Innhold
Innhold
L02.12.1955 nr. 2

Helseberedskapsloven [OPPHEVET]

Lov om helsemessig beredskap

L02.12.1955 nr. 2 Lov om helsemessig beredskap. [OPPHEVET]

§ 1.

Helsemessig beredskap er tiltak som tar sikte på under krig å verne befolkningens helse og å sørge for nødvendig medisinsk behandling og pleie.

§ 2.

Med helseanstalt forståes i denne lov:

  • 1.

    Sykehus og sykestuer.

  • 2.

    Rekonvalesenthjem.

  • 3.

    Kursted.

  • 4.

    Fødehjem.

  • 5.

    Pleiehjem og gamlehjem.

  • 6.

    Laboratorium som utfører serologiske, bakteriologiske og andre medisinske undersøkelser.

  • 7.

    Laboratorium som fremstiller sera og vaksiner.

  • 8.

    Laboratorium som utfører kontrollundersøkelser av næringsmidler, herunder drikkevann.

  • 9.

    Apotek og Norsk Medisinaldepot.

Departementet eller den det bemyndiger avgjør i tvistetilfelle om en institusjon går inn under første ledd.

§ 3.

Eier eller bruker av helseanstalt plikter å treffe de tiltak som er nødvendig for å kunne fortsette driften under en eventuell krig. Tiltakene skal omfatte:

  • 1.

    Bygningsmessige og branntekniske sikringsarbeider.

  • 2.

    Opplegg av reservelagre av materiell og utstyr.

  • 3.

    Registrering og opplæring av personell, samt etablering av transporttjeneste.

  • 4.

    Andre tiltak som departementet eller den det bemyndiger gir pålegg om.

Eier eller bruker av helseanstalt plikter å utarbeide planer for tiltak som skal settes i verk etter denne paragraf. Planene skal godkjennes av departementet, som også kan sette en frist for gjennomføringen av dem.

Reglene i denne paragraf medfører ingen endring i adgangen til å gi pålegg til eier og bruker av fast eiendom i medhold av lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953.

§ 4.

Når riket er i krig eller krig truer, kan departementet eller den det bemyndiger pålegge eier eller bruker av helseanstalt å utvide eller helt eller delvis å omlegge eller flytte virksomheten.

Departementet eller den det bemyndiger kan pålegge eier eller bruker av helseanstalt å treffe tiltak allerede i fredstid for å forberede slik utvidelse, omlegging eller flytting som nevnt i første ledd, herunder innredning eller ominnredning av bygning eller del av bygning som disponeres av eieren eller brukeren av anstalten, eller som skal avståes til bruk etter § 6.

§ 5.

Eier eller bruker av vannverk plikter å treffe de tiltak som er nødvendig for å opprettholde drikkevannsforsyningen og for å hindre spredning av smittestoff eller andre skadelige produkter gjennom drikkevann. Tiltakene skal omfatte:

  • 1.

    Opplegg av reserveutstyr til rensing eller desinfeksjon av drikkevann samt reservemateriell til reparasjon av dammer, pumpeverk og fordelingsnett.

  • 2.

    Opplæring av reservepersonell ved vannverkene.

Departementet kan pålegge eier eller bruker av vannverk å treffe andre tiltak, bl.a. bygging, innretting eller utbedring av renseanlegg, vannreservoarer og kontrollaboratorier.

Bestemmelsene i § 3 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 6.

Når riket er i krig eller krig truer, kan departementet eller den det bemyndiger mot erstatning kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slag og elektrisk kraft som trengs til drift av helseanstalt, til bolig for personell eller lagring av materiell og utstyr. Avståing til bruk omfatter rett til å foreta de endringer med gjenstanden eller den faste eiendom som ansees nødvendig.

Departementet kan gi tillatelse til at også andre får kreve slik avståing som nevnt i første ledd.

Selv om erstatningen ennå ikke er fastsatt, kan avståing kreves gjennomført straks og uten frist etter skjønnslovens § 55. Når det er nødvendig, kan avståingen gjennomføres ved politiets hjelp.

De myndigheter som Kongen bestemmer kan peke ut fast eiendom og løsøre som skal avstås etter første eller annet ledd, og gi eier eller bruker av løsøre pålegg om at tingen i nærmere angitte tilfelle skal stilles til rådighet på angitt sted. Utpeking kan foretas og pålegg kan gis allerede i fredstid når det anses nødvendig for å førebu avståing etter nevnte bestemmelser med sikte på gjennomføring i situasjoner som der angitt.

Eier og bruker av fast eiendom eller løsøre plikter etter krav fra myndighetene å erkjenne mottakelse av melding om tiltak eller pålegg som nevnt, samt å gi opplysninger og gi adgang til synfaring. Løsøre kan om nødvendig pålegges brakt til bestemt sted for synfaring. Slike pålegg skal oppfylles uten erstatning med mindre annet er bestemt av Kongen.

Fast eiendom som er utpekt til avståing, kan etter avgjørelse av den myndighet departementet bestemmer allerede i fredstid utbedres eller på annen måte forandres for å gjøres tjenlig for det påtenkte formål.

Den som krav etter foranstående bestemmelser blir rettet mot, skal så vidt mulig gis adgang til uttale seg.

§ 7.

Når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951, får § 8 i samme lov tilsvarende anvendelse ved krav om avståing etter § 6 i den utstrekningen Kongen bestemmer.

§ 8.

Departementet kan fastsette takster for bruk av husrom, lagerrom, elektrisk kraft og løsøre og for utgifter med å etterkomme pålegg etter § 6, fjerde ledd. Takstene kan fastsettes for hele riket eller for deler av det. For øvrig fastsettes erstatning ved skjønn.

Kongen kan bestemme at skjønn skal avgis av de nemnder som er oppnevnt etter lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951 § 13, jfr. § 14.

§ 9.

Med helsepersonell forståes i denne lov:

  • 1.

    Leger, tannleger, apotekere og farmasøyter.

  • 2.

    Sykepleiere, sykegymnaster og massører og jordmødre.

  • 3.

    Studenter og elever ved læreanstalter som utdanner personell som nevnt under nr. 1 og 2, og som har fått en av departementet godkjent minsteutdannelse.

  • 4.

    Annet personell ved helseanstalt eller i kommunehelsetjenesten som utfører arbeid som krever særlig teknisk innsikt og erfaring.

Statens Helsetilsyn avgjør i tvilstilfelle hvem som går inn under første ledd.

§ 10.

Når riket er i krig, kan departementet eller den det bemyndiger pålegge helsepersonell å utføre nærmere tilvist arbeid innen det sivile helsevesen i den utstrekning militær tjenesteplikt eller tjenesteplikt i sivilforsvaret ikke er til hinder. Pålegg kan dog ikke gis personer under 17 år eller over 70 år.

Enhver plikter, når det blir krevet, allerede i fredstid å gi de opplysninger som trenges for nødvendig registrering.

Helsepersonell som ikke har militær tjenesteplikt kan, så vel i fredstid som under krig pålegges å delta i kurser og øvelser.

§ 11.

Kommunale og fylkeskommunale myndigheter plikter å yte bistand ved planlegging og gjennomføring av tiltak etter denne lov.

Departementet kan gi forskrifter om kommunale, fylkeskommunale, og andre nemnder som skal bistå ved tiltak etter denne lov. Den som blir oppnevnt som medlem av slike nemnder plikter å ta imot vervet.

§ 12.

Utgifter til gjennomføring av reglene i denne lov eller som følge av pålegg eller bestemmelse gitt i medhold av loven skal utredes av staten. Herfra gjelder følgende unntak:

  • 1.

    Utgifter til tiltak som nevnt i §§ 3 og 5 utredes av vedkommende eier eller bruker.

  • 2.

    Utgifter til drift av helseanstalt som er pålagt utvidet, omlagt eller flyttet etter § 4, dekkes som i fredstid.

  • 3.

    Når tvangsavståing skjer til andre enn staten, skal erstatningen betales av den som krever avståing.

  • 4.

    Godtgjørelse til personell som blir pålagt arbeid etter § 10 skal betales av arbeidsgiveren hvis annet ikke blir bestemt av departementet.

  • 5.

    Utgifter som følger av reglene i § 11 utredes av vedkommende kommune eller fylke. Fellesutgifter som gjelder tiltak som angår flere kommuner, fordeles mellom kommunene i forhold til folketallet.

Når særlige forhold tilsier det, kan staten etter departementets bestemmelse yte hel eller delvis refusjon av utgifter som nevnt under punktene 1-3.

Dersom partene ikke blir enige om fordelingen av utgiftene, blir fordelingen å fastsette ved skjønn.

Skjønnsnemnda skal bestå av 3 medlemmer, hvorav partene oppnevner hver sitt medlem, og formannen som bør være dommer, oppnevnes av Høyesteretts justitiarius.

Skjønnet har ikke oppsettende virkning.

§ 13.

Blir pålegg i henhold til denne lov, som eieren eller brukeren av helseanstalt eller vannverk skal bære utgiftene med, ikke etterkommet i løpet av en fastsatt rimelig frist, kan det som pålegget går ut på utføres for eierens eller brukerens regning.

Krav om refusjon for utgift i den anledning er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 14.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføringen av bestemmelsene i denne lov, herunder om tilsyn med planlegging og gjennomføring av tiltak og anskaffelser og om administrasjon og drift av helseanstalt under krig.

§ 15.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bot eller fengsel i inntil 6 måneder, hvis ikke forholdet rammes av et strengere straffebud. Det samme gjelder forsøk på og medvirkning til slik overtredelse.

Overtredelsene er forseelser.

§ 16.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy