Innhold
Innhold
L28.04.1961 nr. 2

Psykisk helsevernloven 1961 [OPPHEVET]

Lov om psykisk helsevern

L28.04.1961 nr. 2 Lov om psykisk helsevern. [OPPHEVET]

Kap. I. Om formål og organisasjon.

§ 1.

Psykisk helsevern etter denne lov omfatter:

  • 1.

    psykiatrisk forvern som nevnt under § 12,

  • 2.

    undersøkelse, behandling eller pleie i psykiatrisk sykehus, psykiatrisk klinikk og poliklinikk, psykiatrisk institusjon for barn og ungdom, psykiatrisk daginstitusjon og ettervernshjem, i psykiatrisk sykehjem, annen psykiatrisk institusjon og psykiatrisk vern i privat forpleiningssted,

  • 3.

    psykiatrisk ettervern som nevnt under § 13.

§ 2.

Enhver fylkeskommune skal sørge for planlegging, oppføring og drift av institusjoner som nevnt i § 1 slik at befolkningen innen området kan få det nødvendige psykiske helsevern.

To eller flere fylkeskommuner kan samarbeide om løsningen av oppgaver som er nevnt i første ledd. Kongen kan påby slikt samarbeid hvis det finnes påkrevet for å sikre effektivt psykisk helsevern i enkelte områder.

I mangel av minnelig overenskomst avgjør Kongen med bindende virkning for partene tvist mellom to eller flere kommuner om fordelingen av utgiftene ved samarbeid som nevnt i annet ledd. Kongen kan bestemme at slik tvist skal avgjøres av en nemnd, og gir nærmere regler om dette.

Institusjoner og forpleiningssteder som går inn under § 1, skal godkjennes av Kongen. Kongen kan gi forskrifter om planlegging, oppføring, endring, innredning og drift av slike institusjoner og om tilsynet med dem. I forskrifter kan det også gis bestemmelser om godkjenning av den ansvarlige leder, om ansettelsesmyndighet for overordnede stillinger, om normer for bemanning av institusjoner, om krav til kvalifikasjoner for de enkelte stillinger, om godkjenning av regnskaps- og revisjonsordning og privat forpleining. Videre kan det i forskrifter gis bestemmelser om begrensning i adgangen til forsendelse og mottaking av brev og pakker for pasienter og om begrenset adgang til bruk av tvangsmidler i psykiatriske institusjoner. Kongen kan gi forskrifter om tvangsbehandlingstiltak.

Hver fylkeskommune skal opprette og drive minst en psykiatrisk avdeling med plikt til å motta pasienter etter bestemmelsen i § 6 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.

§ 2 a.

Riket inndeles i helseregioner. Kongen bestemmer hvilke fylkeskommuner som utgjør en helseregion.

Fylkeskommunene som utgjør en helseregion skal etablere et regionalt helseutvalg for samarbeid om tjenester og institusjoner som nevnt i § 1.

Det regionale helseutvalg, jfr annet ledd, skal på vegne av fylkeskommunene i regionen utarbeide regional helseplan. Det skal fremgå av den regionale helseplan hvilke institusjoner og tjenester den enkelte fylkeskommune er ansvarlig for. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innhold og utforming av den regionale helseplan og rapportering om gjennomføringen av den.

Den regionale helseplan skal vedtas av departementet.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om det regionale helseutvalgs oppgaver.

Kap. II. Om undersøkelse, innleggelse og utskrivning.

§ 3.

Når noen på grunn av sin sinnstilstand ikke selv kan sørge for å få det legetilsyn og det psykiske helsevern han trenger og hans nærmeste heller ikke sørger for at han får det, skal offentlig myndighet sørge for at han blir undersøkt av lege og ellers gjøre det som trenges for å få ham under vern.

Finner lege det nødvendig etter en personlig undersøkelse kan den syke etter begjæring fra sine nærmeste eller offentlig myndighet innlegges eller beholdes innlagt i sykehus eller holdes på annet sted hvor forsvarlig pleie kan skaffes, men ikke uten eget uttrykkelig samtykke i mer enn tre uker, hvis ikke betingelsene etter § 5 foreligger.

Legen skal gjøre pasienten oppmerksom på at han kan klage beslutningen inn for kontrollkommisjonen. Klagen har ikke oppsettende virkning hvis ikke legen bestemmer noe annet.

§ 4.

Den som selv begjærer seg innlagt i psykiatrisk institusjon, kan mottas dersom overlegen eller den lege som har ansvaret for vernet finner at innleggelse på grunn av pasientens sinnstilstand er til beste for ham, og at pasienten har evne til selv å ta bestemmelsen. Pasienten skal skrives ut uten opphold dersom han begjærer det.

Overlege ved psykiatrisk sykehus eller klinikk kan når han av behandlingsmessige grunner finner det ønskelig, sette som vilkår for innleggelse at pasienten kan holdes tilbake i institusjonen i inntil 3 uker fra innleggelsen, og i tilfelle unnvikelse hentes tilbake om nødvendig med tvang. Avtale om innleggelse på vilkår som nevnt skal være skriftlig og undertegnet av partene.

Hvis pasienten er under 16 år, kan den eller de som har foreldremyndigheten på pasientens vegne samtykke i innleggelse etter første ledd eller inngå avtale etter annet ledd. Hvis den mindreårige er fylt 12 år og ikke selv samtykker i innleggelsen eller avtalen, skal overlegen bringe innleggelsen eller avtalen inn for kontrollkommisjonen til overprøving.

Overlegens beslutning om å sette vilkår for innleggelse som nevnt i annet ledd skal være grunngitt og kan av pasienten eller dennes nærmeste pårørende eller vergen bringes inn for kontrollkommisjonen til overprøving.

Statens Helsetilsyn kan gi overleger ved andre sykehus adgang til å motta pasienter til psykiatrisk behandling etter reglene i annet ledd, og kan også bestemme at enkelte psykiatriske sykehus skal være unntatt fra adgang til å motta pasienter til frivillig innleggelse etter første og annet ledd.

§ 5.

Den som har en alvorlig sinnslidelse kan innlegges i sykehus uten eget samtykke hvis hans nærmeste eller offentlig myndighet begjærer det, og sykehusets overlege finner at innleggelse på grunn av den sykes sinnstilstand er nødvendig for å hindre at han lider overlast eller at utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring forspilles, eller at den syke er til vesentlig fare for seg selv eller andre.

Overlegen kan gjennom kontrollkommisjonen begjære innhentet og protokollert vitneforklaringer som anses å være av betydning for bedømmelsen av om lovens betingelser for innleggelse er til stede. Reglene i § 9 annet ledds annet punktum og tiende ledds tredje punktum gjelder tilsvarende.

Den som er innlagt i sykehus, kan beholdes i sykehuset uten eget samtykke hvis vilkårene etter første ledd, jfr. annet ledd, er til stede. Dette gjelder dog ikke om innleggelsen har funnet sted etter § 4.

Den syke, hans nærmeste eller den myndighet som har begjært innleggelsen, kan innbringe overlegens avgjørelse for kontrollkommisjonen. Dette gjelder også om overlegen har nektet å motta eller beholde den syke. Klagen har ikke oppsettende virkning hvis ikke kontrollkommisjonen bestemmer noe annet.

Når noen er innlagt eller beholdt i sykehus med hjemmel i denne paragraf, skal overlegen straks underrette kontrollkommisjonen. Er den syke innlagt eller beholdt etter begjæring fra myndighetene, skal overlegen også underrette hans nærmeste. Den syke og hans nærmeste skal alltid underrettes om retten til å bringe spørmålet om innleggelse eller utskrivning, samt klager over sykebehandlingen, inn for kontrollkommisjonen.

§ 5 a.

Statens Helsetilsyn kan etter klage omgjøre kontrollkommisjonens beslutning om ikke å innlegge en syk som søkes overført fra annen institusjon m.v. Klageordningen gjelder bare overføringer som søkes i medhold av lovens § 5 og bare for disse grupper:

  • a.

    Pasienter i institusjoner som drives i medhold av denne lov. Overføring mellom fylkeskommunale institusjoner i samme fylke omfattes likevel ikke av klageordningen.

  • b.

    Pasienter som i medhold av denne lov er innlagt i andre typer institusjoner. Bokstav a, annet punktum gjelder tilsvarende.

  • c.

    Innsatte i fengselsvesenets anstalter.

Beslutning som nevnt i første ledd kan ikke omgjøres for så vidt den er begrunnet med at den syke ikke oppfyller vilkårene etter § 5 første ledd for innleggelse uten eget samtykke.

Klageretten til Statens Helsetilsyn i saker som nevnt i første ledd utøves av pasienten eller vedkommende overlege eller den lege som har vernet for pasienten (bokstav a og b), eller av den innsatte eller den ansvarlige fengselsmyndighet eller påtalemyndighet (bokstav c). De som har slik klagerett til Statens Helsetilsyn, har også rett til å begjære overføring som nevnt i første ledd og har rett til å klage vedtaket inn for kontrollkommisjonen.

Avgjørelsen er ikke bindende for senere avgjørelser etter denne lov.

§ 6.

Begjæring om utskrivning fra sykehus av en pasient som er innlagt med hjemmel i § 5 kan fremsettes av den syke selv, eller om han ikke selv er i stand til det, av hans nærmeste.

Etter at utskrivning er begjært, kan den syke ikke beholdes i sykehuset med mindre overlegen finner at vilkårene i § 5 første ledd er tilstede. Reglene i § 5 annet ledd gjelder tilsvarende når overlegen skal avgjøre om lovens betingelser for utskrivning er til stede. Nekter overlegen utskrivning, kan hans beslutning klages inn for kontrollkommisjonen som i alle tilfelle skal underrettes om nektelsen.

Selv om det ikke foreligger begjæring som nevnt i første ledd, kan den innlagte utskrives etter overlegens beslutning hvis vilkårene for å beholde ham i sykehuset etter annet ledd ikke er til stede. Overlegens beslutning kan innbringes for kontrollkommisjonen av den syke selv eller hans nærmeste eller av den myndighet som har begjært ham innlagt. Klagen har oppsettende virkning.

Paragraf 5 femte ledds annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for avgjørelser etter annet og tredje ledd.

§ 7.

Forvaltningsloven kap III til VI gjelder ikke for saker som nevnt i dette kapittel. Likevel gjelder §§ 13 til 13 e om taushetsplikt.

Bestemmelsen i § 7 første ledd, samt §§ 5 og 6 får tilsvarende anvendelse ved psykisk helsevern som finner sted utenfor sykehus, når den syke uten eget samtykke er under vern. De avgjørelser som i de nevnte paragrafer er tillagt sykehusets overlege treffes i så fall av den lege som har ansvaret for vernet.

Kap. III. Om tilsyn, kontroll og overprøving.

§ 8.

Hvor noen er under psykisk helsevern etter denne lov, skal det være en kontrollkommisjon som etter nærmere regler gitt av departementet treffer de avgjørelser som særlig er tillagt den, og eller fører den kontroll den finner nødvendig for de sykes velferd.

Kontrollkommisjonene oppnevnes av departementet som også bestemmer det område som skal være tillagt hver kommisjon. Kommisjonen skal innen sitt område, ha tilsyn med alle som er under psykisk helsevern uten eget samtykke og med andre syke som selv ber om det.

Kommisjonen skal bestå av en jurist, fortrinnsvis med dommererfaring, som formann, en lege og to andre medlemmer, alle med personlig varamann. Dommeren er kommisjonens formann. Medlemmene oppnevnes for seks år om gangen. Ved første oppnevning etter denne lovs ikrafttreden oppnevnes to av medlemmene for tre år.

Ingen kan oppnevnes som medlem av en kontrollkommisjon som har å føre tilsyn med noen del av det psykiske helsevern som han selv i stillings medfør har noe ansvar for.

§ 9.

Før kontrollkommisjonen avgjør sak hvor det uten den sykes samtykke kan besluttes å innlegge ham eller beholde ham innlagt i sykehus eller annet sted i medhold av denne lov, skal den syke eller den som handler på hans vegne gis adgang til å uttale seg.

Formannen skal ellers sørge for at saken blir best mulig opplyst. Enhver har plikt til å møte for kommisjonen som vitne eller sakkyndig etter de regler som gjelder for hovedforhandling ved herreds- eller byrett.

Kontrollkommisjonen kan begjære bevisopptak ved herreds- eller byrett hvis et vitne ikke har møteplikt for kommisjonen eller hvis fremmøte for kommisjonen ville være forbundet med uforholdsmessig omkostning eller ulempe eller hvis slikt bevisopptak av andre grunner må anses særlig praktisk.

Privat antatt advokat eller advokat oppnevnt etter lov om fri rettshjelp har rett til å bli kjent med alle opplysningene i saken og til å være tilstede under parts- og vitneavhør. I den utstrekning kontrollkommisjonen finner det tilrådelig, gjelder dette også den syke selv eller den som handler på hans vegne.

Kommisjonen skal om mulig treffe sin avgjørelse innen to uker etter at saken ble brakt inn for den. Kan denne frist ikke overholdes, skal grunnen til dette opplyses i avgjørelsen.

Avgjørelsen treffes i møte av fulltallig kommisjon. I tilfelle av stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget. Reglene om ugildhet i domstolslovens kap. 6 gjelder tilsvarende for kommisjonens medlemmer. Formannen fastsetter godtgjørelsen til oppnevnt sakfører.

Avgjørelsen skal ha grunner.

For saker som behandles av kontrollkommisjonen, gjelder forvaltningsloven for så vidt ikke annet er bestemt i denne lov. Kongen kan gi supplerende bestemmelser om saksbehandlingen.

Er en klage blitt avslått av kontrollkommisjonen kan ny klage ikke kreves fremmet før minst seks måneder er gått.

For utskrifter og attester som gis av kontrollkommisjonen eller av herreds- eller byrett betales ikke gebyr. Heller ikke betales gebyr for bevisopptak etter tredje ledd. Den som i medhold av nærværende paragraf møter for å forklare seg for kontrollkommisjonen, har krav på slik godtgjøring som er bestemt for vitner og sakkyndige.

§ 9 a.

Kontrollkommisjonens vedtak etter § 9 om innlegging eller om å nekte utskriving kan av den sjuke eller hans nærmeste bringes inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål kap. 33.

Ved melding om vedtaket skal kontrollkommisjonen gjøre den sjuke eller den som handler på hans vegne, kjent med adgangen til å kreve saka brakt inn for retten. Når vedkommende krever rettslig behandling skal han få veiledning og hjelp.

Kap. IV. Om pasienter utenfor sykehus.

§ 10.

Uten at utskrivning finner sted kan psykiatriske sykehus og klinikker overføre pasienter til psykiatriske sykehjem, daginstitusjoner, ettervernshjem og private forpleiningssteder som er knyttet til og står under tilsyn av det psykiatriske sykehus eller klinikken.

Samtykke til slik ordning gis av departementet.

§ 11.

Når noen er under psykiatrisk vern på privat forpleiningssted i andre tilfelle enn nevnt i § 10 skal offentlig lege eller annen lege godkjent av Statens Helsetilsyn ha vernet.

Den offentlige lege på stedet skal godkjenne forpleiningsstedet og forpleiningskontrakten. Forøvrig skal føres slikt tilsyn med forpleiningen som Kongen bestemmer.

§ 12.

Når noen søkes opptatt i psykisk helsevern på sted som nevnt i § 1 nr. 2, skal han stå under det psykiatriske forvern som anses nødvendig inntil han er opptatt, eller inntil det anses godtgjort at han er hjulpet eller kan hjelpes på annen måte.

Spørsmålet om forvernet og om opptakelse i annet psykisk helsevern av noen som er under forvern, kan av den syke selv eller hans nærmeste eller av den myndighet som har begjært vernet, innbringes for vedkommende kontrollkommisjon.

§ 13.

Når noen er under psykisk helsevern på sted som nevnt i § 1 nr. 2, kan han uten å utskrives overføres til psykiatrisk ettervern.

Når noen utskrives av psykisk helsevern på sted som nevnt i § 1 nr. 2, skal han stå under det psykiatriske ettervern som anses ønskelig, dersom han selv eller hans nærmeste anmoder om det.

Kongen gir nærmere regler om ettervern og bestemmer herunder med Stortingets samtykke hvilke ytelser ettervernet skal kunne omfatte.

Bestemmelse om ettervernet treffes av den lege som i det enkelte tilfelle har ansvaret for vernet. Den syke selv, hans nærmeste eller den myndighet som har begjært han innlagt, kan innbringe legens avgjørelse for kontrollkommisjonen.

Når ettervernet har vart i ett år, skal utskrivning finne sted, hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i at det forlenges. Forlengelse skjer i tilfelle med ett år av gangen.

Kap. IV a. Om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern

Kap. V. Om utgiftene.

§ 14.

Det påligger eier av helseinstitusjon som nevnt i § 1 å utrede utgiftene til planlegging, oppføring, utvidelse, ombygging og innredning av institusjonen.

§ 15.

Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av fylkeskommunenes utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter regler gitt av Kongen.

Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regnskap og andre opplysninger om helseinstitusjonenes drift.

§ 16.

Utgiftene til drift av helseinstitusjon som inngår i plan etter § 2 a, og ved private forpleiningssted, samt andre utgifter til gjennomføring av det psykiske helsevern dekkes av den fylkeskommunen som etter planen er ansvarlig.

Staten gir tilskott til eieren av universitetsklinikk på grunn av de merutgifter undervisningen av de medisinske studenter medfører.

For pasienter som har bosted i annen fylkeskommune, refunderes forpleiningsutgiftene samt andre utgifter til gjennomføring av det psykiske helsevern av vedkommende bostedsfylke. Departementet gir nærmere forskrifter om beregning av forpleiningsutgiftene og kan herunder fastsette samme refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner. Ved beregning av refusjonskrav fra universitetsklinikk skal det gjøres fradrag med den andel av utgiftene som statens tilskott etter annet ledd utgjør.

For pasienter som behandles ved statsinstitusjon, refunderes på samme måte forpleiningsutgiftene fra den fylkeskommune hvor pasienten har sitt bosted.

Folketrygden utreder forpleiningsutgifter for personer som ikke har bosted i Norge, men er trygdet etter lov om folketrygd. For personer som ikke er stønadsberettiget etter lov om folketrygd, utredes utgiftene av folketrygden dersom han er stønadsberettiget i henhold til gjensidighetsavtale med annet land om sosial trygghet. Ellers utredes utgiftene av pasienten selv. Dersom pasienten ikke har mulighet til å dekke utgiftene selv blir utgiftene å belaste regnskapet for vedkommende institusjon. Dersom han under midlertidig opphold i Norge blir innlagt i medhold av §§ 3 eller 5 skal utgiftene likevel utredes av staten. Før utgiftene anvises, plikter sykehuseieren å søke dekning av pasienten i den utstrekning denne har rett til å få utgiftene dekket gjennom annen offentlig trygdeordning eller privat forsikring.

Departementet bestemmer i forskrift hva pasientene skal betale for poliklinisk behandling ved institusjon som omfattes av denne bestemmelse.

For opphold i psykiatriske sykehjem gjelder reglene i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. § 12 syvende ledd og forskrifter gitt i medhold av denne.

Departementet gir forskrifter om:

  • 1)

    at fylkeskommunene skal føre venteliste over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne lov.

  • 2)

    at fylkeskommunen skal søke å skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp i annen fylkeskommune, i statens sykehus eller i Oslo kommune, dersom bostedsfylkeskommunen ikke kan yte helsehjelp innen en frist som fastsettes av departementet.

  • 3)

    at bostedsfylkeskommunen skal betale utgifter til helsehjelp, som ytes av annen fylkeskommune etter nr. 2, i henhold til bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 17.

Som bostedskommune skal regnes den kommune der den sinnslidende har sitt hjem. Dersom den sinnslidende ikke har noe hjem, skal det faste oppholdssted regnes som oppholdskommune. For sinnslidende som oppholder seg i institusjon eller privat forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis dekkes av det offentlige etter denne lov, skal forholdene på den tid da vedkommende ble mottatt i institusjon eller forpleiningssted legges til grunn. Inntil et barn fyller 16 år har det samme bostedskommune som foreldrene eller som den av foreldrene barnet lever hos eller senest levde hos. Barn som fyller 16 år under opphold i institusjon eller forpleiningssted som nevnt i tredje punktum, skal ved fortsatt opphold ha samme bostedskommune som ved fylte 16 år. Departementet avgjør i tvilstilfeller hvor en pasient har bostedskommune eller oppholdskommune.

Inntil bostedsspørsmålet er avgjort, utredes utgiftene etter § 16 av den fylkeskommune hvor den sinnslidende oppholdt seg da spørsmålet om psykisk helsevern ble reist.

§ 18.

(Opphevet ved lov 30 april 1992 nr. 43.)

§ 19.

Overlegen kan bestemme at en pasient helt eller delvis selv skal betale utgiftene ved ettervern, når det etter hans økonomiske kår finnes rimelig.

Overlegens avgjørelse kan av pasienten eller pasientens nærmeste bringes inn for kontrollkommisjonen innen tre uker fra avgjørelsen ble meddelt pasienten og hans nærmeste.

§ 20.

Staten utreder utgiftene til:

  • a)

    all godtgjørelse til medlemmene av kontrollkommisjonene og til nødvendig kontorhold for kommisjonen,

  • b)

    godtgjørelse til vitner og oppnevnte sakkyndige samt betaling for forkynnelser og tilsigelser,

  • c)

    – – –

Departementet fastsetter godtgjørelse som nevnt under bokstav a og treffer bestemmelse om nødvendig kontorhold for kommisjonene.

Kap. VI. Forskjellige bestemmelser.

§ 21.

Med den sjukes nærmeste forstås i denne lov ektefelle, myndige barn, foreldre eller den som ellers har foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre eller verge, forutsatt at vedkommende har varig kontakt med den sjuke. Står flere grupper i slikt forhold til den syke som nevnt i første punktum, gjelder den rekkefølge som der er angitt, med mindre særlige grunner foreligger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvem som skal anses som den sykes nærmeste i forhold til de enkelte bestemmelser i denne lov, således om hvordan det skal forholdes hvis det er uenighet mellom flere personer innen samme gruppe.

Kongen gir nærmere forskrifter om hva som i denne lov forstås med offentlig myndighet og om de plikter som påhviler slik myndighet.

§ 21 a.

(Opphevet ved lov 2. juli 1999 nr. 61 fra 1. jan. 2001.)

§ 21 b.

(Opphevet ved lov 2. juli 1999 nr. 61 fra 1. jan. 2001.)

§ 22.

(Opphevet ved lov 2. juli 1999 nr. 61 fra 1. jan. 2001.)

§ 23.

(Opphevet ved lov 14 des 1984 nr. 80.)

§ 24.

Kongen gir nærmere regler til gjennomføring av denne lov.

§ 25.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra lovens ikrafttreden oppheves: – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy