Innhold
Innhold
L17.06.1966 nr. 12

Folketrygdloven 1966 [OPPHEVET]

Lov om folketrygd

L17.06.1966 nr. 12 Lov om folketrygd. [OPPHEVET]

Kap. 1. Formål og omfang.

§ 1-1.

1. Folketrygdens formål er å gi stønad ved sykdom, legemsfeil, svangerskap og nedkomst, arbeidsløyse, alderdom, uførhet, dødsfall og tap av forsørger.

§ 1-2.

1. Enhver som er bosatt i riket er trygdet etter denne lov.

Det samme gjelder den som ikke er bosatt i riket hvis han

  • a)

    arbeider i annens tjeneste her i riket for lønn eller annen godtgjørelse som nevnt i § 6-4,

  • b)

    er norsk statsborger og er ansatt på norsk skip, herunder medregnet den tid han oppebærer hyre i medfør av lov eller avtale,

  • c)

    er norsk statsborger og deltar i norsk fangstekspedisjon eller arbeider på norsk fangststasjon eller som flyvende personell eller stasjonsbetjening i norsk sivilt luftfartsselskap,

  • d)

    er norsk statsborger og er statens lønte tjenestemann i utlandet eller er lønnet arbeidstaker hos slik tjenestemann.

Trygdet etter denne lov med rett til stønad etter kapitlene 2, 4, 5A, 5B, 7-10 og 12 og §§ 3A-8 og 3A-14 er norsk statsborger som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Den som har søkt lån eller stipend i Statens lånekasse for utdanning er trygdet til søknaden er endelig avgjort.

Personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet ombord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, skal uten hensyn til bestemmelsene i første og annet ledd, ikke være trygdet. Personer som nevnt skal heller ikke kunne gis frivillig opptak etter § 1-4 i loven her.

2. Trygdet etter denne lov med rett til stønad etter kapitlene 9 og 11, er foruten trygdede som nevnt i nr. 1 også den som ikke er norsk statsborger og som:

  • a)

    er ansatt på norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret, med unntak av personer som er ansatt i tjeneste hos utenlandsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord.

  • b)

    arbeider på norsk fiskefartøy, i norsk fangstekspedisjon, på norsk fangststasjon eller som flyvende pesonell eller stasjonsbetjening i norsk sivilt luftfartsselskap.

Ved sykdom som skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11, har trygdet som nevnt også rett til stønad etter bestemmelsene i kapitlene 2, 3, 5A og 5B.

Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd, bokstav a, kan Kongen bestemme at arbeidstakere som på særlige vilkår gjør tjeneste ombord istedenfor eller i tillegg til vanlig mannskap skal være unntatt fra trygden eller bare skal ha rett til visse former for stønad.

Kongen gir regler om og i hvilken utstrekning personer som nevnt i første ledd skal være trygdet med rett til stønad etter kapittel 4.

3. Kongen gir regler om i hvilken utstrekning ektefelle og barn under 18 år til person som nevnt i nr. 1, annet ledd, skal være trygdet etter denne lov.

Kongen gir regler om i hvilken utstrekning den som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller i norske biland skal være trygdet etter denne lov.

Kongen gir regler om hvor lenge og på hvilke vilkår trygden skal vare

  • a)

    under midlertidig fravær fra riket for person som nevnt i nr. 1, første ledd,

  • b)

    etter tjenestens opphør for personer som nevnt i nr. 1 annet og tredje ledd og nr. 2 første ledd bokstav a.

Kongen kan gi regler om denne lovs anvendelse for den som i indre norsk farvann, norsk sjøterritorium og på den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet er beskjeftiget i undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster eller som er beskjeftiget i slik virksomhet på norske boreplattformer utenfor nevnte område. Med boreplattform forstås enhver innretning, herunder fartøy, som har utstyr for boring etter undersjøiske naturforekomster.

4. Departementet gir forskrift om hvorvidt og i hvilken utstrekning personer som har søkt om asyl i Norge, eller som er familiemedlemmer av slike personer, skal være trygdet etter loven her.

§ 1-3.

Unntatt fra trygden er utenlandsk statsborger som er lønnet arbeidstaker hos fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon eller som er lønnet arbeidstaker hos slik person. Heller ikke vedkommendes ektefelle og barn er trygdet med mindre de er norske statsborgere eller forsørger seg selv ved eget arbeid.

Personer som er bosatt i riket og som ikke får pensjon fra folketrygden, men som har utenlandsk pensjonsytelse minst tilsvarende minstepensjon, skal bare være pensjonstrygdet (se § 1-5 femte ledd) i perioder hvori de har inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden. Med minstepensjon menes full grunnpensjon og fullt særtillegg etter satsene for enslig pensjonist.

Departementet gir forskrift om unntak fra folketrygden for personer som er sikret tilfredsstillende dekning i utlandet og deres forsørgede familiemedlemmer.

§ 1-4.

Departementet kan etter søknad bestemme at den som ikke er trygdet etter bestemmelsene i § 1-2, jfr. § 1-3, skal være helt eller delvis trygdet etter nærmere regler om vilkår og rettigheter som det fastsetter, når den det gjelder

  • a.

    oppholder seg i riket, eller

  • b.

    oppholder seg utenfor riket, og har vært trygdet i Norge i minst tre av de siste fem kalenderår før søknadstidspunktet og har nær tilknytning til det norske samfunn eller norsk næringsliv.

§ 1-5.

De trygdede har de rettigheter og plikter som er fastsatt i lovens enkelte kapitler.

Den tid vedkommende med hjemmel i § 1-2 nr. 2 er trygdet med rett til stønad etter kapitlene 2, 3, 3A, 4, 5A, 5B, 9 og 11 gir ikke grunnlag for opparbeidelse av andre rettigheter etter denne lov, med mindre han samtidig er trygdet etter annen bestemmelse.

Dersom en trygdet har ektefelle eller barn under 18 år som ikke selv er trygdet, ytes stønad til disse i den utstrekning det følger av lovens bestemmelser.

Når vilkår for rett til ytelser fravikes, jf. §§ 5A-1, 5B-2, 5B-3, 8-1, 10-1, 10-11 nr. 1, 12-1 og 19-3, kan ytelser tilstås også den som ikke er trygdet etter denne lov. For rett til ytelser etter kapittel 10 gjelder dette også om avdøde ikke var trygdet ved sin død, jfr. foregående ledd.

Med «pensjonstrygdet» menes i loven her at en person er trygdet etter § 1-2 eller § 1-4 med rett til ytelser etter kapitlene 7, 8 og 10.

Med «botid» menes i loven her tidsrom som omfattes av § 19-3 og tidsrom hvori en person har vært pensjonstrygdet, forutsatt at disse tidsrom faller mellom vedkommendes fylte 16 og 67 år og kan godskrives som trygdetid. Tidsrom som pensjonstrygdet i år vedkommende fylte 67, 68 eller 69 år og opptjente pensjonspoeng, skal likevel alltid medregnes.

Kap. 2. Medisinsk stønad m.v.

§ 2-1.

1. Ved sykdom , skade , legemsfeil , svangerskap og nedkomst og ved avbrudd av svangerskap har en trygdet rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapittel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er overveiende medisinsk indisert. Det samme gjelder behandling av påregnelige følgetilstander etter slike inngrep.

Stønad ytes etter særlige regler

  • a.

    Ved sykdom som skyldes yrkesskade som går inn under kap. 11, jfr. § 2-7,

  • b.

    til sjømenn i utenriksfart og tjenestemenn m.v. i utlandet, jfr. § 2-8,

  • c.

    ved sykdom og ved nedkomst som inntreffer utenfor riket, jfr. § 2-9.

2. Rett til stønad som nevnt i nr. 1, første ledd, har den trygdedes forsørgede ektefelle og barn under 18 år selv om disse ikke selv er trygdet , dersom de

  • a)

    oppholder seg i riket,

  • b)

    oppholder seg utenfor riket og forsørgeren er trygdet etter bestemmelsene i § 1-2, nr. 1, annet ledd, bokstav b, c eller d.

3. Departementet kan i forskrift bestemme at det ikke skal ytes stønad etter dette kapittel til den som i henhold til gjensidighetsavtale med annet land har rett til medisinsk stønad i avtalelandet.

§ 2-2.

Utgifter til opphold og behandling i godkjent helseinstitusjon som ikke går inn under bestemmelsene i lov om sykehus kapittel III eller lov om psykisk helsevern kapittel V godtgjøres etter forskrifter og takster som fastsettes av departementet. Godtgjørelse ytes for alle ukedager fra og med innleggelsesdagen.

§ 2-3.

Trygden yter fastlønnstilskudd som delvis skal dekke kommunens utgifter til fast ansatte leger og fysioterapeuter. Fastlønnstilskuddet ytes i stedet for godtgjørelse etter § 2-5 og utbetales til kommunen. Kongen gir forskrift om fastlønnstilskuddet.

Godtgjørelse for medisinsk behandling som ikke gis av ansatte i kommunenes eller fylkeskommunens helsetjeneste ytes etter forskrifter fastsatt i medhold av § 2-5.

§ 2-4.

Utgifter til veiledning i familieplanlegging og kontrollundersøkelser under svangerskap som utføres i helsestasjon, godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet.

Den trygdede har rett til full godtgjørelse for nødvendige utgifter til jordmorhjelp og legehjelp ved nedkomst og ved sykdom som inntreffer i forbindelse med nedkomst. I tillegg ytes en engangsstønad som fastsettes av Stortinget.

§ 2-5.

1. Utgifter til legehjelp, herunder undersøkelse og behandling ved medisinsk laboratorium eller røntgeninstitutt, godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av Kongen. Det er et vilkår for godtgjørelse av utgifter til laboratorie- og røntgenundersøkelse og behandling, at laboratoriet eller instituttet er godkjent etter lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus § 3 før 1. juni 1987. Departementet kan bestemme at det også skal godtgjøres for undersøkelse og behandling ved laboratorium eller institutt som har fått slik godkjenning etter 1. juni 1987.

I forbindelse med fastsettelse av forskrifter som nevnt i første ledd, kan Kongen gi bestemmelser om tilskudd til felles formål for leger, så som fond for sykehjelp, pensjonsordning og fond for videre- og etterutdanning. Slike ordninger må ha vedtekter som er godkjent av departementet.

Utgifter til legehjelp godtgjøres ikke for behandling hos lege som har etablert seg etter 10. oktober 1992 og som ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Godtgjørelse skal gis dersom legehjelp ytes som del av kommunalt organisert legevaktordning eller som øyeblikkelig hjelp.

2. Utgifter til annen medisinsk behandling enn nevnt i nr. 1 godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet. Dette gjelder utgifter til

  • a.

    fysikalsk behandling. Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder tilsvarende for fysioterapeuter og mensendieck-sykegymnaster.

  • b.

    behandling hos tannlege for sykdom. Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder tilsvarende.

  • c.

    behandling for språk- og taledefekter ved logoped/audiopedagog.

  • d.

    behandling hos psykolog. Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder tilsvarende for psykologer.

  • e.

    behandling hos kiropraktor.

Utgifter til fysikalsk behandling som nevnt i første ledd bokstav a, og utgifter til behandling hos psykolog som nevnt i første ledd bokstav d, godtgjøres ikke dersom fysioterapeuten eller psykologen har etablert seg etter 10. oktober 1992 og ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller.

3. Etter forskrifter som fastsettes av departementet ytes det godtgjørelse for utgifter til

  • a.

    viktigere legemidler.

  • b.

    høreapparat.

  • c.

    – – –.

  • d.

    nødvendig og hensiktsmessig støttebandasje eller protese, unntatt tannprotese.

§ 2-6.

1. Nødvendige skyssutgifter ved reiser for undersøkelse og behandling godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet.

Det ytes ikke godtgjørelse for utgifter til ambulansetransport med bil eller båt. Godtgjørelse for utgifter til luftambulansetjenesten ytes etter forskrifter som fastsettes av departementet.

I stedet for godtgjørelse som nevnt i første ledd, kan det ytes skyss ved skysskaffer som det sluttes kontrakt med.

2. Oppholdsutgifter under nødvendig fravær fra hjemstedet i forbindelse med undersøkelse eller behandling som nevnt i nr. 1, godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet.

3. Kan den trygdede på grunn av sin helsetilstand ikke møte fram på behandlingsstedet, har den som foretar undersøkelse og behandling som nevnt i nr. 1, rett til skyssgodtgjørelse. Det samme gjelder for leger ved reiser til og fra faste behandlingssteder (utekontorer) i distriktene når denne tjenesten er organisert av kommunen. Rett til skyssgodtgjørelse ved hjemmebesøk har også helsepersonell ansatt i hjemmesykepleie, helsepersonell knyttet til helsestasjon og helsepersonell ansatt ved familievernkontor. Departementet fastsetter forskrifter om rett til skyssgodtgjørelse.

I særlige tilfelle ytes skyss- og oppholdsgodtgjørelse til legespesialister og kjeveortopeder ved reise til og fra faste behandlingssteder i distriktene. Det er et vilkår at en slik ambulant spesialisttjeneste er organisert av fylkeskommunene. Departementet fastsetter nærmere forskrifter om rett til godtgjørelse etter paragrafen her og kan herunder bestemme at ordningen skal begrenses til spesialister fra bestemte områder og til distrikter der det er særlig behov for ambulant spesialisttjeneste.

§ 2-7.

Under sykdom som skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11, ytes godtgjørelse etter bestemmelsene i §§ 2-2, 2-3 og 2-5, likevel slik at det ytes full godtgjørelse for utgifter til legehjelp, fysikalsk behandling, forbindingssaker og medisiner og for utgifter til hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden. Utskreven menig og korporal har ikke rett til godtgjørelse for behandling som kan ytes av militært helsepersonell eller for legemidler og forbindingssaker som han kan få utlevert av sin militæravdeling.

Den trygdede har rett til full godtgjørelse for utgifter til hjemsendelse på grunn av skaden.

Andre påregnelige utgifter som er en direkte følge av yrkesskaden, kan godtgjøres helt eller delvis hvis særlige grunner taler for det etter regler som fastsettes av departementet.

§ 2-8.

1. Rett til stønad etter bestemmelsene i denne paragraf har

  • a)

    trygdet som er ansatt på norsk skip som vesentlig går i utenriks fart eller som i utlandet er godtatt som hyresøkende på vedkommende norske konsulat. Rikstrygdeverket kan gjøre unntak for sjømenn på skip som går i kortvarige ruter til nord- eller vesteuropeiske havner,

  • b)

    trygdet som er norsk statsborger og er statens lønte tjenestemann i utlandet eller er lønnet arbeidstaker hos slik tjenestemann, jfr. § 1-2, nr. 1, annet ledd, bokstav d.

  • c)

    trygdet som er norsk statsborger og studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning, jfr. § 1-2 nr. 1 tredje ledd.

Departementet gir regler om i hvilken utstrekning den trygdede skal ha rett til stønad etter disse bestemmelser etter arbeidsforholdets opphør.

Departementet kan bestemme at også andre trygdede som oppholder seg utenfor riket, skal være trygdet med rett til stønad etter bestemmelsene i denne paragraf.

2. Trygdet som nevnt i nr. 1 har rett til stønad etter bestemmelsene i §§ 2-2 til 2-7, 2-10 og 2-11. Departementet kan i forskrift fastsette hvor store egenandeler trygdede under opphold utenfor riket skal betale for legehjelp, behandling hos tannlege for sykdom, viktigere legemidler og fysikalsk behandling forordnet av lege.

Under opphold utenfor riket gis full godtgjørelse av nødvendige utgifter til ambulansetransport og til behandling og pleie i helseinstitusjon som er godkjent av Rikstrygdeverket eller den det bemyndiger, hvis det er anledning til det, og forsvarlig behandling ikke kan gis i hjemmet eller annet høvelig oppholdssted.

Ved fravær fra hjemstedet under opphold utenfor riket godtgjøres oppholdsutgifter etter regler og takster som fastsettes av departementet.

Merutgiftene ved i utlandet å søke annen lege, tannlege, helseinstitusjon m.v. enn vedkommende konsulat kan vise til, godtgjøres ikke med mindre øyeblikkelig hjelp er nødvendig og billigere forsvarlig behandling ikke kan skaffes.

3. Dersom person som går inn under nr. 1 er trygdet etter § 1-2 nr. 1 og forsørger ektefelle og barn under 18 år, har disse under opphold utenfor riket rett til stønad etter bestemmelsene i nr. 2.

§ 2-9.

Ved sykdom og ved nedkomst som inntreffer utenfor riket begrenses stønaden til det beløp som ville blitt betalt om tilsvarende behandling var blitt gitt her i riket. Rikstrygdeverket kan fastsette regler og takster for slik stønad. Ved opphold og behandling i helseinstitusjon ytes stønad med inntil et beløp som fastsettes av departementet.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8 eller dersom sykdommen skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11.

Dersom en trygdet som har stønad etter kapittel 11 er bosatt i utlandet, refunderes utgifter til nødvendig sykehusbehandling på grunn av skaden og anskaffelse eller reparasjon av proteser, etter norske satser. Når særlige forhold tilsier det, kan det ytes full refusjon.

§ 2-10.

1. Stønad ytes ikke for sykdom inntrådt i tidsrom hvori vedkommende ikke var stønadsberettiget etter bestemmelsene i dette kapittel. Hvis rimelighet tilsier det, kan det gjøres unntak fra denne bestemmelse.

Sykdom anses tidligst inntrådt den dag lege søkes, hvis det ikke på fyldestgjørende måte er godtgjort at sykdommen er inntrådt fra et bestemt tidligere tidspunkt.

2. Bestemmelsen i nr. 1, første ledd, første punktum, gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8. Bestemmelsen gjelder heller ikke for sykdom som ikke har gitt symptomer i minst ett år.

3. – – –

§ 2-11.

Retten til godtgjørelse etter bestemmelsene i dette kapittel faller bort i den utstrekning slik stønad ytes for offentlig regning etter annen lovgivning.

Den myndighet det gjelder avgjør med bindende virkning om vilkårene for slik stønad foreligger.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8

  • a)

    under opphold utenfor riket, eller

  • b)

    under opphold her i riket når vilkårene for forpleining og behandling for offentlig regning foreligger etter reglene i sjømannsloven av 30. mai 1975 nr. 18 § 28.

§ 2-12.

(Opphevet ved lov 14 des 1984 nr. 79.)

§ 2-13.

Det kan ytes bidrag til formål som står i samband med sykebehandling, til tannbehandling og til proteser og liknende som ikke dekkes etter § 2-5 nr. 3 bokstav d.

Kongen fastsetter nærmere regler for ytelser etter denne paragraf.

Kap. 3. Sykepenger ved egen sykdom og ved barns sykdom m.v.

Alminnelige vilkår.

§ 3-1.

1. Trygdet som på grunn av sykdom har tapt arbeidsinntekt som nevnt i § 6-4, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel.

Sykepenger ytes etter særlige regler til:

  • a.

    Militærpersoner, jfr. § 3-13

  • b.

    sjømenn i utenriks fart, jfr. § 3-14

  • c.

    fiskere, jfr. § 3-15

  • d.

    personer som mottar dagpenger ved arbeidsløyse, jfr. § 3-16

  • e.

    den som er arbeidsufør som følge av en yrkesskade som går inn under kapittel 11, jfr. § 3-17

  • f.

    yrkesaktive som midlertidig er uten arbeidsinntekt, jfr. § 3-18.

2. I stedet for sykepenger kan det ytes reisetilskott til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet. Slikt reisetilskott kan ytes når den trygdede på grunn av sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesorganene midlertidig ikke kan nytte sin vanlige reisemåte.

Reisetilskott betales tidligst fra og med 15. dag etter arbeidsuførhetens inntreden, jfr. § 3-12 nr. 1.

Reisetilskottet begrenses til det beløp den trygdede ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsrom.

§ 3-2.

1. Retten til sykepenger er betinget av at den trygdede er helt arbeidsufør og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer gir ikke rett til sykepenger.

Rett til sykepenger inntrer også dersom:

  • a)

    legen erklærer at behandlingen gjør det nødvendig at den trygdede ikke arbeider eller

  • b)

    vedkommende myndighet erklærer at smittefare gjør det nødvendig at den trygdede ikke arbeider eller

  • c)

    nødvendig kontrollundersøkelse medfører at den trygdede ikke kan arbeide og fraværet varer minst ett døgn.

  • d)

    den trygdede gjennomgår yrkesrettet attføring etter kapittel 5B

  • e)

    den trygdede er donor og må være borte fra arbeidet på grunn av forberedende undersøkelser eller transplantasjonsinngrep i helseinstitusjon.

  • f)

    den trygdede er arbeidsufør som følge av behandling for barnløshet.

  • g)

    den trygdede er arbeidsufør som følge av behandling i forbindelse med sterilisering.

Ved delvis arbeidsuførhet kan det ytes reduserte sykepenger. Rikstrygdeverket kan gi nærmere regler om dette.

For en tidsbegrenset periode på inntil 12 uker kan det ytes sykepenger under aktivisering og arbeidstrening i egen bedrift. I den utstrekning det p.g.a. sykdom er nødvendig og hensiktsmessig for at den trygdede skal kunne beholde sitt arbeid, kan det tilstås sykepenger i en lengre periode under arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring. Rikstrygdeverket gir nærmere retningslinjer om dette.

For en tidsbestemt periode på inntil 12 uker kan det også ytes sykepenger dersom den trygdede er helt arbeidsufør i forhold til det arbeid vedkommende var i på sykmeldingstidspunktet, men for øvrig antas i stand til å utføre annet inntektsgivende arbeid. Det er et vilkår at vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Rikstrygdeverket gir nærmere retningslinjer om dette.

2. Det foreligger ikke rett til sykepenger for arbeidsuførhet på grunn av en tilstand eller behandling som etter sin art ikke gir rett til stønad etter kapittel 2, jfr. bestemmelsene i §§ 2-1 og 2-10 .

3. Departementet gir forskrifter om rett til sykepenger ved sykdom under streik og lockout.

4. Krav om sykepenger kan avslås dersom den trygdede nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring.

§ 3-3.

1. Sykepenger ytes for arbeidsuførhet på grunn av sykdom som inntrer når arbeidsforholdet eller utøvelsen av selvstendig næring har vart i minst 14 dager (ventetid). Ulovlig fravær i et arbeidsforhold medregnes ikke ved beregning av ventetiden.

Vilkåret om 14 dagers ventetid gjelder ikke dersom vedkommende umiddelbart forut har vært trygdet med rett til sykepenger i tilsvarende tid, jfr. likevel § 3-18.

2. Kongen kan gi regler om begrensning og opphør av sykepenger til trygdet som har eller får uførepensjon etter kapittel 8 eller kapittel 11, alderspensjon etter kapittel 7 eller foreløpig uførestønad etter § 5A-4 nr. 5. Regler om begrensning og opphør av sykepenger kan også gis for sykepenger til personer som har avtalefestet pensjon med statstilskott.

3. Sykepenger under opphold utenfor riket ytes bare til trygdet som nevnt i § 2-8 nr. 1 og til trygdet som er innlagt i helseinstitusjon for trygdens regning eller får oppholdet godtgjort etter overenskomst med annet land.

Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelse når særlige grunner gjør det rimelig.

4. Sykepenger ytes ikke utover det tidspunkt da yrkesaktivitet skulle ha vært avsluttet ved nådd pensjonsalder.

Sykepenger ytes heller ikke fra det tidspunkt da det er godtgjort at yrkesaktivitet skulle vært avsluttet ved selvvalgt tilbaketrekning fra yrkeslivet.

Sykepengegrunnlaget.

§ 3-4.

Inntektsgrunnlaget for fastsetting av sykepenger er følgende:

  • a)

    Til trygdet som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse som nevnt i § 6-4, jf skattelovens § 55 første ledd nr. 1 a, b og c, ytes sykepenger på grunnlag av inntekten i arbeidsforholdet. Ved fastsettelsen av inntekten legges til grunn den gjennomsnittlige arbeidsinntekt i de siste fire uker før arbeidsuførheten inntrådte.

    Departementet gir nærmere forskrifter om fastsetting av inntektsgrunnlaget og kan herunder bestemme at sykepenger skal ytes etter den trygdedes antatte faktiske årsinntekt dersom denne avviker vesentlig fra arbeidsinntekten før arbeidsuførhetens inntreden.

  • b)

    Til trygdet som har ervervsinntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr. 3, 4 og 5, ytes sykepenger på grunnlag av antatt årlig arbeidsinntekt. Departementet gir nærmere forskrifter om fastsetting av inntekten.

  • c)

    Til trygdet som utenfor tjenesteforhold har inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr. 1 a, b og c , ytes sykepenger på grunnlag av antatt årlig arbeidsinntekt.

Til trygdet som samtidig eller i perioder har inntekt som nevnt i første ledd bokstavene a, b og c, ytes sykepenger på grunnlag av den årlige inntekt etter nærmere forskrifter fastsatt av departementet.

Det ytes ikke sykepenger dersom inntekten pr. år er mindre enn 50 prosent av grunnbeløpet etter § 6-2, jfr. dog § 3-6 nr. 2.

Det ytes ikke sykepenger for den del av inntekten som overstiger 6 ganger grunnbeløpet etter § 6-2, jfr. dog § 3-6 nr. 2.

Hvis det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger om inntekten, fastsettes den ved skjønn.

Departementet kan bestemme at grupper av trygdede i visse distrikter eller i hele riket skal få sykepenger beregnet etter en bestemt normert inntekt, uten hensyn til den enkeltes faktiske arbeidsinntekt.

Arbeidstakere – Arbeidsgiverperiode.

§ 3-5.

1. Til trygdet som arbeider i annens tjeneste ytes sykepenger med 100 prosent av inntektsgrunnlaget som nevnt i § 3-4 første ledd bokstav a.

Sykepenger fra trygden ytes for alle dager unntatt lørdager og søndager regnet fra og med den første hele fraværsdag etter at arbeidsuførheten inntrer i hvert enkelt tilfelle.

Det ytes ikke sykepenger fra trygden under ferie og permisjon .

2. Sykepenger skal ytes av arbeidsgiveren i et tidsrom av inntil to uker etter bestemmelsene i §§ 3-6 til 3-8. Dette tidsrom kalles arbeidsgiverperiode. Sykepenger etter § 3-2 nr. 1 annet ledd bokstav c og e, § 3-23 og etter § 3-24 ytes likevel av trygden etter bestemmelsene i § 3-5 nr. 1.

3. Rett til å få sykepenger etter bestemmelsene i denne paragraf bortfaller ved midlertidige avbrudd i det løpende arbeidsforholdet på mer enn 14 dager.

4. Fra trygden ytes feriepenger med 10,2 prosent av utbetalte sykepenger for inntil 10 uker (50 sykepengedager) hvert opptjeningsår. Ved beregning av feriepenger legges de 10 første stønadsukene i opptjeningsåret til grunn. For arbeidstakere som har fylt 59 år innen 1. september i opptjeningsåret, forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

5. Bestemmelsene i kapitlene 14, 15 og 18 får anvendelse på sykepenger etter nr. 2 i denne paragraf så langt de passer.

§ 3-6.

1. For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiver, må arbeidstakeren ha vært ansatt hos vedkommende arbeidsgiver i minst to uker før arbeidsuførheten oppstod (ventetid). Ulovlig fravær medregnes ikke ved beregning av ventetiden. Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger faller bort når arbeidsforholdet opphører , dersom tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod.

Ved arbeidsuførhet på grunn av yrkesskade som går inn under lovens kapittel 11 og som inntrer i vedkommende arbeidsforhold gjelder ikke ventetiden i første ledd.

Ved gjenansettelse hos samme arbeidsgiver innen 14 dager medregnes tidligere arbeidsforhold ved beregning av ventetidsbestemmelsen i første ledd.

2. I arbeidsgiverperioden gjelder ikke bestemmelsen i § 3-4 tredje ledd om minimumsinntekt. Hvis arbeidstakeren har flere arbeidsgivere, gjelder bestemmelsen i § 3-4 fjerde ledd om maksimumsgrunnlag bare i forhold til arbeidsinntekten hos hver enkelt av arbeidsgiverne.

3. Arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele sykefraværsdag i hvert enkelt tilfelle. Dersom arbeidstakeren etter å ha vært fraværende på grunn av sykdom på nytt blir arbeidsufør innen 14 dager, medregnes den tidligere fraværsperioden ved beregningen av arbeidsgiverperioden. Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 14 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.

Arbeidsgiveren plikter bare å betale sykepenger for dager hvor lønn skulle vært utbetalt.

Ved sykdom som inntreffer under arbeidstakerens ferie regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt. Dersom arbeidstakerens ferie blir utsatt på grunn av sykdom regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dag ferien blir utsatt.

4. Arbeidstakeren plikter første fraværsdag å melde fra til arbeidsgiveren om at fraværet skyldes sykdom. Dette gjelder både når arbeidstakeren nytter egenmelding etter § 3-12 nr. 1, og når arbeidsuførheten er bekreftet av lege. Dersom arbeidstakeren ikke gir slik melding, inntrer retten til å få utbetalt sykepenger fra arbeidsgiver først fra den dag melding om sykdom blir gitt, med mindre det foreligger særlige grunner til at arbeidstakeren ikke har gitt melding i rett tid, og det er på det rene at sykdommen har ført med seg arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt.

5. Dersom en arbeidsgiver ikke utbetaler sykepenger som han er forpliktet til å yte etter bestemmelsene i denne paragraf skal arbeidstakeren ha sykepengene utbetalt fra folketrygden. Trygden skal kreve det utbetalte beløp tilbake hos arbeidsgiveren. Beløpet, med renter, kan inndrives etter regler som for skatter bestemt.

6. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf.

§ 3-7.

Dersom en arbeidstaker lider av en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort samlet sykefravær, kan han etter vedtak av trygdekontoret, bli unntatt fra bestemmelsene om at sykepengene skal dekkes av arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for arbeidstakere som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Til arbeidstaker som er unntatt etter første og annet punktum, yter trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden. Feriepengene beregnes etter de prosentsatser som er fastsatt i § 3-5 nr. 4 og kommer i tillegg til ytelser etter bestemmelsen der.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse.

§ 3-8.

1. Arbeidsgiver som har få arbeidstakere i sin tjeneste kan mot særskilt avgift delvis forsikre sitt ansvar for sykepenger etter § 3-5 nr. 2 og feriepenger av disse etter ferieloven § 10. Departementet fastsetter nærmere forskrifter om forsikringsordningen.

§ 3-9.

Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidsgiver og trygdekontor om rettigheter og plikter etter denne lovs bestemmelser om arbeidsgiverperiode, kan bringes inn for en ankenemnd.

Ankenemnda skal ha tre medlemmer. Medlemmene med personlige varamenn oppnevnes av departementet for inntil fire år om gangen.

Ett medlem skal ha særlig innsikt i trygderettslige spørsmål, og skal ha vervet som formann for nemnda. Av de to andre medlemmer oppnevnes det ene etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, det andre etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge.

Nemndas vedtak kan ikke bringes inn for Trygderetten eller annet forvaltningsorgan. Domstolene kan prøve lovmessigheten av nemndas vedtak.

Departementet gir forskrifter om hvilke saker som skal behandles av nemnda, om saksbehandlingen og bestemmelser som ellers er nødvendige for nemndas virksomhet.

Selvstendig næringsdrivende,

§ 3-10.

1. Til trygdet som har ervervsinntekt som nevnt i § 3-4 første ledd bokstav b, ytes sykepenger med 65 prosent av inntektsgrunnlaget.

Sykepenger utbetales for alle dager unntatt lørdager og søndager, dog ikke for de første 14 dager, lørdager og søndager innbefattet, regnet fra og med den dag arbeidsuførheten inntrer, jfr. § 3-12.

Har den trygdede fått sykepenger for en sykdom, regnes ikke ny ventetid dersom vedkommende på ny blir arbeidsufør innen 14 dager.

2. Trygdet som nevnt i nr. 1 kan tegne frivillig trygd for sykepenger i de første 14 dager og/eller for sykepenger svarende til 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Departementet fastsetter forskrifter om den frivillige trygd.

Sykepenger under attføring.

§ 3-11.

Trygdet som etter å ha hevet attføringspenger ikke lenger fyller vilkårene etter § 5B-7, men fortsatt er arbeidsufør på grunn av sykdom, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel dersom han var trygdet med rett til sykepenger da attføringen tok til.

Sykepengene ytes på grunnlag av den antatte årlige arbeidsinntekt han hadde før attføringen tok til i samsvar med bestemmelsene i § 3-4 første ledd bokstav b. Sykepengene utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget og utbetales fra og med den dag retten til attføringspenger faller bort.

Dokumentasjon av arbeidsuførhet.

§ 3-12.

1. Arbeidsuførheten må dokumenteres ved erklæring fra lege og anses tidligst inntrådt den dag lege søkes med mindre annet er bestemt i denne paragraf.

Varer arbeidsuførheten utover 8 uker , er fortsatt rett til sykepenger betinget av at det foreligger erklæring fra lege med en vurdering av mulighetene for at vedkommende kan bli arbeidsfør igjen, videre behandlingsopplegg m.v.

Varer arbeidsuførheten utover 12 uker, må trygdekontoret treffe særskilt vedtak om fortsatt rett til sykepenger.

2. For trygdet som har rett til sykepenger etter §§ 3-6, 3-7 eller 3-8, likestilles melding om sykdom til arbeidsgiveren med legeerklæring og legesøking som nevnt i nr. 1 første ledd. Trygdede må ha vært ansatt hos vedkommende arbeidsgiver i minst 2 måneder før arbeidsuførheten oppsto. Ved gjenansettelse hos samme arbeidsgiver innen 2 uker medregnes tidligere arbeidsforhold ved beregning av ventetiden etter foregående punktum. Varer arbeidsuførheten utover tre kalenderdager, kan den kreves bekreftet av lege fjerde dag. Er trygdede arbeidsufør på dager umiddelbart før og umiddelbart etter arbeidsfrie dager, tas og de arbeidsfrie dager med når antall kalenderdager etter foregående punktum beregnes. Hvis perioden på tre kalenderdager løper ut på en arbeidsfri dag, er det tilstrekkelig at bekreftelse fra lege blir lagt fram første dag trygdede skulle ha arbeidet. Dersom bekreftelse fra lege ikke blir lagt fram, faller retten til sykepenger for de tre første kalenderdagene bort.

For trygdet som har rett til sykepenger etter § 3-10 nr. 1 , likestilles melding om sykdom til trygdekontoret med legeerklæring. Sykepenger kommer dog ikke til utbetaling for tidsrom før lege er søkt.

Ved egenmelding kan det kreves at den trygdede underskriver en erklæring om at fraværet fra arbeidet skyldes sykdom.

3. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i nr. 1 første ledd og nr. 2 første og annet ledd hvis den trygdede har vært forhindret fra å søke lege og/eller gi melding til arbeidsgiver og det på fyldestgjørende måte er godtgjort at sykdommen har medført arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt.

4. Departementet gir forskrifter om nærmere vilkår, kontroll og gjennomføring av bestemmelsene i nr. 1 til 3, herunder forskrift om i hvilke tilfelle sykepenger kan utbetales utover 8 uker uten at det foreligger slik legeerklæring som nevnt i nr. 1 annet ledd. Departementet kan videre bestemme at det kan kreves legeerklæring fra et tidligere tidspunkt enn bestemt i nr. 2 første ledd, og at egenmelding ikke kan benyttes i arbeidsforhold der kortvarig sykefravær får til følge at arbeidstakeren må bli borte fra arbeidet også etter at han er blitt arbeidsfør igjen.

Stønadstiden for sykepenger.

§ 3-12 A.

Sykepenger fra trygden ytes i inntil 250 dager/50 uker. I tilfelle der trygden yter sykepenger i de første to ukene, ytes sykepenger likevel i inntil 52 uker.

Har den trygdede vært helt arbeidsfør i minst 26 uker siden han fikk sykepenger fra trygden, begynner en ny stønadsperiode som nevnt i første ledd å løpe.

Når opptjeningsperioden for ny sykepengerett beregnes, skal det ses bort fra sykefravær i arbeidsgiverperioden(e) og i ventetiden for selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og inaktive m.fl., jfr. § 3-10, § 3-18 A og § 3-18. Dette gjelder selv om den trygdede har mottatt sykepenger fra tilleggstrygd etter § 3-10 nr. 2 og § 3-18 A.

Lønn under sykdom eller sykepenger som utbetales av militærvesenet, likestilles med sykepenger etter første ledd.

Militærpersoner.

§ 3-13.

1. Norsk militærperson (befal eller menig) som er under militær tjenestegjøring, herunder medregnet reise til og fra tjenestestedet, har rett til kontantstønad etter bestemmelsene om arbeidstakere i dette kapittel, men slik at særbestemmelsene i paragrafen her kommer til anvendelse. Det samme gjelder elev ved militær skole.

2. Departementet kan bestemme at også andre grupper av trygdede som tar del i Forsvarets tjeneste, skal ha rett til sykepenger etter disse bestemmelsene.

3. Utskreven menig eller korporal har rett til sykepenger beregnet slik han hadde rett til da han tiltrådte militærtjenesten, dog minst etter en inntekt svarende til 2 ganger grunnbeløpet, jfr. § 6-2. Bestemmelsen om minstegrunnlag gjelder likevel ikke den hvis tjenesteforhold ikke kan få en varighet av minst 28 dager.

Sykepenger ytes fra arbeidsuførhetens første dag, dog tidligst fra og med dagen etter at den trygdede er dimittert.

Inntekt fra sivilt arbeid, jfr. § 6-4, under militærtjenesten gir rett til sykepenger etter dette kapittels alminnelige bestemmelser.

Etter dimittering skal sykepengene beregnes enten etter bestemmelsene i første eller i tredje ledd alt etter hva som er gunstigst for den trygdede.

Bestemmelsene foran gjelder tilsvarende for elev ved militær skole.

4. Befal og vervet personell har rett til sykepenger beregnet etter arbeidsinntekten under militærtjenesten, dog minst etter en inntekt svarende til 3 ganger grunnbeløpet, jfr. § 6-2.

5. Bestemmelsene om ventetid i § 3-3 nr. 1 får ikke anvendelse.

Sjømenn.

§ 3-14.

1. Sjømenn på norske skip i utenriks fart som nevnt i § 2-8, nr. 1, bokstav a, har rett til kontantstønad etter bestemmelsene i dette kapittel, dog slik at:

  • a)

    Sykepenger kan ytes til trygdet som er arbeidsufør som sjømann, selv om han ellers ikke anses som arbeidsufør.

  • b)

    Bestemmelsen om ventetid i § 3-3, nr. 1, får ikke anvendelse.

2. – – –

3. Bestemmelsen i § 2-8, nr. 1, annet og tredje ledd, gjelder tilsvarende.

Fiskere og fangstmenn.

§ 3-15.

Fiskere og fangstmenn har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel, dog slik at den som er tatt opp i det manntall som er opprettet i medhold av lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen i § 8 jfr. § 5 og som driver fiske eller fangst som hovednæring, skal være trygdet med rett til sykepenger for hele det kalenderår som manntallet gjelder for.

Arbeidsløse.

§ 3-16.

Den som er arbeidsløs og som blir arbeidsufør i tidsrom hvori han får dagpenger som nevnt i kapittel 4, heri medregnet ventetid etter § 4-9, har rett til sykepenger fra og med den dag arbeidsuførheten inntrer. Det samme gjelder den som blir arbeidsufør i tidsrom hvori han får ventelønn som nevnt i lov om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6. Inntektsgrunnlaget for sykepenger pr. uke fastsettes til samme beløp som dagpenger etter § 4-12 eller ventelønn utgjør pr. uke. Til den som har hevet dagpenger og/eller sykepenger etter denne paragraf i tilsammen mer enn 8 uker hvert kalenderår, ytes et ferietillegg på 9 1/2 prosent til sykepengene på samme måte som ved stønad etter kapittel 4.

Trygdet som mottar stønad under arbeidsmarkedsopplæring etter sysselsettingslovens kapittel III, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i foregående ledd. Det er et vilkår at vedkommende fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4. Sykepenger ytes dog ikke for de første 14 dager, likevel slik at sykepenger ytes fra og med den dag opplæringen avsluttes dersom dette skjer innen det nevnte tidsrom.

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter for beregning av sykepenger etter første og annet ledd.

Yrkesskade.

§ 3-17.

Den som er arbeidsufør som følge av en yrkesskade som går inn under kapittel 11 har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel, dog slik at:

  • a)

    Bestemmelsen om ventetid i § 3-3 nr. 1 får ikke anvendelse.

  • b)

    Sykepenger ytes minst på grunnlag av den arbeidsinntekten og det sykepengenivået den trygdede hadde på skadetidspunktet, jfr. dog § 3-4, bokstav a, annet ledd.

  • c)

    Sykepenger utbetales også under opphold utenfor riket.

  • d)

    Til den som mottar eller har mottatt uførepensjon i henhold til kapittel 11 ytes ved tilbakefall minst stønad som bestemt i § 11-5.

  • e)

    Sykepenger ytes i inntil 250 dager/50 uker uten hensyn til bestemmelsene i § 3-12 A. I tilfelle der trygden yter sykepenger i de første to ukene, ytes sykepenger likevel i inntil 52 uker.

Trygd i inaktive perioder m.m.

§ 3-18.

Trygdet som vanligvis er yrkesaktiv, og som

  • a)

    er i arbeid uten å fylle vilkårene om 14 dagers ventetid m.m. i § 3-3 nr. 1, eller

  • b)

    midlertidig er ute av arbeid,

har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel på grunnlag av antatt årlig arbeidsinntekt. Det er et vilkår at inntekten minst tilsvarer grunnbeløpet etter lovens § 6-2, og at inntektstap kan godtgjøres. Sykepengegrunnlaget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jfr. § 3-4 første ledd bokstav b.

For trygdet som nevnt i bokstav a er det et vilkår at forutgående avbrudd i yrkesaktiviteten har vart mindre enn 3 måneder. For trygdet som nevnt i bokstav b er det et vilkår at vedkommende har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn 3 måneder. Likt med arbeid anses tidsrom hvori den yrkesaktive har mottatt sykepenger, fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon eller dagpenger under arbeidsløyse.

Det ytes ikke sykepenger for de første 14 dager etter at arbeidsuførheten er inntrådt. Sykepengene utgjør 65 prosent av inntektsgrunnlaget. For arbeidstaker som er i arbeid igjen som nevnt i første ledd bokstav a, utgjør sykepengene likevel 100 prosent av inntektsgrunnlaget.

Departementet gir nærmere forskrifter om sykepenger etter første ledd.

Oppdragstakere.

§ 3-18 A.

Oppdragstakere som har inntekt som nevnt i § 3-4 første ledd bokstav c, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel på grunnlag av antatt årlig ervervsinntekt. Sykepengegrunnlaget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jfr. § 3-4 første ledd bokstav b.

Sykepengene utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Det ytes ikke sykepenger for de første 14 dagene etter at arbeidsuførheten er inntrådt.

Oppdragstakere kan tegne frivillig trygd for sykepenger i de første 14 dagene, svarende til 100 prosent av inntektsgrunnlaget.

Departementet gir forskrifter om sykepenger etter første ledd, og om frivillig tilleggstrygd etter tredje ledd.

Opphold i institusjon.

§ 3-19.

Til en person som er innlagt i institusjon, herunder privat forpleiningssted, med rett til fri forpleining av det offentlige, og som ikke forsørger ektefelle eller barn under 18 år som selv er trygdet eller går inn under § 2-1 nr. 2, skal sykepengene ytes med halvparten av fulle sykepenger fra og med den fjerde kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til. Sykepengene skal likevel ikke være lavere enn beregnet etter minstegrunnlaget, jfr. § 3-4 tredje ledd.

Departementet fastsetter nærmere forskrifter etter første ledd. Herunder kan bestemmes at sykepenger i særlige tilfelle kan ytes utover det tidspunkt som er nevnt i første ledd eller med en større del enn nevnt.

§ 3-20.

I den tid en trygdet utholder varetekt, straff eller sikring i fengselsanstalter eller i institusjon utenfor fengselsvesenet opprettholdes de rettigheter etter dette kapittel som var opparbeidet ved innsettelsen.

Retten til sykepenger faller bort i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff eller sikring i institusjon. Det samme gjelder den som er sikret i privat forpleining.

Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel sykepengerett etter bestemmelsen i dette kapittel, men slik at § 3-19 gis tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder for trygdet som er sikret i institusjon utenfor fengselsvesenet eller i privat forpleining og som arbeider for en utenforstående arbeidsgiver. Bestemmelsen i § 3-9 om arbeidsgiverperiode gjelder ikke.

Fødselspenger.

§ 3-21.

(Opphevet ved lov 22 jan 1993 nr. 25 (i kraft 1 april 1993).)

§ 3-21 A.

(Opphevet ved lov 22 jan 1993 nr. 25 (i kraft 1 april 1993).)

Sykepenger ved barns eller barnepassers sykdom.

§ 3-22.

1. Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, og som er borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, har rett til sykepenger under fraværet. Det samme gjelder arbeidstaker som har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 16 år. Retten gjelder til og med det året barnet fyller henholdsvis 12 og 16 år. Vilkårene i § 3-3 nr. 1 gjelder tilsvarende.

Arbeidstaker har tilsvarende rett til sykepenger for nødvendig tilsyn med barn under 12 år, henholdsvis 16 år, når den som har det daglige barnetilsynet er syk.

2. Den enkelte arbeidstaker har rett til sykepenger etter nr. 1 første og annet ledd i tilsammen inntil 10 dager pr. kalenderår, men i inntil 15 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Har arbeidstaker omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, ytes sykepenger i inntil 20 dager.

Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til ytelser i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Har arbeidstaker alene omsorg for barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet, ytes sykepenger i inntil 40 dager. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

Som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til bestemmelsene i første og annet ledd regnes barn med sykdom eller funksjonshemming som medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt. For å få utvidet rett til sykepenger på dette grunnlag, må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning. Sykepenger etter utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes omsorgen for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn eller for andre barn under 12 år.

3. Arbeidsgiveren yter stønad etter denne paragraf i samsvar med bestemmelsene i § 3-5 nr. 1 første ledd og § 3-6. Bestemmelsen i § 3-6 nr. 3 første ledd skal likevel ikke gjelde. Dersom arbeidsgiveren etter de nevnte bestemmelsene ikke er stønadspliktig ytes sykepengerav trygden. Av sykepenger ved barns eller barnepassers sykdom som arbeidsgiver får refundert fra trygden, yter trygden feriepenger med 10,2 pst. Sykepenger til den enkelte arbeidstaker utover 10 dager pr. kalenderår, og sykepenger til foreldre som bare har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, kan arbeidsgiveren kreve refundert av trygden. Det samme gjelder sykepenger utbetalt til arbeidstakere som omfattes av § 3-7.

4. Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidsgiver og trygdekontor om rettigheter og plikter for arbeidsgiveren etter denne paragraf kan bringes inn for den ankenemnd som er nevnt i § 3-9 i samme utstrekning som når det gjelder sykepenger ved sykdom hos arbeidstakeren selv.

5. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i paragrafen her og kan herunder bestemme hvilke barn som skal regnes som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til reglene i nr. 2 og videre bestemme i hvilken utstrekning sykdom skal godtgjøres ved legeerklæring eller egenmelding.

§ 3-23.

1. Trygdet som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til sykepenger dersom vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon mens barnet er innlagt. Det samme gjelder ved fravær fra arbeidet i forbindelse med pleie av barnet i hjemmet i terminalfasen eller i andre kritiske perioder. Trygdet som har omsorg for en person med psykisk utviklingshemming har rett til sykepenger uten hensyn til aldersgrensen på 16 år.

Trygdekontoret kan kreve at nødvendigheten av at trygdede oppholder seg ved helseinstitusjonen eller pleier barnet i hjemmet er godtgjort ved legeerklæring fra den sykehusavdeling som har ansvaret for barnets behandling.

2. Trygdet som har omsorgen for langvarig syke eller funksjonshemmede barn som må delta i kurs eller i opplæring på annen måte ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, har rett til sykepenger under kurs- eller opplæringsfravær. Det samme gjelder ved deltagelse på foreldrekurs ved godkjente statlige kompetansesentra.

Trygdekontoret kan kreve at nødvendigheten av at den trygdede må delta i kurs ved helseinstitusjonen er godtgjort ved legeerklæring.

3. Retten til sykepenger etter nr. 1 og 2 er betinget av at lovens alminnelige vilkår er oppfylt. Sykepenger ytes i inntil 780 dager for det enkelte barn. I tillegg ytes feriepenger med 10,2 pst av utbetalte sykepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) hvert opptjeningsår. Ved beregning av feriepenger legges de 12 første stønadsukene i opptjeningsåret til grunn.

Sykepengegrunnlaget fastsettes etter de samme regler som gjelder ved utbetaling av sykepenger fra trygden ved egen sykdom. De første 260 utbetalingsdagene ytes sykepengene med den prosent av grunnlaget som gjelder ved egen sykdom. I den resterende periode ytes sykepengene med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Til arbeidsledige ytes sykepenger med det dekningsnivå som følger av § 3-16, hele perioden.

§ 3-24.

Trygdet som pleier en nær pårørende i hjemmet i terminalfasen har rett til sykepenger under fravær fra arbeidet. Retten til sykepenger er betinget av at lovens alminnelige vilkår er oppfylt. Sykepenger ytes fra folketrygden etter de samme regler som gjelder ved utbetaling av sykepenger fra trygden ved egen sykdom. Sykepenger ytes i inntil 20 dager for den enkelte pasient.

Kap. 3A. Stønad ved fødsel og adopsjon.

§ 3A-1. Generelle bestemmelser om fødselspenger.

Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp, jf § 3A-2.

For at faren skal ha rett til fødselspenger, må både han og moren fylle vilkårene i første ledd. På det tidspunkt farens permisjon tar til, må han dessuten fylle vilkårene for rett til sykepenger og ha vært i arbeid i minst de to siste ukene.

Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom hvor det er gitt en ytelse til livsopphold i form av sykepenger etter kapittel 3, dagpenger under arbeidsløyse etter kapittel 4, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapittelet her.

For å ha rett til fødselspenger må vedkommende ikke være i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte fødselspenger, se likevel kapittel 3B.

Det er et vilkår for rett til fødselspenger etter fødselen at vedkommende har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret de første 6 uker (30 dager) etter fødselen.

§ 3A-2. Beregning av fødselspenger.

Fødselspenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme regler som for sykepenger fra trygden, jf § 3-4. Det ytes ikke fødselspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløyse, jf § 4-1 bokstav a, eller sykepenger etter § 3-16, skal inntektsgrunnlaget pr uke fastsettes på grunnlag av inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før fødselen.

Fødselspenger ytes for alle dager unntatt lørdag og søndag.

§ 3A-3. Dekningsgrad for fødselspenger.

Ved stønadsperiodens begynnelse kan kvinnen velge utbetaling av fødselspenger med enten full dagsats eller 80 prosent av full dagsats med forholdsmessig forlengelse av stønadsperioden. Valget av dekningsgrad gjelder for hele stønadsperioden og omfatter også fødselspenger som ytes til faren.

§ 3A-4. Stønadsperioden for fødselspenger.

Fødselspenger kan ytes i en periode (stønadsperioden) på inntil 52 uker (260 dager) med redusert dagsats eller 42 uker (210 dager) med full dagsats, jf § 3A-3.

Med de begrensninger som følger av §§ 3A-6 og 3A-7 kan stønadsperioden deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til fødselspenger etter § 3A-1.

Ved flerbarnsfødsler forlenges stønadsperioden med 7 uker (35 dager) for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, er forlengelsen 5 uker (25 dager). Foreldrene står fritt med hensyn til hvordan de vil fordele forlengelsen seg imellom, også slik at det, uten hensyn til reglene i § 3A-7 første ledd, kan ytes fulle fødselspenger til begge foreldrene samtidig.

Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunkt perioden begynner å løpe etter § 3A-6. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar fødselspenger tar lovbestemt ferie. Når ferien er avviklet, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.

Etter fødselen kan stønadsperioden for fødselspenger også utsettes dersom moren eller barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan også utsettes i andre særlige tilfeller der moren er for syk til å ta seg av barnet.

Fødselspenger ytes ikke etter at barnet har fylt to år, se likevel kapittel 3B.

Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det fødselspenger i inntil 6 uker (30 dager) av den gjenværende stønadsperioden.

§ 3A-5. Arbeidsuførhet på grunn av sykdom i stønadsperioden for fødselspenger.

I stønadsperioden ytes det sykepenger i stedet for fødselspenger dersom den som mottar fødselspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom moren er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.

Sykepengene skal svare til fødselspengene for den gjenværende del av stønadsperioden som vedkommende kan benytte, jf §§ 3 A-6 og 3 A-7.

§ 3A-6. Stønadsperiode for moren.

Stønadsperioden regnes fra det tidspunkt kvinnen slutter i arbeid, og seinest 3 uker (15 dager) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om hun har valgt utbetaling av fødselspenger med full eller redusert dagsats, jf § 3 A-3. Dersom hun helt eller delvis unnlater å benytte retten til fødselspenger i de tre siste ukene før fødselen, forkortes stønadsperioden tilsvarende.

Kvinnen kan påbegynne stønadsperioden inntil 12 uker (60 dager) før fødselen.

Moren skal ha fødselspenger de første seks ukene etter fødselen.

Til moren kan det ytes fødselspenger for den del av stønadsperioden som ikke er forbeholdt faren, jf. § 3 A-7. Hun har likevel rett til hele stønadsperioden når faren ikke har rett til fødselspenger, eller hun er alene om omsorgen for barnet, eller det gjøres unntak fra fedrekvoten, jf. § 3 A-7.

§ 3A-7. Stønadsperiode for faren.

Når moren har mottatt fødselspenger for de første seks ukene etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom

  • a)

    moren gjenopptar arbeidet,

  • b)

    moren påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid,

  • c)

    moren er forhindret fra å ta seg av barnet fordi hun er innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet.

Farens rett etter bokstav c gjelder også i de første seks ukene etter fødselen.

Dersom moren delvis gjenopptar arbeidet og mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.

Dersom morens opptjening av rett til fødselspenger er basert på deltidsarbeid, reduseres farens fødselspenger tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.

Dersom moren dør i stønadsperioden etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder dersom faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre. Farens rett til fødselspenger etter dette leddet gjelder selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger, og selv om faren har overtatt omsorgen i løpet av de seks første ukene etter fødselen.

Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har tilsvart minst halv stilling, er 4 uker (20 dager) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) dersom han fyller vilkårene for rett til fødselspenger. Dersom faren helt eller delvis unnlater å benytte fedrekvoten, forkortes stønadsperioden tilsvarende. Vilkåret i første ledd bokstavene a-c gjelder ikke når faren tar ut fedrekvoten. Begrensningen i andre ledd andre punktum gjelder ikke når faren tar ut fedrekvoten samtidig med at moren i medhold av andre ledd første punktum mottar graderte fødselspenger på inntil 50 prosent eller tar tidskonto etter kapittel 3B.

Når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter tredje ledd, kan han likevel velge ureduserte fødselspenger med forholdsmessig avkorting av fedrekvotens lengde. Avkortingen innebærer i tilfelle at også den samlede stønadsperioden forkortes tilsvarende.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra bestemmelsen i femte ledd, og herunder fastsette nærmere regler for bruk av adgangen til å gjøre unntak i det enkelte tilfelle.

§ 3A-8. Engangsstønad ved fødsel.

Til en kvinne som føder barn, men ikke har rett til fødselspenger, ytes det engangsstønad for hvert barn.

Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.

Hvis moren mottar sykepenger, blir engangsstønaden redusert med sykepenger som er utbetalt etter fødselen.

Dersom moren har rett til fødselspenger etter § 3 A-1, får hun utbetalt engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger.

Dersom moren dør i forbindelse med fødselen, har faren rett til engangsstønaden dersom han har omsorgen for barnet og stønaden ikke allerede er utbetalt til moren.

Faren har også rett til engangsstønad dersom han har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene, jf lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønad.

Dersom faren mottar fødselspenger etter § 3 A-7, har han bare rett til engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger.

§ 3A-9. Kvinner i risikofylt arbeidsmiljø -svangerskapspenger

En kvinne har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift må slutte i arbeidet fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid innen bedriften.

Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende arbeidsinntekt. Hun må ha vært i arbeid i minst to uker (ventetid, jf § 3-3) før hun må slutte i arbeidet.

Svangerskapspenger beregnes etter de samme bestemmelser som sykepenger fra trygden, jf § 3-4. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis utgjøre minst 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Svangerskapspenger ytes fra det tidspunkt kvinnen er pålagt å slutte i arbeidet. Svangerskapspenger ytes inntil tre uker før fødselen. Fra dette tidspunktet går kvinnen over på fødselspenger.

§ 3A-10. Generelle bestemmelser om adopsjonspenger.

Ved adopsjon av barn under 15 år ytes det adopsjonspenger etter bestemmelsene i §§ 3A-10, 3A-11, 3A-12 og 3A-13.

For at ektefeller som adopterer sammen skal ha rett til adopsjonspenger, må begge ha vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før de overtar omsorgen for barnet. Begge ektefellenes pensjonsgivende inntekt må på årsbasis svare til minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp, jf § 3A-11.

Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom hvor det er gitt en ytelse til livsopphold i form av sykepenger etter kapittel 3, dagpenger under arbeidsløyse etter kapittel 4, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapittelet her.

Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til adopsjonspenger.

Den som mottar adopsjonspenger må ikke være i arbeid, se likevel kapittel 3B. Når ektefeller adopterer sammen, ytes adopsjonspenger til den av ektefellene som er borte fra arbeidet for å ha omsorgen for barnet. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adopsjonspenger.

Når en trygdet person adopterer alene, ytes det adopsjonspenger hvis han eller hun fyller vilkårene i denne paragrafen.

§ 3A-11. Beregning av adopsjonspenger.

Adopsjonspenger beregnes etter de samme regler som fødselspenger, jf § 3 A-2. Det ytes ikke adopsjonspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Bestemmelsene om dekningsgrad for fødselspenger, jf § 3 A-3, gjelder tilsvarende for adopsjonspenger.

§ 3A-12. Stønadsperioden for adopsjonspenger.

Adopsjonspenger kan ytes i en periode (stønadsperioden) på inntil 49 uker (245 dager) med redusert dagsats, eller 39 uker (195 dager) med full dagsats.

Dersom flere barn adopteres samtidig, forlenges stønadsperioden med 7 uker (35 dager) for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, er forlengelsen 5 uker (25 dager). Foreldrene står fritt med hensyn til hvordan de vil fordele forlengelsen seg imellom, også slik at det kan ytes fulle adopsjonspenger til begge foreldrene samtidig.

Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunkt adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar adopsjonspenger tar lovbestemt ferie. Når ferien er avviklet, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.

Ektefeller som adopterer sammen kan dele stønadsperioden mellom seg, likevel slik at hver av dem må benytte minst 4 uker (20 dager) av stønadsperioden. Dersom den ene av adoptivforeldrene helt eller delvis unnlater å benytte denne delen av stønadsperioden, forkortes stønadsperioden tilsvarende. Departementet kan gi forskrift om unntak fra bestemmelsen i dette leddet, og herunder fastsette nærmere regler for bruk av adgangen til å gjøre unntak i det enkelte tilfelle.

Når retten til adopsjonspenger overtas av den andre av foreldrene, må den som har mottatt adopsjonspenger enten gjenoppta arbeidet eller påbegynne eller gjenoppta utdanning på heltid. Dette vilkåret gjelder likevel ikke når en av adoptivforeldrene tar ut 4 uker av stønadsperioden i medhold av fjerde ledd.

Når begge foreldrene er delvis borte fra arbeid for å ha omsorgen for barnet, kan det ytes graderte adopsjonspenger. Adopsjonspenger til hver av dem kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende den andre av foreldrenes stillingsdel. Begrensningen i andre punktum gjelder likevel ikke dersom den ene av foreldrene tar ut 4 uker i medhold av fjerde ledd samtidig med at den andre av foreldrene i medhold av første punktum mottar graderte adopsjonspenger på inntil 50 prosent eller tar tidskonto etter kapittel 3B.

Dersom den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger blir innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at vedkommende er helt avhengig av hjelp fra den andre av adoptivforeldrene til å ta seg av barnet, kan den andre av adoptivforeldrene benytte den gjenstående delen av stønadsperioden.

Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger blir innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenstående delen av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden kan også utsettes i andre særlige tilfeller der den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger er for syk til å ta seg av barnet.

Retten til adopsjonspenger må nyttes innen to år etter at adoptivforeldrene overtok omsorgen for barnet, se likevel kapittel 3B.

§ 3A-13. Arbeidsuførhet på grunn av sykdom i stønadsperioden for adopsjonspenger.

I stønadsperioden ytes det sykepenger i stedet for adopsjonspenger dersom den som mottar adopsjonspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom vedkommende er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.

Sykepengene skal svare til adopsjonspengene for den gjenværende del av stønadsperioden som vedkommende kan benytte, jf § 3 A-12.

§ 3A-14. Engangsstønad ved adopsjon.

Til foreldre som adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til adopsjonspenger, ytes det en engangsstønad for hvert barn etter tilsvarende regler som engangsstønad ved fødsel, jf § 3 A-8. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

Engangsstønad ytes også til en trygdet person som adopterer alene dersom vedkommende ikke har rett til adopsjonspenger.

Engangsstønaden ytes med samme beløp som engangsstønad ved fødsel, jf § 3 A-8.

Hvis en trygdet person mottar sykepenger, blir engangsstønaden redusert med sykepenger som er utbetalt etter omsorgsovertakelsen ved adopsjon.

Dersom adoptivforeldrene har rett til adopsjonspenger etter § 3 A-10, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte adopsjonspenger.

§ 3A-15. Feriepenger av utbetalte fødsels- eller adopsjonspenger.

Feriepenger ytes til arbeidstakere med 10,2 prosent av utbetalte fødsels- eller adopsjonspenger for inntil 12 uker pr stønadsperiode med full dekningsgrad, eller 15 uker pr stønadsperiode med redusert dekningsgrad. Det er de 12, henholdsvis 15, første ukene av stønadsperioden som legges til grunn ved beregning av feriepengene.

Kap. 3B. Tidskonto for forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger

§ 3B-1. Innledning

Dette kapitlet regulerer uttak av tidskonto for fødsels- og adopsjonspenger.

Med tidskonto menes forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet.

Arbeidstakere baserer det forlengede uttaket av stønad i kombinasjon med gjenopptakelse av arbeidet på en avtale med arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere baserer det forlengede uttaket av stønad på en utbetalingsavtale med trygdekontoret.

Med tidskonto-perioden menes varigheten av forlenget uttak av fødselspenger kombinert med delvis gjenopptakelse av arbeidet.

§ 3B-2. Tidskontoens størrelse ved uttak av fødselspenger

Den som har rett til fødselspenger etter bestemmelsene i kapittel 3A kan ta ut inntil 39 uker (195 dager) med redusert dagsats (80 pst) eller 29 uker (145 dager) med full dagsats (100 pst) i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. Ved flerbarnsfødsler kan i tillegg hele eller deler av den ekstra stønadsperioden man får for hvert barn mer enn ett, benyttes som tidskonto, jf § 3A-4 tredje ledd.

Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at den stønadsberettigede før fødselen har arbeidet mer enn halv stilling enten som arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende og/eller oppdragstaker.

Unntatt fra tidskonto-uttaket er

  • a)

    de 3 ukene (15 dagene) før fødselen som er forbeholdt moren, jf § 3A-6, 1. ledd

  • b)

    de 6 første ukene (30 dagene) etter fødselen som er forbeholdt moren, jf § 3A-6, 3. ledd

  • c)

    de 4 ukene (20 dagene) som er forbeholdt faren (fedrekvote), jf § 3A-7, 5. ledd

§ 3B-3. Prosentsatser for uttak av fødselspenger i forbindelse med tidskonto

I forbindelse med tidskonto kan uttak av fødselspenger skje som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 prosent av valgt dagsats, jf § 3A-3.

Dette svarer til stillingsandeler på enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent, jf lov 4 februar 1977 nr 4 § 31 A nr 1.

Den som ikke har arbeidet full stilling før fødselen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de andeler av full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av fødselspenger vil svare til den prosentvise reduksjonen i arbeidstiden.

§ 3B-4. Perioden for uttak av tidskonto ved fødsel

Uttak av tidskonto i forbindelse med fødsel er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år.

Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.

§ 3B-5. Tidskontoens størrelse ved uttak av adopsjonspenger

Den som i medhold av §§ 3A-10 flg mottar adopsjonspenger ved adopsjon av barn under 15 år, kan ta ut inntil 39 uker (195 dager) med redusert dagsats eller 29 uker (145 dager) med full dagsats i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. Dersom flere barn adopteres samtidig, kan i tillegg hele eller deler av den ekstra stønadsperioden man får for hvert barn man adopterer mer enn ett, benyttes som tidskonto, jf § 3A-12 andre ledd.

Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at den stønadsberettigede før adopsjonen har arbeidet mer enn halv stilling enten som arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende og/eller oppdragstaker.

§ 3B-6. Prosentsatser for uttak av adopsjonspenger i forbindelse med tidskonto

I forbindelse med tidskonto kan uttak av adopsjonspenger skje som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 prosent av valgt dagsats, jf § 3A-3.

Dette svarer til stillingsandeler på enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent, jf lov 4 februar 1977 nr 4 § 31 A.

Den som ikke har arbeidet full stilling før adopsjonen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de andeler av en full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av adopsjonspenger vil svare til den prosentvise reduksjonen i arbeidstiden.

§ 3B-7. Perioden for uttak av tidskonto ved adopsjon

Uttak av tidskonto i forbindelse med adopsjon er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år.

Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.

§ 3B-8. Endring av tidskonto-modell i perioden

Valgt tidskonto-modell gjelder for hele perioden.

Tidskonto-modellen kan likevel endres eller opphøre dersom en av følgende situasjoner inntreffer

  • a)

    opphør av arbeidsforhold

  • b)

    bortfall av omsorgsansvar

  • c)

    graviditet eller adopsjon

  • d)

    andre særlige forhold.

§ 3B-9. Arbeidsuførhet på grunn av sykdom i tidskonto-perioden

I tidskontoperioden ytes det sykepenger istedenfor fødsels- eller adopsjonspenger dersom den stønadsberettigede blir arbeidsufør på grunn av sykdom.

Sykepengene skal erstatte fødsels- eller adopsjonspenger og arbeidsinntekt.

§ 3B-10. Gjennomføring

Departementet kan gi overgangsregler og forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette kapitlet.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy