Innhold
Innhold
L19.03.1965 nr. 3

Militærnekterloven [OPPHEVET]

Lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner

L19.03.1965 nr. 3 Lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. [OPPHEVET]

Kapittel I. Vilkår for fritaking.

§ 1.

Er det grunn til å gå ut fra at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, herunder at han derved tvinges til å bryte verdier som for han er av fundamental betydning og som er knyttet til bruk av masseødeleggelsesvåpen slik de kan påreknes brukt i dagens forsvar, fritas han for slik tjeneste i samsvar med reglene i denne lov.

Som vernepliktig regnes etter denne lov også utskrivningspliktig og heimevernspliktig.

Kapittel II. Behandling av saker om fritaking.

§ 2.

Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og utskrivningsmyndighetene gi ham rettledning om adgangen til å søke fritaking fra militærtjenesten og om framgangsmåten.

Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller etter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søknaden skal være skriftlig og inneholde en erklæring fra søkeren om at han fyller lovens vilkår for fritak, slik de fremgår av § 1 i denne lov. Søknad fremsettes på fastsatt blankett. Søknaden skal følges av de bevitnelser søkeren vil bruke som bevis.

Søknad sendes normalt til Vernepliktsverket. Har søkeren møtt til tjeneste, sendes søknaden til den militære avdeling søkeren hører til. Den militære avdeling sender i tilfelle søknaden videre til Vernepliktsverket. I nødvendig utstrekning innhenter vedtaksorganene opplysninger om søkerens alminnelige livsforhold og annet som kan klargjøre saken.

Kan en søknad ikke avgjøres på det foreliggende grunnlaget, kan søkeren pålegges å gi ytterligere opplysninger. Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene for å gi muntlig forklaring i saken.

Kongen gir nærmere regler om behandling av søknader om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan det fastsettes skjerpede fritaksprosedyrer for samtlige eller bestemte grupper av søkere. Det kan herunder fastsettes regler om at søkere rutinemessig skal gi muntlig forklaring i saken.

§ 2a.

Kongen fastsetter hvilke organer som avgjør søknader om fritaking og saker om omgjøring etter § 7 tredje ledd.

§ 3.

Når en vernepliktig forholder seg som nevnt i den militære straffelovs § 34, jfr. § 35, eller i vernepliktslovens § 48, og det er grunn til å tro at dette skyldes grunner som angitt i denne lovs § 1, skal hans militære foresatte, utskrivningsmyndighetene eller påtalemyndigheten henstille til ham å søke seg fritatt for militærtjeneste.

Etterkommer han ikke oppfordringen, kan påtalemyndigheten på egen hånd begjære vedtaksorganenes avgjørelse av saken. Det samme gjelder dersom den vernepliktige ved erklæring til offentlig myndighet, offentlig opptreden, deltaking i organisasjon eller på annen måte har gitt grunn til å anta at han av overbevisningsgrunner ikke vil oppfylle sin militære tjenesteplikt.

Bestemmelsene i §§ 2 og 9 får tilsvarende anvendelse ved behandlingen av saker etter denne paragraf.

§ 4.

Ved avslag på søknad fra vernepliktig om fritaking for militærtjeneste, eller ved avgjørelse av fritakingssak etter begjæring av påtalemyndigheten, skal avgjørelsen grunngis og meddeles for den vernepliktige.

§ 5.

Vernepliktig som ikke har fått innvilget fritaking for militærtjeneste etter denne lov, kan reise søksmål for domstolene for overprøving av forvaltningens avgjørelse i saken.

Det kan bestemmes at det skal reises søksmål mot den vernepliktige med påstand om at vilkårene for fritaking for militærtjeneste etter § 1 ikke er til stede, dersom en vernepliktig, etter å ha fått avslag på søknad om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, fremmer ny søknad som ikke gir grunn for fritak. Det samme gjelder dersom en vernepliktig gjentatte ganger trekker tilbake søknaden før realitetsbehandling i forvaltningen. Søknad fra den vernepliktige etter § 2 fører ikke til utsettelse.

Saken behandles etter reglene i tvisteloven for så vidt ikke annet følger av bestemmelsene nedenfor.

§ 6.

Mekling i forliksrådet finner ikke sted. Den vernepliktige er prosessdyktig uten hensyn til alder.

Hvis den vernepliktige uten gyldig fravær unnlater å møte når han er innkalt til å møte personlig i retten, kan retten bestemme at han skal hentes av politiet til samme eller et senere rettsmøte.

Retten kan av eget tiltak beslutte enhver bevisførsel den finner nødvendig. Utenrettslige forklaringer og erklæringer kan alltid brukes når retten finner det ubetenkelig.

Retten skal påskynde behandlingen av saken mest mulig.

§ 7.

Erklæring om anke og begjæring om gjenåpning kan uansett avgjørelsens utfall fremsettes av staten.

Gjenåpning kan kreves så lenge plikten til militær eller sivil verneplikt er til stede, og også på grunn av forhold som først er oppstått etter at saken er avgjort ved rettskraftig dom. Tvisteloven § 31-6 gjelder ikke.

Er fritaking innvilget, kan avgjørelsen omgjøres hvis det foreligger slike omstendigheter som kan begrunne gjenåpning. Reglene i §§ 4 flg. gjelder i så fall tilsvarende.

§ 8.

Alle utgifter ved behandlingen av sak etter §§ 5-7 betales av staten. Den vernepliktige kan tilkjennes dekning for utgiftene ved frammøte i retten etter de regler som gjelder for vitner.

Har den vernepliktige erklært anke eller begjært gjenåpning uten at resultatet blir endret til hans fordel, kan retten beslutte at han helt eller delvis skal erstatte omkostningene ved behandlingen i høyere instans eller ved gjenåpning, hvis retten finner at han ikke hadde rimelig grunn til å anvende vedkommende rettsmiddel. Også ellers kan retten når særlige omstendigheter foreligger, beslutte at den vernepliktige helt eller delvis skal erstatte staten saksomkostningene.

Omkostninger som retten finner åpenbart unødvendige og som er voldt med forsett eller grov uaktsomhet, skal den vernepliktige alltid pålegges helt eller delvis å erstatte.

§ 9.

Vernepliktig som har søkt fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, kalles ikke inn til ordinær tjeneste i fred så lenge saken er under behandling i forvaltningen. Framkommer søknaden etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal innkallingen opprettholdes eller tjenesten fortsette inntil søknaden er innvilget. Den vernepliktige kan for dette formål holdes tilbake i militær stilling inntil 4 uker. Framkommer søknaden før pålagt frammøtedato, regnes fristen fra den dag han etter innkallingen skal møte. Framkommer søknaden etter pålagt frammøtedato, løper fristen fra militære myndigheters mottak av søknaden.

Den vernepliktige kalles ikke inn til ordinær tjeneste i fred dersom det reises sak for domstolene, jf. § 5. Reises sak etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal han gis utsettelse inntil saken er avgjort av domstolene. Departementet avgjør i det enkelte tilfellet hvorvidt begjæring om gjenåpning av dom i sak om fritaking skal ha tilsvarende virkninger.

Ved mobilisering eller annen innkalling til krigstjeneste eller til ekstraordinær tjeneste i fred har søknad om fritaking etter denne lov eller sak for domstolene ingen innvirkning på den vernepliktiges tjenesteforhold.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av militær tjeneste samtidig med at sak om fritaking er under behandling.

Kapittel III. Sivil verneplikt.

§ 10.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

§ 11.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

§ 12.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

§ 13.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

§ 14.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

§ 15.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

§ 16.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

§ 17.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

§ 18.

Opphevet ved lov 20 april 2012 nr. 19 (ikr. 1 juni 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 462).

Kapittel IV. Reaksjonsmidler m.v.

§ 19.

Vernepliktig som

  • 1.

    unnlater å møte etter innkalling til tjeneste eller uten tillatelse forlater eller uteblir fra sitt tjenestested, eller

  • 2.

    ikke etterkommer pålegg som er gitt ham i tjenesten, eller på annen måte krenker sine tjenesteplikter

straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Vernepliktig som i hensikt å unndra seg sin sivile verneplikt unnlater å møte etter innkalling til tvangsmessig avtjening som nevnt i § 20 eller som i samme hensikt uten tillatelse forlater eller uteblir fra slik tjeneste, straffes med fengsel fra 3 måneder til 2 år. I gjentagelsestilfelle er straffen fengsel fra 1 til 3 år.

§ 20.

Har en vernepliktig forholdt seg som nevnt i § 19 første eller tredje ledd kan departementet bestemme at han skal settes til tvangsmessig avtjening av tjenestetiden i særskilt leir eller på annen måte. Slik innsetting kan ikke skje uten at det er fastslått ved dom at lovens vilkår for det er til stede. Krav om dette tas med i straffesak etter § 19 eller fremmes som egen sak. I siste tilfelle behandles saken etter de regler som gjelder for straffesaker der det er utferdiget forelegg.

Innsetting skjer for den tjenestetid som er forsømt eller ikke avtjent. Som forsømt regnes også tid den vernepliktige har oppholdt seg på tjenestestedet uten å etterkomme pålegg i tjenesten. Departementet kan bestemme at avsonet fengselsstraff etter § 19 helt eller delvis skal komme til fradrag.

Departementet kan bestemme at vernepliktig som forholder seg som nevnt i § 19 første eller annet ledd, straks skal dimitteres. I ethvert fall skal han dimitteres når dom for innsetting til tvangsmessig avtjening av tjenestetiden er blitt rettskraftig, og inntil innsetting kan skje.

Vernepliktig som skal overføres til tvangsmessig avtjening av tjenestetid, kan pågripes og transporteres til leiren.

§ 21.

Vernepliktig som forholder seg som nevnt i § 19 første eller annet ledd uten at forholdet gir anledning til påtale, eller som forsømmer sine tjenesteplikter, opptrer fornærmelig eller respektstridig overfor foresatt eller på annen måte setter seg ut over god skikk og orden i tjenesten, kan refses disiplinært.

Som refselse kan ilegges:

  • 1.

    Irettesettelse.

  • 2.

    Ekstraarbeid i fritiden i inntil 14 dager.

  • 3.

    Nektelse av permisjon i et tidsrom av inntil 1 måned.

  • 4.

    Bot på inntil 20 ganger det tjenestetillegg som gjelder for de vernepliktige.

  • 5.

    Frihetsinnskrenking, herunder arrest, i inntil 20 dager.

Før refselse ilegges, skal vedkommende gis adgang til å forklare seg og saken søkes best mulig opplyst.

Kongen gir nærmere regler om utøvelsen av refselsesmyndigheten.

§ 22.

Hvis en vernepliktig av grunner som kan tilregnes ham, ikke utfører en rimelig arbeidsytelse, kan departementet beslutte å forlenge tjenestetiden med inntil en tiendedel, men ikke mer enn 60 dager. Utføres tjenesten tvangsmessig i særskilt leir, kan tjenestetiden forlenges med inntil en sjettedel, men ikke mer enn 90 dager.

Departementets vedtak kan ikke påklages, men den vernepliktige kan innen tre uker etter at han fikk underretning om vedtaket, gjennom sine foresatte forlange vedtaket prøvd av retten. Det kan gis oppreising mot oversittelse av fristen. Retten prøver så vel de rettslige som de skjønnsmessige sider av vedtaket. Er begjæringen framsatt innen 48 timer, har den oppsettende virkning. Ellers avgjør retten om begjæringen skal gis oppsettende virkning. Det kan settes vilkår for slik avgjørelse. Saken behandles etter de regler som gjelder for straffesaker der det er forelegg.

Forlengelse av tjenestetiden kan skje i tillegg til eventuell straff eller refselse. Departementet kan bestemme at avsonet fengselsstraff etter § 19 helt eller delvis skal komme til fradrag.

Kongen kan gi nærmere regler om forlengelse av tjenestetiden og kan, der det er praktisk mulig, fastsette normalytelser som skal legges til grunn ved bedømmelse av den vernepliktiges arbeidsytelse.

§ 23.

Tjenestemenn ved sivil arbeidsleir eller administrasjonssentrum for sivil verneplikt har politimyndighet overfor de vernepliktige og andre som oppholder seg innenfor eller i umiddelbar nærhet av leirområdet, eller administrasjonssentret eller på uteforlegninger og andre tjenestesteder. Slik myndighet kan departementet også gi tjenestemenn ved andre offentlige anstalter og innretninger hvor vernepliktige varig oppholder seg eller gjør tjeneste.

Vernepliktig kan foreløpig arresteres når han forstyrrer den offentlige orden, eller når han gjør seg skyldig i grovt brudd på disiplinen, og arrestasjonen anses nødvendig for å opprettholde denne.

Den foreløpige arrest er undergitt de regler om pågripelse og fengsling som gjelder etter den borgerlige straffeprosessloven kap 14. Varetektsfengsel kan besluttes anvendt når den pågrepnes forhold gir grunn til å frykte at han, om han løslates, vil gjøre seg skyldig i alvorlig forstyrrelse av disiplinen på tjenestestedet.

Kapittel V. Forskjellige bestemmelser.

§ 24.

Vernepliktig som er fritatt for militærtjeneste etter denne loven, kan søke om tilbakeføring til militær stilling.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om adgangen til å bli tilbakeført til militær stilling. Det kan herunder gis bestemmelser om at tjeneste i Sivilforsvaret skal være gjennomført før tilbakeføring til militær stilling finner sted.

Kongen kan bestemme at det skal gis adgang til å søke om tilbakeføring i situasjoner der riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet står i fare.

Tilbakeføring til militær stilling kan ellers bare skje dersom vedtaket om fritaking for militærtjeneste blir omgjort etter reglene i § 7.

Den tilbakeførte plikter å utføre tjeneste i forsvaret av samme varighet som bestemt for vernepliktige (herunder heimevernspliktige) ellers. Sivil verneplikt godskrives som militær førstegangstjeneste dag for dag. Den tilbakeførte plikter likevel alltid å utføre minst 6 måneders militærtjeneste, hvis ikke plikten til førstegangstjeneste er falt bort etter vernepliktsloven § 12 annet ledd.

§ 25.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves: – – –

§ 26.

Kongen kan gi overgangsregler og kan herunder fastsette særskilte bestemmelser om varigheten av den sivile førstegangstjeneste for vernepliktige som ved lovens ikrafttreden har fullført eller påbegynt avtjening av den militære førstegangstjeneste

§ 27.

Så langt de ikke strir mot denne lov, gjelder fortsatt de regler som er gitt i medhold av lov om vernepliktige sivilarbeidere av 17. juni 1937, inntil de blir opphevet eller avløst av regler gitt med hjemmel i denne lov.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy