Innhold
Innhold
L31.05.1963 nr. 3

Hushjelploven [OPPHEVET]

Lov om arbeidsvilkår for hushjelp

L31.05.1963 nr. 3 Lov om arbeidsvilkår for hushjelp. [OPPHEVET]

Kapittel I. Hvem loven omfatter og hvem som gir rettleiing om den.

§ 1. Hvem loven omfatter.

Denne lov gjelder for hushjelper, daghjelper, husbestyrerinner, husholdersker, pleiersker og andre som er tilsatt av privat arbeidsgiver for å utføre husarbeid eller pleie i privat heim eller hushold.

Den tilsatte kalles i loven arbeidstaker. Den som arbeidstakeren er tilsatt hos, kalles arbeidsgiver.

Arbeidstaker som dels utfører husarbeid eller pleie dels annet arbeid, går inn under loven når husarbeidet eller pleien er det vesentlige.

Loven gjelder ikke for arbeidstaker som går inn under lov om arbeidervern eller lov om arbeidsvilkår for arbeidarar i jordbruket. Heller ikke gjelder loven for offentlig godkjente sykepleiere i deres yrke.

§ 2. Rettleiing om loven, taushetsplikt.

Statens arbeidstilsyn og det kommunale arbeidstilsyn skal spre opplysning om loven. Alle kan vende seg dit for å få rettleiing om partenes rettigheter og plikter etter loven.

Når de myndigheter som er nevnt i første ledd får melding om forhold som strider mot denne lov, skal melderens navn holdes hemmelig. Taushetsplikten gjelder også i forhold til den hvis forhold er anmeldt.

Kapittel II. Tilsettingen.

§ 3. Avtalen.

Arbeidsgiveren eller arbeidstakeren kan kreve satt opp skriftlig avtale, som i det minste skal ha bestemmelser om:

  • 1)

    det arbeid arbeidstakeren skal utføre,

  • 2)

    tiden for arbeidsdagens begynnelse og slutt,

  • 3)

    lønnens størrelse,

  • 4)

    om arbeidstakeren skal påta seg tilsynsvakter, hvor ofte hun skal ha slik vakt, og om det skal ytes særskilt godtgjøring for vaktene,

  • 5)

    om arbeidstakeren skal påta seg overtidsarbeid og om godtgjøringen for dette,

  • 6)

    fridager.

§ 4. Særlige bestemmelser om barn og ungdom.

Den som ikke har fylt 15 år kan ikke tilsettes i arbeid som går inn under denne lov. Likevel kan den som har fylt 13 år nyttes til å føre tilsyn med barn eller til å utføre lett budtjeneste på virkedager. Arbeidet må ikke vare mer enn 2 timer pr. dag. Sammenlagt med skoletiden må arbeidstiden ikke overstige 7 timer, og den må ikke begynne tidligere enn kl. 08.00 og ikke slutte senere enn kl. 18.00.

Barn og ungdom under 18 år som går på skole må ikke holdes i arbeid slik at den unge arbeidstaker ikke får minst 4 uker fritid i året, hvorav minst 2 uker i sommerferien.

Barn og ungdom under 16 år må ikke nyttes til arbeid som går inn under denne lov med mindre det ved legeundersøkelse før tilsettingen blir fastslått at det fra medisinsk synspunkt ikke er noe til hinder for at vedkommende tar arbeidet. Barn og ungdom i arbeid skal legeundersøkes med regelmessige mellomrom, og minst en gang om året opp til fylte 16 år. Kongen kan fastsette at de nevnte aldersgrenser skal heves til 18 år.

Direktoratet for arbeidstilsynet fastsetter nærmere regler om gjennomføring av legeundersøkelsen, herunder om unntak fra ordningen for ganske kortvarig eller særlig lett arbeid.

Kongen fastsetter regler om hvorledes utgiftene ved legeundersøkelsen skal dekkes, men slik at barn og ungdom som blir undersøkt, eller deres foresatte, ikke kan pålegges å bære noen del av utgiftene.

Kapittel III. Alminnelig arbeidstid, overtidsarbeid og tilsynsvakt.

§ 5. Alminnelig arbeidstid.

Den alminnelige arbeidstid for arbeidstakeren må ikke være over 9 timer om dagen. Spisepauser i den alminnelige arbeidstiden skal reknes med i denne dersom arbeidstakeren ikke har helt fri i spisepausen.

Arbeidstakeren kan enkelte dager påta seg lengre alminnelig arbeidstid enn nevnt i første ledd, men ikke noen dag lengre enn 10 timer, mot tilsvarende fritid andre dager.

Den alminnelige arbeidstid skal være slutt senest kl. 19.00.

§ 6. Hva som er overtidsarbeid.

Det er overtidsarbeid om arbeidstakeren blir holdt i arbeid ut over de grenser for den alminnelige arbeidstid som er fastsatt i § 5. Er det avtalt kortere alminnelig arbeidstid enn 9 timer om dagen, reknes overtiden likevel fra utløpet av den avtalte alminnelige arbeidstid.

§ 7. Vederlag for overtidsarbeid.

Er det ikke avtalt vilkår som er bedre for hushjelpen, skal overtid godtgjøres med fritid eller betaling etter følgende regler:

  • 1.

    Dersom godtgjørelsen består i fritid, skal arbeidstakeren ha minst en time og et kvarter fri for hver time hun arbeider overtid. Har hun hatt mer enn tre timers overtidsarbeid samme dag, skal hun ha en og en halv time fri for de overskytende timer. For overtidsarbeid etter kl. 24 skal hun ha to timer fri for hver time hun har arbeidet.

    Fritiden skal gis snarest mulig og senest innen 4 uker etter at overtidsarbeidet er utført. Partene kan avtale at fristen skal være kortere enn 4 uker, men ikke at den skal være lenger.

  • 2.

    Betaling for overtidsarbeid skal være minst kr. 3,- pr. time. Har arbeidstakeren mer enn kr. 300 i kontant månedslønn, skal timebetalingen være minst 1 pst. av den kontante lønn. Har hun hatt mer enn tre timers overtidsarbeid samme dag, skal hun for de overskytende timer ha 25 pst. tillegg til den nevnte timebetaling. For overtidsarbeid etter kl. 24 skal hun ha 75 pst. tillegg.

    Betaling for overtidsarbeid skal skje senest ved første lønnsbetaling.

    Den nemnd som er nevnt i § 15 kan fastsette rettleiende satser for overtidsbetaling.

Overtidsarbeid som er utført, og vederlag (fritid eller betaling) som er mottatt, bør etter hvert noteres i bok eller på liste, som til hver tid kan kontrolleres av arbeidstaker og arbeidsgiver.

§ 8. Tilsynsvakt.

Det reknes som tilsynsvakt når en arbeidstaker som bor på arbeidsstedet, påtar seg å være heime utenfor sin alminnelige arbeidstid for å ha barnevakt, tilsyn med gamle eller annet tilsyn.

Dersom tilsynsvakten ikke er forbundet med arbeid og ikke skjer oftere enn nevnt i § 9 har arbeidstakeren ikke krav på vederlag for den, med mindre dette er særskilt avtalt.

For arbeid som utføres under tilsynsvakt, f.eks. å legge barn, har arbeidstakeren krav på vederlag for overtid etter reglene i § 7. Slikt vederlag skal hun også ha for den tid hun blir pålagt å holde seg våken etter kl. 22.00.

Hvis arbeidstakeren ikke bor på arbeidsstedet, reknes det som overtidsarbeid om hun utenfor sin alminnelige arbeidstid har barnevakt, tilsyn med gamle eller annet tilsyn. Reglene i § 7 får da anvendelse.

§ 9. Begrensning av overtidsarbeid og tilsynsvakt.

Arbeidstakeren må ikke holdes i overtidsarbeid eller tilsynsvakt mer enn 3 ganger i uken, og ikke mer enn 10 ganger i løpet av 4 uker.

En arbeidstaker som ikke har fylt 18 år, kan ikke settes til overtidsarbeid. Derimot kan hun ha tilsynsvakt, men den må avsluttes senest kl. 22.00.

Reglene i første og annet ledd gjelder ikke hvis overtidsarbeidet eller tilsynsvakten er nødvendig på grunn av akutt sykdom, ulykke eller andre uvanlige og uforutsette hendinger.

§ 10. Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

Reglene om alminnelig arbeidstid, overtid og tilsynsvakt i §§ 5-9 gjelder ikke når arbeidstakeren er over 18 år og

  • a)

    bor på arbeidsstedet og er tilsatt i heim hvor det er barn under 16 år og hvor enslig forsørger eller begge ektefeller har heldagsarbeid utenfor heimen, eller

  • b)

    er tilsatt for å pleie spebarn eller har påtatt seg å pleie syke eller gamle. Har arbeidstakeren ved siden av pleiearbeid som nevnt også annet arbeid som går inn under denne lov, gjelder unntaket hvis pleiearbeidet er det vesentlige.

Unntatt fra reglene i §§ 5-9 er likeledes arbeidstaker som er tilsatt for å arbeide mindre enn 5 hele dager i uken hos samme arbeidsgiver (deltidshjelp).

Kapittel IV. Yrkesfare, fritid, husrom, lønn m.v.

§ 11. Yrkesfare.

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet blir ordnet og utført på slik måte at arbeidstakeren er beskyttet mot skade på liv og helse så godt og hensiktsmessig som det etter forholdene lar seg gjøre. Arbeidsgiveren skal bl.a. sørge for at arbeidstakeren får tilstrekkelig rettleiing i bruk av maskiner, apparater og stoffer som kan medføre fare.

Arbeidstakeren skal vise varsomhet i arbeidet og gjøre sitt til at ulykker og skade på liv, helse og eiendeler blir unngått.

§ 12. Fridager.

Arbeidstaker som er tilsatt for et lengre tidsrom enn 3 uker, og som arbeider hele uken hos samme arbeidsgiver skal ha helt fri

  • 1.

    annenhver søn- og helgedag fra den vanlige arbeidstid er slutt dagen før til den tar til dagen etter fridagen, og

  • 2.

    hver uke en bestemt ettermiddag senest fra kl. 13.

Fridagene kan forskyves innenfor en måned når partene er enige om det.

Det kan avtales at arbeidstakeren istedenfor de ovenfor nevnte fridager, skal ha fri hver søn- og helgedag.

Kan arbeidstakeren ikke unnværes en fridag på grunn av akutt sykdom, ulykke eller andre uvanlige og uforutsette hendinger, kan arbeidsgiveren kreve at hun blir i arbeidet. Hun skal i så fall enten ha tilsvarende fritid snarest mulig eller overtidsbetaling for den fritid hun har tapt. Overtidsbetalingen bereknes og gjøres opp etter reglene i § 7 nr. 2.

For hushjelp som går inn under § 10 bokstav a eller b skal ved utrekningen av overtidsbetaling etter denne paragraf, hel fridag reknes for 9 timer og friettermiddag for 4 timer.

§ 13. Arbeidstakerens rom.

Det rommet som arbeidstakeren får til å bo i, skal være låsbart og ordentlig utstyrt. Det skal ha tilfredsstillende temperatur og belysning og fylle alminnelige hygieniske krav til oppholds- og soverom. Rommet skal videre tilfredsstille de krav som stilles til beboelsesrom etter bygningslovgivningen der denne gjelder, og de krav helselovgivningen stiller.

Arbeidstakeren skal ha vaskestell på rommet, hvis hun ikke har tilstrekkelig adgang til bad eller særskilt vaskerom. Hun skal ha låsbart klesskap eller låsbar kommode. Hvis arbeidsgiveren har bad, har arbeidstakeren rett til et bad i uken.

Arbeidstakeren kan ikke pålegges å sove i samme rom som familiens barn, med mindre det gjelder spebarn som hun er tilsatt for å pleie.

§ 14. Utbetaling av arbeidslønn.

Den kontante delen av arbeidslønnen skal betales i penger. Betaling skal skje minst 2 ganger i måneden om ikke annet er avtalt.

Fradrag i lønnen kan bare gjøres i følgende tilfelle:

  • 1.

    når det er skriftlig avtalt,

  • 2.

    når det er hjemlet i lov (f.eks. skattetrekk og arbeidstakerens andel av trygdepremie).

  • 3.

    når det gjelder erstatning for skade som arbeidstakeren har voldt forsettlig eller ved grov uaktsomhet.

Når det gjøres fradrag, skal arbeidstakeren ha skriftlig oppgave over lønnsbeløpet og fradragene.

§ 15. Fastsetting av lønnsnormer m.v.

Departementet kan oppnevne en nemnd som skal ha til oppgave å fastsette normer til rettleiing ved avtale om lønn til arbeidstaker som går inn under denne lov. Nemnda kan også fastsette rettleiende normer for kostpenger under ferie og sykdom.

Nemnda skal foruten de gjøremål som er nevnt i første ledd, også gjøre tjeneste som rådgiver for departementet i spørsmål om tiltak for å bedre opplæringen i hushjelpyrket og i andre spørsmål av betydning for yrket. Nemnda kan også selv ta slike spørsmål opp med departementet.

Departementet kan for nærmere bestemte distrikter oppnevne utvalg som skal være rådgivende for nemnda.

Nemnda og de enkelte lokale utvalg skal ha en formann og så mange medlemmer som departementet bestemmer. Av medlemmene skal det være like mange målsmenn for arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Departementet fastsetter de nærmere regler for gjennomføringen av disse bestemmelser.

Kapittel V. Arbeidsudyktighet og svangerskap.

§ 16. Forpleining og lønn m.v. når arbeidstakeren blir arbeidsudyktig på grunn av sykdom eller ulykke.

Når en arbeidstaker blir arbeidsudyktig på grunn av sykdom eller ulykke som har rammet henne etter at tjenesten er tiltrådt, gjelder følgende regler:

  • 1.

    Dersom arbeidstakeren har kost og losji hos arbeidsgiveren, og ikke er tilsatt for et begrenset tidsrom på under to måneder, skal arbeidsgiveren yte henne forpleining i inntil 1 måned. Forpleiningsplikten bortfaller når arbeidstakeren blir innlagt på sykehus. Plikten gjelder ikke for sinnssykdom.

    Arbeidstakeren har ikke krav på den kontante del av lønnen i den tid hun blir forpleiet hos arbeidsgiveren. Blir hun ikke forpleiet hos arbeidsgiveren, har hun krav på den kontante del av lønnen for det tidsrom av den første måned hun er arbeidsudyktig. Ligger hun ikke på sykehus, har hun også krav på kostpenger for dette tidsrom.

  • 2.

    Dersom arbeidstakeren ikke har losji hos arbeidsgiveren, men har kosten eller noen måltider der, og ikke er tilsatt for et begrenset tidsrom på under 2 måneder, har hun krav på kostpenger for det tidsrom av den første måned hun er arbeidsudyktig. Derimot har hun ikke krav på kontant lønn.

  • 3.

    Andre arbeidstakere enn de som er nevnt under nr. 1 og 2, har ikke krav på forpleining, lønn eller kostpenger under arbeidsudyktighet.

Arbeidsgiverens plikt til å yte forpleining, lønn og kostpenger etter første ledd nr. 1 og 2, gjelder for et tidsrom av inntil 3 måneder når arbeidstakerne har vært tilsatt i 10 år eller mer hos arbeidsgiveren.

Arbeidstakeren mister ikke sine rettigheter etter første eller annet ledd om hun blir sagt opp eller selv sier opp etter at arbeidsudyktigheten er inntrådt.

Er arbeidstakeren blitt sagt opp eller har hun selv sagt opp før arbeidsudyktigheten inntrådte, faller hennes rettigheter etter første og i tilfelle annet ledd bort senest ved utløpet av oppsigelsesfristen.

Det kan kreves godtgjort ved legeerklæring når arbeidsudyktigheten er inntrådt og opphørt.

§ 17. Husmoren eller den som er i hennes sted blir arbeidsudyktig.

Dersom husmoren eller den som er i hennes sted, blir arbeidsudyktig på grunn av sykdom eller ulykker etter at arbeidstakeren er tiltrådt, kan arbeidstaker ikke si opp med kortere frist enn en måned.

Det kan kreves godtgjort ved legeerklæring når arbeidsudyktigheten er inntrådt.

§ 18. Svangerskap og fødsel.

En gravid arbeidstaker kan ikke sies opp med kortere frist enn en måned. Dette gjelder dog ikke hvis arbeidstakeren allerede var gravid da hun begynte i posten, og arbeidsgiveren ikke visste om det da han tilsatte henne. Det gjelder heller ikke hvis arbeidstakeren er tilsatt for et bestemt tidsrom.

Blir en gravid arbeidstaker sagt opp senere enn 10 uker før fødsel ventes, opphører arbeidsforholdet tidligst 6 uker etter fødselen. Dette gjelder ikke dersom arbeidsgiveren først har fått kjennskap til graviditeten i løpet av nevnte 10 ukers periode.

Det beror på avtale mellom partene hvor lang permisjon arbeidstakeren skal ha i tiden omkring fødselen. Ved avtalen må det tas hensyn til hva som er helsemessig forsvarlig. Det beror også på avtale om hun skal ha kost og losji hos arbeidsgiveren i permisjonstiden, og om hun skal ha kontant lønn den tid hun har permisjon eller er arbeidsudyktig på grunn av svangerskapet eller fødselen. Reglene i § 16 får anvendelse bare hvis det støter til ulykke eller sykdom. Ulemper og mindre komplikasjoner som er vanlige ved svangerskap og fødsel, reknes ikke som sykdom i denne forbindelse.

Når husmoren er gravid, gjelder for arbeidstakerens rett til å si opp, tilsvarende regler som for arbeidsgivers rett til å si opp en gravid arbeidstaker, se første og annet ledd.

Den som påberoper seg reglene i denne paragraf, skal legge fram erklæring fra lege om at svangerskap er inntrådt, og om når fødsel kan ventes.

Kapittel VI. Arbeidsforholdets opphør.

§ 19. Oppsigelsesfrist.

Den alminnelige oppsigelsesfrist er 14 dager.

For arbeidstaker med kost og losji som arbeider minst 5 hele dager i uken hos samme arbeidsgiver, og som har vært tilsatt 5 år eller mer, er oppsigelsesfristen en måned. Har hun vært tilsatt 10 år eller mer, er oppsigelsesfristen 3 måneder.

Avtale om at det skal gjelde andre oppsigelsesfrister, er bare bindende hvis den er inngått skriftlig. Slik avtale kan ikke inngås før arbeidstakeren har vært tilsatt minst 3 måneder og ikke i noe tilfelle før hun er fylt 18 år.

Oppsigelsesfristen skal være like lang for arbeidsgiver og arbeidstaker.

I oppsigelsestiden skal arbeidstakeren ha rett til å søke kontor for arbeidsformidling i den vanlige kontortid.

§ 20. Heving av avtalen (avskjed eller fratredelse) uten frist.

Den ene part kan heve arbeidsavtalen uten oppsigelsesfrist hvis den annen part

  • 1.

    ved tilsettingen har fortiet eller gitt uriktige opplysninger om omstendigheter som er av vesentlig betydning for arbeidsforholdet,

  • 2.

    grovt eller gjentatte ganger setter seg ut over sine plikter etter lov eller avtale,

  • 3.

    gjør seg skyldig i straffbare eller utilbørlige handlinger som har slik tilknytning til arbeidsforholdet at det ikke med rimelighet kan forlanges at dette skal fortsette til oppsigelsesfristens utløp.

Arbeidstakeren kan også heve avtalen uten oppsigelsesfrist dersom det uforutsett inntrer vesentlige og varige endringer i arbeidsforholdene og endringene ikke skyldes ulykke, sykdom eller svangerskap innen husstanden.

Arbeidsgiveren kan ikke heve avtalen uten frist av den grunn at arbeidstakeren blir arbeidsudyktig eller gravid etter at hun er tiltrådt.

Den som vil heve avtalen etter reglene i denne paragraf, må gjøre det snarest mulig og senest innen en uke etter at han fikk kjennskap til hevingsgrunnen, ellers faller retten bort.

§ 21. Husholdet opphører på grunn av arbeidsgiverens død.

Opphører husholdet på grunn av arbeidsgiverens død, har dødsboet eller arvingene ikke av den grunn rett til å heve avtalen uten oppsigelsesfrist. Arbeidstakeren må i tilfelle sies opp med slik frist som nevnt i § 19. I oppsigelsestiden har arbeidstakeren plikt til å bistå med avviklingen av det hushold som hun har vært knyttet til, men ikke til å utføre annet arbeid for arvingene. Hun har rett til full lønn selv om det ikke blir krevet noe arbeid av henne, og til kost og losji hvis hun hadde det på forhånd. Arbeidstakeren har dog plikt til å flytte hvis hun blir tilbudt et annet like godt husvær.

§ 22. Attest.

Arbeidstakeren kan kreve skriftlig attest av arbeidsgiveren. Attesten skal minst inneholde opplysning om arbeidstakerens navn, fødselsdag og -år, hva slags arbeid hun har utført, når hun tiltrådte tjenesten og i tilfelle når hun sluttet.

Kapittel VII. Ufravikelighet, erstatningsansvar, tvister.

§ 23. Lovens ufravikelighet.

Det er ikke adgang til å avtale arbeidsvilkår som er ugunstigere for arbeidstakeren enn det loven fastsetter, medmindre dette har uttrykkelig heimel i loven.

§ 24. Erstatning og oppreisning ved avtalebrudd og lovbrudd.

En arbeidsgiver plikter å erstatte det tap som voldes ved at han

  • 1.

    uten gyldig grunn nekter å ta i sin tjeneste noen han har tilsatt, eller

  • 2.

    uten gyldig grunn gir arbeidstaker avskjed, eller

  • 3.

    på annen måte grovt eller gjentatte ganger bryter sine plikter etter lov eller avtale.

En arbeidstaker plikter å erstatte det tap hun volder ved at hun

  • 1.

    uten gyldig grunn unnlater å tiltre tjeneste hun er tilsatt i, eller

  • 2.

    uten gyldig grunn forlater tjenesten.

Erstatningen kan settes ned under hensyn til skadevolderens skyld og økonomiske stilling, skadelidtes forhold og omstendighetene for øvrig. Under særdeles formildende forhold kan erstatningen falle helt bort.

Hvis retten finner det rimelig, kan den tilkjenne oppreisning for ikke-økonomisk skade i de tilfelle som er nevnt i første og annet ledd.

For øvrig gjelder de alminnelige erstatningsregler for skade eller tap som arbeidsgiver eller arbeidstaker volder hverandre.

§ 25. Tvister.

Direktoratet for arbeidstilsynet skal på anmodning gi uttalelse om hvorvidt en person eller et arbeid går inn under §§ 1, 6, 8 eller 10. Direktoratets uttalelse kan påklages til styret for Arbeidstilsynet, og styrets uttalelse kan påklages videre til departementet.

Kapittel VIII. Lovens ikrafttreden m.v.

§ 26. Lovens ikrafttreden og anvendelse på eldre avtaler.

1. Denne lov trer i kraft 1. juli 1963.

– – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy