Innhold
Innhold
L07.06.1985 nr. 51

Lov om utmarkskommisjon [OPPHEVET]

Lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms

L07.06.1985 nr. 51 Lov om utmarkskommisjon for Nordland og Troms. [OPPHEVET]

§ 1. Opprettelse av utmarkskommisjonen

Det opprettes en dømmende kommisjon (utmarkskommisjonen) for å ordne rettsforholdene mellom staten og andre vedrørende høyfjellsområder og andre utmarksområder i Nordland og Troms fylker. Som staten regnes i denne lov også andre som forvalter eiendom på statens vegne.

§ 2. Mandat

Kommisjonen har myndighet til ved dom med bindende virkning for alle vedkommende:

  • 1)

    å fastslå om staten er eier av grunnarealer eller ikke,

  • 2)

    å fastsette grenser mellom statens grunnarealer og tilstøtende grunnarealer,

  • 3)

    å fastslå om bruksretter, herunder allmenningsretter, er til eller ikke på statens grunnarealer, og i tilfelle hvem som har bruksrett.

§ 3. Oppnevning av kommisjonens medlemmer

Kommisjonen skal bestå av fem faste medlemmer og to varamedlemmer.

Kommisjonens medlemmer oppnevnes av Kongen etter følgende regler:

  • 1)

    Tre av de faste medlemmer og et varamedlem for disse skal ha de kvalifikasjoner som kreves for høyesterettsdommere. Et av disse faste medlemmer skal være kommisjonens formann.

  • 2)

    To av de faste medlemmer og et varamedlem for disse skal ha de kvalifikasjoner som kreves for lagrettemenn og domsmenn. Av disse oppnevnes et fast medlem fra hvert av de to fylker loven gjelder, og et varamedlem fra et av de samme fylker.

§ 4. Sammensetning, forfall

I den enkelte sak settes kommisjonen med de fem faste medlemmer.

Har noen av de faste medlemmer forfall, innkalles det av varamedlemmene som etter § 3 annet ledd nr. 1 eller nr. 2 skal gjøre tjeneste istedenfor det faste medlem som har forfall.

Har formannen forfall, gjør det eldste av de faste medlemmene nevnt i § 3 annet ledd nr. 1 tjeneste som formann.

§ 5. Forfall under sakens behandling

Får noen av kommisjonens medlemmer forfall etter at behandlingen av en sak er begynt, kan den fortsettes uten tilkalling av varamedlem så lenge fire medlemmer er med under behandlingen.

§ 6. Forholdet til prosesslovgivningen

Bestemmelsene i lov 13 august 1915 nr. 5 om domstolene og lov 13 august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjelder så langt de passer og annet ikke er bestemt i loven her.

§ 7. Mekling, stevning

Mekling i forliksrådet finner ikke sted i saker som skal behandles av kommisjonen.

Den som vil reise søksmål, må inngi stevning til kommisjonen.

§ 8. Avvisning av en sak fra kommisjonen

Saker som finnes ikke å egne seg for behandling i kommisjonen, kan denne ved kjennelse avvise helt eller for en del. Avgjørelsen kan treffes av kommisjonens formann alene, dersom formannen finner det klart at saken ikke egner seg for behandling i kommisjonen.

Ved avgjørelse etter første ledd skal det blant annet tas hensyn til størrelse, beliggenhet og karakter av det grunnareal saken gjelder, og karakteren av det rettsforhold kravet bygger på.

§ 9. Saksbehandlingen ved avvisning

Før en sak avvises, skal saksøkeren gis anledning til å uttale seg.

Saken kan avvises uten at partene innkalles til rettsmøte.

Avvisning etter § 8 kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

§ 10. Forening av saker, oppdeling m m

Kommisjonen kan:

  • 1)

    forene flere saker til felles behandling og i tilfelle felles avgjørelse,

  • 2)

    dele opp forhandlingene og pådømmelsen av et eller flere krav som er forent i en sak, eller selvstendige tvistepunkter vedrørende samme krav,

  • 3)

    bestemme rekkefølgen i behandlingen av de saker som er brakt inn for kommisjonen.

Ved avgjørelser etter første ledd kan det bl a legges vekt på hensynet til en naturlig og hensiktsmessig avgrensning av tvisteområdene når det gjelder utstrekning, rettslig og historisk sammenheng samt behovet for avklaring av rettsforholdene.

Før avgjørelser etter første ledd treffes, skal partene gis anledning til å uttale seg, med mindre dette finnes unødvendig eller ville medføre uforholdsmessig forsinkelse eller omkostning.

Kommisjonens beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

§ 11. Utvidelse av saken

Dersom kommisjonen finner det nødvendig for å skape en naturlig og hensiktsmessig avgrensning av tvisteområdene når det gjelder utstrekning og rettslig og historisk sammenheng, kan den av eget tiltak beslutte å utvide en sak til å omfatte flere eiendommer eller deler av eiendommer.

Bestemmelsene i § 10 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 12. Innkalling av partene

Til alle saker som behandles etter loven her skal enhver rettighetshaver med eiendoms- eller bruksrett som kan tenkes å bli berørt, av kommisjonen stevnes og innkalles på den måten som er bestemt i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger §§ 1-7 og 1-8.

Kjente rettighetshavere med eiendoms- eller bruksrett som kan tenkes å bli berørt, stevnes og innkalles av kommisjonen også på den måten som er bestemt om forkynnelser for de alminnelige domstoler i lov om domstolene kapittel 9.

§ 13. Ansvaret for sakens opplysning m m

Kommisjonen har selv ansvaret for at saken så langt det er mulig, blir fullstendig opplyst.

Kommisjonen kan på den måte som finnes hensiktsmessig, innhente dokumenter og annet materiale samt foreta undersøkelser og utredninger m m om faktiske og rettslige forhold som kan være av betydning for kommisjonens avgjørelse. Kommisjonen kan av eget tiltak beslutte bevisførsel etter tvistemålslovens regler.

For parters og vitners møteplikt gjelder tvistemålslovens bestemmelser om møteplikt for lagmannsrett.

Rettsmøter til avhør av parter og vitner utenfor hovedforhandling kan holdes av to av kommisjonens medlemmer, hvorav minst den ene må ha de kvalifikasjoner som er nevnt i § 3 annet ledd nr. 1. Kommisjonen kan begjære at vedkommende tingrett foretar avhør.

§ 14. Partenes ansvar for sakens opplysning m m

Bestemmelsene i § 13 innskrenker ikke partenes rett til og ansvar for å gjøre rede for de faktiske forhold og føre bevis som er av betydning for avgjørelsen.

Partene kan begjære iverksatt tiltak etter § 13 annet ledd. Kommisjonen kan ved kjennelse avslå begjæringen dersom den finnes ugrunnet eller det vil medføre uforholdsmessige forsinkelser eller kostnader å etterkomme den. Kjennelsen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

§ 15. Eksklusiv kompetanse for kommisjonen

Saker som hører under kommisjonen (jf §§ 1 og 2) kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler eller jordskifteretten, med mindre kommisjonen har avvist saken etter § 8.

§ 16. Forkynning av kommisjonens avgjørelser

Kommisjonens dommer forkynnes på den måten som er bestemt i § 12 første og annet ledd. Ved forkynning etter § 12 første ledd er det tilstrekkelig at kunngjøringen inneholder en kort angivelse av hva dommen gjelder, og domsslutningen. Kunngjøringen skal i så fall opplyse om hvor interesserte kan gjøre seg kjent med dommen i sin helhet.

Forkynning av kommisjonens kjennelser finner sted i den utstrekning disse i henhold til tvistemålslovens bestemmelser skal forkynnes. Forkynningen foretas etter kommisjonens valg på en eller flere av de måter som er nevnt i § 12 første og annet ledd.

§ 17. Anke og kjæremål

Kommisjonens dommer kan påankes til Høyesterett av enhver som anser sine rettigheter berørt. Tvistemålsloven § 357 gjelder ikke.

Avgjørelser som etter tvistemålslovens bestemmelser er gjenstand for kjæremål, kan på tilsvarende måte påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg, når ikke kjæremål er avskåret etter loven her.

§ 18. Utgiftene ved saken

Utgifter i forbindelse med kommisjonens virksomhet utredes av statskassen.

Til slike regnes foruten utgifter til kommisjonens egen virksomhet, nødvendige utgifter for andre enn staten i forbindelse med saken, herunder utgifter til juridisk og annen sakkyndig bistand, godtgjørelse til tillitsmenn for grunneiere og andre rettighetshavere samt utgifter til innhenting av dokumenter m m.

Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal kommisjonen bl a ha for øyet at de private parter for å vareta likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand. Vil staten pårope denne bestemmelsen må spørsmålet tas opp snarest mulig under behandlingen av saken.

Når særlige grunner tilsier det, kan kommisjonen pålegge en privat part helt eller delvis selv å bære sine kostnader med saken. For øvrig får tvistemålsloven § 177 tilsvarende anvendelse.

Behandling av saker for kommisjonen er gebyrfrie. Ved anke eller kjæremål over kommisjonens avgjørelser gjelder likevel lov 17 desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8.

§ 18 a. Grensemerking m.v.

Når dommen er rettskraftig, oversender kommisjonen saken til jordskifteretten for grensemerking m v. Jordskifteretten behandler saken etter reglene i jordskifteloven § 89 a.

§ 19. Fullmakt til å gi nærmere regler

Kongen kan gi nærmere regler om kommisjonen, herunder om dens organisering, godtgjørelse til medlemmene og om grensemerking, koordinatfesting og kartlegging.

§ 20. Ikrafttredelse, overgangsregler

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

– – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy