Innhold
Innhold
L23.07.1996 nr. 1610

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr 1610/96

EØS-avtalens vedlegg XVII nr. 6a (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1610/96 av 23. juli 1996 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter)

L23.07.1996 nr. 1610 EØS-avtalens vedlegg XVII nr. 6a (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1610/96 av 23. juli 1996 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter)

[Europaparlamentet og rådet for den europeiske union har –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 100 A,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,

etter fremgangsmåten fastsatt i traktaten artikkel 189B og

ut fra følgende betraktninger:

(1) Forskning i plantefarmasøytiske produkter bidrar til en fortsatt forbedring av produksjon og forsyning i rikelige mengder av næringsmidler av god kvalitet til overkommelige priser.

(2) Forskning på det plantefarmasøytiske området bidrar til en fortsatt forbedring av planteproduksjonen.

(3) Plantefarmasøytiske produkter, særlig de som er resultat av langvarig forskning med store omkostninger, vil i fremtiden kunne utvikles i Fellesskapet og i Europa dersom de omfattes av en gunstig lovgivning som sikrer tilstrekkelig beskyttelse til å fremme slik forskning.

(4) På grunn av den plantefarmasøytiske sektors særegne karakter er det en forutsetning for konkurranseevnen på området at nyskapning gis en beskyttelse som tilsvarer den legemidler omfattes av i henhold til rådsforordning (EØF) nr 1768/92 av 18 juni 1992 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler.

(5) Den tid som går fra en patentsøknad for et nytt plantefarmasøytisk produkt blir inngitt, til tillatelsen til å markedsføre produktet foreligger, reduserer på det nåværende tidspunkt den effektive beskyttelsen patentet gir til et tidsrom som ikke er tilstrekkelig til å avskrive forskningsinvesteringene og til å skaffe de nødvendige ressurser for å opprettholde forskning på et høyt nivå.

(6) Disse omstendighetene fører til en beskyttelse som ikke er tilstrekkelig, og som er til skade for den plantefarmasøytiske forskningen og for sektorens konkurranseevne.

(7) Et av de viktigste formålene med det supplerende beskyttelsessertifikat er å sikre europeisk industri de samme konkurransevilkår som tilsvarende nordamerikansk og japansk industri.

(8) I sin resolusjon 1 februar 1993 om et fellesskapsprogram for politikk og tiltak på området miljø og bærekraftig utvikling godtok Rådet den generelle tilnærmingsmåte og strategi i programmet fremlagt av Kommisjonen, der den gjensidige avhengigheten mellom økonomisk vekst og miljøkvalitet ble understreket. Det er derfor en forutsetning for en styrking av miljøvernet at industriens økonomiske konkurranseevne opprettholdes. Utstedelse av et supplerende beskyttelsessertifikat kan dermed anses som et positivt tiltak til fordel for miljøvern.

(9) Det bør fastsettes en ensartet løsning på fellesskapsplan for å forhindre at en uensartet utvikling av de nasjonale lovgivninger fører til nye ulikheter som vil kunne hindre den frie bevegelighet for plantefarmasøytiske produkter i Fellesskapet og dermed direkte påvirke det indre markeds virkemåte. Dette er i samsvar med nærhetsprinsippet som definert i traktaten artikkel 3 B.

(10) For plantefarmasøytiske produkter som er tillatt markedsført, er det derfor nødvendig å innføre et supplerende beskyttelsessertifikat som kan utstedes til innehaveren av et nasjonalt eller europeisk patent på samme vilkår i alle medlemsstater. En forordning er derfor det mest hensiktsmessige rettslige virkemiddel.

(11) Gyldighetstiden for sertifikatet må fastsettes slik at den gir tilstrekkelig og effektiv beskyttelse. Med hensyn til dette bør innehaveren av både et patent og et sertifikat kunne dra nytte av en beskyttelsestid på i alt høyst 15 år regnet fra det tidspunkt vedkommende plantefarmasøytiske produkt første gang tillates markedsført i Fellesskapet.

(12) Ikke desto mindre bør det tas hensyn til alle interesser som gjør seg gjeldende innen en sektor som er så kompleks og følsom som den plantefarmasøytiske. Av denne grunn kan ikke sertifikatet utstedes for et tidsrom på over fem år.

(13) Sertifikatet medfører de samme rettigheter som dem som knytter seg til basispatentet. Dersom basispatentet omfatter et aktivt stoff og dets ulike derivater (salter og estere), gir sertifikatet samme beskyttelse.

(14) Utstedelse av sertifikat for et produkt som består av et aktivt stoff, er ikke til hinder for at det kan utstedes andre sertifikater for derivater (salter og estere) av stoffet, forutsatt at derivatene omfattes av patenter som er meddelt særskilt for dem.

(15) Fastsettelsen av overgangsordningen bør også være preget av en rimelig balanse. Ordningen skal gi Fellesskapets plantefarmasøytiske industri anledning til delvis å kompensere for den forsinkelse som er oppstått i forhold til dens viktigste konkurrenter, samtidig som det skal påses at ordningen ikke er til hinder for gjennomføringen av andre rettmessige mål knyttet til den politikk på landbruks- og miljøvernområdet som føres både på nasjonalt plan og på fellesskapsplan.

(16) Målet om å sikre nyskapning på det plantefarmasøytiske området tilstrekkelig beskyttelse samtidig som det indre marked for plantefarmasøytiske produkter virker tilfredsstillende, kan bare virkeliggjøres gjennom fellesskapstiltak.

(17) Reglene i betraktning 12, 13 og 14 samt i artikkel 3 nr 2, artikkel 4, artikkel 8 nr 1 bokstav c og artikkel 17 nr 2 i denne forordning får tilsvarende anvendelse på fortolkningen særlig av betraktning 9 og artiklene 3 og 4, artikkel 8 nr 1 bokstav c og artikkel 17 i rådsforordning (EØF) nr 1768/92 – – vedtatt denne forordning:]

Art. 1. Definisjoner

I denne forordning menes med

  • 1)

    «plantefarmasøytiske produkter»: aktive stoffer og preparater som inneholder ett eller flere aktive stoffer, i den form de leveres til brukeren, og som er beregnet på å

    • a.

      verne planter eller planteprodukter mot alle skadelige organismer eller hindre slike organismers virkning, i den grad slike stoffer eller preparater ikke er definert på annen måte nedenfor,

    • b.

      påvirke planters livsprosesser på annen måte enn som næringsstoff (f eks vekstregulatorer),

    • c.

      bevare planteprodukter, i den grad slike stoffer eller produkter ikke er underkastet særskilte råds- eller kommisjonsbestemmelser om konserveringsmidler,

    • d.

      ødelegge uønskede planter eller

    • e.

      ødelegge deler av planter, bremse eller hindre uønsket vekst hos planter,

  • 2)

    «stoffer»: grunnstoffer og deres forbindelser slik de opptrer i naturlig form eller etter industrifremstilling, herunder enhver urenhet som er en uunngåelig følge av fremstillingsprosessen,

  • 3)

    «aktive stoffer»: stoffer eller mikroorganismer, herunder virus med generell eller særskilt virkning

    • a.

      mot skadelige organismer eller

    • b.

      på planter, plantedeler eller planteprodukter,

  • 4)

    «preparater»: blandinger eller løsninger sammensatt av to eller flere stoffer der minst ett av dem er et aktivt stoff, beregnet på bruk som plantefarmasøytiske produkter,

  • 5)

    «planter»: levende planter og levende plantedeler, herunder fersk frukt og frø,

  • 6)

    «planteprodukter»: produkter av planteopprinnelse som ikke er bearbeidet eller bare har gjennomgått enkel bearbeiding som f eks maling, tørking eller pressing, i den grad det ikke dreier seg om planter som definert i nr 5,

  • 7)

    «skadelige organismer»: skadegjørere på planter eller planteprodukter tilhørende dyre- eller planteriket samt virus, bakterier, mykoplasma og andre sykdomsfremkallende stoffer,

  • 8)

    «produkt»: det aktive stoff som definert i nr 3) eller sammensetningen av aktive stoffer i et plantefarmasøytisk produkt,

  • 9)

    «basispatent»: et patent som beskytter et produkt slik det er definert i nr 8), et preparat slik det er definert i nr 4), en fremgangsmåte for å fremstille et produkt eller en anvendelse av et produkt, og som innehaveren har utpekt med henblikk på rutinen for utstedelse av et sertifikat,

  • 10)

    «sertifikat»: det supplerende beskyttelsessertifikat.

Art. 2. Virkeområde

For ethvert produkt som er patentbeskyttet på en EØS-stats territorium, og som i egenskap av plantefarmasøytisk produkt og før det blir markedsført, er underlagt administrativ tillatelse i henhold til artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF eller i henhold til en tilsvarende bestemmelse i nasjonal lovgivning dersom det dreier seg om et plantefarmasøytisk produkt som det er inngitt søknad om godkjenning for før direktiv 91/414/EØF ble iverksatt av medlemsstaten, kan det utstedes et sertifikat på de vilkår som er fastsatt i denne forordning.

Art. 3. Vilkår for utstedelse av sertifikat

1. Sertifikatet skal utstedes dersom følgende vilkår er oppfylt på søknadsdatoen i den medlemsstat der søknaden nevnt i artikkel 7 inngis:

  • a.

    produktet er beskyttet av et basispatent som er i kraft,

  • b.

    en gyldig tillatelse til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt er utstedt i samsvar med artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF eller i samsvar med en tilsvarende bestemmelse i nasjonal lovgivning; med hensyn til denne bokstav og artikler som viser til denne bokstav, skal en tillatelse til å markedsføre produktet gitt i samsvar med en EFTA-stats nasjonale lovgivning anses som en tillatelse utstedt i samsvar med direktiv 91/414/EØF eller en tilsvarende internrettslig bestemmelse i en medlemsstat i EF,

  • c.

    det er ikke tidligere utstedt et sertifikat for produktet,

  • d.

    tillatelsen nevnt i bokstav b er den første tillatelsen til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt.

2. En innehaver av flere patenter på samme produkt skal ikke få utstedt flere enn ett sertifikat for produktet. Dersom det til behandling er to eller flere søknader som gjelder samme produkt, og som er innlevert av to eller flere innehavere av forskjellige patenter, kan det likevel utstedes ett sertifikat for produktet til hver av disse patenthaverne.

Art. 4. Beskyttelsens gjenstand

Den beskyttelsen sertifikatet gir, er ikke mer vidtgående enn den beskyttelse basispatentet gir, og den omfatter bare det produkt som dekkes av markedsføringstillatelsen for det tilsvarende plantefarmasøytiske produkt, samt enhver anvendelse av produktet som plantefarmasøytisk produkt som det er gitt tillatelse til før sertifikatet utløper.

Art. 5. Sertifikatets rettsvirkninger

Med forbehold for artikkel 4 skal sertifikatet medføre de samme rettigheter, begrensninger og forpliktelser som dem som knytter seg til basispatentet.

Art. 6. Rett til sertifikatet

Retten til sertifikatet tilkommer innehaveren av basispatentet eller vedkommendes rettsetterfølger.

Art. 7. Søknad om sertifikat

1. Søknad om sertifikat skal være inngitt innen en frist på seks måneder regnet fra den dag tillatelsen til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt, nevnt i artikkel 3 nr 1 bokstav b, ble utstedt.

2. Uten hensyn til nr 1 skal en søknad om sertifikat inngis innen en frist på seks måneder regnet fra den dag basispatentet ble meddelt, dersom markedsføringstillatelsen foreligger før basispatentet er meddelt.

Art. 8. Innholdet i søknaden om sertifikat

1. En søknad om sertifikat skal inneholde:

  • a.

    en begjæring om utstedelse av sertifikat, som særlig angir

    • i.

      søkerens navn og adresse,

    • ii.

      dersom det er utpekt en fullmektig, vedkommendes navn og adresse,

    • iii.

      basispatentets nummer og oppfinnelsens benevnelse,

    • iv.

      nummer på og dato for den første tillatelse til å markedsføre produktet, nevnt i artikkel 3 nr 1 bokstav b, og dersom dette ikke er første tillatelse til å markedsføre produktet innenfor EØS, nummer på og dato for den første tillatelsen,

  • b.

    en kopi av markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 nr 1 bokstav b, der produktet identifiseres, og som særlig inneholder nummer på og dato for tillatelsen, samt et sammendrag av produktets egenskaper utarbeidet i samsvar med vedlegg II del A 1 (nr 1-7) eller B 1 (nr 1-7) i direktiv 91/414/EØF eller i samsvar med tilsvarende bestemmelser i nasjonal lovgivning i den medlemsstat der søknaden er inngitt,

  • c.

    dersom tillatelsen nevnt i bokstav b) ikke er den første tillatelsen til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt i Fellesskapet, informasjon om det tillatte produktets identitet og den lovbestemmelsen som gir hjemmel for markedsføringstillatelsen, samt en kopi av kunngjøringen av denne tillatelsen i det relevante kunngjøringsblad eller, i mangel av slik kunngjøring, ethvert dokument som beviser at tillatelse er gitt, angir dato for tillatelsen og identifiserer produktet.

2. EØS-statene kan fastsette at det skal betales en avgift for inngivelse av søknad om sertifikat.

Art. 9. Inngivelse av søknad om sertifikat

1. Søknaden om sertifikat skal inngis til vedkommende patentmyndighet i den EØS-stat som meddelte basispatentet eller i den medlemsstat det er meddelt på vegne av, og der markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 nr 1 bokstav b) ble utstedt, med mindre EØS-staten utpeker en annen myndighet for dette formål.

2. Meddelelse om søknad om sertifikat skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i nr 1. Meddelelsen skal minst inneholde følgende opplysninger:

  • a.

    søkerens navn og adresse,

  • b.

    basispatentets nummer,

  • c.

    oppfinnelsens benevnelse,

  • d.

    nummer på og dato for markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 nr 1 bokstav b) og det produktet som identifiseres i tillatelsen,

  • e.

    om nødvendig nummer på og dato for den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS.

Art. 10. Utstedelse av sertifikat eller avslag på søknad om sertifikat

1. Dersom søknaden om sertifikat og det produktet den vedrører, oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1, utstede sertifikatet.

2. Med forbehold for nr 3 skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1, avslå søknaden om sertifikat dersom søknaden eller det produktet den vedrører, ikke oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning.

3. Dersom søknaden om sertifikat ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 8, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1, oppfordre søkeren til å foreta rettelser av anmerkede mangler eller til å betale avgiften innen den fastsatte fristen.

4. Dersom oppfordringen i nr 3 til å foreta rettelse av manglene eller til å betale avgiften innen fristen ikke etterkommes, skal søknaden avslås.

5. EØS-statene kan fastsette at den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1, skal utstede sertifikatet uten å undersøke om vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr 1 bokstav c) og d) er oppfylt.

Art. 11. Kunngjøring

1. Meddelelse om utstedelsen av sertifikatet skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1. Meddelelsen skal minst inneholde følgende opplysninger:

  • a.

    navn og adresse til innehaveren av sertifikatet,

  • b.

    basispatentets nummer,

  • c.

    oppfinnelsens benevnelse,

  • d.

    nummer på og dato for markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 nr 1 bokstav b) og det produktet som identifiseres i tillatelsen,

  • e.

    om nødvendig nummer på og dato for den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS,

  • f.

    sertifikatets gyldighetstid.

2. Meddelelse om avslag på en søknad om sertifikat skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1. Meddelelsen skal minst inneholde opplysningene nevnt i artikkel 9 nr 2.

Art. 12. Årsavgifter

EØS-statene kan fastsette at det skal betales årsavgifter for sertifikatet.

Art. 13. Sertifikatets gyldighetstid

1. Sertifikatet skal få virkning ved utløpet av basispatentets lovhjemlede gyldighetstid og være gyldig i et tidsrom som tilsvarer tidsrommet mellom den dag da søknaden om basispatent ble inngitt, og den dag da den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS forelå, redusert med et tidsrom på fem år.

2. Uten hensyn til nr 1 kan sertifikatets gyldighetstid ikke overstige fem år regnet fra den dag sertifikatet får virkning.

3. Ved beregning av sertifikatets gyldighetstid skal det tas hensyn til en midlertidig første tillatelse til å markedsføre produktet innenfor EØS bare dersom den umiddelbart blir fulgt opp av en endelig tillatelse for det samme produktet.

Art. 14. Sertifikatets bortfall

Sertifikatet skal bortfalle

  • a.

    ved utløpet av tidsrommet fastsatt i artikkel 13,

  • b.

    dersom innehaveren av sertifikatet gir avkall på det,

  • c.

    dersom årsavgiften fastsatt i samsvar med artikkel 12 ikke blir betalt innen fristen,

  • d.

    dersom og så lenge det produktet som omfattes av sertifikatet, ikke lenger kan tillates markedsført som følge av at den aktuelle markedsføringstillatelse eller de aktuelle markedsføringstillatelser er tilbakekalt, i samsvar med artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF eller tilsvarende bestemmelser i nasjonal lovgivning. Den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1, kan enten på eget initiativ eller etter anmodning fra tredjemann treffe beslutning om sertifikatets bortfall.

Art. 15. Sertifikatets ugyldighet

1. Sertifikatet er ugyldig

  • a.

    dersom det er utstedt i strid med bestemmelsene i artikkel 3,

  • b.

    dersom basispatentet bortfaller før dets lovhjemlede gyldighetstid utløper,

  • c.

    dersom basispatentet kjennes ugyldig eller begrenses på en slik måte at det produkt sertifikatet er utstedt for, ikke lenger er beskyttet av basispatentets krav, eller dersom det etter at basispatentet er bortfalt, foreligger ugyldig hetsgrunner som ville ha berettiget en slik ugyldighetskjennelse eller begrensning.

2. Med henblikk på å få sertifikatet kjent ugyldig kan enhver person innlevere en anmodning til eller ta rettslige skritt ved den instans som etter nasjonal lovgivning er kompetent til å kjenne det tilsvarende basispatent ugyldig.

Art. 16. Kunngjøring av bortfall eller ugyldighet

Dersom sertifikatet bortfaller i henhold til artikkel 14 bokstav b, c eller d, eller dersom det er ugyldig i henhold til artikkel 15, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1, kunngjøre en meddelelse om dette.

Art. 17. Klageadgang

1. Beslutninger truffet i henhold til denne forordning av den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr 1, eller av den instans som er nevnt i artikkel 15 nr 2, kan påklages etter de reglene som er fastsatt i nasjonal lovgivning for klager over tilsvarende beslutninger om nasjonale patenter.

2. Beslutningen om meddelelse av sertifikatet kan påklages for å få endret sertifikatets gyldighetsperiode, dersom datoen for den første tillatelsen til å markedsføre produktet innenfor EØS ikke er korrekt angitt i søknaden om sertifikat omhandlet i artikkel 8.

Art. 18. Saksbehandling

1. I mangel av bestemmelser om saksbehandling i denne forordning skal de bestemmelser om saksbehandling som etter nasjonal lovgivning kommer til anvendelse på det tilsvarende basispatentet, samt eventuelt de bestemmelser om saksbehandling som kommer til anvendelse på sertifikater nevnt i forordning (EØF) nr 1768/92, få anvendelse på sertifikatet, med mindre det i den nasjonale lovgivning er fastsatt særlige bestemmelser om saksbehandling for sertifikater.

2. Uten hensyn til nr 1 kan det ikke nedlegges innsigelse mot et utstedt sertifikat.

Art. 19. Overgangsbestemmelser

1. Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som på det tidspunkt denne forordning trer i kraft er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt innen EØS etter 1 januar 1985 på grunnlag av artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF eller på grunnlag av en tilsvarende bestemmelse i nasjonal lovgivning.

2. Søknaden om sertifikatet nevnt i nr 1 skal inngis innen seks måneder etter den dag denne forordning trer i kraft.

3. Dersom et basispatent i en EFTA-stat bortfaller mellom 8 februar 1997 og 2 januar 1998 fordi dens lovhjemlede gyldighetstid utløper, får sertifikatet virkning bare for tidsrommet etter den dag søknaden om sertifikat blir offentliggjort. Artikkel 13 får imidlertid anvendelse med hensyn til beregningen av sertifikatets varighet.

4. Med hensyn til nr 3 skal søknad om sertifikat inngis innen to måneder etter 2 januar 1998.

5. Er det inngitt søknad om sertifikat i samsvar med nr 3, skal dette ikke være til hinder for at tredjemann som, etter at basispatentet er bortfalt og før søknaden om sertifikat er offentliggjort, i god tro har utnyttet oppfinnelsen kommersielt eller gjort seriøse forberedelser til slik utnyttelse, skal kunne fortsette denne utnyttelsen.

Artikkel 19a.

Bestemmelser i forbindelse med utvidelsen av Fellesskapet

Følgende skal gjelde uten at de øvrige bestemmelser i forordningen berøres:

  • a)

    • i)

      Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent i Den tsjekkiske republikk, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Den tsjekkiske republikk etter 10. november 1999, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt.

    • ii)

      Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent i Den tsjekkiske republikk, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Fellesskapet ikke tidligere enn seks måneder forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt.

  • b)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Estland forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt eller, med hensyn til patenter meddelt før 1. januar 2000, innen seksmånedersperioden omhandlet i patentloven av oktober 1999.

  • c)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Kypros forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt; uten hensyn til ovenstående må søknaden, dersom markedsføringstillatelse er utstedt før basispatentet er meddelt, inngis innen seks måneder etter den dag da patentet er meddelt.

  • d)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Latvia forut for tiltredelsestidspunktet. I tilfeller der fristen omhandlet i artikkel 7 nr. 1 har utløpt, skal muligheten til å søke om sertifikat stå åpen i et tidsrom av seks måneder regnet senest fra tiltredelsestidspunktet.

  • e)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent det er søkt om etter 1. februar 1994, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Litauen forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter tiltredelsestidspunktet.

  • f)

    Et sertifikat kan utstedes i Ungarn for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt etter 1. januar 2000, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter tiltredelsestidspunktet.

  • g)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Malta forut for tiltredelsestidspunktet. I tilfeller der fristen omhandlet i artikkel 7 nr. 1 har utløpt, skal muligheten til å søke om et sertifikat stå åpen i et tidsrom av seks måneder regnet senest fra tiltredelsestidspunktet.

  • h)

    Et sertifikat kan utstedes i Polen for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt etter 1. januar 2000, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder regnet senest fra tiltredelsestidspunktet.

  • i)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Slovenia forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter tiltredelsestidspunktet, også i tilfeller der fristen omhandlet i artikkel 7 nr. 1 har utløpt.

  • j)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt i Slovakia etter 1. januar 2000, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt, eller innen seks måneder regnet fra 1. juli 2002 dersom markedsføringstillatelsen er utstedt før.

[Art. 20.

1. I de medlemsstater der gjeldende lovgivning 1 januar 1990 ikke tillot patentering av plantefarmasøytiske produkter, får denne forordning anvendelse fra 2 januar 1998.

Artikkel 19 får ikke anvendelse i disse medlemsstatene.]

2. Denne forordning får anvendelse på supplerende beskyttelsessertifikater utstedt i samsvar med den nasjonale lovgivningen i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia forut for tiltredelsestidspunktet.

Sluttbestemmelser

Art. 21. Ikrafttredelse

[Denne forordning trer i kraft seks måneder etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.]

Denne forordning får anvendelse for Island og Norge fra 2. januar 1998.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy