Innhold
Innhold
L21.06.1974 nr. 55

Lov om videregående opplæring [OPPHEVET]

Lov om videregående opplæring

L21.06.1974 nr. 55 Lov om videregående opplæring. [OPPHEVET]

§ 1. Lovens område

Loven gjelder videregående opplæring for ungdom og voksne. Denne opplæringen bygger på grunnskolen og hører normalt hjemme i 10. – 12. skoleår.

Denne loven regulerer rett til inntak til videregående opplæring, elevers rettigheter og plikter og det offentliges ansvar på dette området.

For opplæring i lærebedrift gjelder lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.

For videregående opplæring som er spesielt organisert for voksne, gjelder også lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring.

Departementet fastsetter hvilken opplæring og andre oppgaver i tilknytning til denne som skal høre inn under denne loven.

Denne lov omfatter ikke oppdragsundervisning og salg av tjenester i den videregående skolen.

Departementet kan gi samtykke til tidsavgrensede avvik fra loven når avvikene er faglig og/eller pedagogisk underbygde og av interesse for den faglige og/eller pedagogiske utviklingen innen videregående opplæring.

§ 2. Formål

Den videregående opplæringen tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling.

Den videregående opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.

Den videregående opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

§ 3. Opplæringsordning

Den videregående opplæring skal normalt føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse, dokumentert delkompetanse eller annen avsluttet videregående opplæring.

Den videregående opplæringen skal normalt gis som 3 års heltidsopplæring.

Den videregående skolen skal ha tilbud om grunnkurs og om videregående kurs i flere trinn. Hvert kurs har normalt ett skoleårs varighet.

Den videregående skolen skal også ha tilbud om

  • teoriopplæring for lærlinger.

  • kortere kurs.

Tilbudene kan organiseres på ulike måter, herunder som kurs med redusert varighet og/eller innhold som kan gi delkompetanse.

Tilbud som omfattes av lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet, skal som hovedregel organiseres slik at de to første årene av opplæringen gis i skole etter denne lov, mens den avsluttende spesialiseringsdelen gis i lærebedrift i samsvar med fagopplæringslovens bestemmelser.

§ 4. Fylkeskommunens ansvar for utbygging av den videregående opplæringen

Fylkeskommunen plikter å gi tilbud om videregående opplæring i samsvar med opplæringsretten etter § 8.

Fylkeskommunen plikter i tillegg å gi tilbud til et antall elever utover den gruppen som har rett til videregående opplæring. Departementet gir nærmere regler i forskrift, herunder regler om omfanget av tilbudet.

Planlegging og utbygging skal bl.a. ta hensyn til nasjonale målsettinger, søkernes ønsker og samfunnets behov for videregående opplæring innen alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper. Utbyggingen skal også dekke behovet for opplæring i fengsler og sosiale og medisinske institusjoner, samt behovet for særskilt tilrettelagt opplæring.

§ 5. Fagkrets og læreplan.

Departementet fastsetter i en generell læreplan de overordnede mål for opplæringen og læreplaner for de enkelte fag med målene for og hovedmomentene i opplæringen.

Departementet kan gi en skole adgang til å gjøre avvik fra bestemmelser om fagkrets. Før departementet gir tillatelse til avvik, må det foreligge samtykke fra fylkeskommunen og uttalelse fra skolen.

Elever som er medlemmer av ikke-kristne religiøse samfunn, kan etter søknad bli helt eller delvis fritatt for opplæringen i religion.

§ 6. Vurdering og vitnemål.

Departementet skal gi forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål samt godskriving av tidligere gjennomgått skole, kurs eller annen praksis. Forskriften skal også omfatte hvilke tiltak som kan nyttes mot dem som bryter eksamensbestemmelsene, herunder adgang til å vise bort fra eksamen.

Skoler som ikke hører inn under denne lov, kan med departementets samtykke skrive ut vitnemål etter denne forskriften i den utstrekning de gir parallelle tilbud. Departementet avgjør om et tilbud ansees parallelt og kan sette vilkår for godkjenningen. Departementet kan trekke godkjenningen tilbake hvis vilkårene ikke blir oppfylt.

§ 7. Inntak til videregående opplæring

For å bli tatt inn til videregående opplæring må søkeren normalt ha gjennomgått 9-årig grunnskole eller tilsvarende.

Fylkeskommunen tar inn søkere til grunnkurs og videregående kurs og bestemmer hvilke videregående skoler søkerne skal tilknyttes.

Departementet gir forskrift om inntak, herunder om inntak av søkere med annen bakgrunn enn gjennomgått 9-årig grunnskole, om søkere fra andre fylker og om framgangsmåten når det er flere søkere enn plasser.

Det skal så vidt mulig være adgang til å delta i opplæringen som elev i enkelte fag eller som hospitant.

§ 8. Rett til videregående opplæring

Ungdom som fyller kravene i § 7 første ledd har etter søknad rett til 3 års heltids videregående opplæring. Retten må i sin helhet normalt tas ut innen 4 år etter fullført grunnskole. Når opplæring helt eller delvis gis i lærebedrift i henhold til fagopplæringsloven, må retten normalt tas ut innen 5 år.

Søkere har krav på inntak til ett av tre alternative grunnkurs, og 2 års videregående opplæring som bygger på grunnkurset.

Søkere som er 20 år eller yngre og som etter sakkyndig vurdering har særlig behov for særskilt tilrettelagt opplæring, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering prioriterer et bestemt grunnkurs, har rett til inntak til dette grunnkurset innenfor en kvote fastsatt av departementet.

Elev som etter sakkyndig vurdering trenger særskilt tilrettelagt opplæring, kan få opplæring ut over 3 år når eleven etter den sakkyndige vurderingen trenger det og kan ta imot opplæring, dog ikke ut over 5 år eller fylte 22 år.

Fylkeskommunen skal tilby et annet opplæringsopplegg dersom en elev har vansker med å følge den opplæring som er valgt.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter, herunder om kvoter for inntak etter tredje ledd.

§ 9. Ordningen av undervisning og andre oppgaver.
  • a.

    Departementet kan på grunnlag av gjeldende læreplaner fastsette retningslinjer for bruk av lærertimer til undervisning og ressurs til andre pedagogiske oppgaver.

  • b.

    Departementet kan fastsette maksimalt elevtall i klasser/grupper.

  • c.

    Skolen fastsetter selv ordningen for undervisningen for hvert år innenfor den rammen som er gitt av fylkeskommunen.

§ 10. Undervisningstid

Departementet kan gi regler om

  • a.

    undervisningstiden for elevene i det enkelte kurs medregnet tid til eksamen og prøver,

  • b.

    tid for det enkelte fag, kurs eller lærefag, samt om grensen for den samlede undervisningstid pr. dag.

Skolen fastsetter selv ordningen for den enkelte skole innenfor disse rammer og i samsvar med fylkeskommunale vedtak.

§ 11. Spesialundervisning, pedagogisk-psykologisk rådgivning og sosialpedagogiske tiltak

Elev som ut fra en sakkyndig vurdering trenger spesialpedagogisk hjelp og støtte, skal få spesialundervisning.

Slik undervisning kan organiseres internt eller eksternt. Intern spesialundervisning er spesialundervisning som blir gitt i vanlig videregående skole. Ekstern spesialundervisning er spesialundervisning som blir gitt i egne skoler eller i medisinske og sosiale institusjoner. Spesialundervisning kan også gis som hjemmeundervisning og under opplæring på arbeidsplass.

Fylkeskommunen skal sørge for at elevene i den videregående skole får adgang til egnet pedagogisk-psykologisk rådgivning.

Opplæringstilbudet i den videregående skole skal omfatte de nødvendige sosialpedagogiske tiltak.

Departementet gir forskrifter om spesialundervisning, pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste og sosialpedagogiske tiltak.

§ 11 a. Oppfølgingstjeneste

Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 8 og som ikke er i opplæring eller arbeid.

Departementet gir forskrifter om oppfølgingstjeneste.

§ 12. Skolerom, elevheim og utstyr

Fylkeskommunen skal sørge for skolelokaler med tilhørende arealer for de skoler den driver. Skolene skal ha tilgang til det utstyr, inventar og de læremidler som trengs, herunder bibliotektjeneste.

§ 13.

(Opphevet ved lov 9 mai 1986 nr. 19.)

§ 14.

(Opphevet ved lov 20 juli 1991 nr. 69.)

§ 15. Om arbeidsmiljøet og om elevers rettigheter og plikter.

Det skal legges vinn på å skape et godt arbeidsmiljø for og gode samarbeidsformer mellom alle som er knyttet til skolen som elever, lærere eller annet personale.

En elev har rett til å få den opplæringen som læreplanene fastsetter.

En elev har plikt til å delta aktivt i opplæringen for å nå opplæringens mål.

En elev må delta i opplæringen i den formen den blir gitt.

Hver skole skal ha et reglement. Reglementet skal inneholde bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter så langt disse ikke er fastsatt på annen måte, bestemmelser om atferd, hvilke tiltak skolen kan nytte overfor elever som bryter bestemmelsene og framgangsmåten ved behandling av slike saker.

Representanter for elevene i fylkeskommunen har møte- og talerett i nemnder i samsvar med de tilsattes møte- og talerett, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 § 26.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om reglementets innhold, deriblant om skolens adgang til å utelukke en elev fra opplæringen for en kortere tid.

§ 16. Bortvisning av elever

Når en elev har gjort seg skyldig i alvorligere forseelser eller forsømmelser, skal skolen først forsøke å hjelpe eleven gjennom pedagogisk-psykologisk og annen rådgivning, eller bistå med å skaffe annen sakkyndig hjelp utenfor skolen.

Når en elev vedvarende har vist en oppførsel som i alvorlig grad går ut over orden og arbeidsro i skolen eller når en elev i alvorlig grad forsømmer sitt arbeid eller sine plikter, kan eleven vises bort fra skolen. Dersom eleven ikke er myndig, skal elevens foreldre/foresatte på forhånd ha fått melding om forhold som kan føre til bortvisning, jf ellers forvaltningslovens § 16. Vedtak om bortvisning fattes av rektor. Vedtak om bortfall av rettighet etter § 8 fattes av fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger. Tap av rettigheter etter § 8 medfører ikke at eleven faller utenfor ansvarsområdet for oppfølgingstjenesten etter § 11 a.

Fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger er klageinstans for vedtak om bortvisning. Departementet eller den departementet bemyndiger er klageinstans for vedtak om tap av rettighet etter § 8.

Eleven skal gis adgang til å forklare seg muntlig før vedtak om bortvisning treffes, jf. ellers forvaltningsloven.

§ 17. Undervisningsstillinger m.m.

Departementet fastsetter hvilke undervisningsstillinger og andre pedagogiske stillinger og funksjoner det skal være i den videregående skole.

§ 18. Krav til utdanning m.m.

Om krav til utdanning for stillinger under § 17 gjelder reglene i lov om lærerutdanning.

Departementet kan fastsette særlige krav til utdanning for personale med spesielle pedagogiske oppgaver.

§ 19.

(Opphevet ved lov 10 juni 1993 nr. 85 (i kraft 1 jan 1994).)

§ 20. Plikter for personalet.

Personalet har enkeltvis og samlet, og i samarbeid med elevene ansvar for at opplæringen skjer i samsvar med læreplanens generelle og spesielle deler.

Undervisningspersonalet har plikt til å undervise på de trinn og i de fag og kurs som skolens ledelse fastsetter og har plikt til å møte til planlegging og samråding utenfor undervisningstiden. Undervisningspersonalet har videre plikt til å utføre andre oppgaver som henger sammen med skolens virksomhet.

Undervisningspersonalet har plikt til å være rettleiere for studenter ved pedagogiske høgskoler og pedagogiske seminarer, dersom disse får sin praksistid ved skolen.

Departementet fastsetter reglement og instrukser for det personalet som er nevnt i §§ 17 og 28.

§ 21. Permisjon.

Fylkeskommunen kan gi en lærer eller annen tjenestemann permisjon etter regler som gis av departementet. Den kan overlate til skolen å gi permisjon for en kortere tid.

§ 22. Arbeidsgiverforhold m.m.

Personalet i videregående skoler som fylket driver er fylkeskommunale tjenestemenn.

Bestemmelser om tjenesteforhold, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre rettsforhold for personale i lederstillinger og undervisningsstillinger fastsettes i lov.

§ 23.

(Opphevet ved lov 10 juni 1993 nr. 85 (i kraft 1 jan 1994).)

§ 24.

(Opphevet ved lov 10 juni 1993 nr. 85 (i kraft 1 jan 1994).)

§ 25.

(Opphevet ved lov 20 juli 1991 nr. 69.)

§ 26.

(Opphevet ved lov 10 juni 1993 nr. 85 (i kraft 1 jan 1994).)

§ 27. Skoleutvalg

Ved hver skole skal det være et skoleutvalg med representanter for de tilsatte og fylkeskommunen, samt to elevrepresentanter.

Rektor er medlem av skoleutvalget og/eller sekretær med møte-, tale og forslagsrett for skoleutvalget.

Skoleutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen.

Fylkeskommunen kan oppnevne skoleutvalget som styre ved skolen.

Dersom fylkeskommunen oppnevner et annet styre ved skolen enn skoleutvalget, jf. kommuneloven § 11, skal elevene ha minst to medlemmer.

Departementet kan gi nærmere regler om skoleutvalgets gjøremål.

§ 28. Rektor.

Rektor er den pedagogiske og administrative leder av skolen. Rektor skal påse at de gjeldende bestemmelser i lov, reglement og instruks blir fulgt.

§ 29.

(Opphevet ved lov 10 juni 1993 nr. 85 (i kraft 1 jan 1994).)

§ 30.

(Opphevet ved lov 10 juni 1993 nr. 85 (i kraft 1 jan 1994).)

§ 31. Elevråd og allmannamøte.

Hver skole skal ha et elevråd som består av minst ett medlem for hver 20. elev. Elevrådet velger selv leder og nestleder.

Dersom elevrådet eller en femdel av elevene ønsker det, kan det holdes allmannamøte for alle elever ved skolen.

Elevrådet velges ved skriftlig avstemning.

Elevrådet skal ta seg av oppgaver i samband med elevenes arbeidsforhold og velferdsinteresser.

Departementet kan gi regler om elevrådets gjøremål.

§ 32. Om pedagogisk veiledningstjeneste.

I hvert fylke bør det være en pedagogisk veiledningstjeneste for lærere i den videregående skole. Departementet gir nærmere regler om ordningen av veiledningstjenesten.

§ 33.

(Opphevd ved lov 20 des 1991 nr. 87 (i kraft 1 jan 1992).)

§ 34. Taushetsplikt.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne lov har taushetsplikt etter bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.

§ 34 a. Opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger.

§ 34 b. Opplysningsplikt til sosialtjenesten.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne lov skal i klientsaker gi råd og veiledning til sosialtjenesten. De skal være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis med samtykke av eleven, eventuelt foresatte, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikten.

§ 35. Plikter for fylkeskommunen

Skoler som gir opplæring i samsvar med denne lov skal være fylkeskommunale. I særlige tilfeller kan staten, eller med departementets samtykke en kommune, drive en videregående skole. For private skoler gjelder bestemmelsene i § 39.

Når fylkeskommunen eier eller ved avtale har økonomisk ansvar for drift av en sosial eller medisinsk institusjon, har den ansvaret for opplæring av klientene ved institusjonen, herunder ansvar for lokaler og utstyr.

Fylkeskommunen bærer utgiftene til videregående opplæring for elever hjemmehørende i fylket etter regler fastsatt av departementet. Elever i offentlige videregående skoler betaler ikke skolepenger.

Departementet kan pålegge en fylkeskommune å gi et tilbud som omfatter søkere fra andre fylker mot eventuell refusjon.

Fylkeskommunen kan av departementet i særlige tilfeller pålegges å administrere opplæring som ikke hører inn under denne loven når slik opplæring gis i fengsler.

Fylkeskommunen skal i den nødvendige utstrekning sørge for at lærling etter fagopplæringsloven får den opplæring som lærlingen har rett til.

Departementet kan pålegge en fylkeskommune å opprette sentrale kurs for å dekke teoriopplæringen for lærlinger.

Fylkeskommunen må legge opp rutiner som gjør det mulig for departementet å innhente de nødvendige opplysninger for å kunne ivareta sentrale oppgaver og målsettinger.

Fylkeskommunen skal om nødvendig samarbeide med andre fylkeskommuner om utdanningstilbud.

Fylkeskommunen plikter for øvrig å sørge for at bestemmelsene i denne lov blir oppfylt.

§ 36. Om statlig og kommunale videregående skoler.

Departementet oppnevner styre for videregående skole som staten driver. Kommunen oppnevner styre for videregående skoler som kommunen driver.

Oslo kommune har de rettigheter og plikter som i denne lov er tillagt fylkeskommunen.

§ 37. Tilskudd fra staten.

Staten yter årlig tilskudd:

  • a)

    Til delvis dekning av fylkeskommunenes utgifter. Tilskuddet gis som rammetilskudd gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter regler gitt av Kongen.

§ 38. Lærebøker og andre læremidler.

Staten skal medvirke til å fremme rasjonell produksjon og bruk av læremidler.

Lærebøker og andre læremidler i andre fag enn norsk må foreligge til samme tid og samme pris på bokmål og nynorsk. Departementet kan gjøre unntak fra denne regelen.

Stortinget bevilger hvert år en sum til tilskott til utgivelse av lærebøker. Summen fordeles av departementet.

Departementet gir nærmere regler om godkjenning av lærebøker.

§ 39. Om private skoler.

For å kunne drive en privat videregående skole kreves det godkjenning av departementet. Før departementet godkjenner skolen, skal fylkeskommunen ha uttalt seg. Departementet kan sette vilkår for godkjenningen. Departementet kan ta godkjenningen tilbake hvis vilkårene ikke blir oppfylt.

Om offentlig tilskott til privat videregående skole gjelder reglene i lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova).

§ 40. Overføring av personale.

Departementet fastsetter regler om overføring av personale til den videregående skole fra de skoleslag som går inn i den.

§ 41. Lovens ikrafttreden m.m.
  • I

    Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

    Etter Kongens nærmere bestemmelse blir § 19 for så vidt angår utlysing av stillinger og tilsetting av undervisningspersonale (§ 17) å sette i kraft fra et senere tidspunkt enn loven for øvrig.

    I mellomtiden fastsetter Kongen de nærmere regler for tilsetting av undervisningspersonale.

– – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy