Innhold
Innhold
L05.06.1981 nr. 45

Lov om styrerepr. i off. virksomhet [OPPHEVET]

Lov om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v

L05.06.1981 nr. 45 Lov om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v. [OPPHEVET]

§ 1. Hva loven omfatter

Loven gir de tilsatte rett til å være representert i offentlige virksomheters styrende organer.

Loven omfatter virksomheter som eies eller drives av staten, fylkeskommunene eller kommunene.

Unntatt fra loven er:

  • a.

    virksomheter som er organisert etter lov om aksjeselskaper eller lov om allmennaksjeselskaper.

  • b.

    virksomheter som er organisert etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak,

  • c.

    Norsk Tipping A/S og A/S Vinmonopolet,

  • d.

    Universiteter og høgskoler.

Kongen avgjør i tvilstilfeller om en virksomhet skal regnes som offentlig.

§ 2. Sakstyper

Etter loven regnes følgende sakstyper som administrative saker:

  • a.

    saker som bare eller i det vesentlige angår forhold innen vedkommende virksomhet, herunder personal- og tilsettingssaker,

  • b.

    saker av forretningsmessig karakter.

Andre saker enn dem som er nevnt i første ledd, regnes som politiske saker. Saker som har vesentlig samfunnsmessig betydning regnes i alle fall som politiske saker.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som regnes som politiske saker etter paragrafen her.

§ 3. Representasjon i virksomhetens styrende organer m.v.

Et flertall av de tilsatte i en virksomhet kan kreve at de tilsatte blir representert i virksomhetens styringsorganer når virksomheten har minst 20 tilsatte ved utløpet av siste år. Det samme gjelder utvalg, styrer og råd som utøver administrativ myndighet overfor en virksomhet som har minst 20 tilsatte ved utløpet av siste år.

Retten til representasjon gjelder i styrende organer som bare eller i det vesentlige behandler administrative saker (administrative organer) og i styrende organer som dels behandler administrative og dels politiske saker (organer med blandede funksjoner). Retten til representasjon gjelder ikke styrende organer som bare eller i det vesentlige behandler politiske saker (politiske organer).

De tilsatte har rett til to representanter og minst tre vararepresentanter i det enkelte styrende organ.

Kongen kan fastsette regler om de tilsattes representasjon i andre organer i en virksomhet, dersom disse behandler saker av vesentlig betydning for de tilsatte.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser, herunder om framgangsmåten ved framsetting av krav om representasjon, valgregler, vilkår for stemmerett og valgbarhet, funksjonstid m.v.

§ 4. Representantenes kompetanse

De tilsattes representanter blir medlemmer av organet med samme rettigheter, plikter og ansvar som organets øvrige medlemmer.

I administrative organer har de tilsattes representanter tale-, forslags- og stemmerett i alle saker.

For organer med blandede funksjoner skal det fastsettes i reglement hvilke sakstyper som skal regnes som henholdsvis administrative og politiske. De tilsattes representanter har ikke stemmerett i sakstyper som er fastsatt som politiske. Dersom det ikke framgår av reglementet om en sak er administrativ eller politisk, har de tilsattes representanter rett til å stemme, men mindretallet kan bringe saken inn for nærmeste overordnede forvaltningsorgan for overprøving dersom de tilsattes stemmegivning har vært avgjørende for utfallet av saken.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser, herunder om fastsetting av reglement og mindretallsklage.

§ 5. Habilitetskrav

En representant for de tilsatte er ikke inhabil til å delta i behandlingen eller avgjørelsen av en forvaltningssak selv om vedkommende leder eller har en ledende stilling i, eller er medlem av styret for en arbeidstakerorganisasjon som er part i saken. Før øvrig gjelder forvaltningslovens kapittel II.

Organet kan frita en representant for de tilsatte fra å være med i behandlingen eller avgjørelsen av en forvaltningssak når medlemmet ber om det og sier fra på forhånd at det av personlige grunner ikke finner det riktig å ta del i saken.

§ 6. Nemnd til å behandle tvister og søknader om unntak

Tvister angående gjennomføringen av representasjonsordninger i henhold til loven kan bringes inn for en nemnd som Kongen oppnevner.

Dersom særlige grunner tilsier det kan nemnda etter søknad gjøre unntak fra § 3 første og tredje ledd og bestemmelser i forskrift gitt i medhold av den paragrafen.

Nemndas vedtak kan ikke påklages. Kongen kan av eget tiltak ta et vedtak av nemnda opp til overprøving og i tilfelle omgjøring.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser, herunder om nemndas organisasjon, oppnevning, sammensetning og saksbehandling m.v.

§ 7. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 8. Endringer i andre lover

Fra den tid loven her tar til å gjelde gjøres følgende endringer i andre lover:

1. [ Lov 29 juli 1911 nr. 1 om forsikringsselskaper ]

2. Lov 1 mars 1946 om Den Norske Stats Husbank

§ 5 skal lyde:

Banken ledes av et hovedstyre på 5 til 7 medlemmer.

Kongen oppnevner fire av medlemmene, herunder formannen og nestformannen, alle med personlige varamenn. Det ene medlem skal representere de forskjellige realkredittinstitusjoner. Hvilke institusjoner som skal regnes til denne gruppe, avgjøres av vedkommende departement.

Det femte medlem er den administrerende direktør som tilsettes av Kongen med en gjensidig oppsigelsesfrist på seks måneder.

De tilsatte kan kreve at det i tillegg velges to representanter og minst 3 varamenn av og blant de tilsatte, jfr. § 3 i lov 5 juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v.

Oppnevning og valg skjer for fire år om gangen.

Styret tilsetter bankens personale.

Hovedstyret har ansvar for regnskapsførselen. Kalenderåret er regnskapsår, og årets regnskap skal være ferdig innen utgangen av mars.

§ 6 skal lyde:

Hvert avdelingskontor ledes av et avdelingsstyre på 3 til 15 medlemmer.

Kongen oppnevner to av medlemmene, herunder formannen, begge med personlige varamenn.

Det tredje medlem er avdelingsingeniøren som tilsettes av Kongen med en gjensidig oppsigelsesfrist på seks måneder.

De tilsatte kan kreve at det i tillegg velges 2 representanter og minst 3 varamenn av og blant de ansatte, jfr. § 3 i lov 5 juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v.

Oppnevning og valg skjer for fire år om gangen.

3. Lov 27 juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsettingen

§ 2 skal lyde:

Arbeidsdirektoratet blir ledet av et styre med følgende sammensetning:

  • 7 medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes av Kongen for 4 år

  • arbeidsdirektøren

  • 1 representant for de tilsatte i direktoratet og 1 representant for de tilsatte i de underliggende organer

Blant de 7 medlemmer med personlige varamenn som oppnevnes av Kongen, skal arbeidstakere og arbeidsgivere hver ha 2 målsmenn i styret, men hver målsmannsgruppe har bare én stemme. Kongen oppnevner formann og varaformann. Representanter for arbeidstakere, arbeidsgivere og representanter for de tilsatte kan ikke oppnevnes som formann eller varaformann. Formannen kan tilkalle spesialkyndige som rådgivere ved behandlingen av bestemte saker.

Om valg av representanter for de tilsatte og deres kompetanse gjelder reglene fastsatt i eller med heimel i lov 5 juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v.

Den daglige ledelsen av direktoratet har arbeidsdirektøren som blir tilsatt av Kongen.

Kongen fastsetter de nærmere føresegner om forholdet mellom styret og direktøren og de nærmere føresegner av administrativ art ellers for Arbeidsdirektoratets styre. Det kan herunder fastsettes at enkelte grupper av saker skal behandles i utvalg av styret, eventuelt med særlig oppnevnte medlemmer.

Staten bærer administrasjonsutgiftene ved Arbeidsdirektoratet. Styremedlemmer og innkalte spesialkyndige har krav på skyss- og kostvederlag etter regulativet for offentlige tjenestemenn. De har også bortsett fra direktøren krav på nærmere fastsatt møtevederlag.

§ 15 skal lyde:

I Arbeidsdirektoratet skal det være en egen nemnd – Sjømannsnemnda – for saker om registrering, arbeidsformidling og forhyring av sjømenn og andre saker som gjelder sysselsetting av sjømenn eller som ved særlig føresegn blir lagt til nemnda.

Sjømannsnemnda skal ha følgende sammensetning:

  • 2 målsmenn for redere og 2 for sjømenn som med personlige varamenn blir oppnevnt av Kongen etter framlegg fra landsorganisasjoner av redere og sjømenn,

  • formann i Arbeidsdirektoratets styre er formann i Sjømannsnemnda,

  • 1 målsmann for Handelsdepartementet oppnevnt av Kongen, skal være medlem og nestformann,

  • arbeidsdirektøren,

  • 1 representant for de tilsatte i direktoratet og 1 representant for for de tilsatte i underliggende organer.

For formann og varaformann oppnevner Kongen personlige varamenn. Det som er fastsatt i § 2 gjelder tilsvarende for Sjømannsnemnda og dens virksomhet når ikke annet følger av denne paragraf.

4. Lov 3 desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

§ 35 nr. 1 og 2 skal lyde:

1. Trygden har et styre på fem medlemmer med tillegg av trygdens daglige leder og av representanter for tjenestemennene etter regler gitt i eller i medhold av lov 5 juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v. Fem medlemmer med personlige varamedlemmer blir oppnevnt av Kongen for fire år om gangen. To medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter forslag av sjømennenes organisasjoner. Det femte medlem skal være styrets formann. Trygdens daglige leder har rett og plikt til å delta i alle styremøter og har rett til å sette fram forslag.

Trygdens daglige leder og representantene for tjenestemennene har ikke stemmerett i saker som i medhold av lov 5 juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v. er fastsatt som politiske.

2. I saker som nevnt under nr. 1 annet ledd er styret vedtaksført når tre medlemmer er til stede. I andre saker er styret vedtaksført når fire medlemmer er til stede. Til gyldig vedtak kreves vanlig flertall. Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme.

5. – – –

6. Lov 28 juli 1949 nr. 26 om statens pensjonskasse

§ 2 annet ledd skal lyde:

Kassen ledes av et styre som består av administrerende direktør og to andre medlemmer som med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen. Et av styrets medlemmer med varamedlem oppnevnes blant kassens medlemmer etter forslag fra de arbeidstakerorganisasjoner som departementet bestemmer. I tillegg kan det velges to medlemmer med varamedlemmer av og blandt de tilsatte, jfr. lov 5 juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v.

7. [ Lov 5 februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank ]

8. [ Lov 18 juni 1965 nr. 11 om Distriktenes utbyggingsfond ]

9. [ Lov 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd

10. [ Lov 13 juni 1969 nr. 24 om grunnskolen ]

11. [ Lov 19 juni 1969 nr. 49 om stønad til ungdom i vidaregåande utdanning ]

12. [ Lov 19 juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. ]

13. [ Lov 21 juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring ]

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy