Innhold
Innhold
L11.06.1993 nr. 65

Konkurranseloven 1993 [OPPHEVET]

Lov om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven)

L11.06.1993 nr. 65 Lov om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven). [OPPHEVET]

Kap. 1. Innledende bestemmelser.

§ 1-1. Lovens formål.

Lovens formål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse.

§ 1-2. Definisjoner.
  • a)

    Med ervervsvirksomhet menes i denne lov all slags økonomisk virksomhet, varig eller leilighetsvis. Med ervervsdrivende menes enhver – enkeltperson eller foretak – som driver ervervsvirksomhet.

  • b)

    Med konsern menes i denne lov en eierstruktur der et selskap eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at det representerer et flertall av stemmene . Det første selskapet anses som morselskap og det siste selskapet anses som datterselskap. Som tilhørende et konsern regnes også et selskap der et morselskap sammen med datterselskap, eller ett eller flere datterselskap til sammen, eier så mange aksjer eller andeler som nevnt i første punktum.

  • c)

    Med pris menes i denne lov vederlag av enhver art, uten hensyn til om det ellers brukes andre betegnelser som godtgjørelse, salær, honorar, frakt, takst, leieavgift eller liknende.

  • d)

    Med varer menes i denne lov fast eiendom og løsøre, herunder også skip, luftfartøy, gass, elektrisk kraft og andre energibærere.

  • e)

    Med tjenester menes i denne lov alle ytelser, herunder rettigheter, som ikke er varer.

§ 1-3. Lovens saklige virkeområde.

Loven omfatter ervervsvirksomhet av enhver art, uten hensyn til hva slags varer eller tjenester virksomheten gjelder, og uansett om den er privat eller drives av stat eller kommune.

Loven gjelder ikke for lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre.

§ 1-4. Forholdet til stortingsvedtak og andre lover.

Bestemmelser som gis i medhold av denne lov må ikke stride mot stortingsvedtak .

Dersom et forhold som faller inn under loven også går inn under regulerings- og kontrollbestemmelser i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensning av de forskjellige myndigheters virkeområde.

§ 1-5. Lovens stedlige virkeområde.

Loven gjelder vilkår, avtaler og handlinger som foretas, som har virkning eller som er egnet til å ha virkning her i riket.

Vilkår, avtaler og handlinger omfattes ikke i den utstrekning de utelukkende har eller er egnet til å ha virkning utenfor riket, med mindre Kongen bestemmer det.

Etter avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan lovens virkeområde utvides. Etter slik avtale kan lovens virkeområde også innskrenkes for et begrenset felt.

Kongen bestemmer om og i hvilken utstrekning bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov skal gjelde for Svalbard.

§ 1-6. Varigheten av vedtak i medhold av loven.

Vedtak i medhold av denne lov skal i alminnelighet treffes for et bestemt tidsrom . Virkningstiden for de enkelte vedtak skal normalt ikke overstige 5 år , og aldri være lengre enn ti år. Vedtak kan fornyes .

§ 1-7. Forholdet mellom konkurranselovens forbud i §§ 3-1 til 3-4 og samarbeid unntatt etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3.

Forbudene i §§ 3-1 til 3-4 omfatter ikke avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak eller samordnet opptreden som er innvilget individuelt unntak etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3, eller som omfattes av regelverk om unntak for grupper av avtaler etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3.

§ 1-8. Overlevering til fremmede konkurransemyndigheter av opplysninger underlagt taushetsplikt.

For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan Konkurransetilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi konkurransemyndigheter i fremmede stater opplysninger som er nødvendige for å fremme norske eller vedkommende stats eller organisasjons konkurranseregler.

Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal Konkurransetilsynet stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra Konkurransetilsynet, og bare for det formål som samtykket omfatter.

Kongen kan gi forskrift om overlevering av opplysninger etter første og annet ledd.

Kap. 2. Konkurransemyndighetenes organisasjon og oppgaver.

§ 2-1. Konkurransemyndighetenes organisasjon.

Konkurransemyndighetene er Kongen, departementet og Konkurransetilsynet .

Konkurransetilsynet forestår det løpende tilsyn etter denne lov. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Konkurransetilsynets organisasjon og virksomhet, og herunder bestemme at offentlige organer eller private skal bistå tilsynet.

Konkurransetilsynets daglige ledelse hører under tilsynets direktør.

§ 2-2. Konkurransemyndighetenes oppgaver.

Konkurransemyndighetene skal føre tilsyn med konkurransen i de ulike markeder. Herunder skal de:

  • a)

    kontrollere at lovens forbud og påbud overholdes og treffe vedtak om dispensasjon dersom lovens formål tilsier dette,

  • b)

    foreta nødvendige inngrep mot konkurranseskadelig atferd og bedriftserverv,

  • c)

    iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet,

  • d)

    påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å forsterke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter,

  • e)

    etter pålegg bistå andre myndigheter med å kontrollere etterlevelsen av andre regler der overtredelser kan ha uheldige virkninger for markeds- og konkurranseforhold.

Kap. 3. Forbud og inngrep mot konkurransereguleringer. Unntak og dispensasjoner.

§ 3-1. Forbud mot samarbeid om og påvirkning av priser, avanser og rabatter.

To eller flere ervervsdrivende må ikke for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, fastsette eller søke å påvirke priser, avanser eller rabatter bortsett fra vanlig kontantrabatt. Med vanlig kontantrabatt forstås rabatt ved kontant betaling eller ved betaling innen 30 dager. En sats på over 3 prosent skal i intet tilfelle anses som vanlig kontantrabatt.

Tilsvarende må én eller flere leverandører ikke fastsette eller søke å påvirke priser, rabatter eller avanser for avtakernes salg av varer eller tjenester.

Forbudene i første og annet ledd omfatter også retningslinjer med slikt innhold som rammes av disse ledd. Forbudene omfatter både bindende og veiledende avtaler eller ordninger.

Forbudene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at en enkelt leverandør oppgir veiledende priser for avtakernes salg av varer eller tjenester. Leverandøren må i alle henvendelser uttrykkelig betegne prisene som veiledende.

Ervervsdrivende må ikke påvirke en leverandør ved beregningen av veiledende pris.

§ 3-2. Forbud mot samarbeid om og påvirkning av anbud.

To eller flere ervervsdrivende må ikke for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, fastsette eller søke å påvirke priser, mengdeberegninger eller andre vilkår ved anbud, fordeling av anbud eller at noen ervervsdrivende skal avstå fra å inngi anbud.

Forbudet i første ledd omfatter også retningslinjer med slikt innhold som rammes av første ledd. Forbudet omfatter både bindende og veiledende avtaler eller ordninger.

§ 3-3. Forbud mot samarbeid om og påvirkning til markedsdeling.

To eller flere ervervsdrivende må ikke for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, fastsette eller søke å påvirke til markedsdeling i form av områdedeling , kundedeling , kvotefordeling , spesialisering eller kvantumsbegrensning.

Forbudet i første ledd omfatter også retningslinjer med slikt innhold som rammes av første ledd. Forbudet omfatter både bindende og veiledende avtaler eller ordninger.

Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for at en enkelt leverandør avtaler markedsdeling med eller fastsetter markedsdeling for sine avtakere.

§ 3-4. Forbud mot at sammenslutninger fastsetter eller oppfordrer til reguleringer.

Sammenslutninger av ervervsdrivende må ikke selv fastsette eller oppfordre til reguleringer som er nevnt i §§ 3-1 til 3-3 eller til reguleringer i strid med vedtak etter §§ 3-9 til 3-11.

Forbudet i første ledd gjelder tilsvarende for styremedlemmer, tillitsvalgte og ansatte i slike sammenslutninger.

§ 3-5. Unntak for prosjektsamarbeid.

Forbudene i §§ 3-1, 3-2 og 3-4 er ikke til hinder for at to eller flere ervervsdrivende samarbeider om enkeltprosjekter og inngir felles anbud eller tilbud for felles levering av varer eller tjenester.

Unntaket gjelder bare dersom det i tilbudet opplyses om hva samarbeidet går ut på og hvem som samarbeider.

§ 3-6. Unntak for eier- og konsernsamarbeid.

Forbudene i §§ 3-1, 3-3 og 3-4 er ikke til hinder for samarbeid eller reguleringer mellom eier og selskap hvor eieren har mer enn 50 prosent av stemmeberettigede aksjer, andeler eller tilsvarende eierparter. Dette unntaket gjelder også samarbeid og reguleringer mellom selskap i samme konsern.

§ 3-7. Unntak for patent- og mønsterlisensavtaler.

Forbudene i §§ 3-1, 3-3 og 3-4 gjelder ikke for konkurransereguleringer som er fastsatt mellom lisensgiver og lisenstaker ved avtale om lisenstakers rett til utnyttelse av et registrert patent eller en registrert design.

§ 3-8. Unntak for samarbeid om omsetning av jordbruks-, skogbruks- og fiskeriprodukter.

Forbudene i §§ 3-1, 3-3 og 3-4 er ikke til hinder for samarbeid eller reguleringer ved salg eller levering av norske jordbruks-, skogbruks- eller fiskeriprodukter fra produsenter eller produsentorganisasjoner i jordbruk, skogbruk eller fiske.

§ 3-9. Dispensasjon fra lovens forbud.

Konkurransetilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift dispensere fra forbudene i §§ 3-1 til 3-4 dersom:

  • a)

    konkurransereguleringen innebærer at konkurransen i vedkommende marked forsterkes,

  • b)

    det må forventes effektivitetsgevinster som mer enn oppveier tapet ved konkurransebegrensningen,

  • c)

    konkurransereguleringen har liten konkurransemessig betydning, eller

  • d)

    det foreligger særlige hensyn.

Det kan stilles vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjonen kan trekkes tilbake dersom vilkårene for dispensasjonen ikke er oppfylt eller forutsetningen for dispensasjonen ikke lenger er til stede.

§ 3-10. Inngrep mot konkurranseskadelig atferd.

Konkurransetilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med formålet i lovens § 1-1.

Første ledd omfatter blant annet vilkår, avtaler og handlinger som kan:

  • a)

    opprettholde eller styrke en dominerende stilling i et marked ved hjelp av konkurransehemmende metoder , eller

  • b)

    begrense kunders valg , fordyre produksjon, distribusjon eller omsetning, stenge konkurrenter ute eller nekte forretningsforbindelse eller medlemskap i sammenslutninger.

Med nektelse av forretningsforbindelse menes også at en ervervsdrivende bare er villig til forretningsforbindelse på bestemte vilkår.

Vedtak om inngrep kan gå ut på å nedlegge forbud eller å gi påbud , samt å gi tillatelse på vilkår . Vedtaket kan dessuten gå ut på å regulere ervervsdrivendes priser. Det gjelder også når det foreligger markedssvikt som følge av naturlig monopol, offentlige reguleringer eller andre forhold.

Vedtak rettet mot kommunale eller fylkeskommunale organer treffes av Kongen.

§ 3-11. Inngrep mot bedriftserverv.

Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv , dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i lovens § 1-1.

Med bedriftserverv menes også fusjon , erverv av aksjer eller andeler og delvis erverv av bedrift.

Vedtak om inngrep kan gå ut på å nedlegge forbud eller å gi påbud, samt å gi tillatelse på vilkår . Konkurransetilsynet kan blant annet:

  • a)

    forby bedriftservervet og fastsette slike bestemmelser som er nødvendige for at formålet med forbudet blir oppnådd,

  • b)

    påby avhendelse av aksjer eller andeler som er ervervet som ledd i bedriftservervet , eller

  • c)

    sette slike vilkår som er nødvendige for å motvirke at bedriftservervet begrenser konkurransen i strid med formålet om effektiv ressursbruk, jf. § 1-1.

Konkurransetilsynet kan vedta midlertidig forbud mot å gjennomføre et bedriftserverv eller vedta andre tiltak dersom det er rimelig grunn til å anta at ervervet vil kunne lede til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen og Konkurransetilsynet anser det nødvendig for å kunne gjennomføre et eventuelt senere vedtak om inngrep i medhold av bestemmelsen her.

Før det foretas inngrep etter første ledd, skal Konkurransetilsynet ha forsøkt å komme fram til en minnelig løsning med den eller de ervervsdrivende.

Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv innen seks måneder etter at det er inngått endelig avtale om ervervet. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan tilsynet gjøre inngrep innen ett år fra samme tidspunkt.

Ervervsdrivende som ønsker å få avklart om det vil bli aktuelt med inngrep, kan melde den endelige avtale om ervervet til Konkurransetilsynet. Dersom ikke tilsynet innen tre måneder etter at meldingen er mottatt varsler at inngrep kan bli aktuelt, kan det ikke beslutte inngrep etter denne paragraf. Dersom tilsynet varsler inngrep, gjelder fristene i sjette ledd på vanlig måte for tilsynets videre behandling.

De frister som er oppstilt i denne paragraf, er uten betydning for klagebehandlingen. Konkurransetilsynet kan gi nærmere bestemmelser om innmeldingsordningen i sjuende ledd.

§ 3-12. Unntak ved nordisk eller europeisk marked

Dersom en eller flere aktører på det norske marked er så dominerende at konkurranse hindres, skal Konkurransetilsynet likevel ikke etter § 3-11 gripe inn dersom det i bransjen foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked, forutsatt at dominansen ikke virker negativt for de norske kunder.

Kap. 4. Prismerking og offentlighet.

§ 4-1. Prismerking m.v.

Ervervsdrivende som selger varer i detalj til forbruker , skal, så langt det er praktisk mulig , informere om prisene slik at de lett kan ses av kundene . Det samme gjelder ved salg av tjenester til forbruker.

Konkurransetilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av plikten til prisinformasjon etter første ledd, og kan på samme måte gjøre unntak fra denne plikten.

For å lette kundenes bedømmelse av priser og kvalitet på varer og tjenester, kan Konkurransetilsynet dessuten påby ervervsdrivende å iverksette tiltak utover det som følger av påbudet i første ledd. Vedtak om informasjonstiltak kan blant annet gå ut på plikt til å foreta merking, til å ha oppslag eller til å gi annen underretning om pris, forretningsvilkår, kvalitet og andre egenskaper . Vedtaket kan også innebære at det gis påbud om sortering og bestemmelser om mål og vekt og opplysning om pris pr. enhet (jamførpris) for varer som frambys for salg.

§ 4-2. Offentlighet om konkurransereguleringer.

For å ivareta sine oppgaver etter denne lov, kan konkurransemyndighetene, uten hinder av reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, offentliggjøre opplysninger om vilkår og samarbeid som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Det skal tas hensyn til den ervervsdrivendes berettigede interesse i å bevare sine forretningshemmeligheter. Offentlighet etter første punktum gjelder likevel ikke opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter.

Kap. 5. Privatrettslige virkninger.

§ 5-1. Ugyldighet

Avtaler i strid med forbud etter denne lov er ugyldige mellom partene.

Ugyldigheten rekker bare så langt forbud i denne lov er overtrådt, med mindre det etter avtaleloven § 36 vil være urimelig å gjøre resten av avtalen gjeldende.

Kap. 6. Opplysningsplikt og sanksjoner.

§ 6-1. Opplysningsplikt og gransking.

Enhver plikter å gi konkurransemyndighetene de opplysninger disse myndigheter krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å undersøke en mulig overtredelse av denne lov eller vedtak i medhold av denne lov, eller for å undersøke pris- og konkurranseforhold ellers, og for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist både fra enkelte og fra grupper av ervervsdrivende.

På samme betingelser som nevnt i første ledd, kan konkurransemyndighetene for gransking kreve utlevert alle typer forretningspapirer, møtereferater og andre nedtegnelser, samt informasjon som er lagret ved hjelp av datamaskin eller annet teknisk hjelpemiddel.

Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter, utleveres for gransking.

Plikten til å gi opplysninger og finne seg i gransking gjelder selv om det er besluttet bevissikring som nevnt i § 6-2.

Kongen kan fastsette nærmere regler for opplysningsplikt og gransking.

§ 6-2. Bevissikring.

Når det er rimelig grunn til å anta at denne lov eller vedtak i medhold av denne lov er overtrådt , kan Konkurransetilsynet kreve adgang til fast eiendom , inventar og annet løsøre for selv å søke etter bevis. Slike bevis kan konkurransemyndighetene ta med for eventuell nærmere gransking.

Begjæring om adgang til bevissikring framsettes av Konkurransetilsynet for tingretten. Saken bringes inn for retten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer avgjørelsen ved beslutning. Beslutningen treffes uten at den som avgjørelsen rammer, gis adgang til å uttale seg, og uten at den blir meddelt ham før bevissikringen settes i verk. Kjæremål over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd, §§ 117-120 jf. §§ 204, 207, 208, 209, 213 og kap. 26 gis tilsvarende anvendelse.

Konkurransetilsynet kan kreve bistand av politiet til å iverksette beslutningen om bevissikring.

Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan Konkurransetilsynet kreve at politiet avstenger de områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.

Kongen kan fastsette nærmere regler for bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.

§ 6-3. Dokumentinnsyn.

Ingen har overfor Konkurransetilsynet krav på å få gjøre seg kjent med opplysninger, dokumenter eller andre bevis i saker om overtredelse av denne lov eller vedtak i medhold av denne lov som er innhentet etter §§ 6-1 eller 6-2. Når Konkurransetilsynet har utferdiget forelegg om vinningsavståelse etter § 6-5, gjelder forvaltningslovens regler om partsoffentlighet.

§ 6-4. Tvangsmulkt.

For å sikre at et enkeltvedtak i medhold av denne lov overholdes, kan Konkurransetilsynet bestemme at den vedtaket retter seg mot , skal betale en løpende mulkt til staten til forholdet er rettet.

Mulkten begynner ikke å løpe før klagefristen er ute. Hvis vedtaket påklages, løper ingen mulkt før vedtak i klagesaken foreligger.

Mulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Konkurransetilsynet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 6-5. Vinningsavståelse.

Dersom det er oppnådd vinning ved en overtredelse av denne lov eller vedtak i medhold av denne lov, kan den som vinningen har tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.

Dersom den ervervsdrivende er et selskap som går inn i et konsern , hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.

Konkurransetilsynet kan utferdige forelegg på vinningsavståelse etter denne paragraf. Beslutning om å utferdige forelegg anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forelegget skal ha frist for vedtakelse på inntil to måneder. Vedtatt forelegg er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom forelegget ikke vedtas, kan Konkurransetilsynet innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot den ervervsdrivende i den rettskrets der den ervervsdrivende kan saksøkes . Saken følger lov om rettergangsmåten for tvistemål. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig.

Kravet om vinningsavståelse foreldes etter ti år. For øvrig får reglene i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer anvendelse så langt de passer.

Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndigheten eller retten etter lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker, kan kravet om vinningsavståelse tas med som inndragningskrav etter straffeloven § 34.

§ 6-6. Straff.

Med bøter eller med fengsel inntil tre år straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

Under skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil seks år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger skjerpende omstendigheter skal det blant annet legges vekt på faren for stor skade eller ulempe, den tilsiktede vinning ved overtredelsen, overtredelsens omfang og varighet, utvist skyld, om overtredelsen er søkt skjult ved falske regnskaper eller lignende oppgaver og om den skyldige tidligere er straffet for overtredelse av økonomisk reguleringslovgivning.

§ 6-7. er.

Er det vedtatt forelegg eller avsagt dom som er rettskraftig etter § 6-5, kan sak ikke reises etter § 6-6 for samme forhold. Tilsvarende kan sak ikke reises etter § 6-5 dersom det foreligger en rettskraftig avgjørelse etter § 6-6 eller straffeloven § 34.

Kap. 7. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser, oppheving og endring av andre lover.

§ 7-1. Ikrafttredelse.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 7-2. Overgangsbestemmelser.

Forskrifter, vedtekter, reglementer og instrukser i medhold av lover som er opphevet etter § 7-3 nr. 2 og nr. 3 gjelder fortsatt så langt de passer, inntil Kongen opphever eller endrer disse i medhold av denne lov, i medhold av lov om pristiltak eller ved særskilt bestemmelse.

Enkeltvedtak i medhold av lov 26. juni 1953 nr. 4 om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold og lov 9. juli 1948 nr. 3 om oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegnene o.a. opprettholdes i den perioden som er forutsatt i vedtakene inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse av Kongen.

Kongen kan ellers gi de overgangsbestemmelser som er nødvendige.

§ 7-3. Oppheving og endring av andre lover.

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves eller endres følgende lover:– – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy