Innhold
Innhold
L17.02.1989 nr. 2

Forskotteringsloven

Lov om bidragsforskott (forskotteringsloven)

L17.02.1989 nr. 2 Lov om bidragsforskott (forskotteringsloven).

§ 1. Formål

Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn som omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et underholdsbidrag fra det offentlige hver måned.

§ 2. Personkrets

Bidragsforskott ytes til barn under 18 år som

  • a)

    er bosatt i riket og oppholder seg her, og

  • b)

    ikke bor sammen med begge foreldrene.

Departementet kan gi forskrift om i hvilke tilfelle vilkårene i første ledd bokstav a og b skal anses oppfylt og om unntak fra vilkåret i bokstav a.

§ 3. Forholdet til underholdsbidrag

Det er et vilkår for å få rett til bidragsforskott at underholdsbidrag som er avtalt eller fastsatt innkreves gjennom innkrevingssentralen for bidrag, heretter kalt innkrevingssentralen.

Når det gis bidragsforskott, eller det er satt fram krav om dette, kan bidragsfogden av eget tiltak fastsette bidrag eller endre et løpende bidrag etter reglene i barneloven. Bidraget kan derved ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens krav på refusjon for utlagt forskott, og nedsettelse av løpende bidrag kan bare foretas dersom dette utelukkende har betydning for refusjonskravet.

Bidragsforskott ytes selv om bidrag ikke blir fastsatt, når dette skyldes manglende økonomisk evne hos den bidragspliktige. Det samme gjelder hvis farskap ikke er fastsatt, hvis barnet er adoptert av en enslig adoptant, eller hvis den ene av foreldrene er død og barnet ikke har rett til barnepensjon fra folketrygden eller tilsvarende ytelse fra utlandet.

Departementet kan gi forskrift om anvendelsen av bestemmelsene i annet og tredje ledd i paragrafen her.

§ 4. Bortfall av retten til bidragsforskott

Retten til bidragsforskott faller bort fra og med den kalendermåned

  • a)

    barnet får rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. Dersom bare en av foreldrene er død, kan forskott likevel ytes dersom barnet ikke bor sammen med gjenlevende,

  • b)

    barnet får rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 11, 12, 13, 15 eller 17 som har til formål å sikre inntekt.

  • c)

    barnet får rett til fullt underhold av det offentlige. Dette gjelder likevel ikke underhold etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

  • d)

    det er truffet vedtak om at underholdsbidrag ikke lenger skal ytes enten fordi barnet har egen inntekt eller fordi barnet har inngått ekteskap.

  • e)

    barnet får rett til ytelse til livsopphold fra utlandet, tilsvarende ytelser som nevnt i bokstavene a, b og c.

Bidragsforskott kan utbetales fram til det tidspunkt hvor ytelser som nevnt i første ledd bokstav a-c faktisk blir utbetalt. Det skal da kreves refusjon i etterbetaling av ytelsene for forskott ytet i etterbetalingsperioden.

Retten til forskott faller bort dersom inntekten til den som har rett til å motta forskott på vegne av barnet overstiger 320 ganger forhøyet bidragsforskott per barn per måned etter § 5 første ledd tredje punktum. Departementet gir forskrift om hva som skal regnes for forskottsmottakers inntekt.

§ 5. Forskottets størrelse

Departementet fastsetter det beløp som kan utbetales som bidragsforskott per barn. Beløpet kan forhøyes eller reduseres med en tredjedel, avhengig av forskottsmottakers inntekt. Forhøyet forskott ytes dersom mottakeren ikke ville ha hatt bidragsevne etter barnelova § 71 første ledd andre punktum vurdert som enslig uten barn. Redusert forskott ytes dersom mottakerens inntekt overstiger en grense fastsatt av departementet.

For personer som mottar forhøyet forskott etter første ledd tredje punktum, skal forskottet for hvert barn som har fylt 11 år, økes med ytterligere en tredjedel av forskottsbeløpet etter første ledd første punktum.

Den som setter fram krav om forskott eller som er tilstått forskott, skal selv dokumentere sine inntektsforhold i den utstrekning og på den måte som bidragsfogden bestemmer. Dersom det ikke legges fram slik dokumentasjon, kan krav om forskott avslås eller tilstått forskott stanses.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes for inntekt etter paragrafen her og om inntektsgrensen for å kunne motta forskott med ordinær sats. Inntektsgrensen fastsettes under hensyn til antall egne barn som forskottsmottakeren bor sammen med og forsørger og under hensyn til om vedkommende bor alene sammen med barna eller også har ektefelle eller samboer.

§ 6. Hvem forskottet utbetales til

Den som har den faktiske omsorgen for barnet kan sette fram krav om forskott, og har rett til å motta forskottet på vegne av barnet. Unntak gjelder dersom en annen er berettiget til å motta underholdsbidrag på vegne av barnet.

Dersom forskottet ikke blir benyttet til oppfostring av barnet, kan bidragsfogden i samråd med sosialtjenesten bestemme at det skal utbetales til en annen enn den som har den faktiske omsorgen for barnet.

Dersom forholdene i den enkelte sak tilsier det, kan barn som bor alene selv sette fram krav om forskott og få det utbetalt til seg. Det kan da ytes forskott på bidrag fra hver av foreldrene, svarende til forhøyet forskott etter § 5 første og andre ledd.

§ 7. Utbetaling og etterbetaling

Bidragsforskott ytes fra og med den kalendermåned vilkårene for forskott var oppfylt. Forskott ytes likevel ikke for lengre tid tilbake enn 3 måneder før den måned krav om forskott ble satt fram.

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskott var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn nevnt i første ledd annet punktum, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden. Dersom et krav om bidragsforskott er avslått, og dette skyldes en feil som ikke kan tilskrives den som har satt fram kravet, kan etterbetaling skje for en lengre periode enn 3 år.

Bidragsforskott ytes til og med den kalendermåned vilkårene for å motta forskott faller bort. Bortfall av retten til forskott etter § 4 første ledd gjelder likevel fra og med bortfallsmåneden, forutsatt at årsaken til bortfallet er at det tilstås en løpende kontantytelse fra det offentlige.

Ved endringer i forskottsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskottssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskottssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.

Løpende bidragsforskott utbetales forskottsvis i begynnelsen av hver måned.

Ved etterbetaling av forskott etter første eller annet ledd gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Tilsvarende kan utbetalingen av forskott for den enkelte månedbegrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidragfor samme måned.

Ved etterbetaling av forskott etter annet ledd kan det ikke kreves erstatning etter skadeserstatningsloven eller alminnelige erstatningsrettslige regler for ytelser for tidsrom som ikke omfattes av etterbetalingen. Det kan heller ikke kreves erstatning for rentetap.

§ 8. Tilbakekreving m.v.

For meget utbetalt forskott tilbakekreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven §§ 25 til 29.

§ 9. Saksbehandling

Forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved behandling av saker etter loven her, hvis ikke noe annet følger av reglene i denne paragraf.

Krav om forskott settes fram for bidragsfogden i den kommune vedkommende bor.

Vedtak etter loven her treffes av bidragsfogden. Vedtak kan påklages innen 6 uker til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Den som setter fram krav om eller får utbetalt bidragsforskott plikter å opplyse bidragsfogden om alle forhold og endringer i forhold som har betydning for retten til bidragsforskott. Bidragsfogden kan innhente nødvendige opplysninger fra arbeidsgiver mv. i samsvar med bestemmelsene i barneloven § 70 sjuende ledd og folketrygdloven § 21-4 første ledd.

§ 10. Finansiering

Utgifter til ytelser etter loven her dekkes av folketrygden. Folketrygden trer inn i retten til underholdsbidrag for samme beløp som er utbetalt i forskott.

Folketrygdens tilgodehavende innkreves av innkrevingssentralen etter reglene for innkreving av underholdsbidrag.

§ 11.

(Opphevet ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).)

§ 12. Overenskomst med fremmede stater

Kongen kan treffe overenskomst med fremmed stat om gjensidig ytelse av forskott på underholdsbidrag.

§ 13. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Loven her trer i kraft 1. juli 1989. Fra samme tid oppheves – – –

§ 14. Endringer i andre lover

Fra 1. juli 1989 gjøres følgende endringer i lovgivningen for øvrig: – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy