Innhold
Innhold
L11.06.1993 nr. 101

Luftfartsloven

Lov om luftfart (luftfartsloven)

L11.06.1993 nr. 101 Lov om luftfart (luftfartsloven).

Innledende bestemmelser

Kapittel I. Lovens virkeområde

§ 1-1. Lovens generelle virkeområde

Luftfart kan her i riket bare finne sted i samsvar med denne lov og forskrifter gitt med hjemmel i loven.

For luftfart som omfattes av EØS-avtalens bestemmelser, gjelder regler om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område i denne lov foran lovens øvrige bestemmelser.

§ 1-2. Lovens virkeområde på kontinentalsokkelen og utenfor norsk område

Med mindre annet bestemmes av Kongen, får loven anvendelse på luftfart i tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Loven gjelder også ellers for luftfart med norsk luftfartøy utenfor norsk område når annet ikke framgår av lovens innhold og det er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse i henhold til overenskomst med fremmed stat eller for øvrig ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger.

Reglene i kapittel X får anvendelse også på luftfart med utenlandsk luftfartøy utenfor norsk område i den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat eller for øvrig av alminnelige rettsgrunnsetninger.

Med hensyn til straffebestemmelsenes anvendelse på handlinger foretatt utenfor norsk område gjelder reglene i straffeloven §§ 5 til 8, jf. nærværende lovs § 15-2 annet ledd.

Første del. Sivil luftfart

Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

§ 2-1. Definisjoner

Med «luftfart» og «luftfartøy» menes i denne lovs første del sivil luftfart og sivilt luftfartøy.

§ 2-2. Krav til nasjonalitet

Luftfart innenfor norsk område kan bare foretas med fartøy som har:

  • 1.

    norsk nasjonalitet,

  • 2.

    fremmed nasjonalitet som i henhold til denne loven eller forskrift gitt med hjemmel i denne loven skal likestilles med norsk nasjonalitet,

  • 3.

    nasjonalitet i fremmed stat som har sluttet overenskomst med Norge om rett til slik fart eller

  • 4.

    særskilt tillatelse av luftfartsmyndigheten.

Tillatelsen som nevnt i første ledd nr. 4 gis i tilfelle på slike vilkår som i det enkelte tilfelle finnes påkrevd for å sikre at luftfarten foregår på en betryggende måte eller som for øvrig finnes nødvendig av allmenne hensyn. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.

§ 2-3. Særskilte begrensninger

Kongen kan av militære grunner eller av hensyn til den offentlige sikkerhet innskrenke eller forby adgangen til luftfart innenfor visse områder.

Når den offentlige sikkerhet krever det, eller under andre ekstraordinære forhold, kan Kongen midlertidig innskrenke eller forby adgangen til luftfart innenfor hele riket.

§ 2-4. Luftfart med overlydshastighet

Luftfart med overlydshastighet innenfor norsk område er forbudt.

Når særlige grunner taler for det, kan Kongen tillate luftfart med overlydshastighet innenfor norsk område. Det kan settes vilkår for tillatelsen.

Kapittel III. Registrering, nasjonalitet og merking. Rettigheter i luftfartøyer m.m.

A. Registrering av luftfartøyer

§ 3-1. Luftfartøyregisteret

Over norske luftfartøyer skal det føres et register av den myndighet som departementet bestemmer.

Det skal betales gebyr for registrering i luftfartøyregisteret. Departementet gir forskrifter om fastsettelse av gebyrene.

Registreringer i Norges luftfartøyregister kan skje i elektronisk register (EDB-register). Det som i lov eller forskrift er bestemt om registrering i dagbok og register, gjelder i så fall tilsvarende for registrering i EDB-registre. Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruken av EDB-registre ved tinglysning.

§ 3-1a.

(Opphevet ved lov 29 juni 2007 nr. 95.)

§ 3-2. Nasjonalitetsvilkår som ikke omfattes av EØS-avtalen på luftfartens område

Et luftfartøy kan bare bli registrert når det har norsk eier, hvis ikke annet følger av regler i denne lov, jf. særlig § 16-1. Som norsk regnes:

  • 1.

    den norske stat og innretninger som styres av staten,

  • 2.

    norske kommuner,

  • 3.

    norske statsborgere,

  • 4.

    stiftelser som har helt norsk styre med sete i Norge,

  • 5.

    foreninger, samvirkeforetak og lignende sammenslutninger som har helt norsk styre med sete i Norge, og hvor minst to tredjedeler av medlemmene er norske statsborgere eller likestilt med slike etter denne paragraf

  • 6.

    aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper som har helt norsk styre med sete i Norge, og hvor norske statsborgere eller noen dermed likestilt etter denne paragraf eier aksjer svarende til minst to tredjedeler av aksjekapitalen og kan utøve stemmerett i selskapets generalforsamlinger med minst to tredjedeler av alle stemmer,

  • 7.

    andre selskaper som utelukkende består av norske statsborgere eller noen dermed likestilt etter denne paragraf.

Når forholdene tilsier det, kan departementet tillate at et fartøy blir registrert, selv om eieren ikke oppfyller vilkårene etter første ledd.

§ 3-2a.

(Opphevet ved lov 29 juni 2007 nr. 95.)

§ 3-3. Luftfartøy innført i utenlandsk register m.v.

Et luftfartøy som er registrert i fremmed stat, kan ikke registreres her i riket før det er slettet i det utenlandske register. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak. Hviler det på fartøyet registrert rettighet som etter overenskomst med fremmed stat skal anerkjennes her i riket, kan fartøyet ikke overføres til luftfartøyregisteret, med mindre rettighetshaveren er utløst eller samtykker i overføringen, eller rettigheten er falt bort ved tvangssalg.

Et fartøy som er ført inn i det militære luftfartøyregister (jf. §§ 17-2 og 17-3), kan ikke registreres etter nærværende kapittel før det er slettet i det militære register.

§ 3-4. Registreringssøknad m.v.

Registrering skjer på grunnlag av skriftlig søknad fra eieren. Søknaden skal inneholde alle opplysninger som trengs for registreringen, og være ledsaget av bevis for at søkeren er eier av fartøyet og for at vilkårene etter §§ 3-2 og 3-3 er oppfylt. Er det til søkerens eiendomsrett knyttet vilkår eller begrensninger som kan føre til at eiendomsretten går over til en annen, skal dette opplyses i søknaden.

Dersom søkeren gjør det sannsynlig at han er eier, men ikke kan føre tilstrekkelige bevis for sin adkomst, kan registreringsmyndigheten etter hans begjæring kunngjøre en oppfordring til mulige eiere om å melde seg innen en frist, som settes til minst 2 måneder. Melder ingen seg, kan registreringsmyndigheten godta søkeren som eier.

§ 3-5. Innføring i luftfartøyregisteret, opplysninger om fartøyene

Finner registreringsmyndigheten å kunne godta søknaden, registrerer den fartøyet og tildeler det registreringsmerke. I registeret skal innføres:

  • 1.

    fartøyets nasjonalitets- og registreringsmerker,

  • 2.

    nødvendige opplysninger til identifisering av fartøyet,

  • 3.

    opplysninger om eieren og hans erverv av fartøyet og i tilfelle om vilkår eller begrensninger som nevnt i § 3-4 første ledds tredje punktum,

  • 4.

    dagen for innføringen,

  • 5.

    andre opplysninger etter nærmere bestemmelse av departementet.

§ 3-6. Melding om endringer

Skjer det etter registreringen endring i fartøyets eiendomsforhold eller i eierens nasjonalitet, eller undergår fartøyet endring av betydning for dets identifisering, skal eieren uten opphold sende registreringsmyndigheten melding om endringen med nødvendige opplysninger og bevis. Tilsvarende gjelder når det skjer endring i andre registrerte forhold. Ved salg skal meldingen gis av kjøperen, men av selgeren hvis salget medfører at fartøyet ikke lenger er å anse som norsk.

Finner registreringsmyndigheten å kunne godta meldingen, skal den føres inn i registeret. I tilfelle som nevnt i § 3-7 eller § 3-8 skal fartøyet slettes eller anmerkning gjøres på dets blad i registeret.

§ 3-7. Slettelse av luftfartøy

Fartøyet skal slettes i registeret:

  • 1.

    når det begjæres av den som i registeret er oppført som eier,

  • 2.

    når fartøyet i 3 år ikke har hatt gyldig luft- og/eller miljødyktighetsbevis,

  • 3

    når vilkårene etter § 3-2 eller i forskrift gitt med hjemmel i § 16-1 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område ikke lenger er til stede,

  • 4.

    når fartøyet er hugget opp eller totalt havarert,

  • 5.

    når fartøyet er forsvunnet.

Et fartøy ansees i alle fall som forsvunnet når det er gått 3 måneder etter at siste flyging ble påbegynt, og det ikke foreligger opplysninger om at det fremdeles er i behold.

Har det inntrådt noe forhold som nevnt foran under første ledd nr. 2-4, skal eieren uten opphold melde det til registreringsmyndigheten, om det ikke allerede er gjort etter § 3-6.

§ 3-8. Anmerkning istedenfor slettelse av beheftet luftfartøy

Hviler det registrert heftelse på fartøyet, skal det ikke slettes i registeret uten at rettighetshaveren samtykker. I stedet gjøres anmerkning om det forhold som skulle ha medført slettelse. Slik anmerkning berører ikke heftelsen, men har ellers samme virkning som slettelse.

§ 3-9. Foreløpig registrering av utenlandsk luftfartøy

Når et luftfartøy i utlandet eies av noen som oppfyller vilkårene etter § 3-2 og som akter å få det registrert i Norge, kan fartøyet etter søknad fra ham registreres foreløpig i registeret etter forskrifter som departementet fastsetter . Reglene i § 3-3 første ledd gjelder tilsvarende.

§ 3-10. Foreløpig registrering av luftfartøy under bygging

Luftfartøy som er under bygging her i riket, kan etter begjæring av eieren registreres foreløpig i registeret, såfremt fartøyet har nådd et slikt byggetrinn at det kan identifiseres, og eieren oppfyller vilkårene etter § 3-2.

§ 3-11. Virkningen av foreløpig registrering

Når et fartøy er blitt foreløpig registrert etter § 3-9 eller § 3-10, gjelder bestemmelsene i §§ 3-63-8 og §§ 3-173-40 så langt de passer. Blir fartøyet senere endelig registrert, skal de heftelser som er anmerket fortsatt stå ved lag.

B. Luftfartøyers nasjonalitet

§ 3-12. Utstedelse av nasjonalitets- og registreringsbevis

Når et luftfartøy er registrert etter § 3-5, har det norsk nasjonalitet.

Registreringsmyndigheten utsteder nasjonalitets- og registreringsbevis for fartøyet etter forskrifter gitt av departementet.

§ 3-13. Retur av nasjonalitets- og registreringsbevis

Når et luftfartøy er slettet i registeret eller anmerkning gjort etter § 3-8, skal fartøyets eier eller – såfremt fartøyet er gått over til eier i utlandet – den tidligere eier uten opphold sende nasjonalitets- og registreringsbeviset tilbake til registreringsmyndigheten. Er det ellers ført inn i registeret endring i noe forhold som omhandles i beviset, skal eieren uten opphold sende inn beviset til registreringsmyndigheten, som gir det påskrift om endringen eller bytter det om med et nytt.

§ 3-14. Utstedelse av midlertidig nasjonalitets- og registreringsbevis

Når et luftfartøy er blitt foreløpig registrert etter § 3-9, skal det utstedes midlertidig nasjonalitets- og registreringsbevis for fartøyet etter nærmere regler som departementet gir.

Fartøyet har norsk nasjonalitet så lenge beviset står ved makt.

Reglene i § 3-13 gjelder tilsvarende.

§ 3-15. Krav om nasjonalitets- og registreringsbevis

Norsk fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal ha norsk nasjonalitets- og registreringsbevis i samsvar med reglene i dette kapittel.

Utenlandsk fartøy skal ved luftfart innenfor norsk område ha nasjonalitets- og registreringsbevis eller tilsvarende dokument fra fremmed stat som har overenskomst med Norge om rett til slik luftfart. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak.

Brukes et fartøy med særskilt tillatelse etter § 2-2 første ledd nr. 3, gjelder det som departementet fastsetter om bevis for slik tillatelse.

C. Merking av luftfartøyer

§ 3-16. Merking av luftfartøyer

Et luftfartøy som er innført i norsk register etter § 3-5 eller § 3-9, skal merkes med norsk nasjonalitetsmerke og det tildelte registreringsmerke. Disse merker skal fartøyet føre så lenge det står i registeret.

Fartøy som hører hjemme i fremmed stat som har overenskomst med Norge om rett til luftfart innenfor norsk område, skal ved slik fart være merket i samsvar med reglene i fartøyets hjemland. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak.

Fartøy som brukes med tillatelse etter § 2-2 første ledd nr. 3, skal være merket i samsvar med forskrifter gitt av departementet.

D. Fremgangsmåte ved registrering. Rettigheter m.v.

1. Fremgangsmåte m.v.

§ 3-17. Innføring i dagbok og luftfartøyregisteret

Registreringsmyndigheten skal føre dagbok for dokumenter som forlanges registrert, og luftfartøyregister med blad for hvert enkelt luftfartøy. Registreringen foregår ved at et utdrag av dokumentet føres inn i dagboken og luftfartøyregisteret, og at dokumentet påføres attest om registrering. Regler om form og føring av dagbok og luftfartøyregister gis av departementet. Registrene er åpne for offentligheten på den måten som departementet bestemmer.

Dokument som kreves registrert, skal snarest mulig føres inn i dagboken for den dag det kommer inn til registreringsmyndigheten, og skal ansees som dagbokført denne dag (dagbokføringsdato). Dog skal dokument som kommer inn etter et av departementet fastsatt klokkeslett, føres inn i dagboken for den påfølgende dag.

Er det åpenbart at et dokument ikke kan registreres, kan det uten dagbokføring returneres til den som har krevet registrering. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan registreres, og at det ikke er dagbokført. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli dagbokført dersom dette kreves. Fremsettes slikt krav, skal dokumentet dagbokføres den dag kravet kommer inn (jf. annet ledd) og i tilfelle nektes registrert etter § 3-19. Dog kan dagbokføring ikke kreves før gebyr er betalt, med mindre annet er fastsatt av departementet.

Foreligger vilkårene for registrering, skal dokumentet innføres i luftfartøyregisteret snarest mulig og senest innen 2 uker etter innføringen i dagboken. Dette skjer ved at et kort utdrag av meldingen eller av de viktigste rettsstiftelser føres på vedkommende luftfartøys blad. Deretter skal dokumentet snarest mulig og senest innen 2 uker etter innføringen i luftfartøyregisteret sendes tilbake til den som har levert det inn, eller til den som han utpeker. Like hermed regnes det at dokumentet, etter anmodning fra person som nevnt, blir lagt klart for avhenting på registreringsmyndighetens kontor.

§ 3-18. Krav til dokumenter, bekreftelse av underskrift m.v.

Dokument som forlanges registrert, må være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Departementet kan gi forskrifter om dokumentets avfatning og form (herunder bruk av godkjent blankett).

Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt av offentlig myndighet, kunne registreres, må underskriften være bekreftet av to myndige personer bosatt i Norge eller i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Det skal uttrykkelig bekreftes at underskriften er skrevet eller vedkjent i vedkommendes nærvær, og erklæres om utstederen er over 18 år. Dette gjelder også meddelelse av samtykke etter § 3-24. Nærmere forskrifter om legitimasjon av utstederens identitet, alder og myndighet kan gis av departementet.

Regler om gjenparter gis i forskrifter av departementet. Med mindre annet er bestemt i forskriftene, må den som forlanger noe registrert, foruten dokumentet innlevere gjenpart eller avskrift av det. Gjenparten oppbevares på den måte som departementet bestemmer.

§ 3-19. Registreringsnektelse

Et dokument skal nektes registrert dersom gebyr ikke er betalt, eller dersom dokumentet ikke fyller de krav som er stilt i § 3-18 eller § 3-24, eller det er i strid med innskrenkninger i disposisjonsretten ifølge luftfartøyregisteret, eller dersom registreringsmyndigheten finner at dokumentet åpenbart er ugyldig.

Et dokument kan nektes registrert dersom det er utydelig eller uklart slik at det er tvilsomt hvordan det skal innføres i luftfartøyregisteret, eller dersom det ikke fyller de krav som er stilt i § 3-22, eller dersom det er formulert slik at det i vesentlige henseender er uklart hva som gjelder mellom partene.

Spørsmålet om å nekte registrering treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registreringsmyndigheten finner grunn til det, kan den selv innhente opplysninger.

Blir et dagbokført dokument nektet registrert, gjøres anmerkning om det i dagbok og luftfartøyregister. Den som har forlangt registrering, skal straks i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte underrettes om nektelsen og grunnen til den, om klageadgang og klagefrist, og om at søksmål om avgjørelsen ikke kan reises uten at han først har brukt klageadgangen, jf. § 3-21. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem.

Underretning som nevnt i fjerde ledd skal gis også i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold ved registreringsmyndighetens avgjørelse.

§ 3-20. Attest m.v.

På ethvert dokument som er registrert, gir registreringsmyndigheten attest om registreringen.

Står det noe i dokumentet om eierforhold, prioritet eller lignende, som avviker fra det som tidligere er registrert, skal det i attesten gjøres anmerkning om det. Er dokumentet en pantobligasjon eller et skadesløsbrev, skal det dessuten gjøres anmerkning om registrerte heftelser som kan øve innflytelse på panthaverens rett.

Enhver skal på begjæring få utskrift eller kopi av dagbok, luftfartøyregister (attestert registerutskrift) og arkiverte gjenparter.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om registreringsattesters form og innhold og om utskrifter (herunder masseutskrifter). Det kan bestemmes at attestert registerutskrift kan tre istedenfor anmerkning som nevnt i annet ledd.

§ 3-21. Retting av feil, klage over registreringsmyndighetens avgjørelser

Blir registreringsmyndigheten oppmerksom på at et dokument er innført i luftfartøyregisteret på uriktig måte, skal den rette feilen. Har noen på grunn av feilen fått uriktig opplysning, skal registreringsmyndigheten såvidt mulig underrette ham om rettingen i rekommandert brev.

Avgjørelser av registreringsmyndigheten kan påklages til departementet av enhver som har rettslig klageinteresse i saken.

Klagefristen er 3 uker, om ikke registreringsmyndigheten i særlige tilfelle setter en lengre frist. For den som har fått underretning om avgjørelsen, regnes fristen fra den dag da underretningen ble sendt. For andre regnes fristen fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen. Ved oversittelse av klagefristen gjelder reglene i forvaltningslovens § 31.

De innskrenkninger i adgangen til å ta anke til følge som er fastsatt i tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b, gjelder tilsvarende ved klage over registreringsmyndighetens avgjørelser.

2. Rettighetsregistrering

§ 3-22. Hvilke rettsstiftelser som kan registreres

I luftfartøyregisteret kan anmerkes dokument som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har et registrert luftfartøy til gjenstand.

Når et søksmål, som er brakt inn for tingretten eller en høyere rett, gjelder rettighet som etter sin art kan registreres etter første ledd, kan retten ved kjennelse beslutte at stevningen eller et utdrag av den skal registreres. Det samme gjelder beslutning om en midlertidig forføyning i medhold av tvisteloven kapittel 32 og 34.

§ 3-23. Registerhjemmel m.v.

Registerhjemmel som eier av et luftfartøy har den luftfartøyregisteret utpeker som eier eller berettiget til å råde som eier. Tilsvarende gjelder for registerhjemmel med hensyn til andre rettigheter.

Den som har registerhjemmel til luftfartøyet, har også hjemmel til motorer, propeller, utstyr, instrumenter og annet som hører til fartøyet, når ikke registeret utpeker en annen som berettiget til disse.

Når en rettighet omfatter et luftfartøy med motorer og annet som er nevnt i annet ledd faller retten til disse ting ikke bort om tingene midlertidig blir skilt fra fartøyet.

§ 3-24. Registerhjemmel som vilkår for registrering

Dokument som gir uttrykk for frivillig rettsstiftelse, kan ikke registreres med mindre utstederen har registerhjemmel ved dagbokføringen eller samtykke fra den som da er hjemmelshaver. Dersom utstederen eller den som har samtykket er død, kan dokumentet likevel registreres, hvis han ved dagbokføringen står som hjemmelshaver. Dette gjelder selv om det er registrert attest eller melding etter annet eller tredje ledd.

Dokument utstedt av loddeierne mens privat skifte av hjemmelshaverens dødsbo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres attest fra tingretten om at boet er overtatt til privat skifte. Dette gjelder bare i inntil 2 år fra hjemmelshaverens død, med mindre retten forlenger fristen.

Dokument utstedt av tingretten mens offentlig skifte av hjemmelshaverens bo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres melding om at tingretten har overtatt boet som dødsbo eller til skifte av felleseie eller har åpnet konkurs.

Tvangssalgsskjøte kan ikke registreres med mindre tvangssalget etter norsk rett er bindende for hjemmelshaveren. Dom, kjennelse eller voldgiftsdom kan ikke registreres med mindre de etter norsk rett er bindende for hjemmelshaveren.

§ 3-25. Overføring av registerhjemmel

Ved registrering av dokument som gjelder en frivillig rettsstiftelse, overføres registerhjemmelen når dokumentet gir uttrykk for et ubetinget eiendoms- eller rettighetserverv. Gir dokumentet uttrykk for et betinget erverv, går hjemmelen over når det blir registrert bevis for eller er en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som ervervet er gjort avhengig av, er oppfylt.

Bestemmelsen i første ledd gjelder også dokument utstedt av loddeiere eller tingrett i medhold av § 3-24 annet eller tredje ledd. Loddeiere som ønsker selv å overta registrert luftfartøy som de har arvet, får registerhjemmel ved registrering av erklæring om overtagelsen. Blir boet overtatt av gjenlevende ektefelle alene i medhold av lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 6, går hjemmelen over til gjenlevende ektefelle ved registrering av attest fra retten om at boet er overtatt av den gjenlevende.

Ved registrering av dom, kjennelse eller voldgiftsdom som stadfester eller gir uttrykk for et ubetinget eiendoms- eller rettighetserverv, overføres registerhjemmelen. Er ervervet i henhold til avgjørelsen betinget, gjelder det samme når det registreres bevis for eller er en vitterlig kjensgjerning at betingelsen er oppfylt.

§ 3-26. Hovedregler om prioritet

Når et dokument er dagbokført , går rettsstiftelser som dokumentet gir uttrykk for, foran rettsstiftelse som ikke er dagbokført.

Kolliderer rettsstiftelser etter flere dagbokførte dokumenter, bestemmes rekkefølgen etter dagen for innføringen i dagboken. Rettsstiftelser etter dokumenter innført samme dag er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran andre rettsstiftelser. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran.

Reglene i denne paragraf medfører ingen endring i det som er bestemt i pantelovens § 3-18 om rettsvern for salgspant i deler og tilbehør. Departementet kan gi nærmere regler om registrering av slikt salgspant.

§ 3-27. Unntak fra prioritetsreglene m.v.

En eldre rettsstiftelse går uten hensyn til reglene i § 3-26 foran en yngre, dersom:

  • 1.

    det yngre erverv bygger på avtale eller annet grunnlag som for erververen fremtrer som avtalelignende, og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett, eller

  • 2.

    det yngre erverv er skjedd ved arv.

For lovbestemte rettigheter har registrering ingen betydning med mindre annet er bestemt ved lov.

Ved avhendelse eller annen eiendomsovergang skal rett som utledes fra den tidligere eier og som fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument eller innføres i dagboken senest samme dag som dette, gå foran rett som utledes fra den nye eier. Det innbyrdes forhold mellom flere rettigheter som utledes fra den tidligere eier, bestemmes etter reglene i § 3-26. Det samme gjelder det innbyrdes forhold mellom flere rettigheter som utledes fra den nye eier, dog slik at frivillig stiftet panterett som godtgjøres å sikre lån gitt til erverv av luftfartøyet og som er innført i dagboken senest samme dag som hans hjemmelsdokument, går foran både tvungne og frivillige rettsstiftelser uansett når de er dagbokført.

Blir det overført heftelser fra utenlandsk register etter § 3-37, går de foran alle andre rettsstiftelser og har innbyrdes prioritet fra den opprinnelige registrering i det utenlandske register.

Bestemmelsene i § 3-26 får ikke anvendelse på:

  • 1.

    overdragelse av panterett,

  • 2.

    håndpantsettelse av pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev,

  • 3.

    pantsettelse av panterett som er knyttet til et innløsningspapir som ikke er omsetningsgjeldsbrev, eller

  • 4.

    utlegg i panterett knyttet til dokument som nevnt i nr. 2 eller 3.

§ 3-28. Prioritetsendringer

Prioritet for en registrert heftelse kan endres ved at den berettigede viker for en likestillet eller etterstående heftelse, forutsatt at hjemmelshaveren til det beheftede luftfartøy og rettighetshavere etter registrerte rettsstiftelser med mellomliggende prioritet samtykker.

Samtykke fra rettighetshaverne er dog ikke nødvendig hvor en panterett viker for en annen panterett som ikke lyder på større beløp enn det vikelsen gjelder.

Den som viker for en heftelse, får prioritet etter mulige heftelser med mellomliggende prioritet, med mindre rettighetshaverne samtykker i å stå tilbake.

Samtykke som nevnt i første ledd er ikke noe vilkår for å få registrert en prioritetsvikelse.

§ 3-29. Opptrinnsrett

Når ikke annet er avtalt eller følger av stiftelsesgrunnlaget eller av § 3-30, rykker etterstående rettsstiftelser opp, uten endring av den innbyrdes prioritet, i den utstrekning en foranstående heftelse faller bort ved innfrielse. Bortfall av rettsvernet etter § 3-34 ansees ikke som innfrielse.

§ 3-30. Opplåning og ombytting av pantobligasjoner m.v.

En helt eller delvis innfridd pantobligasjon kan etter avtale med hjemmelshaveren til det beheftede luftfartøy gjenopplånes (utnyttes påny), slik at den gir sikkerhet for det nye beløp med samme prioritet som det innfridde beløp. Dette gjelder dog ikke hvor innfrielsen er registrert eller det er gitt påtegning på obligasjonen om innfrielsen. Heller ikke kan en obligasjon opplånes eller gjenopplånes etter at det er registrert utlegg som panthaveren har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til, med mindre panthaveren ikke godt kan avbryte kredittforholdet uten å risikere å lide tap.

Hvor en pantobligasjon slettes og det senest samtidig registreres en ny pantobligasjon (ombytting), får den nye samme prioritet som den slettede, forutsatt at utstederen har avgitt erklæring om dette og den nye obligasjonen ikke lyder på et større beløp enn den slettede.

Skadesløsbrev er likestillet med pantobligasjoner i denne paragraf.

§ 3-31. Rettsvern ved konkurs og akkord

For at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern i konkurs, må retten være dagbokført senest dagen før konkursåpningen. Likevel har rettserverv som nevnt i § 3-27 tredje, fjerde og femte ledd rettsvern i konkurs uten hensyn til om og når ervervet er dagbokført.

Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf. lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 sjette ledd, må retten være dagbokført senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når retten er stiftet med samtykke av gjeldsnemnda, er dog dens rettsvern overfor konkursboet ikke avhengig av registrering.

For at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern ved tvangsakkord, må retten være dagbokført senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Unntaket i første ledds annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 3-32. Prioritet i tilfelle av registreringsfeil m.v.

Blir et dokument innført på uriktig måte i luftfartøyregisteret, kan det likevel gjøres gjeldende i samsvar med sitt innhold overfor et senere registrert rettserverv.

Ved dom kan det imidlertid bestemmes at et senere registrert frivillig rettserverv skal gå foran det tidligere registrerte. Vilkårene for dette er:

  • 1.

    at erververen av den senere registrerte rett var i god tro da hans erverv ble dagbokført,

  • 2.

    at erververen om hans rett skulle stå tilbake, ville lide uforskyldt tap fordi han har stolt på luftfartøyregisteret, og

  • 3.

    at tapet for erververen ville være vesentlig større enn for den annen om dennes rett måtte vike, eller at det ville føre til vesentlige forstyrrelser i senere registrerte rettsforhold om den registrerte, men feilaktig innførte rett skulle gå foran.

Tilsvarende gjelder når et dokument ikke er innført i luftfartøyregisteret innen 2 uker etter at det ble dagbokført.

Blir det i luftfartøyregisteret innført et dokument som ikke først er dagbokført, får dette også den virkning som en innføring i dagboken har.

Når et dokument som er dagbokført, senere nektes registrert, blir det ved anvendelsen av reglene i §§ 3-26, 3-27 og 3-31 å anse som om det ikke hadde vært innført.

§ 3-33. Mangler ved medkontrahentens hjemmel m.v.

Den som mener å være eier eller rettighetshaver, eller medberettiget som sådan, uten å avlede dette fra hjemmelshaveren, kan ikke overfor tredjemann gjøre gjeldende at hjemmelshaveren var uberettiget til å inngå en avtale med tredjemann, dersom avtalen er registrert og tredjemann var i god tro ved dagbokføringen.

Det som er sagt i første ledd, gjelder ikke hvor hjemmelen skyldes et dokument som er ugyldig på grunn av falsk, forfalskning, mindreårighet eller tvang som nevnt i avtalelovens § 28.

3. Foreldelse av rettsvern m.v.

§ 3-34. Foreldelse av rettsvern

Dersom en registrert heftelse skal hvile på luftfartøyet i en klart bestemt tid eller frem til et klart angitt tidspunkt, faller virkningen av registreringen bort 5 år deretter. At hovedstol og avdragenes størrelse er angitt i et pantedokument, er ikke tilstrekkelig til at dette ledd får anvendelse.

For panterett stiftet ved utleggsforretning faller virkningen av registreringen bort 5 år etter at dokumentet ble dagbokført. For arrestforretning og annen midlertidig forføyning under tvangsfullbyrdelse er fristen 2 år.

Skal en heftelse ikke hvile på luftfartøyet for alltid, uten at reglene i første eller annet ledd kommer til anvendelse, faller virkningene av registreringen bort 10 år etter at dokumentet ble dagbokført, men ikke før 5 år etter minstetidens utløp dersom dokumentet angir en minstetid.

Virkningen av registreringen faller ikke bort dersom ny registrering skjer før fristens utløp. Registrering av påtegning på et tidligere registrert dokument avbryter ikke fristen, med mindre påtegningen inneholder en uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen. Som sådan regnes forhøyelse av beløpet i pantedokument. Fra ny registrering løper en ny frist av samme lengde som den opprinnelige.

§ 3-35. Slettelse av heftelser

En heftelse skal slettes av luftfartøyregisteret når det blir registrert bevis for at den er falt bort eller for at den berettigede samtykker i slettelse.

For at en pantobligasjon som er omsetningsgjeldsbrev, skal kunne slettes, må dokumentet sammen med kvittering eller samtykke leveres inn til registreringsmyndigheten. Er det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å få kvittering eller samtykke, kan registreringsmyndigheten, når dokumentet innleveres og det sannsynliggjøres at heftelsen er falt bort eller ikke består, på hjemmelshaverens forlangende kunngjøre en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen 2 måneder. Melder ingen seg, slettes heftelsen.

En heftelse som er falt bort ved tvangssalg eller annet salg etter tvangsfullbyrdelsesloven, eller ved salg etter konkursloven § 117a, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres skjøte som viser at heftelsen er falt bort. Tilsvarende gjelder når det godtgjøres at en heftelse er falt bort ved tvangssalg av fartøyet i utlandet, forutsatt at tvangssalget etter norske interlegale rettsregler er bindende for rettighetshaveren.

En pantheftelse som er falt bort ved tvangsakkord, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter konkursloven § 52, jf. § 53, som viser at heftelsen er falt bort.

Enhver heftelse som er over 10 år gammel, kan slettes etter oppfordring som nevnt i annet ledds annet punktum når det sannsynliggjøres at den er opphørt.

Heftelse som registreringsmyndigheten finner er åpenbart opphørt, skal den slette av eget tiltak. Det samme skal gjøres når virkningen av registreringen er bortfalt etter reglene i § 3-34.

I tilfelle av uriktig slettelse gjelder § 3-32 tilsvarende.

4. Forskjellige bestemmelser

§ 3-36. Erverv av registerhjemmel etter kunngjøring

Når det gjøres sannsynlig at eiendomsretten til et registrert fartøy er gått over til en annen enn den som har registerhjemmel, og at erververen ikke kan skaffe seg hjemmel i samsvar med reglene i §§ 3-243-25, gjelder reglene foran i § 3-4, annet ledd tilsvarende.

§ 3-37. Overføring av heftelser

Dersom det ved registreringen av et fartøy påhviler dette rettsbeskyttet panterett eller annen heftelse som er stiftet her i riket og som etter regelen i dette kapittel trenger registrering for å få rettsvern, beholder heftelsen sin prioritet, såfremt dokumentet kommer inn til registrering innen 3 måneder etter at fartøyet ble ført inn i registeret. Er fartøyet foreløpig ført inn etter § 3-9 eller § 3-10, regnes fristen fra den dag dette skjedde.

Er heftelsen tinglyst, kan registreringsmyndigheten slette den når dokumentet er registrert eller fristen etter første ledd er utløpt.

§ 3-38. Overføring fra utenlandsk register

Når et fartøy blir overført til norsk register fra utenlandsk register, skal registrerte heftelser som hviler på fartøyet og som etter overenskomst med fremmed stat skal anerkjennes her i riket, føres over til dets blad i registeret.

Andre utenlandske heftelser kan bare registreres med samtykke av eieren og da med prioritet etter reglene i §§ 3-26 flg.

Rettigheter som ikke rettsgyldig kan stiftes etter norsk lov, kan ikke føres over til norsk register.

§ 3-39. Pantsetting av reservedeler

Pantsetting av et registrert luftfartøy kan også omfatte reservedeler som til enhver tid er lagret på bestemte steder her i riket, når de tilhører eieren av luftfartøyet, og deres art og omtrentlige antall framgår av pantebrevet. Det samme gjelder lagre i en fremmed stat som har sluttet seg til den internasjonale konvensjon om anerkjennelse av rettigheter i luftfartøyer. Hvert lager skal ha et oppslag som gir opplysning om panteretten og panthaverens navn og adresse.

Til reservedeler reknes deler av et luftfartøy, motorer, propeller, utstyr, instrumenter og andre ting som holdes lagret for å erstatte deler av fartøyet eller tilbehør som blir utskiftet.

Sikkerheten i reservedeler som avhendes og bortføres fra lageret, faller ikke bort dersom erververen forsto eller burde forstå at avhendelsen var uberettiget av hensyn til panthaveren.

Ved utleggsforretning kan eieren av luftfartøyet kreve at reservedeler som hører til fartøyet og er lagret her i riket, skal tas med som tilbehør. Den som har panterett i fartøyet med reservedeler, kan motsette seg at det blir tatt særskilt utlegg i reservedelene.

§ 3-40. Statens erstatningsansvar

Staten skal erstatte tap som noen lider uforskyldt ved:

  • 1.

    at han har stolt på en registreringsattest, en panteattest, en slettelsesattest eller en attestert registerutskrift,

  • 2.

    at et dokument ikke er blitt registrert eller at det er blitt dagbokført for sent, eller at det ikke snarest mulig og senest innen 4 uker etter innføringen i dagboken er blitt sendt tilbake eller lagt klart for avhenting, jf. § 3-17 fjerde ledd,

  • 3.

    at et dokument etter § 3-32 må stå tilbake for et senere registrert dokument eller,

  • 4.

    at et dokument som nevnt i § 3-33 annet ledd er blitt registrert og noen i god tro har fått dagbokført en rett han har ervervet ved avtale i tillit til at det registrerte dokument var gyldig.

§ 3-41. Forskrifter. Beregning av frister m.v.

Departementet kan gi de forskrifter som finnes påkrevet til gjennomføring av reglene foran i dette kapittel.

Om beregning av frister gjelder reglene i domstolsloven.

Med pantobligasjon forstås gjeldsbrev som gir panterett. Med pantedokument forstås ethvert dokument som gir uttrykk for en panterett stiftet ved avtale.

E. Anerkjennelse av rettigheter i utenlandske luftfartøyer i henhold til konvensjon av 19. juni 1948

§ 3-42. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette avsnitt gjelder utenlandske luftfartøyer som er innført i nasjonalitetsregister i en stat som har ratifisert eller tiltrådt konvensjonen av 19. juni 1948 om internasjonal anerkjennelse av rettigheter i luftfartøyer. Bestemmelsene i § 3-47 skal dog også gjelde norske luftfartøyer.

Like med en konvensjonsstat regnes ethvert territorium som en konvensjonsstat har ratifisert eller tiltrådt konvensjonen for, såfremt det føres særskilt nasjonalitetsregister for luftfartøyer i territoriet.

Et luftfartøys hjemland er den stat eller det territorium hvor det er innført i nasjonalitetsregister.

§ 3-43. Anerkjennelse av rettigheter

Følgende rettigheter i et luftfartøy skal anerkjennes her i riket, såfremt de er gyldig stiftet i samsvar med loven i en konvensjonsstat hvor fartøyet var registrert på stiftelsestiden, og dessuten er innført i et offentlig rettighetsregister i hjemlandet:

  • 1.

    eiendomsrett,

  • 2.

    besitterens rett etter kjøpeavtale til å erverve eiendomsretten,

  • 3.

    bruksrett etter leieavtale for minst seks måneder,

  • 4.

    panterett og andre rettigheter som grunner seg på avtale og skal sikre betalingen av et pengekrav på eller inntil et bestemt beløp.

Andre rettigheter i et luftfartøy enn lovbestemt panterett for krav som er nevnt i § 3-47, kan ikke anerkjennes eller stiftes her i riket med prioritet foran de under nr. 1-4 nevnte rettigheter.

Til luftfartøyet regnes også motorer og annet som er nevnt i § 3-23 annet ledd, selv om tingene midlertidig er skilt fra fartøyet.

§ 3-44. Rettigheters prioritet og gyldighet

Rettighetenes innbyrdes prioritet og de virkninger som registreringen ellers har i forhold til tredjemann, bedømmes etter loven i den konvensjonsstat hvor rettigheten er registrert.

Blir en rettighet senere overført til en annen konvensjonsstats register, bedømmes hver registrerings gyldighet etter loven i den stat som ved registreringen var fartøyets hjemland.

§ 3-45. Prioritetens rekkevidde

Den prioritet som tilkommer en panterett eller annen i § 3-43 nr. 4 nevnt rettighet, omfatter alle beløp som rettigheten skal sikre.

Prioritet for renter anerkjennes dog ikke for så vidt de er påløpt mer enn 3 år før tvangsfullbyrdelse er påbegynt.

§ 3-46. Rettigheter i reservedeler m.v.

Skal en registrert rettighet som anerkjennes etter § 3-43, sikre betalingen av et pengekrav, og omfatter rettigheten etter loven i fartøyets hjemland tillike reservedeler, anerkjennes også retten i reservedeler som til enhver tid er lagret her i riket, såfremt lagringsstedet er nevnt i stiftelsesdokumentet, og en fortegnelse som viser arten og det omtrentlige antall av de reservedeler rettigheten omfatter, er tatt inn i eller heftet ved dokumentet. Hvert lager skal ha et oppslag som gir opplysning om den registrerte rettighet og om innehaverens navn og adresse.

Bestemmelsene i § 3-39 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 3-47. Bergelønn m.v.

Dersom et krav på bergelønn eller erstatning for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige for å bevare et luftfartøy som er forulykket eller stedt i nød, har panterett i fartøyet etter loven i en konvensjonsstat hvor arbeidet ble avsluttet, skal panteretten anerkjennes her i riket med prioritet foran alle andre rettigheter i fartøyet. Er det flere slike panterettigheter, går de som grunner seg på en senere hendelse, foran dem som grunner seg på en tidligere.

Panteretten kan dog ikke anerkjennes dersom det er gått 3 måneder uten at den er anmerket i fartøyets rettighetsregister og beløpet godkjent eller sak reist om panteretten. Om søksmålsfristen er overholdt, bedømmes etter loven i den stat hvor saken er reist.

§ 3-48. Tvangsforretning

Blir et luftfartøy eller en rettighet i fartøyet gjenstand for arrest, utlegg eller tvangssalg, og saksøkte med kjennskap til forfølgningen overdrar eller stifter en rettighet som nevnt i § 3-43, kan overdragelsen eller rettigheten ikke anerkjennes til skade for saksøkeren eller tvangssalgskjøperen.

§ 3-49. Inndragning m.v.

Bestemmelsene i dette avsnitt er ikke til hinder for inndragning, tilbakeholdelse eller andre forholdsregler som er eller blir fastsatt for å sikre overholdelsen av lover om inn- og utførsel, innvandring eller luftfart.

F. Særregler om tvangssalg av utenlandske luftfartøyer m.v.

§ 3-50. Særregler om fremgangsmåten ved tvangssalg av utenlandsk luftfartøy

Ved tvangssalg av utenlandsk luftfartøy som nevnt i § 3-42 gjennom medhjelper skal underretningen til rettighetshaverne og saksøkte etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-16 første ledd sendes i rekommandert brev, om mulig som luftpost. Medhjelperen skal sørge for at det gis offentlig varsel om tvangssalget på det sted der luftfartøyet er registrert, i samsvar med loven der. Medhjelperen kan pålegge saksøkeren å sørge for det. Foreleggelse av bud etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-29 kan tidligst skje seks uker etter at det er sendt underretning etter § 11-16 første ledd, og tidligst en måned etter at det er gitt offentlig varsel på det sted der luftfartøyet er registrert.

Ved tvangssalg av utenlandsk luftfartøy som nevnt i § 3-42 ved auksjonssalg skal tid og sted for auksjonen fastsettes minst seks uker i forveien. Rettighetshaverne og saksøkte skal med minst en måneds varsel gis meddelelse om tid og sted for auksjonen. Meddelelsen sendes i rekommandert brev, om mulig som luftpost. Tingretten skal sørge for at det minst en måned i forveien gis offentlig varsel om auksjonen på det sted der luftfartøyet er registrert, i samsvar med loven der. Retten kan pålegge saksøkeren å sørge for det.

Fristen for å angripe en stadfestelseskjennelse ved anke er seks måneder for anker som grunnes på at første eller annet ledd er overtrådt.

§ 3-51. Særregler om fordelingen av kjøpesummen ved tvangssalg av utenlandsk luftfartøy

Har et luftfartøy som er registrert i utlandet, her i riket voldt skade på person eller eiendom nede på jorden, og det er begjært tvangssalg av luftfartøyet for et erstatningskrav som ikke er dekket av godkjent ansvarsforsikring, kan ikke mer enn fire femdeler av kjøpesummen brukes til dekning av foranstående heftelser med mindre alle erstatningskrav får full dekning. Første punktum gjelder også ved tvangssalg av andre luftfartøyer som tilhører samme eier som det skadevoldende luftfartøyet, og som er beheftet til fordel for de samme fordringshaverne.

§ 3-52. Særregler om fordelingen av kjøpesummen ved særskilt tvangssalg av reservedeler til utenlandske luftfartøyer

Særskilt tvangssalg av reservedeler til et utenlandsk luftfartøy kan gjennomføres etter begjæring fra en utleggshaver selv om foranstående heftelser som hviler på både reservedelene og luftfartøyet, ikke får full dekning, når kjøpesummen er minst to tredeler av reservedelenes verdi som fastsatt av namsmannen og to rettsvitner med særlige forutsetninger for å ta del i verdsettelsen. Namsmannen kan til fordel for saksøkeren bestemme at de foranstående rettighetshavernes andel av kjøpesummen skal begrenses til to tredeler av kjøpesummen etter fradrag for omkostningene.

G. Internasjonale sikkerhetsretter i luftfartøysløsøre

§ 3-53. Internasjonale sikkerhetsretter

For panterett eller tilsvarende sikkerhetsretter som faller inn under Cape Town-konvensjonen 16. november 2001 om internasjonale sikkerhetsrettigheter i mobilt løsøre og protokoll 16. november 2001 om særlige forhold for luftfartøysløsøre, har konvensjonens og protokollens regler forrang så langt de gjelder foran bestemmelsene i denne lovens kapittel III.

Kapittel IV. Luftdyktighet og miljødyktighet

§ 4-1. Krav om luft- og miljødyktighet

Fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal være luftdyktig og miljødyktig.

Et fartøy kan ikke ansees som luftdyktig, med mindre det er slik konstruert, bygd, utstyrt og vedlikeholdt og har slike flygeegenskaper at det tilfredsstiller sikkerhetens krav. Departementet gir nærmere forskrifter om luftdyktighet.

Et fartøy kan ikke anses som miljødyktig med mindre det oppfyller de krav som departementet fastsetter for å motvirke støy, luftforurensning og andre former for miljøforstyrrelser til skade eller ulempe for person eller eiendom utenfor fartøyet.

§ 4-2. Besiktigelse av luftfartøy

Luftfartsmyndigheten foretar besiktigelse av luftfartøyer og fører også ellers tilsyn med at fartøyer som brukes til luftfart etter denne lov, er luftdyktige og miljødyktige.

Luftfartsmyndigheten kan la besiktigelse og tilsyn foreta ved norsk eller utenlandsk sakkyndig som den oppnevner, eller ved utenlandsk myndighet.

§ 4-3. Utstedelse og fornyelse av luftdyktighets- og miljøbevis

Når det ved besiktigelse eller på annen måte er godtgjort at et luftfartøy er luftdyktig og miljødyktig, utsteder luftfartsmyndigheten luftdyktighetsbevis henholdsvis miljødyktighetsbevis for fartøyet. Bevisene kan utstedes for bestemt tid og kan begrenses til å gjelde luftfart av bestemt art eller innenfor bestemt område. Departementet kan bestemme at det i vedkommende bevis eller i særskilt dokument som skal følge med dette, skal tas inn nærmere anvisninger om de forutsetninger med hensyn til bruken av fartøyet som må iakttas, for at dette kan regnes for luftdyktig henholdsvis miljødyktig.

Bevisene skal på begjæring fornyes, såfremt fartøyet oppfyller de krav til luftdyktighet, henholdsvis miljødyktighet som gjelder når fornyelsen skal skje. Luftfartsmyndigheten kan overlate til sakkyndig eller myndighet som iverksetter besiktigelse i henhold til § 4-2 annet ledd, å foreta fornyelsen.

§ 4-4. Krav til luftdyktighets- og miljøbevis ved bruk av luftfartøy

Norsk fartøy som skal brukes til luftfart etter denne lov, skal ha luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.

Utenlandsk fartøy skal ved luftfart innenfor norsk område ha enten luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis som nevnt i første ledd eller luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis utstedt eller godkjent i fremmed stat som har overenskomst med Norge om at slike bevis skal anerkjennes her i riket.

Luftfartsmyndigheten kan gi et fartøy særskilt tillatelse til luftfart uten hinder av reglene i første og annet ledd. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.

§ 4-5. Ugyldighet

Dersom ikke luftfartsmyndigheten bestemmer noe annet, blir et norsk luftdyktighetsbevis henholdsvis miljødyktighetsbevis ugyldig:

  • 1.

    når fartøyet ikke har undergått foreskrevet besiktigelse,

  • 2.

    når det er foretatt endring med fartøyet eller dets utstyr som kan ha betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten,

  • 3.

    når fartøyet eller dets utstyr har lidd skade som åpenbart har betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten.

  • 4.

    når fartøyet ikke er forsikret i henhold til bestemmelsene i luftfartsloven.

Luftfartsmyndigheten kan erklære et luftdyktighetsbevis eller miljødyktighetsbevis ugyldig når det ellers har inntrådt forhold som etter dens skjønn kan ha betydning for luftdyktigheten henholdsvis miljødyktigheten.

I tilfelle som nevnt i første ledd nr. 3 varer ugyldigheten inntil skaden er utbedret i samsvar med nærmere forskrifter som departementet gir. Ellers varer ugyldigheten inntil fartøyet er erklært luftdyktig henholdsvis miljødyktig.

Når et bevis er blitt ugyldig, kan luftfartsmyndigheten kreve det innlevert.

§ 4-6. Godkjenning av utenlandsk bevis

Det som er bestemt foran i §§ 4-3 og 4-5 om utstedelse, fornyelse og ugyldighet av luftdyktighetsbevis, og miljødyktighetsbevis, gjelder tilsvarende for luftfartsmyndighetens godkjenning av utenlandsk bevis.

§ 4-7. Eiers og brukers ansvar

Eieren eller brukeren av et fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal påse at fartøyet er luftdyktig og miljødyktig, og har foreskrevne luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis.

Har det inntrådt noe forhold av betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten, skal han snarest mulig gi luftfartsmyndigheten melding om det i samsvar med nærmere forskrifter som departementet fastsetter . Han plikter å gi luftfartsmyndigheten de opplysninger som trengs for utøvingen av tilsynet med luftdyktigheten og miljødyktigheten.

§ 4-8. Myndighetenes tilsynsrett

Luftfartsmyndigheten kan kreve adgang til ethvert fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, og har rett til å foreta enhver undersøkelse av fartøyet og dets utstyr som den finner nødvendig for å kunne utføre besiktigelse og tilsyn. Herunder kan luftfartsmyndigheten kreve den hjelp som den trenger av eieren eller brukeren og besetningen. Den kan således kreve fartøyet klargjort til besiktigelse, lasten losset og prøveflyging og andre nødvendige prøver utført. Undersøkelser m.m. etter denne paragraf skal foregå på slik måte at det ikke voldes unødig ulempe med hensyn til fartøyets trafikk eller på annen måte.

Det som i første ledd er sagt om luftfartsmyndigheten, får tilsvarende anvendelse på norsk og utenlandsk sakkyndig og utenlandsk myndighet som foretar besiktigelse eller tilsyn i henhold til § 4-2 annet ledd.

§ 4-9. Unntak

Når det gjelder å prøve et luftfartøys egenskaper eller det foreligger andre særlige grunner, kan luftfartsmyndigheten etter nærmere forskrifter som departementet gir, gjøre unntak fra det som er bestemt i eller i medhold av dette kapittel.

§ 4-10. Særskilt godkjenning

Departementet kan bestemme at bygging av luftfartøy, fremstilling av tilbehør og reservedeler og utføring av nærmere angitt vedlikeholds-, reparasjons- og endringsarbeider på luftfartøy, tilbehør og reservedeler bare kan foretas av personer med særskilt godkjenning eller ved godkjent bedrift.

For særskilt godkjenning av personer som nevnt i første ledd kan departementet i forskrift stille krav til vandel, regulere hvilke typer personell som må oppfylle krav til vandel, og hvilke vandelskrav som skal gjelde. Luftfartsmyndigheten kan kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest.

Departementet gir nærmere regler om suspensjon og tilbakekall av slik særskilt godkjenning som nevnt i første ledd.

§ 4-11. Alkoholpåvirkning mv.

Departementet kan bestemme i forskrift at §§ 6-11, 6-12 og 6-13 skal gjelde tilsvarende for den som har oppgaver av betydning for sikkerheten i forbindelse med bygging av luftfartøy, fremstilling av tilbehør og reservedeler og utføring av vedlikeholds-, reparasjons- og endringsarbeider på luftfartøy, tilbehør og reservedeler.

Departementet kan ved forskrift presisere hvilke typer personell som omfattes av første ledd.

Kapittel V. Bemanning

§ 5-1. Bemanning

Fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal være bemannet på betryggende måte.

Departementet gir nærmere forskrifter om bemanningen.

Eieren eller brukeren av fartøyet skal sørge for at dette er behørig bemannet.

§ 5-2. Tilsyn med bemanningen

Luftfartsmyndigheten fører tilsyn med at bestemmelsene om bemanning blir overholdt. Den kan la tilsyn foreta ved norsk eller utenlandsk sakkyndig som den oppnevner, eller ved utenlandsk myndighet.

§ 5-3. Krav til tjenestegjørende på luftfartøy

Den som skal gjøre tjeneste på luftfartøy, må oppfylle de vilkår departementet fastsetter med hensyn til statsborgerforhold, alder, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning og øvelse m.m.

Luftfartsmyndigheten kan kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest ved vurdering av søknad om luftfartssertifikat for tjenestegjørende om bord i luftfartøy.

§ 5-4. Om sertifikater

Sertifikat for tjeneste på luftfartøy som fører eller i annen egenskap som departementet bestemmer, utstedes av luftfartsmyndigheten til den som godtgjør at han fyller de fastsatte vilkår for den tjeneste sertifikatet gjelder.

Sertifikatet kan begrenses til å omfatte luftfart med bestemte arter av luftfartøyer, luftfart av bestemt art eller luftfart innenfor bestemt område.

Sertifikatet utstedes for bestemt tid. Det skal på begjæring fornyes for bestemt tid, såfremt innehaveren oppfyller de vilkår som gjelder for tjenesten når fornyelsen skal skje.

§ 5-5. Krav til sertifisering for tjenestegjørende på luftfartøy m.v.

Den som gjør tjeneste på luftfartøy i egenskap som nevnt i § 5-4, skal ha sertifikat som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten, eller sertifikat utstedt eller godkjent i fremmed stat som har overenskomst med Norge om at slike sertifikater skal anerkjennes her i riket.

I internasjonal luftfart skal dog den som gjør tjeneste på norsk fartøy, ha sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.

For luftfart innenfor norsk område kan luftfartsmyndigheten nekte å godta sertifikat utstedt i fremmed stat til norsk statsborger.

Luftfartsmyndigheten kan gi særskilt tillatelse til tjenestegjøring på luftfartøy uten hinder av bestemmelsen i første ledd. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.

§ 5-6. Tilbakekall av sertifikater

Luftfartsmyndigheten kan tilbakekalle norsk sertifikat for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i lovbrudd av betydning for denne eller om han ellers ikke fyller vilkårene for å gjøre den tjeneste sertifikatet gjelder.

Sertifikatet skal tilbakekalles for minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for å ha gjort tjeneste ombord påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelsen i § 6-12 tredje ledd. Er han tidligere i de siste fem år ilagt straff for én av de nevnte overtredelser, skal sertifikatet tilbakekalles for alltid.

Når luftfartsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekalling, kan den straks sette sertifikatet ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekalling er avgjort. Er det innledet politietterforsking mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til å sette sertifikatet foreløpig ut av kraft, men ikke for lengre tid enn 3 uker uten samtykke av luftfartsmyndigheten.

Blir vedtak om tilbakekalling påklaget, kan klagemyndigheten forkorte eller forlenge tilbakekallingstiden. Er sertifikatet tilbakekalt etter reglene i annet ledd, kan klagemyndigheten etter søknad sette ned tilbakekallingstiden også under den minstetid som der er fastsatt, når det foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilbakekalling for så lang tid som fastsatt vil virke urimelig hardt.

Når et sertifikat er tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til luftfartsmyndigheten.

§ 5-7. Om utenlandsk sertifikat

Det som er bestemt foran i §§ 5-5 og 5-6 om utstedelse, fornyelse og tilbakekalling av sertifikat, gjelder tilsvarende for luftfartsmyndighetens godkjenning av utenlandsk sertifikat.

§ 5-8. Om meldeplikt for sertifikatinnehaveren m.v.

Den som har sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten, skal snarest mulig melde fra til denne om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om han fremdeles fyller vilkårene for tjenesten.

Sertifikatinnehaveren er pliktig til når som helst å underkaste seg de undersøkelser og prøver som luftfartsmyndigheten finner påkrevd.

§ 5-9. Unntak

Luftfartsmyndigheten kan tillate at et luftfartøy brukes til luftfart i utdanningsøyemed og ellers når det foreligger særlig grunn, selv om fartøyet ikke er bemannet på den måte som er fastsatt i eller i medhold av dette kapittel.

Kapittel VI. Fartøysjefen og tjenesten ombord

§ 6-1. Fartøysjefen

På norsk fartøy, som brukes til luftfart etter denne lov, skal det være en fartøysjef.

Fartøysjefen har høyeste myndighet ombord.

§ 6-2. Fartøysjefens plikter

Fartøysjefen skal påse at fartøyet er luftdyktig, miljødyktig og behørig utrustet, bemannet og lastet, og at flygingen ellers forberedes og gjennomføres i samsvar med gjeldende bestemmelser.

Bestemmelsen i § 4-7 annet ledd om plikt til å gi melding om forhold av betydning for luftdyktigheten og miljødyktigheten og til å gi opplysninger som trengs for utøvingen av tilsynet, gjelder tilsvarende for fartøysjefen. Han plikter videre i samsvar med nærmere forskrifter som fastsettes av departementet, å gi melding til luftfartsmyndigheten om forhold av betydning for spørsmålet om besetningsmedlemmenes tjenestedyktighet.

§ 6-3. Fartøysjefens myndighet overfor besetningsmedlemmer og passasjerer

Fartøysjefen fører oppsyn med fartøy, besetning, passasjerer og gods.

Når han finner det nødvendig, kan han midlertidig anvise besetningsmedlemmer annen tjeneste enn den de er tilsatt for.

Passasjerer plikter å rette seg etter de anvisninger for god skikk og orden ombord som gis av fartøysjefen, den ansvarlige i kabinen eller andre besetningsmedlemmer som fartøysjefen bemyndiger. Passasjerer må ikke opptre slik at sikkerheten til fartøy, besetning eller andre passasjerer settes i fare.

Fartøysjefen kan nekte å ta ombord og har rett til å sette av besetningsmedlemmer, passasjerer og gods når forholdene krever det.

§ 6-4. Fartøysjefens iverksettelse av maktbruk m.v.

Når det er nødvendig av hensyn til fartøyets sikkerhet eller for å beskytte person eller eiendom ombord eller for å opprettholde orden og lydighet ombord, har fartøysjefen rett til å bruke makt og iverksette andre tiltak i den utstrekning det etter forholdene kan ansees forsvarlig.

Ethvert medlem av besetningen plikter å yte fartøysjefen hjelp. Etter oppfordring av fartøysjefen kan også passasjerer yte hjelp.

Når det er påtrengende nødvendig av hensyn til fartøyets sikkerhet eller for å beskytte person eller eiendom ombord, kan besetningsmedlemmer og passasjerer uten oppfordring fra fartøysjefen iverksette forebyggende tiltak og herunder bruke makt, i den utstrekning det etter forholdene kan ansees forsvarlig.

§ 6-5. Om forøvelse av straffbare handlinger ombord m.v.

Blir det ombord på luftfartøy forøvd straffbar handling av alvorligere art, skal fartøysjefen så vidt mulig foreta det som trengs for å sikre bevis, og som ikke uten skade kan utsettes.

Fartøysjefen skal såvidt mulig sørge for at den skyldige ikke unnviker, og kan i det øyemed om nødvendig ta ham i forvaring. Uten eget samtykke kan den skyldige ikke holdes i forvaring lenger enn inntil han kan overleveres til politiet i Norge eller til vedkommende myndighet i utlandet.

Fartøysjefen kan ta i forvaring gjenstander som antas å ha betydning som bevismidler. Han skal gi politi eller myndighet som nevnt i annet ledd de nødvendige opplysninger og bevismidler som han har sikret seg etter første punktum.

Reglene i § 6-4 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 6-6. Erstatningskrav som følge av tiltak etter §§ 6-4 og 6-5

Blir tiltak etter §§ 6-4 eller 6-5 iverksatt på forsvarlig måte, kan det for skade som derved voldes den som tiltaket var rettet mot, ikke kreves erstatning av fartøysjefen, besetningsmedlemmer eller passasjerer, og heller ikke av fartøyets eier eller bruker eller den på hvis vegne reisen ble foretatt.

§ 6-7. Om fartøydokumenter

Fartøysjefen skal påse at foreskrevne fartøydokumenter er ombord og blir forskriftsmessig ført.

§ 6-8. Fartøysjefens plikter i nødsituasjoner

Kommer fartøyet i nød, skal fartøysjefen gjøre alt som står i hans makt for å trygge fartøy, ombordværende og gods. Må fartøyet forlates, skal han såvidt mulig sørge for å bringe fartøydokumentene i sikkerhet.

§ 6-9.

(Opphevet ved lov 3 juni 2005 nr. 35.)

§ 6-10. Tjenestegjørendes plikter

Den som gjør tjeneste på luftfartøy, skal lyde sine foresattes ordrer i tjenesten, vise omsorg for fartøy, ombordværende og gods og ellers samvittighetsfullt utføre sine tjenesteplikter.

§ 6-11. Alkoholpåvirkning mv.

Ingen må gjøre eller forsøke å gjøre tjeneste om bord når han eller hun er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller når sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak gjør vedkommende uskikket til å utføre tjenesten på en betryggende måte.

Som påvirket av alkohol anses i alle tilfelle den som har

  • 1.

    en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller

  • 2.

    en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,1 milligram per liter luft.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når en person i alle tilfelle må anses som påvirket av annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol.

En person skal ikke regnes som påvirket dersom vedkommende har brukt legemiddel i tråd med de krav som er knyttet til sertifikat gitt i medhold av denne loven kapittel V.

Villfarelse om alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel.

§ 6-12. Pliktmessig avhold

Den som gjør tjeneste om bord, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i tjenestetiden. Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever, og inntil arbeidet avsluttes.

Forbudet i første ledd gjelder også i et tidsrom av åtte timer før tjenestetiden begynner.

Den som har gjort tjeneste om bord, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter tjenestetidens opphør, når han eller hun forstår eller må forstå at det kan bli innledet politietterforskning vedrørende hans eller hennes forhold i tjenesten. Dette gjelder ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at det ikke skal tas slik prøve.

§ 6-13. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en person er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel, når

  • 1.

    det er grunn til å tro at vedkommende har overtrådt bestemmelsene i §§ 6-1 eller 6-12,

  • 2.

    personen med eller uten egen skyld er innblandet i en luftfartsulykke eller luftfartshendelse, eller

  • 3.

    når det blir krevd som ledd i kontroll av luftfartsvirksomheten.

Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i §§ 6-11 eller 6-12 er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn eller symptomer på ruspåvirkning og fremstille personen for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve eller klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted for den som nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om føreren er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Utåndingsprøve skal tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av annet middel enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om tester og undersøkelser som nevnt i paragrafen her.

§ 6-14. Kapittelets anvendelsesområde

Kongen fastsetter i hvilken utstrekning bestemmelsene i dette kapittel kommer til anvendelse for utenlandsk luftfartøy innenfor norsk område.

Kapittel VII. Landingsplasser, bakketjenesten , flysikringstjenester og sikkerhetskritisk virksomhet utenfor luftfartsanlegg

A. Alminnelige bestemmelser

§ 7-1. Om landingsplass

Område som innrettes til landingsplass for luftfartøyer, og andre luftfartsanlegg skal tilfredsstille de sikkerhetskrav og andre krav departementet fastsetter.

Departementet kan gi forskrifter om under hvilke vilkår et område kan brukes som landingsplass uten å være særskilt innrettet for det.

Departementet gir forskrifter om drift og vedlikehold av landingsplasser og luftfartsanlegg.

§ 7-2. Tilsyn

Luftfartsmyndigheten fører tilsyn med landingsplasser og luftfartsanlegg og påser for øvrig at de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av dette kapittel, blir overholdt. Den kan til enhver tid kreve adgang til plasser og anlegg og til annen eiendom i den utstrekning det er nødvendig for utøving av tilsynet.

§ 7-3. Regulering av lufttrafikken

Departementet kan fastsette områder hvor lufttrafikken skal være undergitt særskilt regulering.

§ 7-4. Flysikringstjeneste

For å trygge og effektivisere luftfarten opprettes en flysikringstjeneste.

Departementet gir nærmere forskrifter om flysikringstjenesten og bestemmer i hvilken utstrekning den kan varetas av andre enn statsorganer.

Departementet fastsetter de vilkår som må oppfylles av tjenestegjørende i flysikringstjenesten, og gi regler om sertifikat eller autorisasjon for slik tjeneste. I forskriftene kan det stilles krav til vandel og bestemmes hvilke vandelskrav som skal gjelde. Luftfartsmyndigheten kan kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest.

Departementet gir nærmere regler om suspensjon og tilbakekall av slikt sertifikat som nevnt i tredje ledd.

§ 7-4a. Alkoholpåvirkning mv.

Departementet kan i forskrift bestemme at §§ 6-11, 6-12 og 6-13 skal gjelde tilsvarende for den som har oppgaver av betydning for sikkerheten innen flysikringstjenesten, innen bakketjeneste på landingsplasser, samt i ervervsmessig luftfartsforetak og derunder arbeider med kontroll av luftfartøy i luften eller i radiosambandstjenesten.

Departementet kan ved forskrift presisere hvilke typer personell som omfattes av første ledd.

§ 7-4b. Gjennomføring av konvensjonsbestemmelser om erstatningsansvar

Kongen kan gi forskrift som gjennomfører konvensjonsbestemmelser om erstatningsansvar for ytere av flysikringstjenester og for personer som utfører arbeid for disse.

Regler gitt i medhold av første ledd går foran andre norske rettsregler om erstatningsansvar.

B. Konsesjon

§ 7-5. Konsesjon til landingsplass

For å anlegge, drive eller inneha landingsplass kreves konsesjon fra departementet.

Departementet kan bestemme at en landingsplass etter første ledd under hensyn til dens karakter, trafikkens omfang eller varighet eller andre særlige forhold skal kunne anlegges, drives eller innehas uten konsesjon.

Det kreves ikke konsesjon for landingsplass der det er eller vil bli foretatt ubetydelig rydnings-, anleggs- eller bygningsvirksomhet og antall flybevegelser er av et ubetydelig omfang, med mindre flysikkerhetsmessige eller støymessige hensyn tilsier at første ledd kommer til anvendelse.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter om konsesjon til landingsplass.

§ 7-6. Når konsesjon kan gis

Konsesjonen må bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn. Før avgjørelsen treffes, skal det være innhentet uttalelse fra vedkommende kommunale og andre myndigheter.

Myndighetene etter denne lov og kommunen som plan- og bygningsmyndighet, skal etter forholdene foreta en samordnet søknadsbehandling.

Konsesjon for tiltak etter denne lov kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven,

Konsesjon til tiltak etter denne lov kan likevel gis i strid med bindende arealplan etter plan- og bygningsloven dersom det foreligger samtykke fra vedkommende plan- og bygningsmyndighet til ferdigbehandling av søknaden.

§ 7-7. Konsesjonens innhold

Konsesjon gis for bestemt tid og på slike vilkår som finnes påkrevd.

§ 7-8. Om innløsing m.v.

Når konsesjonstiden for landingsplass til allmenn bruk er utløpt, har staten rett til helt eller delvis å innløse konsesjonshaverens anlegg med rettigheter og løst tilbehør mot erstatning etter skjønn. Erstatningen fastsettes til det som det ville koste å anskaffe et tilsvarende nytt anlegg, beregnet etter prisene på innløsningstiden og med fradrag for verdiforringelsen på grunn av elde, bruk, nedsatt anvendelighet eller lignende. For ting som ikke lenger kan skaffes, skal dog omsetningsverdien legges til grunn.

Innløsing kan foretas i konsesjonstiden med ett års varsel, når allmenne hensyn eller offentlige interesser gjør det nødvendig, og da mot erstatning etter vanlige ekspropriasjonsregler.

§ 7-9. Tilbakekall

Konsesjonen kan tilbakekalles dersom konsesjonsvilkår, lovbestemmelser eller forskrifter som gjelder for konsesjonshaverens virksomhet, på vesentlig måte blir overtrådt under utøving av virksomheten.

§ 7-10.

(Opphevet ved lov 4 mai 2001 nr. 18 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 445).)

C. Godkjenning

§ 7-11. Teknisk og operativ godkjenning av landingsplass m.v.

Landingsplass må være godkjent av luftfartsmyndigheten.

Departementet kan gi forskrifter om at en landingsplass etter første ledd under hensyn til dens karakter, trafikkens omfang eller varighet eller andre særlige forhold skal kunne drives uten teknisk og operativ godkjenning.

For godkjenningen settes slike vilkår som luftfartsmyndigheten finner påkrevd.

Tilfredsstiller anlegget ikke de krav som til enhver tid gjelder for godkjenning av slike anlegg, eller blir de fastsatte vilkår vesentlig tilsidesatt, kan luftfartsmyndigheten tilbakekalle godkjenningen.

Er det inntrådt noe forhold som kan medføre at anlegget ikke lenger tilfredsstiller kravene, plikter innehaveren å gi melding til luftfartsmyndigheten så snart han får kjennskap til forholdet. Er det farlig å bruke anlegget, skal innehaveren straks sette dette ut av drift i den utstrekning det er nødvendig, uten å vente på luftfartsmyndighetens avgjørelse.

D. Luftfartshindringer

§ 7-12. Plan over luftfartshindringer m.v.

Vedkommende departement kan bestemme at det for en landingsplass skal utarbeides og fastsettes en plan over de høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendige i området utenfor landingsplassen med hensyn til bebyggelse, master, ledninger, beplantning, forstyrrende virksomhet og andre luftfartshindringer. I sjø- og isflyhavner kan planen også omfatte selve havneområdet.

Restriksjoner skal normalt fastsettes gjennom utarbeiding av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Særskilt plan i medhold av første punktum skal bare utarbeides dersom det etter en konkret vurdering anses nødvendig.

I planen skal angis grensene for det område den omfatter.

Planens gyldighet kan begrenses til et bestemt tidsrom.

§ 7-13. Utarbeidelse av plan etter § 7-12

Når det er truffet bestemmelse etter § 7-12, skal luftfartsmyndigheten i samråd med de berørte kommuner og fylkeskommunens planleggingsmyndigheter, utarbeide forslag til plan.

Forslaget legges ut på et høvelig sted til ettersyn for dem saken vedkommer. Utleggingen og kunngjøringen om utleggingen skal skje etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 5-2 annet og tredje ledd.

Når saken er ferdigbehandlet, gir luftfartsmyndigheten tilråding til departementet, som fastsetter planen.

Luftfartsmyndigheten kan kreve at innehaveren av plassen skaffer opplysninger om materialet og yter annen hjelp som trengs for behandlingen av saken. Departementet kan pålegge innehaveren helt eller delvis å utføre gjøremål som etter første og annet ledd påhviler luftfartsmyndigheten.

§ 7-14. Kunngjøring av plan m.v.

Planen legges ut og kunngjøres på samme måte som bestemt i § 7-13 annet ledd. Departementet kan bestemme at planen også skal kunngjøres på annen måte.

Etter krav fra departementet skal planen tinglyses for de eiendommer som antas å ville bli berørt i vesentlig grad av rådighetsinnskrenkningene. Er skjønn forlangt etter § 7-18, skal slik tinglysing alltid kreves for så vidt angår de eiendommer som skjønnsbegjæringen gjelder.

Utgiftene til kunngjøring og tinglysing bæres av plassens innehaver.

§ 7-15. Overskridelse av plan m.v.

De høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som er fastsatt i planen, må ikke overskrides uten samtykke av departementet. For slikt samtykke kan settes vilkår, f.eks. om endring eller merking av den bebyggelse e.l. som det er tale om.

I tilfelle av overskridelse uten samtykke skal luftfartsmyndigheten sette vedkommende en frist til å rette forholdet. Det samme kan luftfartsmyndigheten gjøre når vilkårene for et samtykke etter første ledd ikke blir overholdt.

Blir fristen oversittet, kan luftfartsmyndigheten la det nødvendige utføre ved namsmyndighetens hjelp og på vedkommendes bekostning. Får staten ikke sine utlegg dekket hos ham, kan den kreve dem erstattet av plassens innehaver.

§ 7-16. Om fjerning av luftfartshinder

Finnes det i området ved planens ikraftreden luftfartshindring som er i strid med planen, skal hindringen fjernes om ikke departementet samtykker i at den blir stående. Reglene i § 7-15 første ledds annet punktum, annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Utgifter til tiltak etter § 7-15 tredje ledd skal dog bæres av plassens innehaver, bortsett fra tilfelle hvor § 7-15 annet ledds annet punktum er brakt til anvendelse.

§ 7-17. Erstatning ved rådighetsinnskrenkninger

Når en eiendom berøres av rådighetsinnskrenkninger, har eieren rett til erstatning fra plassens innehaver for så vidt innskrenkningene medfører at eiendommen ikke kan utnyttes på regningssvarende måte, hensett til dens størrelse og beliggenhet og forholdene forøvrig, eller at eieren på annen måte lider et formuestap som han etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på å få erstattet. Det som her er bestemt, gjelder tilsvarende for rettigheter i fast eiendom.

Likeså kan det kreves erstatning fra innehaveren dersom noen lider skade eller tap ved tiltak etter § 7-16.

Erstatning kan dog ikke kreves uten at det forgjeves er søkt dispensasjon etter § 7-15 første ledd. Staten innestår for at erstatningen blir betalt.

§ 7-18. Om skjønn

Saker om erstatning etter § 7-17 avgjøres ved skjønn.

Skjønn må forlanges av den som krever erstatning, innen en frist som fastsettes i planen. Fristen må ikke settes kortere enn 2 år fra kunngjøringen. Regelen om oppfriskning i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder tilsvarende.

Skjønnskostnadene bæres av plassens innehaver, om ikke retten bestemmer noe annet.

§ 7-19. Innehavers plikter

Innehaveren av plassen skal påse at de fastsatte rådighetsinnskrenkninger blir overholdt. I tilfelle av overtredelse skal han uten opphold gi melding til luftfartsmyndigheten.

§ 7-20. Lempning m.v.

Planen kan endres på samme måte som bestemt for istandbringelse av ny plan. Lempninger i fastsatte rådighetsinnskrenkninger kan dog foretas uten at forslag blir lagt ut på forhånd.

§ 7-21. Gyldighetstid

Planen blir stående ved makt til den blir opphevd av departementet eller dens gyldighetstid er utløpt.

I tilfelle av oppheving gjelder bestemmelsene i § 7-14 tilsvarende.

§ 7-22. Om områder som ikke går inn under noen plan

For område som ikke går inn under noen plan, kan departementet gi bestemmelser om luftfartshindringer. Reglene i § 7-15 første og annet ledd og tredje ledds første punktum og §§ 7-167-18 gjelder i så fall tilsvarende, dog slik at utgifter som etter §§ 7-167-18 skulle påhvile plassens innehaver, bæres av staten.

Departementet kan gi forskrifter om rapportering og merking av luftfartshindringer. Tiltakshaver eller eier bærer kostnadene for merking av luftfartshindre og vedlikehold av merkingen.

E. Andre bestemmelser

§ 7-23. Om bruk av landingsplass

Departementet kan gi forskrifter om hvilke landingsplasser som kan brukes til internasjonal eller innenriks luftfart eller til visse arter luftfart ellers.

§ 7-24. Om bruk av, adgang til og ferdsel på landingsplass m.v.

Departementet kan gi forskrifter om luftfartøyers manøvrering og opphold på landingsplasser.

Departementet kan gi forskrifter om personers adgang til og ferdsel på landingsplasser og andre luftfartsanlegg. I forskrift kan det også stilles krav til vandel og bestemmes hvilke vandelskrav som skal gjelde, herunder kan det stilles krav om akkreditering, jf. forskrift fastsatt med hjemmel i politiregisterloven § 69 første ledd nr. 13. Luftfartsmyndigheten kan kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest.

Dersom et luftfartøy eller deler av det eller gjenstander fra det er til hinder eller ulempe for virksomheten på en landingsplass, kan dens innehaver fjerne eller flytte det for fartøyeierens regning hvis ikke fartøyeieren selv gjør det innen en frist fastsatt av landingsplassens innehaver. Ved fastsettelsen av fristen skal det tas tilbørlig hensyn til landingsplassens drift og fartøyets verdi.

For sine utgifter har landingsplassens innehaver panterett i gjenstander nevnt i annet ledd som fjernes, forvares eller berges. Panteretten har fortrinnsrett foran alle andre fordringer etter bestemmelsene om legalpanterett, dog med forbehold for det som er bestemt i § 12-3. Oppnås ikke full dekning av utgiftene, er fartøyets eier ansvarlig for restbeløpet.

§ 7-25. Kontroll av personer m.v.

Når hensynet til sikkerheten i luftfarten tilsier det, kan kontroll av personer, reisegods, gods og øvrige gjenstander som befinner seg på landingsplasser, andre luftfartsanlegg eller annet anlegg for pakking eller prosessering av gjenstander som transporteres med luftfartøy, foretas i samsvar med forskrifter gitt av departementet.

Departementet kan gi forskrift som stiller krav til vandel for personer som utfører oppgaver på landingsplasser og andre luftfartsanlegg, samt personer som utfører oppgaver av betydning for sikkerheten i luftfarten andre steder. Endelig kan departementet gi forskrift om hvilke vandelskrav som skal gjelde. Luftfartsmyndigheten kan kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest.

Departementet kan, på samme vilkår, gi forskrifter om at innehaver av landingsplass til allmenn bruk (etter § 7-5), flyselskaper, fraktagenter eller andre som driver virksomhet i tilknytning til landingsplass og andre luftfartsanlegg, skal utarbeide og gjennomføre en sikkerhetsinstruks.

§ 7-26. Fastsettelse av avgifter

Departementet kan gi forskrifter om beregningen av avgifter for benyttelse av landingsplasser som er til allmenn bruk og avgifter for å stille andre luftfartsanlegg eller tjenester til rådighet for luftfartøy uavhengig av faktisk bruk, samt i forskrift pålegge betaling av slike avgifter. Departementet kan også gi forskrifter om at foretak som beregner og mottar avgifter etter forskrifter som nevnt i første punktum, skal gi brukerne, luftfartsmyndigheten og departementet tilgang til opplysninger om de kostnadene som ligger til grunn for fastsettelsen av avgiftene.

Departementet kan gi forskrifter om at luftfartsmyndigheten skal føre tilsyn med beregningen av kostnader som danner grunnlag for avgifter som nevnt i første ledd, og om at luftfartsmyndigheten skal kunne fastsette avgifter på grunnlag av nærmere bestemte objektive kriterier. I forskrift kan departementet også bestemme at luftfartsmyndigheten kan utpeke et annet organ til å opptre på sine vegne, og vilkårene som må være til stede for slik utpeking.

Foretak som mottar avgifter etter forskrifter som nevnt i første ledd, skal legge til rette for inspeksjoner og besiktigelser, herunder kontroller på stedet, som foretas av luftfartsmyndigheten eller et annet organ som opptrer på luftfartsmyndighetens vegne. Første punktum gjelder tilsvarende for foretak som har bistått den som yter tjenester som nevnt i første ledd, med regnskapsføring eller kostnadsberegninger, og som sitter på opplysninger det er nødvendig å ha tilgang til for å kunne utføre inspeksjoner og besiktigelser som nevnt. Luftfartsmyndigheten eller annet organ som opptrer på dennes vegne, skal uten hinder av taushetsplikt ha rett til å:

  • 1.

    granske regnskaper, eiendomsfortegnelser, lagerlister og annet materiale som kan ha betydning ved fastsettelsen av de aktuelle avgiftene,

  • 2.

    ta kopier av eller lage utdrag fra slike dokumenter,

  • 3.

    be om muntlig forklaring på stedet,

  • 4.

    kreve adgang til relevant eiendom, områder eller transportmidler, eller

  • 5.

    kreve opphør av overtredelse av forskrift gitt i medhold av første eller annet ledd.

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om måten tilsynet etter annet og tredje ledd skal utøves på.

Om nødvendig kan luftfartsmyndigheten kreve bistand fra politiet til å gjennomføre tiltak som nevnt i tredje ledd.

§ 7-27. Særskilt avgift

Med samtykke fra Stortinget kan departementet bestemme at det skal innkreves midler (avgift) fra passasjerer på en statlig landingsplass til spesiell finansiering av bestemte utbyggingstiltak på vedkommende lufthavn. Departementet fastsetter satsenes størrelse og hvilke passasjerkategorier som omfattes av ordningen. Det kan settes vilkår for bruken av midlene (avgiften).

Midlene (avgiften) kan tilfalle et særskilt finansieringsselskap med formål å finansiere et utbyggingstiltak som nevnt i første ledd. Departementet kan gjennomføre kontroll med selskapets virksomhet.

Departementet kan gi bestemmelser om plikt for luftfartøyets eier eller bruker til å medvirke til gjennomføring av ordningen og kan gjennomføre kontroll med at medvirkningen skjer i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt.

Bestemmelsene i luftfartsloven §§ 13-2 og 13-7 gis tilsvarende anvendelse.

§ 7-28. Utenlandske luftfartøyers adgang til landingsplass m.v.

Landingsplasser og andre luftfartsanlegg til allmenn bruk skal være åpne for utenlandske luftfartøyer på samme vilkår som for norske fartøyer i tilsvarende internasjonal luftfart, når det er sluttet overenskomst om det med vedkommende fremmede stat.

§ 7-29. Sertifisering og tilbakekall, suspensjon m.v.

Departementet fastsetter de vilkår som må oppfylles av tjenestegjørende på landingsplass, ved annet luftfartsanlegg eller forøvrig utenfor luftfartøy i stilling som er av betydning for luftfartens sikkerhet, og gir regler om sertifikat for slik tjeneste.

Departementet kan fastsette at tjenestegjørende som omfattes av første ledd, snarest mulig skal melde fra til luftfartsmyndigheten om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om han fremdeles fyller vilkårene for tjenesten. § 5-8 annet ledd gjelder tilsvarende.

Departementet gir regler om suspensjon og tilbakekall av sertifikat som nevnt i første ledd.

Kapittel VIII. Ervervsmessig luftfartsvirksomhet m.m.

A. Luftruter

§ 8-1. Krav til konsesjon

For luftfart i ervervsmessig og regelbundet trafikk (rutefart) innenfor norsk område kreves konsesjon fra Kongen, hvis ikke annet følger av regler gitt i denne lov, jf. særlig § 16-1.

For luftfart som er hjemlet i en luftfartsavtale kreves godkjennelse fra departementet.

Departementet kan bestemme at det for visse arter rutefart skal være tilstrekkelig med tillatelse etter § 8-8.

§ 8-2. Når konsesjon kan gis

Konsesjon må bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn.

§ 8-3. Krav til norsk nasjonalitet

Konsesjon til å drive rutefart utelukkende innenfor riket kan bare gis til noen som etter § 3-2 regnes for norsk.

Oppfyller konsesjonshaveren ikke lenger vilkårene etter første ledd, faller konsesjonen bort, om ikke forholdet blir rettet innen en frist som vedkommende departement fastsetter.

Når særlige grunner taler for det, kan Kongen gjøre unntak fra det som er bestemt i denne paragraf.

§ 8-4. Innhold av konsesjon

Konsesjon gis for bestemt tid og på slike vilkår som finnes påkrevd.

§ 8-5. Statens innløsningsrett

Staten har rett til helt eller delvis å innløse konsesjonshaverens bedrift i samsvar med reglene i § 7-8. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for så vidt angår konsesjon til rutefart mellom Norge og utlandet.

§ 8-6. Tilbakekall

Konsesjonen kan tilbakekalles dersom konsesjonsvilkår, lovbestemmelser eller forskrifter som gjelder for konsesjonshaverens virksomhet, på vesentlig måte blir overtrådt under utøving av virksomheten.

§ 8-7. Unntak pga. overenskomst med annen stat

Ved meddelelse av konsesjon kan bestemmelse i dette kapittel fravikes i den utstrekning overenskomst med fremmed stat gjør det påkrevd.

B. Annen luftfartsvirksomhet

§ 8-8. Krav om tillatelse

Den som innenfor norsk område vil drive annen ervervsmessig luftfartsvirksomhet enn rutefart, må ha tillatelse fra vedkommende departement, om ikke annet blir bestemt av Kongen. Når det gjelder skoleflyging, oppvisningsflyging, konkurranseflyging eller annen luftfartsvirksomhet av særlig art, kan departementet bestemme at slik tillatelse skal kreves selv om virksomheten ikke drives ervervsmessig.

For slike tillatelser gjelder bestemmelsene i §§ 8-28-4, 8-6 og 8-7 tilsvarende.

Departementet kan fastsette forskrifter for luftfartsvirksomhet som omfattes av første ledd.

C. Forskjellige bestemmelser

§ 8-9. Adgangen til å overlate luftfartøy m.v. til en annen

Departementet kan gi forskrifter om adgangen til å overlate luftfartøy, tilbehør eller reservedeler til en annen til bruk for egen regning.

§ 8-10.

(Opphevet ved lov 10 aug 2012 nr. 63.)

§ 8-11.

(Opphevet ved lov 4 mai 2001 nr. 18 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 445).)

Kapittel IX. Bestemmelser om lufttrafikk m.m.

§ 9-1. Forskriftsfullmakt om lufttrafikk og operative forhold

Departementet gir forskrifter om hva som skal iakttas for å unngå sammenstøt mellom luftfartøyer eller andre luftfartsulykker og ellers for å trygge mot farer og ulemper herunder støy som følge av luftfart.

Departementet gir nærmere forskrifter om operative forhold.

§ 9-1 a. Restriksjonsområder

Departementet gir forskrifter om opprettelse av restriksjonsområder i luftrommet for å unngå sammenstøt mellom luftfartøyer eller andre luftfartsulykker, og for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser.

Ved akutte eller uavklarte militære situasjoner kan den militære luftfartsmyndigheten opprette restriksjonsområder i luftrommet. Ansvarlig yter av lufttrafikktjenester skal i så fall være orientert og konsultert på forhånd.

Luftfartsmyndigheten skal umiddelbart gis skriftlig varsel ved opprettelse av restriksjonsområder i luftrommet etter annet ledd.

§ 9-2. Fastsettelse av flygeveier m.v.

Departementet kan fastsette flygeveier som luftfartøyer skal følge innenfor norsk område, og gi særlige forskrifter for fartøyer som skal passere rikets grense, således om hvor grensen kan passeres og hvilke landingsplasser fartøyene skal bruke ved avgang eller ankomst.

§ 9-3. Om pålegg om landing m.v.

Når hensynet til den offentlige orden eller sikkerhet krever det, kan vedkommende myndighet pålegge et luftfartøy å lande. Landingen skal foretas snarest mulig. Er ikke annen anvisning gitt, skal fartøyet lande på nærmeste, innenlandske landingsplass til allmenn bruk hvor landing er mulig.

Kommer et fartøy inn i et område hvor luftfart er forbudt, skal fartøyet uten opphold forlate området, på hurtigste måte underrette vedkommende myndighet og, for så vidt myndigheten ikke gir annen anvisning, lande på nærmeste innenlandske landingsplass til allmenn bruk hvor landing er mulig.

Etterkommer et fartøy ikke bestemmelsene i første eller annet ledd, kan vedkommende myndighet ved tvangsmidler hindre fartøyet i å fortsette flygingen.

§ 9-4. Om føring av krigsmateriell

Krigsmateriell må ikke føres med luftfartøy uten tillatelse fra vedkommende departement. Departementet gir forskrifter om hva som skal forstås med krigsmateriell og kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.

Departementet kan av hensyn til den offentlige orden eller sikkerhet forby eller gi regulerende forskrifter om føring av annet gods enn krigsmateriell.

Departementet kan forby eller gi regulerende forskrifter om adgangen til å medføre og bruke fotografiapparater i luftfartøy.

§ 9-5. Om fartøydokumenter

For så vidt forholdet ikke er regulert ved særskilt lovbestemmelse, fastsetter departementet hvilke fartøydokumenter et luftfartøy skal ha, i hvilken utstrekning de skal medføres ombord, og hvorledes de skal opprettes, føres og oppbevares.

§ 9-6. Innsyn i fartøydokumenter

Enhver som det har rettslig interesse for, kan kreve å bli kjent med innholdet av fartøydokumenter.

§ 9-7. Krav til dokumenter m.v. for tjenestegjørende ombord på luftfartøy

Departementet gir forskrifter om i hvilken utstrekning de som gjør tjeneste på luftfartøy, skal ha med seg sertifikater og andre dokumenter.

§ 9-8. Myndighetens undersøkelsesrett

Vedkommende myndighet har rett til å undersøke luftfartøyer og kontrollere fartøydokumentene og de dokumenter som de tjenestegjørende ombord skal være forsynt med.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy