Innhold
Innhold
L06.05.1988 nr. 22

Permitteringslønnsloven

Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven)

L06.05.1988 nr. 22 Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven)

§ 1. Lovens virkeområde, definisjoner mv
  • (1)

    (Arbeidstaker)

    Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste.

  • (2)

    (Permittering)

    Med permittering menes i denne lov at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.

    Som permittering etter første ledd regnes både fritak for arbeidsplikt i en sammenhengende periode (hel permittering) og innføring av redusert arbeidstid (delvis permittering).

  • (3)

    (Arbeidstakere som er unntatt fra loven)

    Unntatt fra bestemmelsene i denne lov er arbeidstakere i fiskeforedlingsbedrifter.

§ 2. Lovens ufravikelighet

Loven her kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt at en bestemmelse kan fravikes ved tariffavtale.

§ 3. Tiden for lønnsplikt under permittering

En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (arbeidsgiverperiode I). Lønnsplikten i arbeidsgiverperiode I gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Perioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær. Når arbeidsgiverperioden har vært stanset, løper den videre fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt om permitteringen ikke hadde funnet sted.

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode som nevnt i første ledd.

Etter arbeidsgiverperiode I er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder (fritaksperioden). Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstiden. Arbeidsgiverens lønnsplikt gjeninntrer etter fritaksperioden. Lønnsplikten etter fritaksperioden gjelder ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær.

Dersom den permitterte arbeidstakeren deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, inntrer ikke arbeidsgiverens lønnsplikt etter tredje ledd før arbeidsmarkedstiltaket er avsluttet.

Departementet kan gi forskrift om å forlenge fritaksperioden før arbeidsgiverens lønnsplikt gjeninntrer, og om at det ved en slik forlengelse innføres en ny lønnspliktperiode på fem dager (arbeidsgiverperiode II).

Departementet kan gi forskrift om beregning av fritaksperioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, jf. tredje ledd, herunder om at avbrudd i permitteringen kan få betydning for beregningen selv om arbeidsgiver betaler lønn.

Plikten til å betale permitteringslønn etter denne paragrafen gjelder ikke ved permittering som er følge av arbeidskamp.

§ 3a. Meldeplikt til offentlig myndighet (Arbeids- og velferdsetaten)

Før permittering skal arbeidsgiver gi melding til offentlig myndighet (Arbeids- og velferdsetaten) i henhold til arbeidsmarkedsloven § 8.

§ 3 b. Særlige bestemmelser om tiden for lønnsplikt under permittering i en midlertidig periode

I en midlertidig periode er arbeidsgiverperiode I to dager.

Med virkning for permitteringer som løper i samme periode, kan departementet gi forskrift om forhold som nevnt i § 3 første ledd, og om nødvendig gjøre unntak fra loven.

§ 4. Beregning av permitteringslønn
  • (1)

    (Beregningsgrunnlag)

    Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30.

  • (2)

    (Hel permittering)

    Ved hel permittering skal utbetalingen pr. arbeidsdag etter § 3 første og femte ledd utgjøre den gjennomsnittlige lønn for en arbeidsdag. Dette gjelder uansett hvor mange arbeidstimer arbeidstakeren skulle hatt den enkelte dag.

  • (3)

    (Delvis permittering)

    Utbetalingen etter § 3 tredje ledd skal ved hel permittering utgjøre en gjennomsnittlig ukelønn pr. uke. Dette gjelder uansett hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren skulle hatt den enkelte uke. Ved permittering som omfatter del av en uke, reduseres beløpet tilsvarende.

  • (4)

    (Fravikelighet)

Reglene om beregning av permitteringslønn etter denne paragraf kan fravikes ved tariffavtale.

Arbeidsgiver som er bundet av tariffavtalebestemmelser om beregning av permitteringslønn, kan anvende dem overfor alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, såfremt et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen.

§ 5. Ikrafttreden og overgangsregler

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer .

Loven gjelder permittering som iverksettes fra og med den dag loven trer i kraft.

Permitteringstid fra tiden før lovens ikrafttreden regnes ikke med ved beregning av kvoten på 12 uker etter § 3 nr. 2 første ledd.

Arbeidstaker som har vært sammenhengende permittert siden før 1. oktober 1990, har fra 1. juli 1991 krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Bestemmelsene i § 3 nr. 2 annet ledd, § 3 nr. 3 og § 4 gjelder tilsvarende.

Frem til 1. januar 1994 er perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver etter § 3 nr. 2 første ledd 26 uker.

§ 6. Endring i andre lover

Fra den tid Kongen bestemmer gjøres følgende endringer i andre lover – – –.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy