjort at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord.

§ 57. Innstilling av mislykket gjeldsforhandling og åpning av konkurs.

Retten skal innstille gjeldsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo:

  • 1)

    når retten etter innberetning fra gjeldsnemnda finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller at skyldneren ikke innen rimelig tid har fremsatt forslag til frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, jf § 22 annet ledd;

  • 2)

    når det er åpnet forhandling om frivillig gjeldsordning og retten avslår skyldnerens endringsbegjæring om åpning av forhandling om tvangsakkord, jf § 6 a;

  • 3)

    når retten nekter å stadfeste en tvangsakkord, jf § 52;

  • 4)

    når gjeldsforhandlingen ikke er avsluttet innen seks måneder fra åpningen eller innen en lengre frist som retten har satt etter anmodning fra gjeldsnemnda.

Retten kan etter begjæring av gjeldsnemnda innstille gjeldsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo når retten finner at skyldneren grovt eller gjentatte ganger har handlet mot sine plikter etter §§ 14 og 18.

Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. Før retten avsier kjennelse, skal skyldneren innkalles til rettsmøte på den måte og med det varsel som bestemt i § 70. Ved anke over kjennelsen gjelder § 72 annet ledd tilsvarende.

§ 58. Tidspunktet for gjeldsforhandlingens avslutning.

Gjeldsforhandlingen anses for avsluttet:

  • 1)

    når retten mottar melding om at skyldneren har fått frivillig gjeldsordning, jf § 27;

  • 2)

    når skyldneren har fått tvangsakkord som er stadfestet ved rettskraftig kjennelse, jf § 52;

  • 3)

    når det er avsagt kjennelse om innstilling av gjeldsforhandlingen etter § 56, og kjennelsen er blitt rettskraftig;

  • 4)

    når det er avsagt kjennelse om innstilling av gjeldsforhandlingen etter § 57 uten at konkurs er blitt åpnet, og kjennelsen er blitt rettskraftig.

§ 59. Følgene av at skyldneren dør under gjeldsforhandlingen.

Dersom skyldneren dør før kjennelse om konkursåpning er avsagt i henhold til § 57 eller før gjeldsforhandlingen anses for avsluttet, jf § 58, skal gjeldsforhandlingen innstilles og skyldnerens bo behandles i samsvar med skiftelovgivningen.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy