Innhold
Innhold
L18.06.1992 nr. 1768

Rådsforordning (EØF) nr. 1768/92

EØS-avtalens vedlegg XVII nr. 6 (rådsforordning (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler)

L18.06.1992 nr. 1768 EØS-avtalens vedlegg XVII nr. 6 (rådsforordning (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler) [ERSTATTET]

[Rådet for de europeiske fellesskap har –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100 A,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1),

i samarbeid med Europaparlamentet 2),

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 3), og

ut fra følgende betraktninger:

Forskning på det farmasøytiske område bidrar på avgjørende måte til en fortsatt forbedring av folkehelsen.

Legemidler, særlig de som er resultat av langvarig forskning med store omkostninger, vil i fremtiden bli utviklet i Fellesskapet og i Europa bare dersom de omfattes av en gunstig lovgivning som sikrer tilstrekkelig beskyttelse til å fremme slik forskning.

Det tidsrommet det tar fra en patentsøknad for et nytt legemiddel blir inngitt og til tillatelsen til å markedsføre legemiddelet foreligger, reduserer på det nåværende tidspunkt den effektive beskyttelsen patentet gir til et tidsrom som ikke er tilstrekkelig til å avskrive forskningsinvesteringene.

Disse omstendighetene fører til en beskyttelse som ikke er tilstrekkelig og som er til skade for den farmasøytiske forskningen.

Den nåværende situasjon medfører en fare for at forskningssentrene i medlemsstatene blir flyttet til stater som allerede nå tilbyr bedre beskyttelse.

Det bør fastsettes en ensartet løsning på fellesskapsplan for å forhindre at en uensartet utvikling av de nasjonale lovgivninger fører til nye ulikheter som vil kunne hindre den frie bevegelighet for legemidler i Fellesskapet og dermed direkte påvirke det indre markeds opprettelse og funksjon.

For legemidler som er tillatt markedsført er det derfor nødvendig å innføre et supplerende beskyttelsessertifikat, som kan utstedes til innehaveren av et nasjonalt eller europeisk patent etter samme vilkår i alle medlemsstater. En forordning er derfor det mest hensiktsmessige rettslige instrument.

Gyldighetstiden for sertifikatet må fastsettes slik at den gir en tilstrekkelig og effektiv beskyttelse. Med hensyn til dette bør innehaveren av både et patent og et sertifikat kunne dra nytte av en beskyttelsestid på i alt høyst femten år regnet fra det tidspunkt vedkommende legemiddel første gang tillates markedsført i Fellesskapet.

Ikke desto mindre bør det tas hensyn til alle interesser, herunder folkehelsen, som gjør seg gjeldende innen en sektor som er så kompleks og følsom som den farmasøytiske. Av denne grunn kan ikke sertifikatet utstedes for et tidsrom på over fem år. Beskyttelsen det gir bør i tillegg være strengt begrenset til det produktet som er tillatt markedsført som legemiddel.

Fastsettelsen av overgangsordningen bør også være preget av en rimelig balanse. Denne ordningen skal gi Fellesskapets farmasøytiske industri anledning til delvis å kompensere for den forsinkelse som er oppstått i forhold til dens viktigste konkurrenter, som i flere år har dratt nytte av en lovgivning som sikrer dem en bedre beskyttelse, samtidig som det skal påses at ordningen ikke er til hinder for gjennomføringen av andre rettmessige mål knyttet til den helsepolitikk som føres både på nasjonalt plan og på fellesskapsplan.

Overgangsordningen som skal komme til anvendelse på inngitte sertifikatsøknader og sertifikater som er utstedt i henhold til nasjonal lovgivning før denne forordning trer i kraft, bør fastsettes.

En særordning bør tillates i de medlemsstater der lovgivningen først nylig har innført produktpatent på legemidler.

En passende avgrensning av sertifikatets gyldighetstid bør fastsettes i det særskilte tilfelle der et patents gyldighetstid allerede er forlenget i henhold til nasjonal lovgivning – – vedtatt denne forordning:]

  • 1EFT nr. C 114 av 8.5.1990, s. 10.

  • 2EFT nr. C 19 av 28.1.1991, s. 94. EFT nr. C 150 av 15.6.1992.

  • 3EFT nr. C 69 av 18.3.1991, s. 22.

Art. 1. Definisjoner

I denne forordning menes med:

  • a)

    «legemiddel»: ethvert stoff eller enhver sammensetning av stoffer som presenteres som et middel til å helbrede eller forebygge sykdom hos mennesker eller dyr, samt ethvert stoff eller enhver sammensetning av stoffer som kan tilføres mennesker eller dyr med sikte på å stille en medisinsk diagnose eller å gjenopprette, korrigere eller endre legemsfunksjoner hos mennesker eller dyr,

  • b)

    «produkt»: det virksomme stoff eller sammensetningen av virksomme stoffer i et legemiddel,

  • c)

    «basispatent»: et patent som beskytter et produkt slik det er definert i bokstav b), en fremgangsmåte for å fremstille et produkt eller en anvendelse av et produkt, og som innehaveren har utpekt med henblikk på rutinen for utstedelse av et sertifikat,

  • d)

    «sertifikat»: det supplerende beskyttelsessertifikat.

Art. 2. Virkeområde

For ethvert produkt som er patentbeskyttet på en EØS-stats territorium og som i egenskap av legemiddel og før det blir markedsført, er underlagt administrativ tillatelse i henhold til direktiv 65/65/EØF 4) eller direktiv 81/851/EØF 5) , kan det utstedes et sertifikat på de vilkår som er fastsatt i denne forordning.

4 EFT nr. 22 av 9.12.1965, s. 369/65. Direktivet sist endret ved direktiv 89/341/EØF (EFT nr. L 142 av 25.5.1989, s. 11).

5 EFT nr. L 317 av 6.11.1981, s. 1).

Art. 3. Vilkår for utstedelse av sertifikat

Sertifikatet skal utstedes dersom følgende vilkår er oppfylt på søknadsdatoen i den medlemsstat der søknaden nevnt i artikkel 7 inngis:

  • a)

    produktet er beskyttet av et basispatent som er i kraft,

  • b)

    en gyldig tillatelse til å markedsføre produktet som legemiddel er utstedt i samsvar med direktiv 65/ 65/EØF eller direktiv 81/851/EØF, alt etter hvilket produkt det gjelder; med hensyn til dette ledd og artiklene som viser til det, skal en tillatelse til å markedsføre produktet gitt i samsvar med EFTA-statens nasjonale lovgivning anses som tillatelse gitt i samsvar med direktiv 65/65/EØF eller eventuelt direktiv 81/851/EØF,

  • c)

    det er ikke tidligere utstedt et sertifikat for produktet,

  • d)

    tillatelsen omtalt i bokstav b) er den første tillatelsen til å markedsføre produktet som legemiddel.

Art. 4. Beskyttelsens gjenstand

Den beskyttelsen sertifikatet gir, er ikke mer vidtgående enn den beskyttelse basispatentet gir, og den omfatter bare det produkt som dekkes av markedsføringstillatelsen for det tilsvarende legemiddel, samt enhver anvendelse av produktet som legemiddel som det er gitt tillatelse til før sertifikatet utløper.

Art. 5. Sertifikatets rettsvirkninger

Med forbehold for artikkel 4 skal sertifikatet medføre de samme rettigheter, begrensninger og forpliktelser som dem som knytter seg til basispatentet.

Art. 6. Rett til sertifikatet

Retten til sertifikatet tilkommer innehaveren av basispatentet eller vedkommendes rettsetterfølger.

Art. 7. Søknad om sertifikat

1. Søknad om sertifikat skal være inngitt innen en frist på seks måneder regnet fra den dag tillatelsen til å markedsføre produktet som legemiddel, nevnt i artikkel 3 bokstav b), ble utstedt.

2. Uten hensyn til nr. 1 skal en søknad om sertifikat inngis innen en frist på seks måneder regnet fra den dag basispatentet ble meddelt, dersom markedsføringstillatelsen foreligger før basispatentet er meddelt.

Art. 8. Innholdet i søknaden om sertifikat

1. En søknad om sertifikat skal inneholde:

  • a)

    en begjæring om utstedelse av sertifikat, som særlig angir:

    • i)

      søkerens navn og adresse,

    • ii)

      dersom det er utpekt en fullmektig, vedkommendes navn og adresse,

    • iii)

      basispatentets nummer og oppfinnelsens benevnelse,

    • iv)

      nummer på og dato for den første tillatelse til å markedsføre produktet, nevnt i artikkel 3 bokstav b), og dersom dette ikke er første tillatelse til å markedsføre produktet innenfor EØS , nummer på og dato for den første tillatelsen,

  • b)

    en kopi av markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 bokstav b), der produktet identifiseres, og som særlig inneholder nummer på og dato for tillatelsen, samt et sammendrag av produktets egenskaper i samsvar med artikkel 4a i direktiv 65/65/ EØF eller artikkel 5a i direktiv 81/851/EØF,

  • c)

    dersom tillatelsen nevnt i bokstav b) ikke er den første tillatelsen til å markedsføre produktet som legemiddel innenfor EØS, informasjon om det tillatte produktets identitet og den lovbestemmelsen som gir hjemmel for markedsføringstillatelsen, samt en kopi av kunngjøringen av denne tillatelsen i Tidende.

2. EØS-statene kan fastsette at det skal betales en avgift for inngivelse av søknad om sertifikat.

Art. 9. Inngivelse av søknad om sertifikat

1. Søknaden om sertifikat skal inngis til vedkommende patentmyndighet i den EØS-stat som meddelte basispatentet eller i den EØS-stat det er meddelt på vegne av, og der markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 bokstav b) ble utstedt, med mindre EØS-staten utpeker en annen myndighet for dette formål.

2. Meddelelse om søknad om sertifikat skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i nr. 1. Meddelelsen skal minst inneholde følgende opplysninger:

  • a)

    søkerens navn og adresse,

  • b)

    basispatentets nummer,

  • c)

    oppfinnelsens benevnelse,

  • d)

    nummer på og dato for markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 bokstav b), og det produktet som identifiseres i tillatelsen,

  • e)

    om nødvendig nummer på og dato for den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS.

Art. 10. Utstedelse av sertifikat eller avslag på søknad om sertifikat

1. Dersom søknaden om sertifikat og det produktet den vedrører oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 utstede sertifikatet.

2. Med forbehold for nr. 3 skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 avslå søknaden om sertifikat dersom søknaden eller det produktet den vedrører ikke oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning.

3. Dersom søknaden om sertifikat ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 8, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 oppfordre søkeren til å foreta rettelser av anmerkede mangler eller betale avgiften innen den fastsatte fristen.

4. Dersom oppfordringen i nr. 3 om å foreta rettelse av manglene eller å betale avgiften innen fristen ikke etterkommes, skal søknaden avslås.

5. EØS-statene kan fastsette at den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1, utsteder sertifikatet uten å undersøke om vilkårene fastsatt i artikkel 3 bokstav c) og d) er oppfylt.

Art. 11. Kunngjøring

1. Meddelelse om utstedelsen av sertifikatet skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1. Meddelelsen skal minst inneholde følgende opplysninger:

  • a)

    navn og adresse til innehaveren av sertifikatet,

  • b)

    basispatentets nummer,

  • c)

    oppfinnelsens benevnelse,

  • d)

    nummer på og dato for markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 bokstav b), og det produktet som identifiseres i tillatelsen,

  • e)

    om nødvendig nummer på og dato for den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS,

  • f)

    sertifikatets gyldighetstid.

2. Meddelelse om avslag på en søknad om sertifikat skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1. Meddelelsen skal minst inneholde opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 2.

Art. 12. Årsavgifter

EØS-statene kan fastsette at det betales årsavgifter for sertifikatet.

Art. 13. Sertifikatets gyldighetstid

1. Sertifikatet skal få virkning ved utløpet av basispatentets lovhjemlede gyldighetstid , og skal være gyldig i et tidsrom som tilsvarer tidsrommet mellom den dag da søknaden om basispatent ble inngitt og den dag da den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS forelå, redusert med et tidsrom på fem år.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan sertifikatets gyldighetstid ikke overstige fem år regnet fra den dag sertifikatet får virkning.

Art. 14. Sertifikatets bortfall

Sertifikatet skal bortfalle:

  • a)

    ved utløpet av tidsrommet fastsatt i artikkel 13,

  • b)

    dersom innehaveren av sertifikatet gir avkall på det,

  • c)

    dersom årsavgiften fastsatt i samsvar med artikkel 12 ikke blir betalt innen fristen,

  • d)

    dersom og så lenge det produktet som omfattes av sertifikatet ikke lenger kan tillates markedsført som følge av at den aktuelle markedsføringstillatelse eller de aktuelle markedsføringstillatelser er tilbakekalt, i samsvar med direktiv 65/65/EØF eller direktiv 81/851/EØF. Den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 kan enten på eget initiativ eller etter anmodning fra en tredjemann treffe beslutning om sertifikatets bortfall.

Art. 15. Sertifikatets ugyldighet

1. Sertifikatet er ugyldig:

  • a)

    dersom det er utstedt i strid med bestemmelsene i artikkel 3,

  • b)

    dersom basispatentet bortfaller før dets lovhjemlede gyldighetstid utløper,

  • c)

    dersom basispatentet kjennes ugyldig eller begrenses på en slik måte at det produkt sertifikatet er utstedt for ikke lenger er beskyttet av basispatentets krav, eller dersom det etter at basispatentet er bortfalt foreligger ugyldighetsgrunner som ville ha berettiget en slik ugyldighetskjennelse eller begrensning.

2. Med henblikk på å få sertifikatet kjent ugyldig kan enhver person innlevere en anmodning til eller ta rettslige skritt ved den instans som etter nasjonal lovgivning er kompetent til å kjenne det tilsvarende basispatent ugyldig.

Art. 16. Kunngjøring av bortfall eller ugyldighet

Dersom sertifikatet bortfaller i henhold til artikkel 14 bokstav b), c) eller d) eller dersom det er ugyldig i henhold til artikkel 15, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 kunngjøre en meddelelse om dette.

Art. 17. Klageadgang

De beslutninger som den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 eller den instans som er nevnt i artikkel 15 nr. 2 har truffet i henhold til denne forordning, kan påklages etter de regler som er fastsatt i nasjonal lovgivning når det gjelder tilsvarende beslutninger truffet om nasjonale patenter.

Art. 18. Saksbehandling

1. I mangel av bestemmelser om saksbehandling i denne forordning, skal de bestemmelser om saksbehandling som etter nasjonal lovgivning kommer til anvendelse på det tilsvarende basispatentet, komme til anvendelse på sertifikatet, med mindre det i den nasjonale lovgivning er fastsatt særlige bestemmelser om saksbehandling for sertifikater.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan det ikke nedlegges innsigelse mot et utstedt sertifikat.

Art. 19. Overgangsbestemmelser

1. Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som 2. januar 1993 er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel på avtalepartenes territorium etter 1. januar 1985.

For sertifikater som utstedes i Danmark, Tyskland, Finland og Norge skal datoen 1. januar 1985 endres til 1. januar 1988.

For sertifikater som utstedes i Belgia, Italia og Østerrike skal datoen 1. januar 1985 endres til 1. januar 1982.

2. Søknaden om sertifikatet nevnt i nr. 1, skal inngis innen seks måneder etter den dag da denne forordning trer i kraft.

3. Dersom et basispatent i en EFTA-stat bortfaller mellom 2. januar 1993 og den dag denne forordning trer i kraft i henhold til [EØS-avtalen], fordi gyldighetstiden er utløpt, får sertifikatet virkning bare i tidsrommet etter den dag søknaden om sertifikatet ble offentliggjort. Artikkel 13 skal imidlertid gjelde ved beregningen av sertifikatets gyldighetstid.

4. Med hensyn til nr. 3 skal søknad om sertifikat inngis innen to måneder etter den dag forordningen trer i kraft i den berørte EFTA-stat.

5. En søknad om sertifikat inngitt i samsvar med nr. 3 skal ikke være til hinder for at tredjemann som i god tro har utnyttet oppfinnelsen kommersielt eller gjort seriøse forberedelser til slik utnyttelse i tidsrommet mellom bortfallet av basispatentet og offentliggjøringen av søknaden om sertifikat, fortsatt kan utnytte oppfinnelsen.

Artikkel 19a. Ytterligere bestemmelser i forbindelse med utvidelsen av Fellesskapet

Følgende skal gjelde uten at de øvrige bestemmelser i forordningen berøres:

  • a)

    • i)

      Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent i Den tsjekkiske republikk, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Den tsjekkiske republikk etter 10. november 1999, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt.

    • ii)

      Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent i Den tsjekkiske republikk, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Fellesskapet ikke tidligere enn seks måneder forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt.

  • b)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Estland forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt eller, med hensyn til patenter meddelt før 1. januar 2000, innen seksmånedersperioden omhandlet i patentloven av oktober 1999.

  • c)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Kypros forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt; uten hensyn til ovenstående må søknaden, dersom markedsføringstillatelse er utstedt før basispatentet er meddelt, inngis innen seks måneder etter den dag da patentet er meddelt.

  • d)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Latvia forut for tiltredelsestidspunktet. I tilfeller der fristen omhandlet i artikkel 7 nr. 1 har utløpt, skal muligheten til å søke om sertifikat stå åpen i et tidsrom av seks måneder regnet senest fra tiltredelsestidspunktet.

  • e)

    Et sertifikat kan utstedes for produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent det er søkt om etter 1. februar 1994, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Litauen forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter tiltredelsestidspunktet.

  • f)

    Et sertifikat kan utstedes i Ungarn for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel etter 1. januar 2000, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter tiltredelsestidspunktet.

  • g)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Malta forut for tiltredelsestidspunktet. I tilfeller der fristen omhandlet i artikkel 7 nr. 1 har utløpt, skal muligheten til å søke om sertifikat stå åpen i et tidsrom av seks måneder regnet senest fra tiltredelsestidspunktet.

  • h)

    Et sertifikat kan utstedes i Polen for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel etter 1. januar 2000, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder regnet senest fra tiltredelsestidspunktet.

  • i)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Slovenia forut for tiltredelsestidspunktet, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter tiltredelsestidspunktet, også i tilfeller der fristen omhandlet i artikkel 7 nr. 1 har utløpt.

  • j)

    Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel i Slovakia etter 1. januar 2000, forutsatt at søknaden om sertifikat inngis innen seks måneder etter den dag da den første markedsføringstillatelsen er utstedt, eller innen seks måneder regnet fra 1. juli 2002 dersom markedsføringstillatelsen er utstedt før.

  • k)

    et sertifikat kan utstedes i Bulgaria for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel etter 1. januar 2000, forutsatt at søknaden om sertifikatet inngis innen seks måneder etter tiltredelsestidspunktet,

  • l)

    et sertifikat kan utstedes i Romania for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som legemiddel etter 1. januar 2000. I tilfeller der fristen omhandlet i artikkel 7 nr. 1 har utløpt, skal muligheten til å søke om sertifikat stå åpen i et tidsrom av seks måneder regnet senest fra tiltredelsestidspunktet.

Art. 20.

1. Denne forordning skal ikke komme til anvendelse på sertifikater utstedt i samsvar med en EØS-stats nasjonale lovgivning før den dag da denne forordning trer i kraft, eller på søknader om sertifikat inngitt i samsvar med denne lovgivning før den dag da denne forordning kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. For så vidt angår Finland, Norge, Sverige og Østrig anvendes denne forordning ikke på certifikater, der er udstedt i henhold til disse landes nationale lovgivning før tiltrædelsen.

2. Denne forordning får anvendelse på supplerende beskyttelsessertifikater utstedt i samsvar med den nasjonale lovgivningen i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia forut for tiltredelsestidspunktet.

[Art. 21.

I de medlemsstater der gjeldende lovgivning 1. januar 1990 ikke tillot patentering av legemidler, skal denne forordning komme til anvendelse ved utløpet av et tidsrom på fem år regnet fra det tidspunkt denne forordning trer i kraft.

Artikkel 19 skal ikke komme til anvendelse i disse medlemsstatene.]

Art. 22.

Dersom det utstedes et sertifikat for et produkt som er beskyttet av et patent, og patentets gyldighetstid er blitt forlenget før denne forordning trer i kraft, eller det er søkt om slik forlengelse etter nasjonal lovgivning, skal sertifikatets gyldighetstid forkortes med det antall år patentets gyldighetstid overstiger 20 år.

Sluttbestemmelser

[Art. 23. Ikrafttredelse

Denne forordning skal tre i kraft seks måneder etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Denne forordning er i alle deler bindende og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. ]

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy