Innhold
Innhold
L05.02.1965 nr. 2

Landbruksbankloven [OPPHEVET]

Lov om Statens Landbruksbank

L05.02.1965 nr. 2 Lov om Statens Landbruksbank. [OPPHEVET]

Kap. I. Opprettelse og formål.

§ 1.

Statens Landbruksbank er en sammenslutning av Kongeriget Norges Hypothekbank, Noregs Småbruk- og Bustadbank og Driftskredittkassen for jordbruket.

Aktiva og passiva vedrørende disse banker samt Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank, Lånekassen for jordbrukere og Lånekassen for fiskere overføres til Statens Landbruksbank.

§ 2.

Banken som har til oppgave å fremme norsk landbruk kan:

  • 1.

    gi lån til

    • a)

      å opprette eller utvide landbrukseiendommer, føre opp nye eller utbedre eldre bygninger eller på annen måte utbygge slike eiendommer,

    • b)

      å kjøpe eller på annen måte erverve landbrukseiendommer samt til å løse ut medarvinger i samband med skifteoppgjør,

    • c)

      å kjøpe maskiner, redskaper, husdyr eller andre driftsmidler,

    • d)

      å fremme andre tiltak i samband med landbruksnæring etter bestemmelser av Kongen,

  • 2.

    gi stønadslån, tilskott eller garanti etter de stønads-, tilskotts- eller garantiordninger som banken av Stortinget eller Kongen blir pålagt å administrere.

Kongen gir nærmere forskrifter om låneformålene.

§ 3.

Lån kan gis til:

  • a)

    enkeltpersoner,

  • b)

    Lag som har til formål å drive maskinsamvirke,

  • c)

    sammenslutninger som har til formål å gjennomføre felles produksjonstiltak,

  • d)

    andre låntakere etter bestemmelser av Kongen.

Kongen gir nærmere forskrifter om de vilkår som må oppfylles av lag m.v. som nevnt i bokstav b og c og kan herunder gi regler om lagenes formål, virkeområde, organisasjon, administrasjon, medlemsskap, ut- og innlån, kontroll av lagenes virksomhet m.v.

Kap. II. Fond og innlån.

§ 4.

Banken skal ha et grunnfond som utgjør summen av grunnfondene i de kredittinstitusjoner som er nevnt i § 1, og et reservefond som dannes av de nevnte institusjoners egenkapital utover grunnfondene. Fondene kan økes ved bevilgning av Stortinget.

Grunnfond og reservefond tjener til sikkerhet for bankens forpliktelser. Overskott på bankens drift legges til reservefondet og mulig underskott dekkes fortrinnsvis av dette fondet. Begge fond tilhører staten. Deler av reservefondet kan etter Stortingets vedtak overføres til statskassen. Grunnfondet kan ikke kreves tilbakebetalt før banken er opphørt og dens forpliktelser dekket.

Av grunnfondet betaler banken renter til staten etter regler som fastsettes av Kongen.

Så vel grunnfond som reservefond kan nyttes til utlån.

§ 5.

(Opphevet ved lov 4 des 1992 nr. 123 (i kraft samtidig med EØS-avtalen 1 jan 1994).)

Kap. III. Organer m.v.

§ 6.

Banken skal ha sitt hovedsete i Oslo og avdelinger på de steder som Kongen bestemmer.

§ 7.

Banken skal ha et styre med 7 medlemmer. Leder og nestleder med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen. De øvrige styremedlemmer med varamedlemmer oppnevnes av departementet. Styrets medlemmer oppnevnes for en periode på 4 år med anledning til gjenoppnevning. Etter 2 år går 3 av styremedlemmene med personlige varamedlemmer ut etter loddtrekning. Senere går det ut henholdsvis 4 og 3 styremedlemmer med personlige varamenn hvert annet år.

Ved hovedsetet skal banken ha en administrerende direktør og ved hver avdeling en avdelingsdirektør.

Administrerende direktør deltar i styrets møter, men har ikke stemmerett.

§ 8.

Styret forestår virksomheten i banken og har ansvaret for at den blir drevet overensstemmende med lov og forskrifter.

Den administrerende direktør skal ha den daglige ledelse av banken. Avdelingsdirektørene skal ha den daglige ledelse av avdelingene.

Banken forpliktes ved underskrift av et av styrets medlemmer og administrerende direktør. Styret kan gi bankens tjenestemenn samt tjenestemenn hos fylkesmannen avgrensede fullmakter til å forplikte banken.

§ 9.

Administrerende direktør tilsettes av departementet etter innstilling fra styret.

For samtlige tjenestemenn gjelder for øvrig lov om statens tjenestemenn.

§ 10.

(Opphevet ved lov 12 juni 1987 nr. 47.)

§ 11.

(Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 41.)

§ 12.

Styret prøver lånesøknadene og avgjør om lån kan gis, og vilkårene for lånene. Styret kan delegere avgjørelsesmyndighet og kan gi nærmere bestemmelser i forbindelse med slik delegering.

§ 13.

Banken står under tilsyn av vedkommende departement, som treffer bestemmelse om revisjon av bankens regnskaper. Departementet kan gi nærmere forskrifter om revisjonen og om bankens organisasjon og administrasjon. Styret kan gi forskrifter om forberedende behandling av lånesøknaden, herunder takster, om kontroll med at lånene nyttes etter forutsetningen og om gebyr som lånesøkerne skal betale, om vederlag til takstmenn (og andre som utfører tjeneste for banken i distriktet) o.l.

Banken skal hvert år sende vedkommende departement regnskap og rapport om virksomheten.

Årsrapport og regnskap skal legges fram for Kongen. Riksrevisjonen fører kontroll med virksomheten etter instruks som fastsettes av Stortinget.

Kap. IV. Utlånsvirksomheten.

§ 14.

Kongen kan sette rammer for bankens utlånsøking og innvilgninger av lån. Det kan settes særlige rammer for spesielle utlånsformål og deler av landet.

§ 14 a.

Lån til de formål som er nevnt i § 2 punkt 1 a, kan gis med inntil 90 pst. av den verdi som eiendommen vil få etter at det tiltak som det søkes om lån til, er gjennomført.

Lån til formål som nevnt i § 2 punkt 1 b, kan gis med inntil 70 pst. av eiendommens verdi. I særlige tilfelle kan dog lån gis med inntil 90 pst. av verdien.

Er det pantegjeld på eiendommen med prioritet foran lån som skal gis av Landbruksbanken, må summen av denne gjeld og lånet ikke overstige lånegrensen i første og annet ledd.

Skal banken ha pant etter et hefte som går ut på en årlig ytelse, skal det i alminnelighet reknes som en gjeld på 25 ganger årsytelsen. For kår avgjør styret summen som det skal kapitaliseres til. Bankens styre kan gi normalregler om kapitaliseringen.

Lån til kjøp av driftsmidler som nevnt i § 2 punkt 1 c må ikke overstige 75 pst. av kjøpesummen.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om størrelsen av de lån som kan ytes.

§ 15.

Kongen fastsetter den rente som til hver tid skal svares av lånene. Tilbakebetalingstiden for lån på fast eiendom kan være inntil 40 år og for lån til driftsmidler inntil 7 år. I særlige tilfelle kan tilbakebetalingstiden for lån til driftsmidler være inntil 10 år. Kongen kan gi nærmere regler om hvilke tilbakebetalingstider og andre avdragsvilkår som skal nyttes.

Styret fastsetter tilbakebetalingstiden i det enkelte tilfelle.

§ 16.
  • 1.

    For lån som banken gir til formål som nevnt i § 2 punkt 1 a eller b, skal den kreve panterett i eiendommen med bygninger.

    Når banken finner det nødvendig, kan den i tillegg kreve pant i redskaper og besetning og avling m.v. etter reglene i panteloven § 3-9.

    Banken kan hvor den finner det nødvendig, også kreve annen sikkerhet i tillegg.

  • 2.

    For lån som gis til formål som er nevnt i § 2 punkt 1 c, kan det avtales at banken skal ha salgspant etter reglene i panteloven §§ 3-14 til 3-21 i de gjenstander som helt eller delvis kjøpes for lånet.

  • 3.

    For lån til tamreindrift etter bestemmelser gitt i medhold av § 2 punkt 1 d kan det avtales at banken skal ha pant i den tamreinflokk som låntageren til enhver tid eier, etter reglene i panteloven § 3-9.

§ 17.

Lån til bygge- eller utbedringsarbeider skal stilles til rådighet etter hvert som arbeidet går fram.

§ 18.

Banken kan kreve lånet innfridd helt eller delvis, eller fastsette nye lånevilkår for den del av lånet som står igjen, når:

  • 1.

    renter eller avdrag ikke betales i rett tid,

  • 2.

    pantet blir forringet slik at det etter styrets mening ikke lenger gir tilstrekkelig sikkerhet for lånet,

  • 3.

    lånsøkeren uten samtykke fra styret har overført eiendommen til noen annen,

  • 4.

    eiendommen ikke blir drevet i samsvar med forutsetningen for lånet eller låntakeren på annen måte misligholder lånevilkårene.

§ 19.

Tap som banken har ved videresalg av pantsatt eiendom eller gjenstand som den har overtatt, skal belastes debitor i oppgjøret med banken.

Vinning som banken får ved videresalg skal tilfalle debitor eller, dersom styret finner det mer forsvarlig, hans ektefelle eller barn.

Ønsker debitor å kjøpe eiendommen tilbake og kan skaffe slik sikkerhet som styret finner betryggende for en pris som er like høy som den banken kan oppnå eller han skaffer annen kjøper som stiller slik sikkerhet som nevnt, skal eiendommen eller gjenstanden fortrinnsvis overdras til henholdsvis debitor eller den kjøper han skaffer.

§ 19a.

Banken kan gi utsetting med betaling av renter og avdrag. Banken kan delta i gjeldsforhandlinger. Tap på fordring på lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning fordringen anses uerholdelig.

Kap. V. Forskjellige bestemmelser.

§ 20.

Banken dekker selv sine administrasjonsutgifter.

§ 21.

Forvaltningslovens regler om klage og omgjøring kommer ikke til anvendelse på Landbruksbankens vedtak om lån eller tilskudd. Departementet kan fastsette forskrifter om klageordninger som avviker fra forvaltningslovens regler.

§ 22.

Regler om kommunens plikt til å delta i utgiftene til stønadslån og tilskott som nevnt i § 2 første ledd nr. 2 fastsettes av Stortinget.

§ 23.

(Opphevet ved lov 26 juni 1992 nr. 86.)

§ 24.

(Opphevet ved lov 6 juni 1980 nr. 22.)

§ 25.

(Opphevet ved lov 17 des 1982 nr. 86, jfr lov 11 mars 1983 nr. 11.)

Kap. VI. Ikrafttredelse- og overgangsbestemmelser.

§ 26.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Landbruksbankens administrerende direktør, hovedstyre og bankråd kan oppnevnes før lovens ikrafttreden, og kan etter nærmere regler gitt av Kongen helt eller delvis overta funksjonene til direksjon og bankråd for Kongeriget Norges Hypothekbank, hovedstyret i Noregs Småbruk- og Bustadbank og styret i Driftskredittkassen for jordbruket.

Fra lovens ikrafttreden oppheves – – –.

Er søknad om lån eller støtte etter en av de i annet ledd nevnte lover kommet inn, men ikke avgjort før denne lovs ikrafttreden, kan Landbruksbanken bevilge lån på vilkår i henhold til lov som nevnt i annet ledd.

§ 27.

Etter nærmere regler gitt av Kongen kan Statens Landbruksbank inntil videre gi lån eller støtte til bygging eller utbedring av boliger, ved siden av lån som nevnt i § 2.

§ 28.

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy