Innhold
Innhold
L22.02.1924 nr. 2

Lov om bygningsvesenet [OPPHEVET]

Lov om bygningsvesenet

L22.02.1924 nr. 2 Lov om bygningsvesenet. [OPPHEVET]

Kap. I. Lovens virkekrets og andre almindelige bestemmelser.

§ 1.

1. Denne lov gjelder for landets byer (kjøpstæder, ladesteder og bergstaden Røros) samt i en utstrekning av 200 m. utenfor sammes grenser (byggebeltet). Byggebeltets utstrekning kan utvides efter bestemmelse av vedkommende regjeringsdepartement efterat vedkommende herredsstyre har hatt anledning til å uttale sig derom. Videre skal bestemmelsene i lovens § 80 punkt 2 om godkjenning og kontroll av fabrikkframstilte bygge- og isolasjonsmaterialer gjelde for hele landet.

2. Vedkommende regjeringsdepartement kan bestemme, at loven helt eller delvis skal gjelde for større samlinger av bygninger på landets grunn, samt for strekninger hvor sådanne samlinger begynner å dannes. Forinnen sådan bestemmelse fattes, skal herredsstyrets uttalelse være innhentet.

3. Det påligger fylkesmannen å avgi innberetning til vedkommende regjeringsdepartement, når bygningsloven antas å burde gjøres gjeldende for et strøk på landets grunn.

§ 2.

1. Ved vedtekt kan der fastsettes sådanne lempninger eller skjerpelser i lovens bestemmelser som under hensyn til ildsikkerhet, orden i bebyggelsen eller for sundhetsvesenets skyld eller av andre grunner anses ønskelig. Ved sådan vedtekt kan også gjøres forandringer i lovens bestemmelser om bygningsmyndighetene, likesom det kan bestemmes at en del av en by skal være undtatt fra lovens forskrifter helt eller delvis. Ved vedtekt må ikke – medmindre anderledes er fastsatt i denne lov – gjøres forandringer i lovens bestemmelser om tvangserhvervelse og refusjon.

2. Vedtekten kan gjøres gjeldende for vedkommende sted i sin helhet eller for enkelte deler av samme.

§ 3.

1. Vedtekter istandbringes ved beslutning av bystyret, efterat der er avgitt erklæring fra bygningsrådet, og hvor sanitære forhold berøres, helserådet. De blir først gyldige når de er stadfestet av vedkommende regjeringsdepartement.

2. Forandring eller opphevelse av vedtekter finner sted på samme måte som deres vedtagelse.

§ 4.

Hvor påtrengende behov finnes å være tilstede, kan departementet pålegge en kommune å istandbringe fornødne vedtekter eller forandre allerede bestående. Efterkommes ikke påbudet innen fastsatt rimelig frist, kan de fornødne bestemmelser utferdiges av departementet.

§ 5.

Når en gate ligger til grensen mellem to kommuner, eller når grensen går i gaten, kan departementet efter andragende fra en av kommunene treffe bestemmelse om de om gateoparbeidelse og refusjon gjeldende regler i den ene kommune skal komme til anvendelse på eieren av de til gaten støtende eiendommer i den annen kommune. Før sådanne bestemmelser treffes, skal nabokommunen og vedkommende grunneiere gis anledning til å uttale sig.

§ 6.

Forskrifter til utfylling av lovens bygnings- og branntekniske bestemmelser kan utferdiges av vedkommende departement.

§ 7.

Særlige undtagelser fra lovens bestemmelser så vel som fra bestemmelsene i vedtekter eller forskrifter kan tilstedes av vedkommende regjeringsdepartement, når andragendet er anbefalt av formannskapet eller av bystyret, såfremt saken av ansøkeren er begjært forelagt dette. Forøvrig skal erklæring foreligge fra bygningsrådet samt fra helserådet eller brandstyret, forsåvidt saken vedrører sundhetsvesenet eller de i brandlovens § 3 omhandlede bygninger.

§ 8.

Det kan bestemmes ved vedtekt at midlertidige undtagelser fra lovens bestemmelser kan tilstedes av bygningsrådet, når de under de forhåndenværende omstendigheter finnes ubetenkelige, og forholdet uten for stor vanskelighet vil kunne rettes. Sådanne undtagelser kan til enhver tid tilbakekalles, og skal være betinget av at den byggende ved tinglest erklæring forplikter sig til når som helst å bortta eller forandre det utførte eller ophøre med midlertidig tillatt benyttelse. Underretning om beslutningene skal derhos meddeles vedkommende regjeringsdepartement.

§ 9.

Erklæringer og overenskomster som utferdiges av grunneiere og tingleses i henhold til nærværende lovs §§ 62, 75 og 84, går foran private heftelser i eiendommen.

§ 10.

Beløp som tilkommer kommunen eller privat grunneier i henhold til § 33 og kap. V (om refusjon m. v.), kan inndrives ved utpantning og har samme pantesikkerhet som kommunale skatter av fast eiendom. Panteretten tapes så vel når utpantning ikke er holdt innen et halvt år fra forfallsdag som når tvangsauksjon ikke er begjært eller forretningen ikke er fremmet efter forskriftene i lov om pantesikkerhet for og inndrivelse av skatter og andre offentlige avgifter av fast eiendom av 3 juli 1914 § 1, 2net ledd. Bestemmelsen i samme lovs § 2 kommer ikke til anvendelse.

§ 11. (Ophevet ved lov 25. feb. 1927.)

Kap. II. Om bygningsmyndighetene.

§ 12.

Hvor denne lov er eller blir gjort gjeldende, skal der, hvis ikke anderledes er bestemt ved vedtekt, være et bygningsråd for behandling av spørsmål vedkommende byplaner og bygningsanliggender, samt bygningschef og reguleringschef hvor bystyret bestemmer at sådanne skal ansettes.

§ 13.

1. Bygningsrådet skal bestå av politimesteren – eller hvor det bestemmes av vedkommende regjeringsdepartement, lensmannen – helserådets ordfører, brannsjefen, bygningssjefen og reguleringssjefen, hvor sådanne er ansatt, samt av et tilsvarende antall medlemmer som med varamenn velges av bystyret dog minst tre. Av de bystyrevalgte medlemmer skal minst en være husmor. Hvor det ved kongelig resolusjon er bestemt at lensmannen skal være medlem av bygningsrådet i politimesterens sted, blir denne ordning gjeldende inntil annerledes bestemmes ved vedtekt.

En annen representant for vedkommende administrasjon kan møte i bygningsrådet ved de faste medlemmers forfall.

2. Et av medlemmene bør tilhøre det sittende formannskap. Rådet velger hvert år sin formann og varaformann.

§ 14.

Vedkommende medlem av det sittende formannskap velges for valgperioden. De øvrige velges for 4 år, således at en halvdel eller i tilfelle avvekslende 2 og 1 uttrer hvert annet år, første gang efter loddtrekning. De kan undslå sig for gjenvalg i så lang tid som de har tjenstgjort.

§ 15.

1. Bygningsrådet er beslutningsdyktige når mer en halvdelen av medlemmene er tilstede. I tilfelle av stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget.

2. I rådets møter skal føres protokoll, hvori enhver behandlet sak og de fattede beslutninger innføres. Den underskrives efter hvert møte av de deltagende medlemmer.

3. Bygningsrådet kan tillate anmelder eller annen interessert å møte og personlig fremlegge sin sak.

§ 16.

1. Hvor bystyret har besluttet at der skal være bygningschef og reguleringschef (§ 12), ansettes han av formannskapet med fylkesmannens godkjennelse.

2. Bystyret kan bestemme at der skal ansettes teknisk kyndige tjenestemenn for å bistå bygningschefen eller bygningsrådet med de dem tillagte hverv. De ansettes i tilfelle av formannskapet.

§ 17.

1. Bygningschefen forbereder og foredrar de saker som innbringes for bygningsrådet, og ekspederer dettes avgjørelser. Også mulige andre kommunale fagchefer har å bistå bygningsrådet på forlangende, og å delta i dets møter efter tilsigelse.

2. Ved instruks, som utferdiges av formannskapet og godkjennes av vedkommende regjeringsdepartement, kan der tillegges bygningschefen (reguleringschefen) gjøremål som i loven er tillagt bygningsrådet. På samme måte kan der tillegges de i § 16, 2 omtalte teknisk kyndige tjenestemenn gjøremål som i loven er tillagt bygningschefen (reguleringschefen) eller bygningsrådet.

§ 18.

Avgjørelser av underordnede tjenestemenn kan påankes til bygningschefen (reguleringschefen). Dennes avgjørelser kan påankes til bygningsrådet og fra dette til vedkommende regjeringsdepartement, efterat formannskapet har hatt anledning til å uttale sig.

På samme måte kan avgjørelser av helserådet eller dets ordfører påankes overensstemmende med sundhetsloven av 16 mai 1860 § 7.

§ 19.

1. I de tilfelle hvor loven gjelder eller gjøres gjeldende på landets grunn tilligger det herredsstyret å utføre hvad der i denne lov er tillagt bystyret.

2. Hvor der er oprettet eller herefter oprettes bygningskommune, trer bygningskommunens styre i herredsstyrets sted.

3. Strøk som støter umiddelbart til by (byggebeltet eller deler av samme) kan av vedkommende regjeringsdepartement på andragende fra herredsstyret i bygningsvesenets anliggender underlegges byens bygningsmyndigheter og bystyre, dog således at ordføreren i herredets helseråd eller et annet av herredsstyret valgt medlem tiltrer bygningsrådet i saker som angår dette strøk.

4. Vedkommende regjeringsdepartement bestemmer hvorledes der skal forholdes for med tilhørende vedtekter (jfr. § 24) for sammenhengende strøk som henligger under forskjellige bygningsmyndigheter (jfr. § 30).

Kap. III. Byplaner.

§ 20.

1. For ethvert sted hvor denne lov gjelder, skal der utarbeides en fullstendig byplan, medmindre vedkommende regjeringsdepartement efter andragende fra bystyret samtykker i at arbeidet utstår enten for stedet i sin helhet eller for et enkelt strøks vedkommende.

2. Gjeldende byplaner skal snarest mulig efter lovens ikrafttreden optas til revisjon, medmindre vedkommende regjeringsdepartement finner det upåkrevet, eller antar at det vil medføre særlige vanskeligheter eller betenkeligheter.

§ 21.

1. Er et strøk avbrent, skal spørsmålet om dets omregulering straks optas til behandling og ny plan utarbeides, medmindre bystyret med vedkommende regjeringsdepartements samtykke finner dette nødvendig.

2. Nybygging eller sådanne arbeider som omhandles i § 32, må ikke finne sted i vedkommende strøk samt i en av bygningsrådet nærmere avgrenset del av det tilstøtende strøk, før det er endelig bestemt at den forhåndenværende regulering fremdeles skal gjelde, eller ny regulering er godkjent.

§ 22. (Opph. ved lov 21. juni 1963 nr. 23 § 67).
§ 23.

Ved byplaner treffes bestemmelse om:

  • a)

    Gaters og offentlige plassers beliggenhet, bredde og høideforhold, samt i tilfelle det for kaier og kanaler avholdte område. Byggelinjer faller sammen med gatelinjen, forsåvidt ikke anderledes bestemmes.

    • I forbindelse med gaters regulering bør avgjøres hvor stor del av gaten tenkes reservert til fortåg, hvorhos man bør være opmerksom på hvor sporvei og jernbanespor i tilfelle vil kunne anlegges.

  • b)

    Bebyggelsens karakter (åpen eller tett), bygningenes avstand fra nabogrensen og i hvilken utstrekning den indre del av kvartalene skal kunne bebygges.

  • c)

    Bygningshøiden for de forskjellige strøk, bygningsgrupper eller enkelte bygninger.

  • d)

    Om og i tilfelle i hvilke strøk trebebyggelse kan finne sted.

Ved byplan kan også treffes bestemmelse om hvilke tomter skal forbeholdes for statens eller kommunens bygninger. Enn videre kan ved byplan treffes bestemmelse om jernbaners og sporveiers beliggenhet utenfor gatenettet.

§ 24.

Byplanen består av de nødvendige plantegninger med høideangivelser og de særskilte vedtekter som skal gjelde for området.

§ 25.

1. Før byplan utarbeides, skal der over vedkommende strøk foreligge kart, der som regel bør være utført i målestokk 1 : 1000 med høideangivelse for hver 1 m. Kartet bør være utført på grunnlag av et polygonnett knyttet til faste trigonometriske punkter i tilknytning til landstrianguleringen, hvor sådan foreligger. Enn videre bør høidemålingen søkes tilknyttet landets presisjonsnivellement eller i mangel herav baseres på havets middelvannstand. På dette kart skal planen inntegnes.

2. Av alle bykarter skal til vedkommende regjeringsdepartement innsendes gjenpart i solid og holdbar utførelse for å opbevares i Riksarkivet.

§ 26.

Ved utarbeidelse av byplan skal man ha for øie stedets eller strøkets beliggenhet og utvikling og det til forholdene svarende behov for beboelsesrum, ferdselens, ildsikkerhetens og sundhetens krav, samt anbringelse av tilfredsstillende kloakkavløp. Bebyggelsen skal anordnes på en arkitektonisk tiltalende måte, og således at den nye og den gamle bebyggelse kommer i harmoni med hinannen. Hvor større industri kan påregnes, bør der reguleres strøk for industrielle bedrifter.

Særlig iakttas:

  • a)

    Ved planleggelsen skal der tas hensyn til terrengets karakter og de stedlige forhold.

  • b)

    Gater skal søkes lagt således, at de med best mulige stigningsforhold tilveiebringer korte og hensiktsmessige forbindelser mellem ferdselens knutepunkter og mellem gatene innbyrdes. Sterke stigninger, store skjæringer og fyllinger bør såvidt mulig undgås.

  • c)

    Gaters bredde retter sig efter ferdselens krav. Gater med sterk forretnings- eller gjennemgangstrafikk bør ha en bredde av minst 15 m. For andre gater (hovedgater i småbyer med mindre trafikk, sidegater eller utpregede beboelsesgater med tett eller åpen bebyggelse) graderes bredden nedover efter gatens karakter.

  • d)

    Avstanden mellem byggelinjene bestemmes under hensyn til ildsikkerhetens og sundhetens krav og med det for øie å frembringe tiltalende og behagelige beboelsesstrøk. Avstanden bør i almindelighet ikke være under 12 m.

  • e)

    Torv, derunder også plass til torvhaller, åpne plasser og offentlige beplantninger skal med hensyn til beliggenhet, størrelse, form og antall anlegges således, at de tilfredsstiller så vel ferdselens som sundhetens og brandsikkerhetens krav, samtidig som de anordnes på en smukk og tiltalende måte. Tomter for statens og kommunens bygninger samt offentlige leke-, sports- og hvileplasser bør avsettes i tilstrekkelig antall.

  • f)

    De til bebyggelse bestemte arealer bør avgrenses således, at de tillater en tomteinndeling som passer for den art av bebyggelse som er forutsatt for strøket, likesom der bør tas hensyn til at beboelsesleiligheter sikres tilstrekkelig sol.

  • g)

    Ved bestemmelse om hvorledes bebyggelsen skal utformes, og om hvorvidt der kan opføres fabrikker og industrielle anlegg, tas hensyn til stedets eller strøkets karakter og til det behov der må antas å bli for de forskjellige slags bygninger.

I de ytre bydeler skal begrensning av bygnings- og befolkningstettheten has for øie.

Industristrøk bør best mulig (ved beplantede belter e. l.) avgrenses fra beboelsesstrøk.

  • h)

    Det tillatte antall etasjer bestemmes under hensyn til stedets og strøkets karakter.

På steder hvor der gjennemgående ikke har vært bygget i mer enn 2 eller 3 etasjer, må etasjeantallet ikke forhøies utover det tilvante, medmindre der under hensyn til stedets utvikling eller andre forhold foreligger påviselige grunner herfor.

I strøk med åpen bebyggelse bør som regel ikke tillates mer enn 2 etasjer. Mer enn 3 etasjer bør kun tillates i de centrale forretningsstrøk i større byer og hvor forholdene forøvrig har utviklet sig således at det finnes påkrevet. Kun i de centrale forretningsstrøk i de største byer bør tillates fler enn 4 etasjer.

Det bestemmes i vedtekten hvorvidt kjeller og loft skal medregnes i etasjenes antall forsåvidt de for nogen del benyttes som beboelsesrum (jfr. § 104) eller arbeidsrum (jfr. § 105).

  • i)

    Forholdet mellem bebygget og ubebygget areal i de forskjellige strøk bør fastsettes:

    • 1.

      Ved avstandsbestemmelser for de enkelte bygninger.

    • 2.

      Ved bestemmelse om hvor stor brøkdel av hver enkelt tomt skal kunne bebygges.

    • 3.

      Ved byggelinjer i det indre av kvartalene. I forbindelse hermed kan der treffes bestemmelse om felles innkjørsel.

Minstemålene for bygningsavstandene og for hvad der skal lades ubebygget av grunnen bør fastsettes under hensyn til strøkets karakter og de stedlige forhold.

  • k)

    Forsåvidt der blir spørsmål om bebyggelse i det indre av kvartalene, skal den gjøres avhengig av gårdsrummets eller havens størrelse. Selvstendige bygninger bør i almindelighet alene tillates som frittliggende eller frittliggende grupper. Beboelsesleiligheter i sådanne bygninger eller i fløibygninger bør i almindelighet alene tillates, når leilighetene skaffes like god tilgang av lys og luft som er sikret rum til gaten, og der forøvrig opnås tiltalende forhold, såsom ved tilknytning av haveanlegg, hvor dertil er anledning. Selvstendige bygninger bør ikke ha mer enn 3 etasjer. Det samme gjelder fløibygninger med selvstendige beboelsesleiligheter.

§ 27.

1. Bygningsrådet har å påse at de i denne lov foreskrevne byplaner utarbeides, og å sørge for deres revisjon eftersom forholdene gjør det påkrevet. Planene skal utarbeides av fagkyndige på området.

2. Fremkommer forslag til byplan fra grunneiere eller andre interesserte, skal bygningsrådet snarest mulig behandle forslaget og ta standpunkt til det.

3. Så snart forslag til byplan er vedtatt av bygningsrådet, skal det med tilhørende vedtekter m. v. efter bekjentgjørelse utlegges til offentlig eftersyn i en rimelig tid efter rådets bestemmelse. Fremkommer der bemerkninger, tas saken påny op til behandling av bygningsrådet.

4. Det av bygningsrådet ferdigbehandlede forslag forelegges bystyret. Byplan som er vedtatt av bystyret, blir gyldig ved å stadfestes av vedkommende regjeringsdepartement. Når stadfestelse er meddelt, skal herom av bygningsrådet utferdiges offentlig bekjentgjørelse.

5. Av alle stadfestede byplaner skal der til departementet innsendes to gjenparter i solid og holdbar utførelse. Den ene oppbevares i departementet og den annen i Riksarkivet.

§ 28.

1. Stadfestet byplan kan forandres på samme me som i § 27 foreskrevet for istandbringelse av ny plan.

2. Det kan ved vedtekt bestemmes at mindre vesentlige forandringer i byplanen kan foretas av bygningsrådet, efterat vedkommende grunneiere har hatt anledning til å uttale sig. Gatebredde og avstand mellem byggelinjer må herved ikke innskrenkes, og gatens stigningsforhold ikke vesentlig forverres. Ingen utgifter må ved sådan forandring påføres kommunen uten bystyrets samtykke. Er nogen grunneier misfornøiet med rådets beslutning, kan denne innankes for vedkommende regjeringsdepartement. Forinnen dette treffer en avgjørelse, skal formannskapets uttalelse innhentes.

3. Innenfor et avgrenset industristrøk kan planen, bortsett fra hovedferdselsårene, fastslås ved avgjørelse av bygningsrådet.

§ 29.

1. Når bygning opføres i strøk som ikke er regulert, fastsetter bygningsrådet byggelinjer samt bygningens høidebeliggenhet. Hvis ikke anderledes bestemmes ved vedtekt skal grunneierne i strøket høres og forsåvidt utgifter påføres kommunen, bystyrets samtykke innhentes. Beslutningen meddeles de interesserte og formannskapet.

2. Sådanne forandringer av eldre bygninger som omhandles i § 32, krever bygningsrådets samtykke.

§ 30.

Byplan (jfr. § 24) som er utarbeidet for tilstøtende kommuners grensestrøk, kan stadfestes efter forlangende av en av dem, efterat også de andre kommuner har hatt anledning til å uttale sig.

§ 31.

Godkjent byplan er straks bindende for alle byggeforetagender innenfor byplanens område. Grunn bestemt til gater, plasser m. v. (jfr. § 40, 1) må således ikke bebygges.

§ 32.

Bygning hvis beliggenhet er i strid med gjeldende byplan, må ikke påbygges, tilbygges eller undergis hovedombygning, medmindre reguleringen befølges.

Bygningsrådet kan dog tillate sådanne arbeider utenfor gategrunnen.

Andre byggearbeider som er av den art at bygningens leieverdi efter bygningsrådets skjønn vesentlig forøkes, må ikke utføres før saken, om bygningsrådet finner det påkrevet, har vært forelagt bystyret til avgjørelse om hvorvidt eiendommen eller nogen del derav bør erhverves.

Bystyrets beslutning må være fattet senest 6 måneder efterat bygningsanmeldelsen er mottatt av bygningsrådet (jfr. § 131, 1).

§ 33.

Når en regulert anordning av felles innkjørsel (jfr. § 26, i, 3) gjennemføres, tilkommer der den eller de eiendommer hvorpå sådan innkjørsel er henlagt, erstatning hos de øvrige eiendommer for den forringelse som ved ordningen påføres eiendommen. Erstatningen utres av den som krever ordningen gjennemført, mot refusjon efter skjønn av samtlige grunneiere i kvartalet efterhvert som deres eiendommer bebygges.

§ 34.

Når et strøk står for tur til å reguleres, eller bygningsrådet finner at en omregulering bør tas under overveielse, plikter den som vil utføre byggearbeide i strøket, å utsette dermed inntil reguleringsspørsmålet er endelig avgjort, medmindre det projekterte byggearbeide efter bygningsrådets skjønn ikke vil vanskeliggjøre gjennemførelsen av den nye reguleringsplan. Grunneier i strøket kan kreve avgjørelse innen et halvt år efterat bygningsanmeldelse er innsendt. Er reguleringen innen den tid ikke fastslått, kan tomten bebygges, men den byggende har med hensyn til byggelinjer og bygningens beliggenhet å rette sig efter bygningsrådets bestemmelser. Tidsfristen innen hvilken bygningsrådets avgjørelse skal treffes, kan forlenges av departementet.

Kap. IV. Tomteregulering. Tvangserhvervelse.

§ 35.

1. Når et avbrent strøk skal reguleres, er vedkommende grunneier pliktig til å avstå til kommunen den grunn som anses nødvendig til tomtenes innbyrdes regulering, mot erstatning av kommunen efter overenskomst eller takst. Eieren er forpliktet til å finne sig i at der som vederlag for avståelsen anvises ham likeså tjenlig tomt i samme kvartal eller i et av de nærmest tilstøtende nabokvartaler. I tilfelle av tvist om hvorvidt den anviste tomt er like god eller beleilig avgjøres spørsmålet ved skjønn. Tilbakestående kjellere, murer eller andre ruiner efter en ildebrand skal ikke være til hinder for grunnens ekspropriasjon som ubebygget og skal medtas i taksten såfremt ikke eieren foretrekker å bortføre dem innen en passende frist.

2. Bystyret kan enn videre beslutte at der også utenfor det i første ledd nevnte tilfelle skal foretas tomteregulering, enten i forbindelse med strøkets regulering eller efterat reguleringsplan for strøket er fastsatt. I så fall er grunneierne pliktige til å avstå til kommunen den ubebyggede grunn som behøves til tomtenes innbyrdes regulering overensstemmende med reglene i 1ste ledd.

§ 36.

De som følge av omlegningsplanen nødvendige overdragelser er fritatt for stempelavgift.

§ 36 a.

For å sikre kommunen grunnarealer til ny tettbebyggelse kan kommunestyret, med samtykke av departementet og mot erstatning fastsatt ved skjønn, foreta inngrep som nevnt i lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom § 1. Samtykke kan gis og inngrep gjennomføres selv om det ikke foreligger byplan eller aktuelle byggeplaner for vedkommende område. Bestemmelsene i § 42 gjelder ikke ved ekspropriasjon etter denne paragraf.

Før kommunestyret gjør vedtak om å søke samtykke til inngrep etter første ledd, skal saken være best mulig klarlagt, og de som inngrepet vil være rettet mot, skal være gitt adgang til å uttale seg. Reglene i oreigningsloven § 12 første ledds annet punktum og annet ledd og § 28 gjelder tilsvarende.

§ 37.

Hvis bebyggelse av et grunnstykke vilde hindre eller i vesentlig grad vanskeliggjøre en hensiktsmessig omlegning av vedkommende grunnstykker, kan bygningsrådet nekte arbeidet utført. Forbudet trer ut av kraft hvis omlegningsplanen ikke er fastslått innen et halvt år derefter. Efter andragende av bystyret kan fristen av vedkommende regjeringsdepartement forlenges.

§ 38.

Til opnåelse av mindre vesentlige grenseberiktigelser kan bygningsrådet gjøre byggetillatelse avhengig av at anmelderen mot vederlag efter overenskomst eller takst erhverver eller avstår til kommunen eller nabo mindre stykker ubebygget grunn som trengs til avslutning av hans egen eller en nabos byggetomt.

Eierne av tilstøtende grunn er i tilfelle efter bygningsrådets bestemmelse pliktig til å avstå den fornødne grunn.

§ 39.

Dokumenter som blir å tinglese som følge av omlegningsplan, tilstilles panteboksføreren ved kommunens foranstaltning.

§ 40.

1. Til gjennemførelse av byplan kan bystyret ekspropriere den grunn (bebygget eller ubebygget) som er nødvendig, eller de rettigheter som er til hinder for

  • a)

    anlegg av nye eller utvidelse, rettelse eller forlengelse av eldre gater, veier, plasser, parker, offentlige beplantninger eller jernbaner og sporveier, som er fastsatt i planen,

  • b)

    erhvervelse av de til statens og kommunens bygninger i planen reserverte tomter,

  • c)

    opførelse eller utvidelse av de i planen fastsatte broer,

  • d)

    anordning av felles innkjørsel i henhold til § 26, i, 3.

2. Når ved erhvervelse av et grunnstykke den tilbakeværende del av eiendommen innskrenkes således, at der for samme pådras ulempeerstatning, og denne del er ubebygget, kan kommunen ekspropriere eiendommen i dens helhet, selv om kun en del av den tiltrenges til vedkommende formål.

3. Enn videre kan bystyret ekspropriere den ubebyggede grunn som bygningsrådet finner påkrevet til anskaffelse og i forbindelse dermed opbevaring av materialer til anlegg og vedlikehold av gater, veier og plasser.

Til ekspropriasjon av sådan grunn utenfor byens grense (i byggebeltet) kreves fylkesveistyrets samtykke.

§ 41.

1. Til gjennomføring av regulering eller omregulering kan bystyret beslutte å ekspropriere hele strøk. Beslutningen må for å bli gyldig stadfestes av vedkommende departement etter at vedkommende grunneiere har hatt anledning til å uttale seg. Hva som skal regnes for strøk i lovens forstand avgjøres av departementet.

2. Til gjennomføring av stadfestet byplan kan bystyret beslutte å ekspropriere bebygd eller ubebygd grunn, som ikke omfattes av bestemmelsen i § 40, eller de rettigheter som er til hinder for gjennomføringen. Ekspropriasjonstillatelse gis ikke når eieren av vedkommende eiendom i rimelig tid, fastsatt av bygningsrådet, selv vil bygge i samsvar med reguleringsplanen og dens vedtekter. Bystyrets vedtak må for å bli gyldig stadfestes av vedkommende departement etter at grunneiere og mulige rettighetshavere har hatt anledning til å uttale seg.

3. Ubebygde tomter som etter bygningsrådets skjønn ikke kan bebygges på en etter beliggenhet og byggeregler passende måte, kan eksproprieres av kommunen til oppnåelse av hensiktsmessige tomter.

§ 42.

1. Bystyret bestemmer når den i en byplan til gate, plass, jernbane eller sporvei m. v. (jfr. § 40) bestemte grunn til erhverves, uten hensyn til om gaten eller plassen straks aktes utlagt eller oparbeidet. Det samme gjelder like overfor annen grunneiendom som kommunen i henhold til denne lov er berettiget til å erhverve ved tvang, uten hensyn til at de tilsiktede foranstaltninger først senere aktes gjennemført.

2. Grunneieren kan dog forlange at kommunen straks skal innløse den ubebyggede grunn som kommunen i henhold til § 40 kan kreve ekspropriert, når eiendommen enten skal avstås i sin helhet, eller det ved lovlig skjønn avgjøres at eiendommen ikke lenger kan anses skikket til å bebygges på en efter den hele eiendoms størrelse, beliggenhet eller efter øvrige forhold regningssvarende måte.

I alle tilfelle kan grunneieren forlange at kommunen innen 5 år efterat krav derom er fremsatt, jfr. post 5, skal innløse den ubebyggede grunn som ved byplan er reservert til tomter for statens og kommunens boligbygning (jfr. § 49, 1, b).

3. Er der ved reguleringsplanen avsatt tomter til statens bygninger (jfr. § 40, 1, b), står kommunen i forskudd for det til innløsning nødvendige beløp, inntil det av statens myndigheter måtte bli bestemt at staten skal overta eiendommen. Blir det bestemt at staten ikke skal overta eiendommen, kan kommunen enten beholde eiendommen eller i tilfelle avhende den.

4. Blir eiendommen på grunn av særlige omstendigheter ødelagt som byggetomt på sådan måte som omhandlet i post 2 1ste ledd, ved bestemmelser om byggelinje innenfor gatelinjen eller ved de vedtekter som knytter sig til reguleringen, tilkommer eieren erstatning efter skjønn.

5. Krav om innløsning eller erstatning må av vedkommende grunneier være fremsatt innen ett år efterat beslutning om byplanens vedtagelse er ham meddelt eller offentlig bekjentgjort.

6. Er grunnen bebygget, har grunneieren samme krav når bebyggelsen er fjernet. Den i forrige ledd omhandlede frist regnes i dette tilfelle fra bygningens fjernelse.

7. Skjønn om eiendommens bebyggelighet skal ledsages av en kort begrunnelse, og der skal ved avgjørelsen ikke tas hensyn til deling av grunn som har funnet sted efterat byplanen blev offentlig utlagt.

8. I de tilfelle hvor en grunneier i henhold til post 2, 1ste ledd, og post 4 har stillet krav til kommunen om innløsning eller om erstatning, og det ved lovlig skjønn godtgjøres at betingelsene herfor er tilstede, er kommunen berettiget til å innløse hele eiendommen eller deler derav efter takst.

§ 43.

Forsøkstakst kan holdes etter forlangende av formannskapet på grunnlag av stadfestet byplan eller forslag til byplan som er vedtatt av bygningsrådet. Fravikelseskjennelse kan bare kreves på grunnlag av stadfestet byplan.

§ 43 a. (Opphevet ved lov 23. okt. 1959.)
§ 44.

Når kommunen eksproprierer grunn bebygget med beboelseshus, skal kommunen på forlangende såvidt gjørlig gi eieren anledning til å erhverve en annen byggegrunn i nærheten til rimelig pris. Likeledes skal kommunen i samme tilfelle sørge for at beboerne midlertidig får såvidt mulig passende husrum.

Bestemmelsen i denne §'s 1. punktum skal også gjelde ifall en tomt eksproprieres umiddelbart efter at beboelseshus på tomten er brent.

§ 45.

Hvor det ved vedtekt er bestemt at bebyggelse av en eiendom ikke må finne sted, medmindre der til eiendommen fører oparbeidet og godkjent gate (jfr. § 48, post 1), har grunneieren – når tillatelse dertil er erhvervet av formannskapet – samme rett til å erhverve den dertil fornødne grunn som i dette kapitel er tillagt kommunen. Grunneier i kvartal hvor der er anordnet felles innkjørsel, tilkommer samme rett som kommunen til å erhverve grunn til reguleringens gjennemførelse.

Grunneier som pålegges anlegg av de i §§ 60 og 146 omhandlede ledninger, kan ekspropriere den til ledningen nødvendige grunn eller rettighet efter bygningsrådets bestemmelse.

Kap. V. Refusjon for utgifter til erhvervelse av grunn og oparbeidelse av gater og plasser.

§ 46.

1. Når ny gate anlegges av kommunen, skal eierne av de tilstøtende grunner erstatte denne dens hele utlegg ved erhvervelsen av den grunn som er nødvendig til gaten – heri innbefattet alle utgifter til ulempeerstatning – dog kun til en gatebredde av 15 m., forsåvidt gaten kan bebygges på begge sider; i motsatt fall 8 m³.

2. Erstatningsbeløpet fordeles mellem grunneierne efter lengden av hver grunns linje til gaten. Ved fordelingen blir den gatestrekning hvis regulering iverksettes på samme tid, å betrakte som en enhet.

3. Den grunneier som på det tidspunkt da gaten anlegges, har bebygget eller bebygger sin tomt med bygning som har vindu eller dør mot eller innkjørsel fra den nyanlagte gate, skal – hvis beløpet ikke kan likvideres i den erstatning som tilkommer grunneieren – erlegge sin andel av erstatningssummen innen 3 måneder efterat opgave over størrelsen er meddelt, eller i høist 10 årlige terminer, mot at der svares 5 av hundrede i årlig rente av det til enhver tid tilbakestående beløp.

For andre grunneiere regnes denne frist først fra det tidspunkt da de påbegynner opførelse av sådan bygning.

4. Når eldre gate utvides eller forandres med hensyn til retning eller høideforhold, gjelder med hensyn til grunneiernes forpliktelse til å erstatte kommunen dens utgifter i denne anledning hvad ovenfor er bestemt for anlegg av ny gate.

5. Med hensyn til den erstatningsplikt som påhviler en eiendom efter foranstående bestemmelser, blir der ved kommunens foranstaltning å avholde fornøden tinglesning til anførsel på vedkommende eiendoms folium i panteregistret.

6. Når særlige grunner foreligger, kan bystyret frafalle den kommunen efter denne paragraf tilkommende refusjon.

§ 47.

Det kan bestemmes ved vedtekt at grunneiernes plikt til å refundere kommunen dens utlegg til erhvervelse av grunn til gate skal gjelde for en gatebredde av inntil 20 meter, hvis gaten kan bebygges på begge sider; i motsatt fal det halve. Dog må utgiftene hermed ikke stå i misforhold til de fordeler eller den verdiforøkelse som de til gaten eller plassen støtende eiendommer opnår ved foranstaltningen. Spørsmålet herom avgjøres ved skjønn, hvorved det samtidig kan pålegges grunneier hvis eiendom ikke støter direkte til gaten, å delta i utgiftene i forhold til den verdiforøkelse hans eiendom opnår ved gateanlegget.

§ 48.

1. Det kan bestemmes ved vedtekt at bebyggelse av en eiendom ikke må finne sted medmindre der til eiendommen fører oparbeidet og godkjent gate, i tilfelle forsynt med kloakk. Det kan dog ikke kreves at gaten skal oparbeides i større bredde enn 8 m., heri innbefattet fortåg.

2. Gate eller fortåg som er oparbeidet av bygningseier i henhold til bestemmelse vedtekt blir fra den tid arbeidet er fullført og godkjent å vedlikeholde av kommunen.

3. Det kan bestemmes ved vedtekt at grunneierne skal refundere kommunen dens utlegg til oparbeidelse av gate. Grunneiernes forpliktelse skal dog ved oparbeidelse som foretas efter vedtektens ikrafttreden ikke gis videre enn til å erstatte kommunen halvparten av dens utgifter ved oparbeidelse av gaten i en bredde av inntil 20 m. og ved nedlegning av kloakkrør av inntil 305 mm. diameter.

For innbetaling av erstatningssummen gjelder de samme frister og regler som nevnt i § 46, punkt 3. Kommunen skal la tinglyse en melding om den erstatningsplikt som hviler på en eiendom i henhold til vedtekt som nevnt.

4. Såfremt gaten kun kan bebygges på en side, skal grunneiernes forpliktelse ikke gå videre enn til å erstatte halvparten av de i foregående ledd omhandlede utgifter.

5. I den i post 3 omhandlede vedtekt kan det bestemmes hvorvidt de om oparbeidelse av gater gjeldende regler skal bli å befølge når eldre vei inngår i regulert gate.

§ 49.

Hvor det ved vedtekt er bestemt at bebyggelse av en eiendom ikke må finne sted, medmindre der til eiendommen fører oparbeidet og godkjent gate (jfr. § 48, post 1), har grunneieren (bygningseieren) rett til å kreve refusjon for utlegg til grunn og oparbeidelse av gaten. Dog må de nødvendige legitimasjoner for de medgåtte utgifter innsendes til formannskapet til godkjennelse. Forsåvidt der intet er å bemerke ved regningene, er grunneieren berettiget til å få utgiftene utlignet på de interesserte eiendommer og beløpene innkrevet ved formannskapets foranstaltning overensstemmende med de regler som gjelder når gate er oparbeidet for kommunens regning.

§ 50.

Hvor ikke anderledes er bestemt ved festekontrakt, påhviler refusjonsplikten i anledning av gateoparbeidelse festeren istedenfor grunneieren, hvis grunnen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at der ennu gjenstår 30 år av festetiden regnet fra den tid refusjonsbeløpet eller del derav forfaller til betaling.

Under samme betingelser påhviler det festeren å refundere for erhvervelse av grunn til gate, dog kun forsåvidt angår det beløp hvormed refusjonsbeløpet overstiger den erstatning som grunneieren måtte ha mottatt i anledning av grunnerhvervelsen.

§ 51.

Hvad der ovenfor i dette kapitel er bestemt om gate, gjelder også offentlig plass.

§ 52.

Hvor der ved byplanen er regulert et beplantningsbelte ved eller omkring industristrøk, er eierne av dette strøk forpliktet til å erstatte kommunen utgiftene ved erhvervelsen av dette beltet inntil en bredde av 50 m. Dog må de utgifter som herved pålegges grunneierne, ikke stå i misforhold til den verdiforøkelse eierne opnår ved at strøket kan benyttes som industristrøk. Spørsmålet herom avgjøres ved skjønn, som også avgjør utgiftenes fordeling mellem grunneierne. Erstatningsbeløpene forfaller for hver tomt eftersom den avhendes eller i tilfelle bebygges.

§ 53.

Hvis foranstaltninger i henhold til § 41 medfører fordeler for bygninger eller grunn i samme eller tilstøtende kvartal som ikke eksproprieres, plikter eierne å godtgjøre kommunen et ved skjønn bestemt tilsvarende beløp.

Kap. VI. Skjønnsmyndighet.

§ 54.

Til å avgi skjønn og takster som utkreves i henhold til denne lov kan av kommunen anordnes en kommisjon på 5 medlemmer, som tillikemed 5 varamenn opnevnes av vedkommende regjeringsdepartement efter innstilling av bystyret. Opnevnelsen gjelder for 5 år ad gangen. Innstillingen skal offentlig bekjentgjøres minst 4 uker før opnevnelsen skjer. Minst 1 av kommisjonens medlemmer og 1 av varamennene skal være i besiddelse av de for dommere foreskrevne egenskaper.

Kommisjonens medlemmer erholder av kommunen en godtgjørelse som bestemmes av fylkesmannen etter innstilling av bystyret.

Hvor det finnes hensiktsmessig, kan flere kommuner forene sig om anordning av en felles kommisjon. Opnevnelsen foregår i så fall efter innstilling fra samtlige vedkommende bystyrer og efter offentliggjørelse av hver enkelt innstilling. Godtgjørelsen betales i så fall av kommunene i fellesskap og bestemmes efter innstilling fra samtlige bystyrer.

§ 55.

1. Alle tvistemål om hva som er gjenstand for ekspropriasjon eller liknende avgjøres under forretningen av kommisjonen selv. De av kommisjonen avgitte skjønn er endelige. Forretningen kan påankes etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål av 13. august 1915 på grunn av feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. For øvrig kommer reglene i lov om skjønn, ekspropriasjonssaker og odelsløsning av 1. juni 1917 til anvendelse også på disse forretninger.

2. For attest eller avskrift som gis ved skjønnskommisjonens kontor, betales kr. 2 for hvert ark. Ved gebyrberegningen får bestemmelsene i lov om betaling for offentlige forretninger av 4 februar 1938 § 145 tilsvarende anvendelse. Gebyr betales ikke for attest eller avskrift som begjæres av en statsmyndighet til statens bruk, eller for avskrift av en rettsavgjørelse til bruk for forkynnelse eller meddelelse som skjønnskommisjonen skal sørge for, eller av forkynnelsespåtegning på slik avskrift.

§ 56.

Hvor skjønnskommisjon ikke er anordnet, avgis de omhandlede skjønn og takster på vanlig måte overensstemmende med reglene i lov om skjønn, ekspropriasjonssaker og odelsløsning av 1 juni 1917.

§ 57.

1. Hvor denne lov er gjeldende skal ved overføring av eiendomsrett til grunn foretas oppmåling og kartlegging av grunnen overensstemmende med denne lovs forskrifter, for så vidt lovformelig oppmåling ikke tidligere har funnet sted.

2. Tilsvarende gjelder ved bortfeste av grunn for minst 20 år og for tomt hvorpå oppføres bygning. For bortfeste kan vedkommende departement gjøre unntak.

3. Kart- og oppmålingsforretning kan alltid forlanges av den som har grunnbokhjemmel til vedkommende eiendom eller rettighet. Forretning kan også forlanges av erververen, dersom hans eiendomsrett, festerett eller rett til å oppføre bygning er anerkjent ved dom, når dommen er bindende for hjemmelshaveren. Ved ekspropriasjon som er retten mot hjemmelshaveren kan slik forretning forlanges av eksproprianten når denne lovlig har overtatt eiendommen.

4. Oppmålingen skal i tilfelle slutte seg til kartets faste merker, jfr. § 25, med mindre forretningens bestyrer finner at dette av særlige grunner ikke bør gjøres. Beskrivelse av forretningen med tilhørende kart innføres i en dertil bestemt protokoll, som for hver forretning underskrives av forretningens bestyrer med et kartvitne. Vedkommende departement kan gi nærmere forskrifter om kart- og oppmålingsforretninger.

5. Betaling for kart- og oppmålingsforretninger samt eventuelt situasjonskart erlegges etter regulativ som fastsettes av fylkesmannen etter innstilling av bystyret. Betaling for tinglysing erlegges sammen med betaling for forretningen.

6. Bestyreren leverer snarest mulig målebrevet hos tinglysingsdommeren til tinglysing.

Kap. VII. Om opmåling og deling av grunn.

§ 57 a.

1. Hjemmelsbrev på eiendom eller rettighet som nevnt i § 57, punkt 1 og 2, kan ikke tinglyses og overgang ved arv kan ikke innføres i grunnboken med mindre målebrev er tinglyst tidligere eller blir tinglyst samtidig. Dog kan det bestemmes i vedtekt at tinglysing og innføring kan foretas når det blir forevist attest fra oppmålingsmyndigheten om at kart- og oppmålingsforretning er begjært og at gebyr for forretningen og tinglysingsgebyr er innbetalt. Oppmålingsmyndigheten kan i så tilfelle forlange at grensene er fastlagt i marken før attest utstedes.

2. Bebyggelse av noen del av eiendommen må ikke finne sted før målebrev er forevist vedkommende bygningsmyndighet. Når byggearbeidet er ferdig, skal den bebygde flate avmerkes på kartet.

3. Viser det seg at en kart- og oppmålingsforretning er uriktig eller ufullstendig, skal oppmålingsmyndigheten rette feilen i protokollen og på målebrevet. Skyldes feilen uriktige oppgaver eller påvisninger fra dem som har møtt som parter ved forretningen, betales et gebyr etter regulativ som fastsettes ved vedtekt. Dersom målebrevet er tinglyst, skal oppmålingsmyndigheten også besørge rettelsen tinglyst. De interesserte må få høve til å uttale seg før rettelse blir gjort, og skal ha skriftlig underretning om avgjørelsen. Saken kan bringes inn for vedkommende departement innen 4 uker etter at underretning om avgjørelsen er sendt.

4. Inntrer det endring i noe forhold som en forretning handler om, påhviler det så vel vedkommende parter som oppmålingsmyndigheten å sørge for at endringen blir inntatt i protokollen og på målebrevet. Er forretningen tinglyst, skal også endringen besørges tinglyst, jfr. dog §§ 58 og 59. Gjelder den grenser eller arealer, skal det i alminnelighet holdes ny forretning, men oppmålingsmyndigheten kan gi fritaking når den anser ny forretning unødvendig.

5. Forpliktelsen til oppmåling m. v. gjelder ikke ved avhending eller bortfeste av større sammenhengende eiendommer så lenge utstykking finner sted. Den gjelder heller ikke ved bebyggelse av slike eiendommer. I tilfelle av tvist mellom grunneieren og bygningsrådet om anvendelsen av denne bestemmelse, avgjøres spørsmålet av fylkesmannen etter at formannskapet har uttalt seg.

§ 58.

1. Ingen grunn må deles på sådan måte, at det oppstår forhold som strider mot lovens forskrifter. Heller ikke må grunn deles således, at det dannes tomter som etter bygningsrådets skjønn etter sin størrelse eller form er mindre vel skikket til selvstendig bebyggelse. Er tomten bebygget, skal det også tas hensyn til dens fremtidige bebyggelse.

2. Under byggeforbud (§ 34) og etter byplanens stadfestelse må deling av grunn innenfor det av planen omfattede strøk ikke tillates, når gjennomførelse av byplan eller tomteregulering derved ville hindres eller vanskeliggjøres.

3. Eiendommer i by (jfr. § 1) som ikke går inn under den alminnelige matrikkel, kan med bygningsrådets samtykke kreves sammenføyd i grunnboken, når eiendommene har samme eier og etter attest fra oppmålingsmyndigheten ligger i samme kommune og grenser umiddelbart til hverandre. Er noen av eiendommene beheftet kan sammenføyning bare skje når enhver rettighetshaver har samtykket og gitt erklæring om rettighetens prioritet i forhold til mulige andre rettigheter, således at det er klart hvilken prioritet de forskjellige rettigheter får etter sammenføyningen.

4. Sammenføyning av eiendommer som for noen del er bebygd, må ikke finne sted når derved kan framkomme forhold som i brannteknisk eller sanitær henseende er mindre betryggende enn for bygninger er bestemt.

5. Sammenføyning kan bare forlanges av den som har grunnbokhjemmel til eiendommene.

6. Søknad om sammenføyning, med opplysninger om de forhold som er nevnt i punkt 3 til 5, sendes til bygningsrådet. Samtykker rådet i sammenføyningen, sender det saken til tinglysingsdommeren, som prøver om vilkårene etter punkt 3 og 5 er til stede. Finner han at det ikke er lovlig adgang til sammenføyning, avviser han søknaden, og gir søkeren skriftlig underretning om det. Avgjørelsen kan bringes inn for vedkommende departement innen 4 uker etter at underretning er sendt. Ellers anmerker dommeren sammenføyningen i grunnboken. Er eiendomsfortegnelsen for stedet istandbrakt, gir han samtidig underretning om sammenføyningen til den som fører fortegnelsen.

§ 59.

Enhver eiendom skal ha tydelig angitt husnummer efter derom av bygningsrådet utferdigede nærmere regler.

Hvor det finnes ønskelig, kan en eiendoms nummer forandres efter beslutning av formannskapet. Underretning om forandringen blir å meddele panteboksføreren samt eierne og mulige panthavere.

Kap. VIII. Om byggeforetagender.

1ste avsnitt. Almindelige bestemmelser.

§ 60.

1. Grunn som bebygges, skal yde fornøden sikkerhet for at ikke bygningen utsettes for fare ved synkning, sammenstyrtning, jordras, vannsig eller lignende, være fri for sundhetsskadelige stoffer, og omhyggelig dreneres i den ustrekning og på den måte som det av bygningsrådet finnes påkrevet.

2. Fra grunnen skal i almindelighet sørges for avløp for skylle- og spillvann i lukkede ledninger til offentlig kloakk efter bygningsrådets nærmere bestemmelse. Hvor der ikke er anledning hertil, eller ledningsanlegget efter bygningsrådets skjønn er forbundet med uforholdsmessige omkostninger, tillates ikke bebyggelse medmindre bygningsrådet godkjenner en annen ordning efterat helserådets erklæring er innhentet. Overvann skal på tilfredsstillende måte avledes, hvor helserådet finner det nødvendig. Det må ikke avledes på fremmed grunn uten samtykke av dennes eier.

3. Når gate er forsynt med offentlig kloakk, skal ethvert våningshus som ligger på eiendom som støter til gaten, tilknyttes kloakken, medmindre omkostningene efter bygningsrådets skjønn blir uforholdsmessige, eller helserådet av andre grunner fritar for forpliktelsen.

§ 61.

Det kan ved vedtekt bestemmes at ingen grunn må bebygges med bygning bestemt til ophold for mennesker uten at der til enhver tid er tilfredsstillende adgang til godt og tilstrekkelig drikkevann. Det samme gjelder om bygning bestemt til ophold for dyr. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet av helserådet.

§ 62.

Det kan bestemmes ved vedtekt at grunnstykker utenfor regulert strøk for å kunne bebygges enten må være beliggende ved en for offentlig ferdsel bestemt vei eller være tilknyttet sådan ved en av bygningsrådet godkjent adkomst. Forsåvidt denne ikke tilhører den byggende, skal den være ham varig sikret ved tinglest erklæring fra eieren, eller på annen måte som bygningsrådet finner betryggende.

§ 63.

1. Bedrifter og oplag som bygningsrådet finner særlig ildsfarlige eller forbundet med sanitære eller andre særlige ulemper for de omboende, såsom ved røk, larm, lukt, støv o. l., må ikke anlegges i beboelsesstrøk, men skal i tilfelle henvises til industristrøk eller en bestemt del av dette. Forinnen bestemmelse herom fattes, skal brandstyrets eller i tilfelle helserådets uttalelse innhentes.

2. Hvorvidt nogen art bedrifter og oplag skal forbys anlagt innen stedets område, avgjøres ved vedtekt. Efter andragende fra vedkommende kommune kan departementet bestemme at sådan vedtekt også skal gjelde i et tilstøtende strøk av nabokommunen, forsåvidt dette strøk er underlagt bygningsloven. Forinnen sådan bestemmelse treffes skal vedkommende nabokommune ha hatt anledning til å uttale sig.

3. Gjenopførelse av avbrent anlegg av forannevnte slags, samt gjenoptagelse av sådant når det har vært nedlagt 1 år, betraktes som nytt anlegg.

§ 64.

1. Luftgrav kan efter bygningsrådets nærmere bestemmelse og mot erstatning efter overenskomst eller skjønn forlanges anbragt på nabogrunn, så lenge denne er ubebygget på vedkommende sted.

2. For vedlikehold av bygning kan i nødvendig utstrekning oppreises stiger eller stillaser på nabogrunn. Likeså kan det over samme anbringes hengende stillas. Oppstår det herom uenighet mellom naboene, avgjøres saken av bygningsrådet, som i tilfelle fastsetter erstatningens størrelse.

§ 65.

1. I tettbebygget strøk skal enhver bygning til gaten opføres umiddelbart i grenselinjen mot nabotomt, således at hele tomtens fasadelinje utbygges.

2. Bygningsrådet kan dog tilstede undtagelser herfra, når der skaffes sikkerhet for at sidefasadene på begge bygninger gis en tilfredsstillende arkitektonisk utformning, og det hele utformes således at gatebilledet ikke skjemmes.

3. Bygningsrådet kan i tilfelle opstille nærmere betingelser for undtagelsen, og f. eks. påby at bygningene knyttes sammen ved lavere partier, bueganger eller lignende – alene, eller i forbindelse med treplantning.

4. Det bør herunder påses at uskjønne partier innenfor (bakgårder, brandgavler o. l.) ikke blir synlige.

5. For vedlikehold av bygning kan i nødvendig utstrekning opreises stiger eller stillaser på nabogrunn. Likeså kan der over samme anbringes hengende stillas. Opstår der herom uenighet mellem naboene, avgjøres saken av bygningsrådet, som i tilfelle fastsetter erstatningens størrelse.

§ 66.

1. Hvor det er regulert byggelinje, skal enhver bygning oppføres med 1. etasjes ytterflate i denne. Med bygningsrådets samtykke kan dog bygningen trekkes lenger inn på tomten.

2. Fremspring og tilbaketrekning av enkelte deler av fasaden kan tillates av bygningsrådet, hvor arkitektoniske hensyn taler derfor, og avstanden til bygning på den annen side av gaten ikke blir under 12 m. Faller byggelinjen sammen med gatelinjen, må fremspring kun tillates for søiler, portaler og lignende, og fremspringet må ikke uten bygningsrådets tillatelse gjøres større enn 50 cm. Er byggelinjen trukket tilbake fra gatelinjen, må som regel ikke avstanden mellem byggelinje og gatelinje på noget punkt innskrenkes til under halvparten, eller med mer enn 2 m., og de fremspringende partier ikke få større sammenlagt bredde enn 1/3 av fasadelengden, eller komme nabogrunn nærmere enn 1 1/2 ganger fremspringets dybde.

3. En bygnings sokkel kan springe inntil 15 cm. lenger frem i gaten enn for bygningen bestemt. Er gaten smalere enn 10 m., må dog ethvert sokkelfremspring godkjennes av bygningsrådet.

§ 67.

1. Hvor avstanden mellem byggelinjene er minst 12 m., kan bygningsrådet, når det finnes forenlig med arkitektoniske hensyn, tillate at der anbringes balkonger, baldakiner og hengende karnapper. Som regel må disse ikke ha større fremspring enn 0,8 m., mindre høide over fortåg enn 3 m., eller større samlet lengde enn 1/3 av fasadelengden.

Deres avstand fra nabo må på intet punkt være under 1 1/2 ganger fremspringet.

2. Er byggelinjen trukket minst 3 m. tilbake, bortfaller bestemmelsen om høiden over terrenget.

3. Uten bygningsrådets samtykke må tak eller gesims eller nogen del derav ikke springe lenger frem fra veggens ytterflate enn 80 cm.

§ 68.

1. Trapp som springer frem i gate, skal ha avrundede hjørner og ikke springe lenger utenfor gatelinjen enn 60 cm. eller ha steilere stigningsforhold enn 2 : 3. Er gaten smalere enn 12 m., må trapp ikke ha større fremspring enn 30 cm.

2. Kjellernedgang fra gate må ikke anbringes uten bygningsrådets tillatelse og skal ikke ha større fremspring enn ovenfor for trapper bestemt. De må innrettes således at der ikke opstår fare for ferdselen.

3. Utgravet åpning for lys og luft langs en bygnings vegg kan anbringes med fremspring i gaten inntil 60 cm. Åpningen skal dekkes med fortågsglass og ventileres.

4. Undtagelser fra bestemmelsene i denne paragraf kan tilstedes av bygningsrådet, hvor særegne omstendigheter taler derfor.

§ 69.

Ved opførelse av bygning på hjørne kan, hvor det finnes tilsagt av hensyn til trafikken eller andre forhold, særlig hvor sporvei kan påregnes anlagt, bygningsrådet påby anvendelse av brutte hjørner av sådan bredde og form som rådet bestemmer, dog ikke over 3 m. bredde, medmindre det skjer i form av særskilt reguleringsbestemmelse. Det samme gjelder innhegning på sådant hjørne.

§ 70.

1. Rekkverk, stolper, avvisere, bøiler o. l. må ikke anbringes i gate eller på fortåg uten bygningsrådets tillatelse.

2. Det samme gjelder anbringelse på gater eller plasser av monumenter, paviljonger, kiosker, pissoirer o. l., forsåvidt ikke fornøden bestemmelse er truffet av bystyret. Forinnen sådan avgjørelse treffes av bystyret, skal bygningsrådet ha uttalt sig.

§ 71.

1. Hvor der ikke i byplanen er fastsatt en mindre høide, skal bygningshøiden ikke være større enn avstanden mellem byggelinjene, og ikke noget sted overstige 15 m. medmindre anderledes bestemmes ved vedtekt.

2. Bygningsrådet kan tillate at hjørnebygning til gater av forskjellig bredde, til den smalere gate opføres i den høide som er tillatt til den bredere gate, i en lengde lik bygningens dybde til den bredere gate, dog ikke over 15 m.

3. Hvor bygning går gjennem et kvartal og ligger til gater som betinger forskjellig bygningshøide, bestemmer bygningsrådet i hvilken utstrekning den største høide kan anvendes for de forskjellige deler av bygningen. Bygningsrådet kan i dette tilfelle også fastsette en middelhøide for den hele bygning.

4. I kvartaler som allerede i det vesentlige er bebygget til større høide enn efter denne lov bestemt, kan bygningsrådet tillate at der bygges til den tidligere høide, særlig når det samtidig kan opnåes forskjellige fordeler, navnlig med hensyn til gårdsrum. Før sådan bestemmelse treffes, skal helserådets uttalelse innhentes.

5. Bygnings høide mot gate måles fra gatens regulerte midtlinje til skjæringslinjen mellem fasadeflaten og takflaten. Har bygningen mansardtak, måles høiden til takknekken. Er gaten skrå, måles høiden fra dens middelhøide foran bygningen, idet der ved hjørnebygninger tas hensyn til hver fasades lengde mot gate. Hvis bygning møter umiddelbart til offentlig plass, bestemmer bygningsrådet fra hvilket punkt høiden skal regnes.

6. Hvor det for å frembringe en gjennemløpende gesimshøide finnes påkrevet av arkitektoniske hensyn, kan bygningsrådet for enkelt bygning eller del derav bestemme en større høide enn der følger av foranstående.

§ 72.

1. På bygning hvis yttervegger er opført til den i forhold til gatebredden største tillatte gesimshøide, skal takets heldningsvinkel ikke være steilere enn 45º.

2. På bygning hvis gesims ligger lavere enn ovenfor nevnt, kan taket gis hvilken som helst form og heldningsvinkel, når formen ikke finnes skjemmende i sig selv eller i forhold til nabobygninger, og når ingen del av taket raker utenfor det i første ledd nevnte profil.

3. Bygningsrådet kan, uansett bestemmelsen i 1ste ledd, tillate, i tilfelle også påby en hvilken som helst takreisning, hvor det finnes at arkitektoniske forhold og hensynet til gatebilledet gjør dette ønskelig, og sanitære hensyn eller ildsikkerhetshensyn ikke taler derimot. Forinnen bestemmelse herom treffes, skal helserådets eller i tilfelle brandstyrets uttalelse innhentes.

§ 73.

Opbygg over hovedgesims hvis fasade ligger i flukt med husveggen, må ikke opføres til større høide enn den største tillatte gesimshøide, medmindre bygningsrådet tillater det av arkitektoniske eller andre hensyn. I så fall må deres samlede bredde ikke overstige en tredjedel av husveggens lengde.

Stående takvinduer (takkvister, arker) eller andre over takflaten fremrakende bygningsdeler som ikke er fundamentert fra grunnen av, må ikke være bredere enn 1,7 m. og deres avstand så vel innbyrdes som fra nabogrunn skal være minst 3 m. De kan opføres i 1,7 meters høide over bygningens største tillatte høide; dog må deres mønne ikke rake op over bygningens mønne. Bygningsrådet kan dispensere fra bestemmelsene om bredde, avstand og høide, når opbyggenes samlede bredde ikke overstiger 1/3 av husveggens lengde.

§ 74.

I en bygning kan beboelsesrum eller arbeidsrum ikke innres i mer enn 4 etasjers høide, kjeller og loft medregnet, medmindre anderledes bestemmes ved vedtekt.

§ 75.

1. Bortsett fra at bygninger i sluttet rekke langs regulert byggelinje skal opføres umiddelbart mot nabogrunn (§ 65), gjelder som almindelig regel at enhver bygning skal anbringes i en avstand fra nabogrense svarende til bygningens halve høide, regnet til høieste punkt av den mot nabo vendende vegg, dog minst 4 meter. Selvstendige bygninger eller fløibygninger på samme tomt skal ha en avstand fra annen bygning svarende til halvdelen av bygningenes sammenlagte høide, med 8 m. som minste mål.

2. Hvis ikke reguleringsbestemmelser er til hinder, kan dog fløibygning og bygning også inne på tomten anbringes direkte i nabogrensen, når der er enighet mellem vedkommende naboer om å bygge sammen. Planen for bebyggelsens anordning skal i så fall på forhånd godkjennes av bygningsrådet, og de trufne bestemmelser skal tingleses på vedkommende eiendommer.

3. Er der ingen særbestemmelser gjeldende for tomtens bebyggelse, kan der bygges i en dybde av 15 m. fra byggelinjen mot gaten og langs nabogrensen, forsåvidt kravene i denne paragrafs 1ste ledd tilfredsstilles.

4. Ingen bygning på tomten må føres opp over den for fasadene mot gaten tillatte største gesimshøide.

§ 76.

Undtagelser fra bestemmelsene i forrige paragraf kan tillates av bygningsrådet, hvor det gjelder allerede bebyggede strøk eller bygninger som ikke er bestemt til almindelig beboelse (jfr. § 104), samt ellers hvor særlige omstendigheter gjør en undtagelse påkrevet. Før bestemmelse herom treffes, skal helserådets og brandstyrets uttalelse innhentes, og det må i alle tilfelle iakttas at rum som tjener til varig ophold for mennesker, får tilstrekkelig lys og luft.

§ 77.

Bygningsrådet kan påby at gårdsrum, hvor dette ikke anvendes som have, skal planeres og forsynes med fast overdekke efter bygningsrådets nærmere bestemmelse.

§ 79.

1. Enhver bygning skal fundamenteres forsvarlig efter bygningens størrelse og bestemmelse samt grunnens beskaffenhet.

2. Ved opførelse av bygning mot nabogrunn skal fundamentene føres ned til en dybde som svarer til minst almindelig kjellerdybde for strøket. Hvad der skal forstås hermed bestemmes av bygningsrådet.

§ 80.

1. Ethvert byggearbeide skal utføres håndverksmessig og teknisk forsvarlig av gode og for øiemedet skikkede materialer.

2. Departementet kan utferdige nærmere forskrifter for godkjenning og kontroll av fabrikkframstilte bygge- og isolasjonsmaterialer. Enhver plikter i tilfelle å underkaste seg den kontroll og prøving som blir fastsatt. Utgiftene ved kontroll og prøving erlegges etter regulativ som fastsettes av departementet.

§ 81.

1. Enhverbygning skal på en av bygningsrådet godkjent måte isoleres mot fuktighet fra det under- og omliggende jordsmonn.

§ 83.

1. Yttervegg skal overalt hvor den kommer nabogrunn nærmere enn 2,5 m. opføres som brandvegg. Avstanden til nabogrunn måles fra murliv loddrett på veggen. Tvil om hvorledes avstanden skal måles, avgjøres av bygningsrådet.

§ 84.

Hvor bygninger oppføres samtidig, kan naboer forene seg om felles brannvegg, når det herom tinglyses erklæring på vedkommende eiendommer. Er grunnen etter bygningsrådets skjønn betryggende mot synkning, kan felles brannvegg anvendes selv om bygningene ikke oppføres samtidig.

§ 87.

1. Ethvert tak skal forsynes med tekning av materialer godkjent av departementet.

2. Ved bygninger tilhørende jordbruk, i villastrøk og strøk med gruppebebyggelse hvor bygningshøyden er innskrenket til 2 etasjer, kan bygningsrådet tillate at gesimsen, dekkbord og lignende utføres av tre uten flammefast kledning. Det samme gjelder takoppbygg, når bygningen ikke har mer enn 1 etasje med utbygd loft.

§ 89.

1. I bygninger som har rum til varig ophold for mennesker i mer enn 1 etasje, skal det anbringes minst 1 trapp, som skal føre til loftet. I bygning på ikke over 1 etasjer kan dog loftstrappen utføres som trappestige, når loftet ikke er innredd til opphold for mennesker.

2. Rom til varig opphold for mennesker over 1. etasje skal ha uhindret adgang til 2 trapper (hovedtrapp og bitrapp), hvis avstanden fra vindusbrettet til jordsmonnet er større enn 5 m, og det ikke fra rommet er uhindret, av bygningsrådet godkjent adgang til annet rom som ikke har større høyde til vinduet.

Bygningsrådet kan dog tillate at enkelte rom som innres til varig opphold for mennesker på loftet over 2. etasje kun skaffes uhindret adgang til 1 trapp.

3. Bygning som oppføres med brannsikker innredning (jfr. § 93), og som ikke har rom til varig opphold for mennesker i mer enn 3 etasjer, kan tillates oppført med 1 trapp. I så fall må den maksimale etasjeflate pr. trapp ikke overstige 300 m².

4. Bygning med brannsikker innredning, som etter bygningsrådets skjønn vesentlig benyttes i forretningsøyemed, kan oppføres i 4 etasjer med kun 1 trapp, når ikke noe rom over 3. etasje benyttes til nattopphold.

5. For bygning som nevnt under punkt 3 og 4 regnes kjeller og loft med i etasjetallet, når det er innredd rom som nevnt i bygningslovens §§ 104 og 105.

6. Fra hvert rom som benyttes til varig opphold for mennesker, skal det ikke være over 25 m til trapp målt etter den veg som forbinder rommet med trappen.

7. Til påbudte trapper skal det være uhindret adgang fra hver leilighet. Er det påbudt 2 trapper, skal der være adgang til hver av dem gjennem samme etasje uten å passere gjennom det annet trapperom.

8. På loft umiddelbart over beboelsesetasje med lovlig trappeforbindelse kan det uansett trappebestemmelsene innres rom av den under § 106 nevnte art, når det skaffes en av bygningsrådet godkjent atkomst.

§ 92.

For rum, som ikke tjener til varig ophold for mennesker, som f. eks. pakkhus og lagerrum, hvor der ikke foregår regelmessig arbeide, kommer bestemmelsene om trapper til anvendelse i den utstrekning bygningsrådet for det enkelte tilfelle finner påkrevet.

§ 93.

Ved brannsikker innredning forstås:

  • a.

    At samtlige vegger er utført av brannfast materiale eller med brannherdig kledning av sådan utførelse som bygningsrådet godkjenner, og at himlingene i bygningens samtlige leiligheter er pusset. Skapvegger og brystpanel av tre kan med bygningsrådets tillatelse anbringes, dog ikke i entréene. Tapet klebet på veggene med makulatur og lignende samt anvendelse av tre til lister og lignende er tillatt.

  • b.

    At trapper, trapperom og ganger som forbinder trappene med leilighetene eller med gate, gårdsrom eller portrom, er utført av mur eller annet brannfast materiale. Inntrinnene og rekkverk kan dog utføres av tre, og avsatsene være dekket av tre.

  • c.

    At dører mellom trapperom og loft gjøres selvlukkende, og at lysåpninger i, over eller ved siden av innvendige dører til trapper og i, over eller ved siden av dører mellom entréer og de til disse støtende rom dekkes med trådglass.

  • d.

    At trapperom og inngang til dette, heri iberegnet portrom, ikke står i direkte forbindelse med butikk, lager eller verksted. Kjellernedgang atskilles fra trapperom ved innbygning av brannfast materiale, som er forsynt med selvlukkende branndør 30.

§ 94.

Angående innretning og drift av heiseanlegg kan treffes nærmere bestemmelser ved vedtekt.

Veggene om heisesjakter skal være en brannfast materiale, hvor ikke annerledes er bestemt ved vedtekt.

§ 101.

1. Piper som optar forbrenningsprodukter fra større fyringsanlegg, skal opføres til sådan høide som bygningsrådet bestemmer.

2. Finner bygningsrådet grunn til å anta at den fastsatte høide ikke vil være tilstrekkelig i fremtiden, kan det påby en sådan konstruksjon at pipen senere kan påbygges til en større høide.

3. Forvolder røk eller andre gassarter fra sådan pipe efter bygningsrådets skjønn ulemper for omgivelsene, har eieren efter pålegg av bygningsrådet å rette mangelen uansett når pipen er opført. Før sådan avgjørelse treffes, skal helserådets uttalelse være innhentet.

4. Hvis pipe må forhøies av hensyn til bebyggelse på naboeiendom, kan naboen ikke motsette sig at pipen festes til hans vegg eller tak. Adkomst til rensning av pipen skal være tillatt over den høiere bygnings tak.

§ 104.

Bygninger bestemt til varig opphold for mennesker forbundet med nattopphold, skal være innredd etter en plan som er godkjent av bygningsrådet. Beboelsesrom, dvs. rom tilvarig opphold for mennesker forbundet med nattopphold, og alle rom i beboelsesleilighet, derunder kjøkken, skal tilfredsstille følgende krav:

  • 1.

    Rummets yttervegger skal være utført av sådanne materialer og med sådanne dimensjoner at de yder tilstrekkelig beskyttelse mot kulde og fuktighet.

  • 2.

    Rummet må ha en høide av minst 2,5 m. I eneboliger og små hus kan dog høiden innskrenkes til 2,35 m. Hvor loftsbjelkene er frittliggende, regnes høiden til disses underkant.

  • 3.

    I rum med skråtak må en så stor del av rummet som svarer til halvdelen av dettes gulvflate, ha en høide på minst 2,5 m. – i eneboliger og små hus 2,35 m. – og høiden under skråtaket må intet sted være under 1,5 m.

  • 4.

    I enkelt rum der innrettes fra nytt av i eldre bygning, kan høiden med helserådets samtykke tillates innskrenket til 2,20 m.

  • 5.

    Ethvert rum må ha en bredde av minst 1,8 m. og et areal av minst 6 m.²

  • 6.

    Ethvert rum skal ha vindu mot gate eller uoverdekket plass av minst 4 m. bredde. Bygningsrådet kan, efterat helserådets ordfører har hatt anledning til å uttale sig, tillate beboelsesrum med vindu til smalere plass, når en gunstig lysinnfallsvinkel er sikret. Vinduets lysåpning skal tilsvare minst 1/10 av rummets gulvflate. Det må kunne åpnes.

Hvor lysforholdene er særlig gunstige, kan dog bygningsrådet med samtykke av helserådets ordfører tillate en mindre lysåpning, likesom det kan kreve en større lysåpning hvor lysforholdene er særlig ugunstige.

  • 7.

    Overlys må kun anvendes hvor bygningsrådet med helserådets samtykke tillater det.

  • 8.

    Gulvets overkant skal for beboelsesrum og for rum som står i umiddelbar forbindelse med beboelsesrum ligge over det bygningen omgivende terreng (gate, gårdsrum eller forhave).

Rum hvori gulvet ligger lavere, kan alene anvendes efter hjemmel i vedtekt og under iakttagelse av de betingelser som der fastsettes.

§ 105.

1. Arbeidsrum, d. v. s. rum som er bestemt til varig ophold for mennesker, men ikke inngår under § 104, såsom butikker, kontorer, verksteder, skal tilfredsstille de under § 104 opstilte krav.

2. Gulvet i disse rum kan dog ligge lavere enn i § 104 bestemt, når følgende regler iakttas:

  • a.

    Rummets gulv skal ligge minst 40 cm. over vannavløp fra bygningen og likesom rummets vegger være isolert mot jordfuktighet og kulde fra grunnen på en av bygningsrådet godkjent måte. Anvendes tregulv, må der sørges for tilstrekkelig luftveksling under dette.

  • b.

    Ytterveggene skal være isolert fra tilstøtende jordsmonn ved en minst 50 cm. bred luftgrav hvis bunn skal ligge minst 30 cm. dypere enn gulvets overkant. Luftgraven skal ha tette sider og bunn, skaffes avløp og være således innrettet at rikelig luftveksling kan finne sted.

    Kan sådan luftgrav ikke skaffes, f. eks. når yttervegger støter mot fremmed grunn, skal det nødvendige luftskikt tilveiebringes på egen grunn, eller anvendes annen isolasjon som godkjennes av bygningsrådet. (Jfr. § 64.)

  • c.

    Vegger mot kjellerrom som ikke tilfredsstiller bestemmelsene i denne paragraf må utføres av brannfast isolerende materiale og skal være uten åpning, dog kan forbindelse med alminnelig kjellerrom tillates hvis denne foregår gjennom et særskilt ventilert rom.

    Mellom butikk og dertil hørende lagerrom i kjeller kan det dog anbringes direkte dørforbindelse.

  • d.

    Rummet skal ha vindu av den i § 104 foreskrevne størrelse ut mot gate eller ubebygget plass av minst 10 m. bredde. Vinduets overkant skal ligge minst 1,5 m. over det høieste punkt av grunnen rett ut for vinduet innenfor en avstand av 2,5 m. fra dette.

  • e.

    I rummet må ikke anbringes kloakk-kum.

Fra bestemmelsene under a-d kan bygningsrådet med samtykke av helserådet tillate sådanne lempninger som finnes forsvarlige under hensyn til rummets benyttelse, samt tillate at vinduer i butikker innrettes således at de ikke kan åpnes.

§ 106.

1. Birum, d. v. s. rum til forbigående ophold for mennesker, såsom vaskerum og strykeværelser i forbindelse med husholdninger, samt entréer, anretningsrum, badeværelser, priveter o. l., skal skaffes det for sitt øiemed nødvendige lys og beskyttes mot fuktighet og kulde.

2. Vaskerum skal ha særskilt pipe for avtrekk av damp. Anvendes damphette over bryggepanner, skal der være særskilt avtrekk også utenfor denne.

3. Vaskerum, baderum og vannklosetter skal ha vanntett gulv, de to første med tilstrekkelig fall og avløp.

4. I våningshus med leiligheter av sådan størrelse at der kan skjønnes å ville bli anvendt leiet hjelp utenfor husstanden, kan bygningsrådet for vaskerum, strykeværelse og rullebod stille de ytterligere krav i sanitær henseende som forholdene gjør påkrevet.

I våningshus med inntil 2 etasjer og med en grunnflate av inntil 150 m.² i by og 250 m.² på landet (jfr. § 114) kan bygningsrådet tilstede at høiden i vaskerum nedsettes til 2 m. samt frafalle kravet om pusset loft.

§ 107.

1. Birum (§ 106) skal være forsynt med særlige anordninger for luftveksel, når de ikke har vindu mot det fri som er innrettet til å åpne, eller når helserådet av særlige grunner finner ventilasjon påkrevet.

2. For rum i hvilket der foregår arbeide med eller opbevares stoffer som utvikler damp, støv, røk, ubehagelig luft, eller som på annen måte er beheftet med sanitære mangler, kan helserådet påby sådanne foranstaltninger til ventilasjon som anses påkrevet.

3. Det samme gjelder skoler, forsamlings- og arbeidsrum og i det hele tatt lokaler som er beregnet på ophold for mange mennesker.

4. I ethvert kjøkken skal der være avtrekk for damp.

5. Angående ventilasjonsanordninger og deres innretning kan bygningsrådet utferdige almindelige regler efterat helserådets uttalelse er innhentet.

§ 108.

Til ethvert hus med mer enn 1 leilighet skal der høre de nødvendige rum for vask og tørring av klær. Enn videre skal der for hver leilighet være de nødvendige rum til opbevaring av klær, matvarer og brensel.

§ 109.

1. For hver familieleilighet skal der være eget privet eller vannklosett med en gulvflate av minst 1,1 m. x 0,8 m.

2. Forøvrig fastsetter helserådet om bygning efter sin bestemmelse skal forsynes med privet og likeledes privetenes antall.

3. For privetenes innredning og tømning og for innredning av vannklosetter skal der av helserådet og bygningsrådet i forening utarbeides de fornødne regler. De må ikke ha åpning, dør eller luke mot gate, offentlig plass eller nabogrense, og de må legges i sådan avstand og innrettes således at de ikke utbrer stank dertil.

4. Hvor betingelsene (vann og tilfredsstillende avløp) er tilstede, kan bystyret efter innhentet erklæring fra helserådet og bygningsrådet påby anvendelse av vannklosetter. Sådant påbud kan også utferdiges for bestemte strøk.

§ 110.

For opbevaring av søppel og avfallsstoffer og for bortbringelse herav skal der utarbeides de fornødne regler av helserådet og bygningsrådet i forening. Det må påses, at der ikke fra opbevaringsstedet utbres stank til gate, offentlig plass eller nabo.

§ 111.

Avløp for spillvann til kloakk skal forsynes med hensiktsmessige innretninger (vannlås o. l.) for å hindre inntrengen av kloakkgass i vedkommende rum.

Almindelige forskrifter for sådant avløp kan utferdiges av helserådet og bygningsrådet i forening.

§ 112.

For innretning og tømning av stall, fjøs, grishus o. l. skal der utarbeides de fornødne regler av helserådet og bygningsrådet i forening.

De kan ved vedtekt forbys anbragt i bestemte strøk.

2net avsnitt. Om murtvang; særbestemmelser for trebygninger og bygninger av utmuret bindingsverk.

§ 113.

I landets byer må trebygninger ikke oppføres, hvis ikke annerledes bestemmes ved vedtekt. Tillatelse til å oppføre trebygninger bør som regel bare omfatte begrensede, innbyrdes atskilte strøk med åpen bebyggelse og bestemt for beboelse.

Ved trebygning forstås bygning hvis yttervegger ikke i sin helhet er oppført av brannfast materiale.

§ 114.

1. Trebygning må ikke innta større grunnflate enn 150 m.² i by og 250 m.² på landet.

2. Ingen trebygning må opføres med mer enn 2 etasjer. Loftet over 2. etasje må ikke innres til beboelsesrum, arbeidsrum eller ildstedsrum. Dog kan enkelte rum innres med bygningsrådets samtykke når der anvendes elektrisk lys samt elektrisk opvarmning eller centralvarme.

I kjeller må på flatt terreng ikke innres beboelsesrum eller arbeidsrum. I skrånende terreng tillates dog sådanne rum når de for disse opstilte krav (jfr. §§ 104 og 105) tilfredsstilles uten at grunnmuren løftes mer enn 0,5 m. over grunnens høieste punkt.

3. Høiden til hovedgesims må ikke overstige 7 m., og ingen utvendig trevegg må være høiere enn 9 m.

4. På 2-etasjes trebygning må ikke opføres takopbygg.

§ 115.

1. Trebygnings avstand til nabogrense skal utgjøre minst ½-del av høyeste vegg mot nabo, og ikke under 4 m.² Bygningsrådet kan tillate unntak fra denne bestemmelse, dog således at avstand fra nabogrense ikke blir under 2,5 m. Direkte til nabogrensen kan bygges når brannvegg anvendes, og sikkerhet tilveiebringes ved tinglyst erklæring for at naboen oppfører sin bygning således at gavlene dekker hinannen. Bygningens utvendige kledning kan føres over brannveggen, således at denne blir dekket.

2. På samme tomt kan opføres flere bygninger, når grunnarealet tilsammen ikke utgjør mer enn i § 114 bestemt, eller der ved brandvegg eller avstand tilveiebringes like betryggende forhold som bestemt for bebyggelse på tomter innbyrdes.

3. Mellem murhus og trehus skal avstanden være som for avstanden mellem trehus bestemt.

4. Opføres brandvegg, kommer reglene i 1ste ledd til anvendelse.

§ 116.

De for gårdsbruk nødvendige bygninger kan opføres av tre uten hensyn til foranstående bestemmelser, når de ikke kommer nabogrunnen nærmere enn 30 m.

3dje avsnitt. Sjøboder og pakkhus.

§ 117.

1. Sjøboder og pakkhus er innenfor den tillatte bygningshøide ikke underkastet nogen innskrenkning med hensyn til etasjeantall. Etasjenes høide kan i de rum som ikke benyttes til varig ophold for mennesker, innskrenkes til 2 m. Takhøiden (målt fra gesims til mønne) må ikke uten bygningsrådets samtykke overskride 6 m.

2. Ut mot sjø eller elv kan sjøboder og pakkhus opføres med gavl over den største tillatte gesimshøide.

3. I sjøboder og pakkhus skal rom hvor ildsteder anbringes, ha vegger og etasjeskillere av brannfast materiale. Dører i sådanne rom skal utføres som branndør 30.

§ 118.

I hvilken utstrekning sjøboder og pakkhus kan tillates opført av tre, utmuret bindingsverk eller dermed av departementet likestillet materiale, med større areal og høide og i andre strøk enn bestemt for trebygninger avgjøres ved vedtekt.

4de avsnitt. Skur og telt.

§ 119.

Ved skur forstås bygninger som enten er helt åpne – altså kun består av tak på søyler – eller enkle bygninger mer eller mindre lukket med vegger av tre eller lette konstruksjoner av flammefast materiale. For sådanne bygninger kommer bestemmelsene i §§ 113, 114 og 115 til anvendelse, med mindre annerledes bestemmes ved vedtekt.

§ 120.

Skur på byggeplasser til anvendelse under en bygnings opførelse kan tillates av bygningsrådet, selv om de ikke tilfredsstiller kravene i § 119.

§ 121.

Telt med større areal enn 50 m.² må ikke opsettes uten bygningsrådets tillatelse.

§ 122.

1. Ved benyttelse av tomt som ligger umiddelbart ved havn, elv eller fjordbredd til trelastoplag, skal det iakttas at der mellem trelastoplag og bygning med ildsted eller nabogrunn blir en gate eller et åpent rum av minst 25 m. bredde.

2. Oplag av trelast på tomt som ikke støter til havn, elv eller fjordbredd, må ikke innta mer enn 4 000 m.² sammenhengende flate og ikke stables høiere enn 7 m.; de skal til alle sider være skilt fra annet oplag, bygning med ildsted eller nabogrunn ved et åpent av minst 25 m. bredde.

3. Mindre oplag som ikke inntar en større flate enn 200 m.², og hvis høide ikke overstiger 4 m. iberegnet overdekningen, er dog tillatt med iakttagelse av de for trebebyggelse bestemte avstander.

5te avsnitt. Skjerpelser av lovens bestemmelser efter bygningens art og beliggenhet.

§ 123.

1. Bygningsrådet kan for kirker, skoler, fabrikker, større vareoplag og forretningslokaler, teatre, konsert-, utstillings- og forlystelseslokaler, hoteller, arbeiderboliger o. a. bygninger som er bestemt til å opta eller tjene til bolig for et større antall mennesker, eller til å rumme lettantendelige eller brandfarlige saker, eller som er forbundet med sanitære eller andre særlige ulemper for de omboende, stille sådanne krav utover lovens almindelige påbud som finnes tilsagt av anleggets særlige beskaffenhet eller den dermed forbundne særlige fare. Forinnen bestemmelse herom fattes, skal brandstyrets erklæring innhentes.

– – –

3. Høvlerier, veverier, spinnerier og andre fabrikker hvori der arbeides med lettfengelige materialer eller med usedvanlig sterk ild, må alene innres i murbygning.

4. Hvad der er bestemt om nye anlegg, gjelder også om eldre anlegg som utvides eller omlegges, eller som gjenoptas efter å ha vært nedlagt i 1 år.

6te avsnitt. Om bygningers utseende.

§ 124.

1. Enhver bygning, innhegning eller bygningsdel, herunder innbefattet fasade til gårdsrum og have, skal opføres således at de efter bygningsrådets skjønn både i sig selv og i sin virkning til omgivelsene tilfredsstiller rimelige skjønnshetshensyn.

2. Anvendelse av skjemmende farver eller skilter på bygninger tillates ikke og kan av bygningsrådet kreves forandret eller fjernet. Dog behøver maling og anbringelse av skilter ikke på forhånd å anmeldes.

3. Som ankeinstans for bygningsrådets avgjørelse efter denne paragraf kan ved vedtekt oprettes et særskilt sakkyndig råd.

4. Bygningsrådet kan gi særskilte regler for takformer, høide og arkitektonisk utstyr forøvrig for bestemte strøk eller deler av sådant.

7de avsnitt. Forandring av eldre bygning.

§ 125.

1. Forhåndenværende bygning må ikke ved forandring, om- eller tilbygning, påbygning, forhøielse eller på annen måte bringes i uoverensstemmelse med gjeldende byggeregler eller i tilfelle i ytterligere uoverensstemmelse med disse enn den allerede er.

2. Når bygning repareres eller forandres, og derunder større eller mindre deler av bygningen (herunder også ildsteder o. l.) efter bygningsrådets skjønn blir i det vesentlige fornyet, skal vedkommende bygningsdeler, når de ikke tilfredsstiller gjeldende byggeregler, bringes i overensstemmelse med disse, hvis det kan skje uten å nødvendiggjøre større forandringer av tilstøtende deler av bygningen.

3. Fra foranstående bestemmelser i denne paragraf kan bygningsrådet dispensere, når det finnes ubetenkelig så vel i sanitær henseende som med hensyn til ildsikkerhet og bygningens soliditet, og arbeidet derhos er av ringe betydning og omfang. Det samme gjelder også like overfor mere omfattende arbeider, når bygningen samtidig gjøres mer tilfredsstillende enn tidligere i sanitær og brandteknisk henseende.

4. Skal der foretas så gjennemgripende reparasjon eller forandring av forhåndenværende bygning at hele bygningen derved i det vesentlige blir fornyet (hovedombygning), må arbeidet utføres således at bygningen i enhver henseende blir overensstemmende med de for nye bygninger gjeldende bestemmelser. Hvad der skal anses som hovedombygning avgjøres av bygningsrådet.

5. Finner bygningsrådet et påtenkt arbeide ved en enkelt del av en bygning utilrådelig av hensyn til de øvrige delers mislige forfatning, kan det gjøre arbeidet betinget av at også disse bringes i forsvarlig stand.

8de avsnitt. Regler for beregning av areal og avstand.

§ 126.

1. I en bygnings areal medregnes altaner, karnapper og andre utbygg, forsåvidt de er overdekket og fundamentert fra grunnen av.

2. Hvor avstand fra nabo er avhengig av bygningshøiden, måles fra vedkommende veggs liv. Iøvrig regnes avstanden fra bygningens mest fremspringende punkt.

§ 127.

Krav om en minste avstand til nabogrense bortfaller når der ved tinglest erklæring tilveiebringes sikkerhet for samme avstand mellem bygningene som følger av lovens bestemmelser. Det samme gjelder hvor forholdet er sikret ved byplan.

Kap. IX. Sikkerhetsforanstaltninger ved byggearbeider.

§ 128.

Ved ethvert byggearbeide og nedrivningsarbeide skal treffes de nødvendige foranstaltninger for å oprettholde og sikre den offentlige trafikk. Den byggende har å sørge for at gatelegemet, fortåg innbefattet, sikres mot å slå revner eller rase ut langs den utgravede tomt.

§ 129.

De ved bygget anvendte stillaser, maskiner og redskaper skal være innrettet og vedlikeholdt, og driften i det hele ordnet således at arbeiderne er beskyttet mot fare for liv og helbred. For øvrig har den byggende å rette seg etter de anvisninger som bygningsrådet finner påkrevd.

Nærmere forskrifter til beskyttelse for arbeiderne ved byggearbeider kan fastsettes ved vedtekt.

§ 130.

Bygherren eller i tilfelle den ansvarshavende er ansvarlig for iakttagelse av foranstående bestemmelser.

Kap. X. Kontroll med byggearbeider.

§ 131.

1. Uten forutgående skriftlig anmeldelse til bygningsrådet og derefter mottatt tillatelse må der ikke foretas gravningsarbeider til eller forøvrig påbegynne ny bygning, forstøtningsmur eller innhegning mot gaten, og heller ikke påbegynnes sådanne reparasjoner, forandringer eller innredninger av bygning, hvortil bygnings-, brand- eller sundhetslovgivningen knytter forskrifter som blir å iaktta ved arbeidets utførelse.

Det samme gjelder anbringelse av nye ildsteder eller større reparasjoner eller forandringer av eldre ildsteder.

2. Likeså skal der innsendes anmeldelse før bygning eller nogen del derav tas i bruk i annet øiemed enn forutsatt i den approberte anmeldelse, eller – for eldre bygnings vedkommende – i annet øiemed enn det bygningen eller del derav tidligere har tjent.

3. Deling av eiendom eller nedrivning av bygning må heller ikke finne sted uten anmeldelse til bygningsrådet.

§ 132.

1. Anmeldelsen skal inneholde nøiaktig redegjørelse for alle forhold som er nødvendig til bedømmelse av arbeidets lovlighet. Den utferdiges på skjema som foreskrives av bygningsrådet. Medmindre bygningsrådet for det enkelte tilfelle finner det overflødig, skal den ledsages av:

  • a)

    oversiktsplan over anlegget med omgivelser, i målestokk minst 1 : 1 000;

  • b)

    tegninger, i målestokk minst 1 : 100, hvorav det hele arbeide fremgår med tilstrekkelig tydelighet (fasader, snitt, planer m. m.). I planen skal derhos angis de enkelte rums bestemmelse. Tegningene skal utføres på tydelig og holdbar måte, og deri innskrives alle mål som har betydning for bedømmelsen av bygningens lovlighet;

  • c)

    nøiaktig beskrivelse av byggegrunnens beskaffenhet og fundamentering, i tilfelle ledsaget av opgave over de fornødne forsøksboringer i grunnen;

  • d)

    angivelse av drenering, hovedkloakk og vanntilførsel;

  • e)

    angivelse av fasadenes forhold til nabobygninger.

2. Tegninger av særlige konstruksjoner, i målestokk minst 1 : 20, skal innsendes i den utstrekning og til det tidspunkt bygningsrådet bestemmer. De skal være ledsaget av fagmessig utførte stabilitetsberegninger og de til deres prøvelse nødvendige oplysninger. Ved ombygninger skal tegninger og beskrivelse nøiaktig redegjøre for forholdet så vel før som efter ombygningen.

3. Hvor et byggeforetagende berører naboers interesse, skal disse underrettes. Erklæring om at dette er iakttatt, skal være påtegnet anmeldelsen med angivelse av vedkommende eiendommer.

4. Anmeldelsen med bilag innleveres i 2 sett. Den skal være undertegnet av byggherren, og hvor en annen er anmelder, tillike av denne. Den tiltres i tilfelle av den ansvarshavende, så snart han er antatt.

5. Er bygningen bestemt til industriell virksomhet, fabrikk eller håndverk, skal anmeldelsen inneholde opplysninger om bedriftens art og maskinenes antall, type og plasering. Planer for bedrifter som går inn under arbeidervernloven, skal på forhånd forelegges arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets uttalelse skal vedlegges byggemeldingen som bilag.

§ 133.

1. Er byggearbeidets lovlighet i henhold til denne lov eller gjeldende bestemmelser forøvrig betinget av andre myndigheters samtykke, innhenter bygningsrådet disse myndigheters bestemmelse. Forøvrig treffer det hurtigst mulig avgjørelse om anmeldelsens lovlighet.

2. Når anmeldelsen er ferdigbehandlet, tilbakesendes det ene sett til anmelderen med godkjennelse, eller om sådan nektes, underretning om grunnen hertil.

§ 134.

Før et byggeforetagende påbegynnes, skal bygningsrådet la anvise bygningens beliggenhet med høideangivelse efter de gjeldende reguleringsbestemmelser. Derefter skal den byggende avmerke dette i marken på en av bygningsrådet godkjent måte.

§ 135.

Er anmeldt arbeide ikke påbegynt innen 1 år efterat byggetillatelse er meddelt, taper denne sin gyldighet. Det samme gjelder hvis påbegynt arbeide innstilles i lengere tid enn 6 måneder. Også efter kortere avbrytelse skal bygningsrådet skriftlig underrettes før arbeidet gjenoptas.

§ 136.

Bygningsrådet fører tilsyn med byggearbeidets utførelse og kan forlange utført på byggherrens bekostning de for kontrollen nødvendige arbeider.

Det kan derhos forlange at der på forhånd meddeles betimelig varsel eftersom arbeidet skrider frem, såsom ved nedlegning av fundament, legning av bjelkelag, tekning av tak, påbegynnelse av puss- og innredningsarbeider, legning av gulv, samt når det iøvrig finner det nødvendig.

Puss og innredningsarbeider i murhus bestemt til varig ophold for mennesker må ikke påbegynnes før bygningsrådet har meddelt tillatelse dertil efterat helserådets ordfører har uttalt sig.

§ 137.

1. Det kan bestemmes ved vedtekt, at ethvert byggeforetagende skal forstås av en av bygningsrådet godkjent fagmann som er ansvarlig for arbeidets riktige og fagmessige utførelse. Bygningsrådet kan i så fall utferdige almindelige regler for sådan godkjennelse. Godkjennelsen kan når som helst tilbakekalles av bygningsrådet, hvis vedkommende viser sig ikke å opfylle de krav som må stilles til pålitelighet og duelighet.

2. Krever et byggeforetagende særlig innsikt, blir ved godkjennelsen å ta hensyn hertil.

3. Ved ombytte av byggherre eller i tilfelle ansvarshavende skal bygningsrådet alltid varsles.

§ 138.

Der skal alltid opgis en person som har å være tilstede ved bygget og motta bygningsrådets eller vedkommende inspektørs meddelelser når byggherre eller den ansvarshavende ikke selv er tilstede.

§ 139.

Finnes et byggearbeide efter å være utført overensstemmende med godkjent anmeldelse allikevel å være stridende mot denne lov eller i henhold til samme utferdiget vedtekt eller forskrift, og byggherren i henhold til § 153 tilpliktes å rette det lovstridige, kan han kreve erstatning av kommunen, forsåvidt han har vært i god tro, og det lovstridige fremgikk klart av anmeldelsen.

§ 140.

Opførelse av kaier, broer, forstøtningsmurer som ikke inngår under § 131, tribuner o. l. arbeider, skal anmeldes til bygningsrådet, forsåvidt de ikke henhører under annen offentlig eller kommunal myndighet. Hvor anmeldelse skal skje til bygningsrådet, har dette å påse at arbeidet utføres forsvarlig.

§ 142.

1. Når et gammelt byggearbeide er ferdig, skal der av bygningsrådet avholdes en synsforretning til avgjørelse av hvorvidt arbeidet er lovlig utført, hvorefter ferdigattest i tilfelle meddeles. Samtidig påses at den bebyggede flate er inntegnet på målebrevet overensstemmende med § 57. Før sådan ferdigattest er meddelt, må bygningen eller i tilfelle vedkommende del derav ikke tas i bruk.

2. Bygningsrådet kan, hvor det finnes påkrevet forlange avholdt på byggherrens bekostning de prøver som anses påkrevet til bedømmelse av byggverkets soliditet.

3. Finnes der mangler av mindre vesentlig betydning, kan dog innflytningstillatelse midlertidig meddeles når det finnes ubetenkelig for liv og helbred. De tilbakestående arbeider skal i så fall være utført innen en av bygningsrådet bestemt frist.

4. Ved bygninger bestemt til varig ophold for mennesker, skal samtykke fra helserådets ordfører foreligge før attest eller innflytningstillatelse meddeles. Det samme gjelder staller eller andre rum for husdyr.

§ 143.

Forinnen ferdigattest meddeles, skal medmindre bygningsrådet finner det upåkrevet, fullstendige tegninger over bygningen i dens endelig godkjente skikkelse innleveres til bygningsrådet. Er midlertidig innflytningstillatelse meddelt, skal tegningene være avgitt innen en av bygningsrådet bestemt frist.

§ 144.

For behandling av anmeldelser, besiktigelser, utstedelse av attester, påvisninger i marken og for hva det for øvrig etter denne lov påhviler bygningsmyndighetene å utføre, erlegges betaling, når sådan er bestemt, etter regulativ som fastsettes av fylkesmannen etter innstilling av bystyret.

Gebyrene anvendes til hel eller delvis dekning av omkostningene ved bygningskontrollen.

Kap. XI. Tilsyn med eldre bygninger og deres vedlikehold. Forhavers utstyr og vedlikehold. Innhegning og drenering av tomter m. v.

§ 145.

1. Ethvert byggverk, innhegning, forstøtningsmur, lysgrav, skilt eller annet som ligger under bygningsvesenets kontroll skal holdes i sådan stand at det ikke blir farlig for beboerne eller andres sikkerhet eller virker skjemmende enten i sig selv eller i forhold til omgivelsene. Bygningsrådet har å påse at disse forpliktelser efterkommes, og hvor det efter dets skjønn ikke finner sted, å gi eieren de fornødne pålegg.

2. Blir vedkommende regjeringsdepartement bekjent med at noget bygningsråd ikke opfyller sine plikter efter denne paragraf, skal det fastsette en passende frist til å beriktige forsømmelsen.

§ 146.

Helserådet kan, hvor dette bestemmes ved vedtekt, påby foranstaltninger for avkledning av grunn-, over- og spillvann fra alle tomter, også sådanne som ikke er eller aktes bebygget.

§ 147.

Hvis bygning er utsatt for skade ved vannsig fra nabogrunn, kan foranstaltninger til bygningens beskyttelse efter bygningsrådets nærmere bestemmelse utføres på nabogrunn mot erstatning, som i mangel av enighet bestemmes ved skjønn.

§ 148.

Mot vei eller utlagt gate skal tomt, som ikke er fullt bebygget til gatelinjen, forsynes med forsvarlig og passende innhegning som godkjennes av bygningsrådet, medmindre dette fritar derfor. Innhegning mot nabotomt skal også godkjennes av bygningsrådet. Som regel skal den ikke være over 2 m. høi.

§ 149.

1. Arealet mellem gatelinje og tilbaketrukket byggelinje (forhavene) skal – medmindre bygningsrådet anderledes bestemmer – beplantes på en efter gatens karakter passende måte.

2. Bygningsrådet eller annen kommunal myndighet som formannskapet beskikker, skal påse at forhavene og deres inngjerding holdes i pyntelig stand.

§ 150.

Ved vedtekt kan treffes bestemmelse om renhold og belysning av gårdsrum, ganger og trapper samt om renhold av lys- og luftgraver og om at ubebyggede tomter skal holdes i ryddig og ordentlig stand.

§ 151.

Finnes ved brandsyn eller annet offentlig eftersyn av bygning forhold som står i strid med nærværende lov, skal den som forestår forretningen, straks anmelde forholdet.

Kap. XII. Om straffansvar og om rettelse av lovstridige byggverk.

§ 152.

1. Den som påbegynner eller lar påbegynne et arbeide uten at den foreskrevne byggetillatelse er meddelt, straffes med bøter.

2. Med samme straff rammes den som undlater å innsende nogen i loven eller i medhold derav påbudt anmeldelse eller tar eller lar ta i bruk nogen bygning eller del av bygning, ildsted eller annen innretning uten å ha erholdt de for samme foreskrevne attester, eller som benytter eller lar benytte en bygning anderledes enn efter loven tillatt.

3. Utføres forøvrig noget arbeide i strid med lovens bestemmelser eller nogen i medhold av loven utferdiget vedtekt, forskrift eller for det enkelte tilfelle gitt pålegg, straffes vedkommende ansvarshavende eller andre som forestår arbeidet, likeledes med bøter.

4. Samme straff rammer den som lar bygning opføre ved nogen annen enn den godkjente ansvarshavende, så vel som den som uberettiget forestår arbiedet. Likeledes den om ikke på forlangende opgir hvem som har forestått arbeidet.

5. Med samme straff rammes den som iøvrig undlater å efterkomme noget i lov, vedtekt, forskrift eller i medhold derav gitt pålegg.

§ 153.

1. Påbegynnes et arbeide uten foreskrevet tillatelse, eller utføres det i strid med lovens forskrifter eller gitt pålegg eller med den approberte plan, kan det av bygningsrådet forlanges stanset, i fornødent fall ved politiets mellemkomst.

2. Er et arbeide utført i strid med lov, vedtekt, forskrift eller pålegg som er gitt i en av politiet nærmere fastsatt frist og under en derefter daglig løpende mulkt. Har nogen undlatt å efterkomme noget i lov, vedtekt, forskrift eller i medhold derav gitt pålegg, skal han likeledes innen en av politiet fastsatt frist under daglig løpende mulkt tilpliktes å efterkomme pålegget.

Frembyr forholdet fare for den offentlige sikkerhet, beboere eller arbeidere, kan bygningsrådet, i fornødent fall ved politiets foranstaltning, foranledige eiendommen ryddiggjort eller forholdet rettet.

Kap. XIII. Om vedlikehold av offentlige gjennemgangsveier med broer.

§ 154. (Opph. ved lov 21. juni 1963 nr. 23 § 67).

Kap. XIV. Ikrafttreden.

§ 155.

1. Denne lov trer i kraft efter Kongens nærmere bestemmelse. Vedtekter og forskrifter som skal tre i kraft samtidig med loven, kan utferdiges også forinnen lovens ikrafttreden. I så fall trer bygnings- og reguleringskommisjonen i bygningsrådets sted ved avgivelse av foreskrevne erklæringer.

2. Loven kommer til anvendelse på alle byggeforetagender som utføres efter dens ikrafttreden, selv om det var anmeldt og godkjent før dette tidspunkt.

3. Det samme gjelder også fortsettelse av allerede påbegynte byggeforetagender, dersom ikke lovens anvendelse på arbeidet efter bygningsrådets skjønn vilde virke forstyrrende på den del av dette som allerede er utført før lovens ikrafttreden.

4. Fra denne lovs ikrafttreden oppheves – – –

5. §§ 9, 14, 35 og 40 i lov av 12 august 1848 angående bygningsvesenet i Bergen, § 10 i lov av 28 september 1857 inneholdende forandringer i og tillegg til ovennevnte lov, § 55, 5 i lov av 26 mai 1899 angående bygningsvesenet i Kristiania samt de av Kongen for de loven underlagte steder stadfestede byggeforskrifter og meddelte almindelige dispensasjoner fra ovennevnte lov av 19 mai 1904 forblir gjeldende inntil vedkommende regjeringsdepartement efter innhentet erklæring fra vedkommende bystyre og bygningsråd har bestemt om eller i hvilken utstrekning de skal bli gjeldende ved siden av loven.

De av andre bygningsmyndigheter i henhold til lov utferdigede almindelige regler forblir likeledes gjeldende forsåvidt de ikke strider mot denne lov eller mot de i henhold til lov utferdigede vedtekter, forskrifter eller regler.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy