Innhold
Innhold
L18.08.1911 nr. 8

Skatteloven 1911 [OPPHEVET]

Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

L18.08.1911 nr. 8 Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven). [OPPHEVET]

Første kapitel. Om eiendomsskatt.

§§ 1-5.

(Opphevet ved lov 16 juni 1961 nr. 3.)

§§ 6-14.

(Opphevet ved lov 14 mars 1975 nr. 5.)

Andet kapitel. Om den personlige skattepligt.

§ 15.

[1] Forpliktet til å svare skatt til kommunen av sin formue og inntekt – med de begrensninger, som følger av nærværende lov – er:

  • a.

    Personer som er bosatt innen riket.

  • b.

    I riket hjemmehørende aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, foretak etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, gjensidige forsikringsselskaper, innkjøps-, forbruks- og produksjonsforeninger (jfr. § 52), døds-, konkurs- og administrasjonsboer, almenningskasser og andre under selvstendig bestyrelse stående selskaper og innretninger.

  • c.

    I utlandet bosatte personer og utenlandske selskaper og innretninger, som utøver eller deltar i næringsdrift eller virksomhet som drives eller bestyres her i riket, herunder virksomhet hvor arbeidstakere stilles til rådighet for andre innen riket, jfr. likevel § 23 annet og tredje ledd. Forpliktet til å svare skatt er også i utlandet bosatte personer og utenlandske selskaper og innretninger som her i riket besidder formue i fast eiendom eller løsøre eller av sådan eiendom eller løsøre oppebærer inntekt, eller som har godtgjørelse (herunder pensjon) som direktør eller medlem av styre, kontrollkomité e.l. i selskap eller innretning, hjemmehørende her i riket, eller mottar tantième, gratiale og lignende fra sådant selskap eller innretning. Hvor norsk selskap driver virksomhet i utlandet eller er interessert i sådan virksomhet, kan vedkommende regjeringsdepartement på henvendelse treffe avgjørelse om at skatteplikten for godtgjørelse som direktør m.v. samt for tantième, gratiale og lignende skal bortfalle.

  • d.

    Personer som tar midlertidig opphold innen riket og fra herværende kilder for her utført personlig arbeide oppebærer lønn og annen godtgjørelse i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende ytelser. Forpliktet til å svare skatt er også i utlandet bosatte arbeidstakere som stilles til rådighet for andre for å utføre arbeid innen riket. I lønnen medregnes verdien av fritt hus og av kost og andre naturalytelser. Skatteplikten omfatter bare den således oppebårne inntekt.

  • e.

    Person som har vært bosatt innen riket, for så vidt gjelder aksje eller andel i norsk selskap som realiseres innen 5 år etter utløpet av det kalenderår da skatteplikt til Norge på grunnlag av bosettelse er bortfalt. Første punktum gjelder tilsvarende for opsjon eller annet finansielt instrument knyttet til aksje eller andel i norsk selskap. Likt med aksje i første og annet punktum regnes tegningsrett til aksje, samt grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kredittforening eller selveiende finansieringsforetak som omfattes av selskapsskatteloven § 1-1.

[2] Personer, selskaper og innretninger hjemmehørende i et fremmed land er fritatt for å svare skatt av formue i og inntekt av skip eller luftfartøy ved fart på havn (herunder lufthavn) i Norge eller mellem norske havner samt av inntekt ved salg av billetter for befordring av personer ut av riket, under forutsetning av at norske personer, selskaper og innretninger i vedkommende land er fritatt for beskatning av tilsvarende virksomhet. I motsatt fall kan Kongen bestemme at utenlandske personer, selskaper og innretninger skal svare skatt av formue i og inntekt av virksomhet som nevnt. For så vidt angår inntekt ved salg av billetter for befordring av personer ut av riket, gjelder dog dette kun, når salget formidles ved agent eller kommisjonær etter [lov om utvandring av 22 mai 1869, jfr. lov av 5 juni 1897 og lov nr. 1 av 16 september 1921.] Kongen gir tillike nærmere bestemmelser om skattepliktens utstrekning samt om skattens utligning og innfordring.

[3] Unntatt fra skatteplikten er utenlandske artister for så vidt gjelder inntekt som skattlegges etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

[4] For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen lov. Personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende på Svalbard skal ved anvendelsen av denne lov likestilles med i utlandet bosatte personer og i utlandet hjemmehørende selskaper. Personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet kan ikke ilignes skatt etter denne lov for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.

§ 15 A. Skatteplikt til staten for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter
§ 15 A-1.

Selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15 første ledd bokstav b og c, og som er selvstendige skattesubjekter, fritas for inntekts- og formuesskatt til kommune og fylkeskommune. Dette gjelder likevel ikke dødsbo.

§ 15 A-2.

Selskaper og innretninger som nevnt i § 15 A-1 skal svare skatt til staten av sin formue og inntekt, med mindre annet er særlig bestemt i lov.

§ 16.

[1] Ektefeller lignes under ett for begges samlede formue og inntekt uansett om noen av dem har særeiemidler og derav flytende inntekt.

[2] Er ekteskapet inngått i inntektsåret, eller i tiden fra 2 november til 31 desember i året forut for inntektsåret, lignes ektefellene hver for seg. Den av ektefellene som har lavest inntekt, kan dog kreve å bli lignet under ett med den annen ektefelle i dennes bostedsdistrikt.

[3] Ektefeller som er separert eller til stadighet lever atskilt lignes hver for seg. Dette gjelder også om separasjon eller atskillelse finner sted i tiden fra 2. november til 31. desember i inntektsåret.

[4] Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem kreve at inntekten lignes særskilt. Barns inntekt som ikke lignes særskilt på barnets hånd, jf syvende og åttende ledd, lignes hos den av ektefellene som har høyest personinntekt jf § 55. Inntekt som tilhører særkullsbarn lignes likevel hos den ektefelle som er barnets mor eller far, når den andre ektefelle ikke har adoptert barnet.

[5] Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon kreve å bli lignet for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltagelse i virksomheten. Departementet kan gi forskrifter om dokumentasjon.

[6] Formue tilhørende ektefeller som lignes særskilt etter fjerde ledd medtas ved ligningen av den av ektefellene som har høyest nettoinntekt. Det samme gjelder formue som ektefellenes barn har, når den skal lignes sammen med foreldres formue etter sjuende eller åttende ledd.

[7] Barn som det ytes barnetrygd for, lignes under ett med foreldrene. Barn som i inntektsåret fyller 13 år eller er eldre, lignes likevel særskilt for arbeidsinntekt.

[8] Har foreldrene, eller en av dem, overført til barnet formue eller rett til å oppebære inntekt, skal denne inntekt og formue med avkastning lignes sammen med foreldrenes formue og inntekt når barnet er ugift og ikke har fylt 20 år før utgangen av inntektsåret.

[9] Skatt som er ilignet ektefeller under ett etter første, annet eller sjette ledd, kan kreves fordelt etter størrelsen av den formue og inntekt som hver ektefelle har. Barns formue og inntekt fordeles med en halvpart på hver ektefelle. Barns formue og inntekt som skyldes overføring fra en av ektefellene, skal henregnes til denne, og formue og inntekt som tilhører særkullsbarn henregnes til den ektefelle som er barnets mor eller far, når den annen ektefelle ikke har adoptert barnet. Reglene i de to foregående punktum gjelder ikke når ektefellene er enig om en annen fordeling.

[10] Krav om fordeling som nevnt i foregående ledd må fremsettes innen utløpet av den frist som gjelder for innlevering av selvangivelse, jf. ligningsloven § 4-7. Dette gjelder dog ikke ved separasjon, skilsmisse og dødsfall. I den utstrekning det ikke i tidligere selvangivelse foreligger opplysninger som kan legges til grunn ved fordelingen, må det fremlegges oppgave over hvilke formues- og inntektsposter som gjelder den enkelte ektefelle. Dersom ligningssjefen ikke finner oppgaven tilfredsstillende, kan han avvise kravet om fordeling. Etterat utleggingen av skattelisten er kunngjort, kan fordeling bare kreves når den ubetalte del av den under ett utlignede skatt for vedkommende inntektsår utgjør minst kr. 300. Kravet om fordeling skal i sistnevnte tilfelle rettes til kommunekassereren. Denne oversender henvendelsen til ligningssjefen, som foretar fordelingen av ilignet skatt.

[11] Endret skatt ved endring av ligning senere enn 2 år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet henføres til den av ektefellene som endringen gjelder. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av dette.

[12] Reglene om ektefeller gis tilsvarende anvendelse for meldepliktige samboere og registrerte samboere hvor den ene er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden, i henhold til folketrygdloven § 25-4 første ledd første punktum.

§ 17.

Av formue og inntekt svares skatt til den kommune, i hvis distrikt den skattepliktige bor, forsåvidt formuen eller inntekten ikke lovlig er å beskatte i noen annen kommune her i riket eller gjennom noen annen ligning. Plikten til å svare formuesskatt etter § 15, bokstav a er avhengig av at vedkommende er bosatt innen riket 1. januar i det år ligningen foretas.

En person anses bosatt innen riket når han har tatt opphold her og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst 6 måneders varighet anses som bosettelse fra det tidspunkt vedkommende tok opphold innen riket, selv om oppholdet er midlertidig.

Midlertidig opphold i utlandet opphever ikke skatteplikten medmindre oppholdet har vart minst 4 år. Har oppholdet vart minst 1 år faller likevel skatteplikten bort hvis vedkommende godtgjør at han er skattepliktig som innenlandsboende i det land hvor han oppholder seg.

Som bosatt innen riket betraktes også norske skipsførere og andre norske sjøfolk uansett om de farer med norske eller utenlandske skip, for så vidt de ikke har tatt fast opphold i utlandet og godtgjør at de er skattepliktige av hele sin hyreinntekt i vedkommende land.

§ 18.

[1] Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg samt formue i og inntekt av næringsdrift, som knytter sig til sådan eiendom eller anlegg, beskattes i det distrikt, hvori eiendommen eller anlegget er beliggende.

[2] Til eiendommer og virksomheter, der således beskattes, henføres navnlig:

  • a.

    Jordbruk, skog, vannfall samt hus og grunn;

  • b.

    lenser, damanlegg, losse- og lasteplasser samt skibsverfter;

  • c.

    salterier, fiskevær samt fiskeparker og oplagsinnretninger for hummer;

  • d.

    verker, gruber, stenbrudd, sagbruk, møllebruk, kraftanlegg, elektrisitetsverker, fabrikker og andre industrielle anlegg samt verksteder for håndverksdrift;

  • e.

    anlegg for handel og omsetning (butikk, lager o.s.v.) samt for utførsel;

  • f.

    kontor for privat bedrift, som pleier å holdes åpent i vesentlig samme tid som for vedkommende art av forretninger sedvanlig eller til regelmessige, forut bekjentgjorte tider, dog kun av den formue og inntekt, som ikke er å beskatte efter nogen annen bestemmelse i nærværende paragraf;

  • g.

    hoteller, pensjonater, sanatorier, gjestgiversteder og andre anlegg for bevertning samt badeetablissementer o.l.

[3] Driftsmidler til fløtningens fremme, såsom lenser (dog ikke sorteringslenser), renner, dammer, skjermer, for hvis bruk der ikke opkreves særskilt avgift utover, hvad der utlignes på tømmeret til drift og vedlikehold, og som ikke efter § 26 m er fritatt for skatteerleggelse, beskattes for inntektens vedkommende med inntil 5 pct. av vedkommende anleggs tekniske verdi.

[4] Driver den skattepliktige tilvirkning i forbindelse med omsetning av de tilvirkede varer, blir hele inntekten av de omsatte varer å skattlegge i tilvirkningskommunen. Foregår det omsetning fra lager i annen kommune, blir dog 1/10 av inntekten å skattlegge i lagerkommunen. Formue i beholdninger av råstoffer og tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen.

[5] Når et selskap driver virksomhet bestående i lagring og omsetning av petroleum eller lignende, skattlegges den ene tredjedel av inntekten i kontorkommunen og de to tredjedeler i den eller de kommuner, hvor der has lager. Mellem flere lagerkommuner fordeles inntekten til beskatning i forhold til den varemengde, som i årets løp er uttatt av lageret innen hver kommune. Lagerbeholdningene beskattes som formue i de pågjeldende lagerkommuner.

[6] Hører der til fast eiendom rettighet i almenning i annet distrikt (eiendoms- eller bruksrett, derunder seterrett) med dertil knyttede anlegg, blir formue i og inntekt av rettigheten å skattlegge med tre fjerdedeler i det distrikt hvor den berettigede eiendom ligger og med en fjerdedel i det distrikt hvor almenningen ligger. Dog skal de interesserte distrikter ha adgang til med vedkommende regjeringsdepartements approbasjon med bindende virkning for de bruksberettigede å vedta en annen fordelingsmåte, gjeldende for begrenset tid eller inntil utgangen av det første budgettår, efterat ordningen er opsagt fra en av partene.

[7] Inntekt, som vinnes ved hugst av tømmer i egen skog, medtas ikke ved den foran foreskrevne fordeling av beskatningen, men beskattes alltid helt i det distrikt, hvor eiendommen er beliggende. Skogavgiftsmidler som godkjennes overført til investering i skog i annen kommune tas til inntekt der.

[8] Efter nærværende paragrafs bestemmelser beskattes også gevinst ved avhendelse av faste eiendommer. Likeledes beskattes efter nærværende paragraf panthaver, der har overtatt fast eiendom til brukelighet, så vel som enhver, der oppebærer føderåd, grunnleie eller faste grunnavgifter, som er påheftet sådan eiendom.

[9] Bestemmelsene i § 19 bokstav b, c og e, § 26 bokstav b og c, jf. § 27 bokstav b og § 36 fjerde ledd gjelder ikke ved skattlegging av elektrisitetsverk som benytter gass som er utvunnet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel til produksjon av elektrisk kraft.

§ 19.
  • a)

    Når elektrisitetsverker er skattepligtige i flere kommuner, fordeles formuen til beskatning etter de vanlige regler (jfr. § 36, tredje ledd).

  • b)

    Nytter elektrisitetsverker vannkraft og finnes det i vassdraget ett eller flere reguleringsmagasiner som anvendes til å øke vassdragets naturlige lavvannføring, skal dog en del av formuen i vannkraftanlegg som helt eller delvis har tatt den økede lavvannføring i bruk, beskattes i den eller de kommuner som berøres av reguleringen.

    Denne del av formuen ansettes til:

    • 1.

      Den tekniske verdi av reguleringsanlegget.

    • 2.

      Den samlede verdi av erstatninger m.v. for reguleringen ovenfor reguleringsanlegget eller – hvis erstatningen ikke kan bringes på det rene eller erstatning ikke er ydet – den tilsvarende verdi.

    • 3.

      10 pst. av den del av bruttoformuen i kraftanlegget – fratrukket verdiene etter punktene 1 og 2 – som forholdsmessig svarer til den ved reguleringen innvunne kraftøkning sammenlignet med den samlede kraftmengde.

    Verdien etter punkt 1 beskattes i den eller de kommuner hvor reguleringsanlegget ligger. Verdien etter punkt 2 beskattes i vedkommende kommuner, mens verdien etter punkt 3 fordeles til beskatning mellom de kommuner som støter til magasinet, i forhold til verdien etter punkt 2.

    Hvis eieren av kraftverket ikke er medeier i reguleringen, blir verdiene etter punktene 1 og 2 å beskatte hos eieren av reguleringen, mens verdien etter punkt 3 beskattes hos eieren av kraftverket.

  • c)

    Ligger kraftverket som følge av utbygging eller vassdragsoverføring helt eller delvis i en annen kommune enn vannfallet, blir 60 pst. av formuen i kraftverket – etter at reglene under bokstav b er kommet til anvendelse – å beskatte i den eller de kommuner der vannfallet ligger. De interesserte kommuner kan dog, med godkjenning av Finansdepartementet, avtale en annen fordeling enn bestemt i foregående punktum. Nytter kraftverket vann fra to eller flere vassdrag, blir den del av formuen som faller på vannfallskommunene å fordele mellom vassdragsdistriktene i forhold til vassdragenes bidrag til den samlede utnyttbare vannføring i kraftverket multiplisert med de utnyttede fallhøyder. Ligger et vassdrag i to eller flere kommuner, blir den del av formuen som faller på vassdragsdistriktet å fordele mellom vedkommende kommuner i forhold til de utnyttede fallhøyder. Gjelder det et overført vassdrag, skjer fordeling som nevnt i foregående punktum mellom samtlige kommuner som berøres av overføringen, i forhold til fallhøydene innen hver kommune.

  • d)

    Formue i vannkraftanlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbundet beskatning, skal fordeles mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen blir fordelt etter bestemmelsene i bokstav b og c ved ligningen for inntektsåret 1996.

  • e)

    Bruttoinntekt ved produksjon og omsetning av elektrisk kraft tilordnes det enkelte kraftverk på følgende måte:

    • 1.

      Bruttoinntekt som kan henføres til et bestemt kraftverk tilordnes dette verket.

    • 2.

      Bruttoinntekt som ikke kan henføres til et bestemt kraftverk fordeles på det enkelte verk etter den andelen verkets takserte brutto salgsinntekt, etter § 19 A-4 nr. 2, fratrukket inntekt etter pkt. 1, utgjør av skattyterens totale takserte brutto salgsinntekter, fratrukket inntekt etter pkt. 1, tillagt brutto kraftkjøpskostnad.

    Nettoinntekten i et kraftverk fordeles til beskatning i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver kommune, jf. § 19 d. Tilsvarende gjelder for inntekt ved overføring og distribusjon av elektrisk kraft i henholdsvis sentral-, regional- og distribusjonsnett. Annen inntekt fordeles etter de vanlige regler. Fordeling skjer i alle tilfeller før fradrag for gjeldsrenter og generalomkostninger (jf. § 45 tredje ledd).

  • f)

    I vannkraftanlegg som ble prosentlignet frem til 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbundet beskatning, fordeles naturressursskatt etter § 19 A-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i vannkraftanlegget, jf § 19 d. I vannkraftanlegg som ble regnskapslignet frem til 1. januar 1997, men som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996, fordeles naturressursskatt etter § 19 A-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i vannkraftanlegget etter reglene i skatteloven § 19 bokstav a til c. Naturressursskatt etter § 19 A-3 fordeles mellom berettigede fylkeskommuner i forhold til skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune.

§ 19 A. Særregler ved beskatning av kraftforetak
§ 19 A-1. Særregler ved beskatning av offentlig eide kraftforetak

1. Bestemmelsene i nr. 2 gjelder ved inntektsligningen av virksomhet som går ut på produksjon, overføring, distribusjon eller omsetning av vannkraft og som drives av stat, kommune eller fylkeskommune. Bestemmelsene gjelder videre for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag eller annen sammenslutning som driver virksomhet som nevnt i første punktum, og hvor staten, kommuner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler av aksjene eller andelene.

2. Når skattyters faktiske netto finansomkostninger overstiger beregnede maksimale netto finansomkostninger, skal fradragsberettigede brutto finansomkostninger for skattepliktige som nevnt i nr. 1 reduseres med det samme beløp. Beregnede maksimale netto finansomkostninger skal utgjøre 70 pst. av gjennomsnittet av inntektsårets inngående og utgående skattemessige verdi av skattyters driftsmidler, multiplisert med en normrente som departementet fastsetter i forskrift. Med netto finansomkostninger menes gjeldsrenter, tap som følge av kurssvingninger på valuta samt andre finansielle utgifter, etter at det er gjort fradrag for renteinntekter, gevinst som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter. Når skattyteren har inntekt i flere kommuner, fordeles fradragsberettigede brutto finansomkostninger, redusert med fradrag for eventuell positiv differanse mellom faktiske og maksimale netto finansomkostninger, forholdsmessig etter størrelsen av nettoinntekten i hver kommune.

3. Selskapsskatteloven § 6-9 gjelder tilsvarende for låneforhold mellom kommunalt eid kraftforetak og eierkommunen når låneforholdet er vedtatt av kommunestyret.

§ 19 A-2. Naturressursskatt til kommunen

1. Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til kommuner som er tilordnet kraftanleggsformue etter § 19.

2. Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de 6 foregående år. Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes ikke naturressursskatt.

3. Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime.

4. Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i alminnelig inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet fellesskatt til staten . Dersom naturressursskatten overstiger fellesskatt for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

5. Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder ligningsloven og skattebetalingsloven.

6. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

§ 19 A-3. Naturressursskatt til fylkeskommunen

1. Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til fylkeskommuner som er tilordnet kraftanleggsformue etter § 19.

2. Naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowattime.

3. Bestemmelsene i § 19 A-2 nr. 2, 4, 5 og 6 får tilsvarende anvendelse for naturressursskatt til fylkeskommunen.

§ 19 A-4. Grunnrenteskatt til staten

1. Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt som fastsettes etter bestemmelsene i nr. 2 til 7 for hvert kraftverk. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

2. Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved verket i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak:

  • a)

    Kraft som tas ut av verket i henhold til vilkår for konsesjon verdsettes til oppnådde priser.

  • b)

    Kraft som leveres i henhold til langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med uavhengig kjøper eller leietaker og med varighet på 7 år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Dette gjelder tilsvarende for kraft levert i henhold til tilsvarende fremtidige kontrakter på vilkår fastsatt av Stortinget, leieavtaler og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslinjer fastsatt av departementet i forskrift.

  • c)

    Kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet innen den skattepliktiges eget foretak, og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, verdsettes til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter.

Departementet fastsetter i forskrift nærmere regler om tilordning av kraft som nevnt i bokstav b og c til den skattepliktiges enkelte kraftverk og om uttaksprofilen for slik kraft. Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i kraftproduksjon tillegges brutto salgsinntekter. § 44 A-6 til § 44 A-8 gjelder tilsvarende ved inntektsføring av gevinst som nevnt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om at det i enkelte verk kan benyttes andre tidsavsnitt for produksjonen enn nevnt i første punktum og om avgrensning av anvendelsesområdet for bestemmelsene i bokstav b og c.

3. I brutto salgsinntekter etter nr. 2 fradras følgende påløpte omkostninger som har sammenheng med produksjonen ved kraftverket:

  • a)

    Driftsomkostninger som regulært følger av kraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalomkostninger, omkostninger til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere, pumping, tap ved realisasjon av driftsmidler som fradragsføres etter bestemmelsene i § 44 A-6 til § 44 A-8 og andre produksjonsomkostninger som er henførbare til verket. Det gis ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finansomkostninger. Det gis likevel fradrag for omkostninger som påløper ved innmating av kraft til nettet. Omkostninger som etter sin art faller inn under første punktum og som er til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som den skattepliktige driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom omkostningsandel og nytte for hvert verk. Tilsvarende fordeling skal foretas for omkostninger som er til nytte både for kraftproduksjon og annen virksomhet som den skattepliktige driver.

  • b)

    Konsesjonsavgift samt eiendomsskatt for verket.

  • c)

    Inntektsårets skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen.

I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av inntektsårets inn- og utgående skattemessige verdi av driftsmidler, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i verket, multiplisert med en normrente som departementet fastsetter i forskrift.

4. Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten blir negativ, kan differansen fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt. Differansen fremføres med rente som nevnt i nr. 3 annet ledd. Negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk skattyteren eier eller i skattyterens øvrige inntekter.

5. Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et kraftverk.

6. Ved realisasjon av kraftverk og fallrettighet gjelder følgende:

  • a.

    Overdrager skal i realisasjonsåret svare skatt på grunnrente av en gevinst tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen, aktiverte utgifter til erverv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinntekt til framføring, jf. nr. 4. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras med tillegg av rente i grunnrenteinntekt for samme eller tidligere inntektsår. Departementet fastsetter rentesatsen i forskrift.

  • b.

    Når kraftverk og fallrettighet overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold. Fradrag for friinntekt etter nr. 3 reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av året den enkelte har eid verket.

7. Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. I kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometode, jf. selskapsskatteloven § 6-1 nr. 3, fastsettes grunnrenteinntekt for hver deltaker.

8. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

§ 19 A-5. Overgangsregler ved skifte fra bruttoligning til nettoligning for kraftverk som omfattes av selskapsskatteloven kapittel 6.

1. Ved overgang til nettoligning settes selskapets skattemessige verdier for eiendelene pr. 1. januar 1997 til summen av deltakernes skattemessige verdier for eiendelene, fastsatt i medhold av overgangsreglene til §§ 19 e, 26 c og 136 annet ledd. Bestemmelsene i selskapsskatteloven § 10-3 kommer til anvendelse så langt de passer.

2. For deltaker som får en høyere eller lavere skattemessig verdi på sin andel som følge av overgang fra bruttoligning til nettoligning, skal inntekts- og utgiftsføring av differansen skje på tilsvarende måte som etter bestemmelsene i forskrift 8. januar 1993 nr. 13 om overgangsregler for deltakere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m.v. Deltakerne må føre egne differansegrupper for driftsmidler som skal avskrives etter skatteloven § 44 A-11, med satser for inntekts- og fradragsføring tilsvarende de regler og satser for avskrivning som der er angitt. Differansegrupper må føres for hvert kraftverk. Tilordnet grunnrenteinntekt for hver deltaker i henhold til § 19 A-4 skal justeres med deltakerens inntekts- eller utgiftsføring fra differansesaldi for hvert kraftverk, slik at deltaker som har netto inntektsføring eller fradragsføring fra differansesaldi skal henholdsvis tillegge eller fradra beløpet i den tilordnede grunnrenteinntekten.

3. Alle differanser skal være oppgjort eller overført til deltakernes gevinst- og tapskonto etter reglene i skatteloven § 44 A-7 senest 31. desember 2006. Eventuelle gjenværende differansesaldi skal gjøres opp eller overføres til deltakerens gevinst- og tapskonto etter reglene i skatteloven § 44 A-7 i inntektsåret 2007.

4. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

§ 20.

Ved utskrivingen av formues- og inntektsskatt til staten for selskaper og innretninger som nevnt i § 15 A-1, fastsettes skattepliktig formue og inntekt i den kommune hvor selskapet har sitt kontor. Has flere kontorer skal beskatningen skje i den kommune hvor hovedkontoret ligger. Has intet kontor skal beskatningen skje i den kommune hvor bestyrelsen har sitt sete.

Selskap hvor minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, lignes ikke som selskap. Deltakerne lignes hver for seg for sin andel av selskapets formue og inntekt. Det samme gjelder selskap hvor samtlige deltakere har et ubegrenset ansvar for deler av selskapets forpliktelser når disse deler til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser. Interkommunale selskaper som nevnt i selskapsloven § 1-1 femte ledd, der deltakerne har delt ansvar for selskapets forpliktelser (jf. selskapsloven § 1-1 første ledd annet punktum), lignes likevel som selskap.

§ 21.

Dødsboer blir – for så vidt de ikke skattlegges etter § 18 – å iligne skatt i det distrikt som etter bestemmelsene i § 24 første til tredje ledd ville blitt å anse som avdødes bopelskommune. Er vedkommende avgått ved døden i det år, som etter § 41, legges til grunn for inntektsberegningen, beskattes boet eller i tilfelle den gjenlevende ektefelle eller arving, som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes sammenlagte inntekt i det pågjældende år. Arvingen kan dog kreve å få sin og avdødes inntekt lignet hver for seg. Bestemmelsene i § 16, fjerde ledd, gjelder tilsvarende for den gjenlevende ektefelle ved skattlegging etter dette ledd.

Konkursboer og insolvente døds- og administrationsboer er alene skattepligtige for indtægten av den virksomhet, der drives for deres regning. Ved siden av boet kan skyldneren ilignes skat for indtægt, som han eller hans egtefælle erhverver, og som ikke indflyter i boet, saavelsom av formue, der tilhører ham eller hans egtefælle, og som ikke inddrages i boet. Underholdningsbidrag, der utbetales skyldneren av boet, kommer til fradrag i boets indtægt, men beskattes hos skyldneren.

§ 22.

Innen riket bosatte personer og her hjemmehørende skattepliktige selskaper og innretninger kan ikke ilignes skatt av formue i faste eiendommer eller anlegg med tilbehør som ligger i utlandet. Innehar slike personer, selskaper eller innretninger som foran nevnt, samlet på én hånd minst 95 pst. av aksjekapitalen i et utenlandsk selskap som eier faste eiendommer eller anlegg med tilbehør i utlandet, og dobbeltbeskatning ikke er forebygget gjennom overenskomst med det land hvor selskapet er hjemmehørende, kan departementet samtykke såvel ved formues- som ved inntektsligningen i at den skattepliktige blir å anse som eier av vedkommende eiendommer eller anlegg med tilbehør og som deltaker i dertil knyttet næringsdrift med så stor del som svarer til hans andel i aksjekapitalen. Det samme gjelder når inntil 10 slike skattepliktige som nevnt tilsammen innehar minst 95 pst. av aksjekapitalen i et selskap som omhandlet i foregående punktum, og aksjene er ervervet i anledning av et interessefellesskap i vedkommende land.

§ 22 A. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat
§ 22 A-1. Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat

1. Skattyter som nevnt i § 15 første ledd bokstav a og b, som her i riket må svare skatt av:

  • a.

    inntekt med kilde i fremmed stat, eller

  • b.

    formue i fremmed stat,

kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. Skattyter som etter skatteavtale skal anses skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf. Inntekt av arbeid ombord på norske skip i utenriks fart anses ikke som oppebåret i utlandet.

2. Skattyter som nevnt i nr. 1 som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i selskapsskatteloven kapittel 6 eller kapittel 7, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatt som selskapet har betalt i den stat selskapet er hjemmehørende.

§ 22 A-2. Begrensninger i fradragsretten – maksimalt kreditfradrag

1. Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 22 A-1 kan ikke overstige den del av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten. Fradraget er også begrenset til den inntektsskatt som skattyteren har betalt i kildestaten på denne inntekten. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntektsskatt.

2. Fradrag i norsk formuesskatt etter § 22 A-1 kan ikke overstige den del av norsk skatt på samlet skattepliktig formue, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsformuen. Fradraget er også begrenset til den formuesskatt som skattyteren har betalt i det land formuen er. Utenlandsk formuesskatt kan bare komme til fradrag i norsk formuesskatt.

3. Med utenlandsinntekt og utenlandsformue menes inntekt med kilde i utlandet og formue i utlandet, som beskattes i utlandet og som inngår i skattyterens samlede inntekt eller formue som er skattepliktig i Norge.

4. Utenlandsk skatt kan bare fradras i norsk skatt i det inntektsåret som den utenlandske skatten må henføres til etter reglene i vedkommende stat.

§ 22 A-3. Fremføring av skattefradraget

Utenlandsk skatt begrenset til maksimalt skattefradrag i det året retten til fradrag oppstår, som på grunn av skatteberegningen ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i inntil 10 påfølgende år. Fremført fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår.

§ 22 A-4. Fradrag etter andre regler

Ved fradrag i skatten etter reglene i § 22 A gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre regler.

§ 22 A-5. Frist for fremsetting av krav om skattefradrag

Krav om fradrag etter bestemmelsene i § 22 A må fremsettes før utløpet av selvangivelsesfristen for det år inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres før, senest 6 måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke under noen omstendighet fremsettes senere enn 10 år etter utløpet av det år inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket.

§ 22 A-6. Særskilt skatteordning i fremmed stat

Departementet kan i særlige tilfelle samtykke i at det gis fradrag i norsk skatt etter § 22 A-1 for beløp som anses å være skatt som er belastet skattyteren i fremmed stat.

§ 22 A-7. Skattefradrag i henhold til overenskomst med fremmed stat

Bestemmelsene i § 22 A-1 til § 22 A-6 gis anvendelse så langt de passer når det ved skatteavtale er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et selskap hjemmehørende i Norge. Forsåvidt gjelder kildeskatt og annen lignende skatt gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten er forpliktet til å gi fradrag for.

§ 22 A-8. Inntektsføring av tidligere inntektsfradrag

1. Ved hel eller delvis avhendelse av virksomhet i utlandet til et utenlandsk selskap eller innretning som undergis selvstendig beskatning og som eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige, skal et beløp svarende til hva som måtte være fradragsført i inntekt fra andre kilder når realisasjonsåret og fire forutgående år ses under ett, tas til inntekt i realisasjonsåret eller senest i løpet av de to påfølgende år.

2. Det utenlandske selskapet eller innretningen anses som eiet eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige dersom minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige. Ved avgjørelsen av om de samme skattepliktige eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen, får bestemmelsene i skatteloven § 59 anvendelse så langt de passer.

3. Den skattepliktige kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen så lenge han fortsatt lignes som eier av de enkelte eiendeler etter bestemmelsene i § 22 første ledd eller selskapsskatteloven kapittel 7.

4. Beløp som føres tilbake til beskatning etter nr 1, blir å medregne i kostprisen for den skattepliktiges andel i selskapet.

§ 22 A-9. Forskriftsfullmakt

Departementet kan gi nærmere forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene foran.

§ 22 B. Gjennomføring av den alternative fordelingsmetoden i skatteavtale

Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler når det i skatteavtale med annen stat er bestemt at inntekt skal inngå i skattegrunnlaget i Norge, men at norsk skatt skal nedsettes med den skatt som forholdsmessig faller på inntekten som er unntatt fra beskatning i Norge etter den alternative fordelingsmetoden.

§ 23.

[1] Personer som er bosatt i utlandet, og utenlandske selskaper og innretninger er alene skattepliktige av formue som er knyttet til, og av inntekt som oppebæres av kilder som nevnt i § 15, første ledd, bokstav c og d. De blir å skattlegge i overensstemmelse med forskriftene i §§ 18-20 eller, hvis bestemmelsene i disse paragrafer ikke er anvendelige, i det distrikt hvor den pågjeldende næringsdrift eller virksomhet foregår.

[2] For personer bosatt i utlandet og utenlandsk selskap eller innretning skal § 15 første ledd c ikke medføre plikt til å svare skatt av formue og inntekt vunnet ved eie og drift av egne eller innleide skip i internasjonal fart eller av bore- og entreprenørfartøyer i internasjonal virksomhet. Dette gjelder ikke for virksomhet som er skattepliktig etter lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster. Første punktum gjelder ikke dersom Norge i henhold til avtale med annen stat er tillagt eksklusiv beskatningsrett til formue og inntekt som nevnt.

[3] For utenlandsk selskap med begrenset ansvar, eller utenlandsk innretning, gjelder bestemmelsene i annet ledd bare når skattytere som nevnt i § 15 første ledd a eller b tilsammen er direkte eller indirekte deltakere med 34 prosent eller mindre, eller de er skattepliktige for sin andel av selskapets eller innretningens overskudd etter selskapsskatteloven § 7-2.

[4] Bestemmelsene i annet ledd og tredje ledd gjelder ikke med mindre skattyter godtgjør at vilkårene er oppfylt, og fremlegger de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta standpunkt til anvendelsen av bestemmelsen. Herunder skal norske myndigheter få tilgang på alle opplysninger vedrørende selskapets eierforhold. Dersom selskapet er eier av annet selskap, skal norske myndigheter også ha adgang til å kreve fremlagt de opplysninger som er nødvendige for å klarlegge eierforholdene til alle selskaper i eierkjeden.

[5] I utlandet hjemmehørende mottager av godtgjørelse, tantième, gratiale og lignende fra her i riket hjemmehørende selskap eller innretning (§ 15 bokstav c) skattlegges for den mottatte godtgjørelse m.v. i det distrikt eller de distrikter hvor vedkommende selskaps produksjonsvirksomhet foregår eller, hvis selskapet ikke driver produksjonsvirksomhet, i det distrikt hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår jfr. § 20. Hvis der efter § 54 siste ledd foretas fordeling av generalomkostningene mellem flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, blir godtgjørelse som i dette ledd omhandlet å fordele på de samme selskaper og på samme måte.

[6] Utlending som regelmessig driver bergning og dermed sammenhengende virksomhet på norsk territorium, beskattes av formuen i og inntekten av den her drevne virksomhet i det distrikt hvor vedkommende skib lengst har vært stasjonert i inntektsåret. For utenlandsk selskap som driver slik virksomhet fastsettes skattepliktig inntekt og formue i den kommune som nevnt i foregående punktum.

§ 24.

Er skatteplikten avhengig av bostedet, svares skatten til den kommune hvor vedkommende person er bosatt den 1. november i året forut for inntektsåret. Hvis en person ikke har vært bosatt i noen kommune her i landet på det nevnte tidspunkt, svares skatten til den kommune hvor vedkommende først bosatte seg eller tok opphold.

Ved avgjørelsen av hvor en person ved det for skatteplikten avgjørende tidspunkt skal regnes å være bosatt, gjelder disse regler:

  • a.

    Midlertidig opphold i en kommune medfører ikke skatteplikt til denne, med mindre forholdene ellers er slike at skattyteren må regnes å ha sitt virkelige bosted i kommunen. Skattytere anses bosatt der de har sitt hjem, selv om de har sitt virke i en annen kommune og derfor må oppholde seg i denne i lengre tid.

  • b.

    Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens kontor, anses bosatt i det distrikt der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i distriktet. Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke lignes under ett med personen.

  • c.

    Kongen kan gi nærmere forskrifter om bosted etter dette ledd.

Personer, som ikke har noget fast opholdssted, ilignes skatt i det distrikt, hvor de efter sine øvrige forhold må antas å ha sitt hjem. Skipsførere og andre sjøfolk som er skattepliktige etter § 15 første ledd a, blir å iligne skatt i det distrikt, hvor rederiet har kontor, eller hvor bestyrelsen foregår, hvis de ikke har bopel eller hjem annetsteds innen riket.

Skattepliktige etter § 15, bokstav d, svarer skatt til den kommune hvor de oppholder seg den 1. november i året forut for inntektsåret. Hvis en person ikke har oppholdt seg i noen kommune her i landet på det nevnte tidspunkt, svares skatten til den kommune hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten etter § 15, bokstav d, oppsto.

Skattepliktige etter § 15 første ledd e svarer skatt til den kommune hvor selskapet har sitt (hoved-)kontor.

§ 25.

Er skattepligten uavhængig av bostedet, sker skatlægningen i overensstemmelse med reglerne i §§ 18-20 og 23, hvad enten den paagjældende næringsdrift foregaar i et længere eller kortere tidsrum, og uten hensyn til, om den ved utgangen av indtægtsaaret (jfr. § 41) er ophørt. Har eiendommen eller bedriften skiftet indehaver i indtægtsaaret, beskattes hver av indehaverne for den indtægt, han i sin besiddelsestid har oppebaaret; jfr. dog § 21 første led.

Skattepligtige selskaper, boer og andre indretninger kan ilignes indtægtsskat, selv om selskapet er opløst eller boet sluttet og midlerne utdelt til parthaverne før utgangen av indtægtsaaret.

§ 26.

Formues- og inntektsskatt kan ikke pålegges:

  • a.

    Kongen og den kongelige familie.

  • b.

    Staten og de samme tilhørende eiendommer, offentlige innretninger og fond, likevel ikke foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak.

  • c.

    Fylkes-, herreds-, og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område. Dette gjelder likevel ikke inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om fordeling av inntekter og utgifter mellom den skattefrie og den skattepliktige del av kraftomsetningen. Fylkes-, herreds- og bykommuner er videre skattepliktige for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller likestilt selskap som driver virksomhet som nevnt i foregående punktum. Fylkes-, herreds- og bykommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak.

  • d.

    Norges Bank, Norsk Medisinaldepot, Medisinsk Innovasjon Rikshospitalet, Statens Fiskeredskapsimport og Andelslaget Biblioteksentralen.

  • e.

    Statens Landbruksbank og de til denne knyttede driftskredittlag, Statens Fiskarbank, Kommunalbanken, Den Norske Stats Husbank, Statens lånekasse for utdanning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND Invest AS, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond.

  • f.

    • 1.

      Gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper, hvis planer er stadfestet av Kongen,

    • 2.

      UNI forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap for tilsvarende forsikringsvirksomhet som drives av selskaper som nevnt under 1,

    • 3.

      Norsk Hussopp-Forsikring Gjensidig,

    • 4.

      Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag,

    • 5.

      Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap, Assuranseforeningen Havfiske – Gjensidig samt gjensidige sjøforsikringsselskaper for så vidt og i den utstrekning virksomheten gjelder sjøforsikring med tilknytning til fiske.

    • 6.

      Stiftelsen Boligsamvirkets Fond mot Husleietap.

  • g.

    A/S Vinmonopolet.

  • h.

    • 1.

      Universiteter og offentlige skoler.

    • 2.

      Private skoler som eies av selveiende institusjoner og som mottar tilskudd etter

      • lov av 12. november 1948 om brevskular

      • lov av 28. mai 1976 om voksenopplæring

      • lov av 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar

      • lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova)

      • lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler (privathøyskoleloven).

      Slike skoler er likevel skattepliktig for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet utenom undervisning og forskning.

  • i.

    Kirker, kirkesamfund, menigheter og milde stiftelser.

  • k.

    Selskaper og innretninger, som ikke har erverv til formål, herunder Stamhuset Jarlsberg, vitenskapsselskaper, kunstforeninger, museer, soldathjem på ekserserplassene, fiskerhjem og selskapelige klubber.

    Dersom institusjoner av den under bokstav i og k nevnte art – unntatt soldathjem på ekserserplassene, fiskerhjem og sjømannshjem (sjømannshoteller) som hører under Statens Velferdsfond for Sjømenn – driver økonomisk virksomhet – derunder også bortleie avfast eiendom, som delvis benyttes til eget bruk – blir den deri nedlagte formue og den derav vunne inntekt å beskatte overensstemmende med skattelovens alminnelige regler. Det samme gjelder kirker, kirkesamfunn og menigheter, for så vidt angår økonomisk virksomhet, som ligger utenfor det egentlige kirkelige eller forsorgsmessige arbeid. Gevinst ved avhendelse eller ved erstatning for tap av driftsmiddel som har vært nyttet i den økonomiske virksomhet og vært gjenstand for avskrivning, regnes som inntekt, dog ikke med et høyere beløp enn det som er kommet til fradrag som avskrivninger med virkning for inntektsskatten. Den økonomiske virksomhet leder likevel ikke til skatteplikt etter dette ledd, dersom virksomhetens omsetning i inntektsåret ikke overstiger kr. 70.000. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140000 kroner.

  • l.

    Det offentlige veivesen.

  • m.

    Kanaler samt dammer, skjermer og lignende innretninger til fløtningens fremme (jfr. § 18, tredje ledd), hvorfor der ikke opkreves særskilt avgift utover hvad der utlignes på tømmeret til drift og vedlikehold, og som ikke trenger fast betjening i den tid fløtningen foregår.

  • n.

    Vannledninger med tilhørende bassenger og dammer, som eies av nogen kommune.

  • o.

    Utlending som oppholder seg i Norge for å studere, når det gjelder formue i og inntekt fra utlandet.

  • p.

    Sparebankenes sikringsfond, Forretningsbankenes sikringsfond og Samvirkelagenes Garantifond A/L.

  • q.

    Landstrekninger eller naturforekomster som er fredet av hensyn til deres videnskapelige eller historiske interesse.

  • r.

    Bureisningsmenn – i de første 5 år efterat de har bosatt sig på bureisningseiendommen eller har opført nødvendige driftsbygninger på denne – forsåvidt angår formue, som består i bureisningseiendom med dertil hørende huser, innbo, redskaper, besetning og beholdninger, samt inntekt som bureisningsmannen og hans familie vinner av disse, eller av arbeide med disse.

    Finansdepartementet gir, efterat Landbruksdepartementet har avgitt uttalelse, nærmere regler som ligningsmyndighetene skal følge om hvem der skal anses som bureisningsmenn.

  • s.

    Sammenslutninger av melkeprodusenter i prisregulerende øiemed (melkecentraler).

  • t.

    Folketrygden og Folketrygdfondet.

  • u.

    Foreninger av låntakere og selveiende finansieringsforetak, likevel ikke sparebanker, finansieringsforetak og foreninger av lånetakere som driver virksomhet som har konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og foretak som driver leasingvirksomhet.

  • v.

    Kobberfondet, Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond, stiftelsen Norsk Rikstoto og Norsk Tipping A/S.

  • w.

    Verdipapirsentralen.

De en kommune tilhørende kirkegårder, krematorier (med urnehall og urnelund), sykehus, feriekolonier og sinnssykeasyler, som er beliggende utenfor vedkommende kommunes område, kan ikke pålegges formues- og inntektsskatt, uten forsåvidt der til den pågjeldende innretning er knyttet virksomhet utover dens egentlige formål. I så fall beskattes formuen i og inntekten av denne virksomhet uten fradrag av gjeld eller gjeldsrenter.

Av skibsrederi, som en fylkeskommune driver til lettelse for trafikken til og fra vedkommende fylke eller mellem de forskjellige steder innen fylket, svares ikke skatt, medmindre fylket oppebærer direkte utbytte av virksomheten.

§ 27.

Familiestiftelser og andre formuesmasser, hvis avkastning fortrinsvis tilfaller medlemmer av en bestemt slekt, kan ilignes formuesskatt.

Formue i og inntekt av aktier i Norges Bank, i aktieselskapet Den Norske Industribank, i selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl, i jernbaner, samt i selskaper, der inngår under foregående paragrafs bokstav k, beskattes hos vedkommende aktieeier.

§ 28.

I hvilken utstrekning fremmede makters diplomatiske og konsulære tjenestemenn med familie og tjenerskap blir å frita for formues- og inntektsskat bestemmes av Kongen.

§ 29.

(Opphevet ved lov 5 juni 1964 nr. 23.)

§ 30.

(Opphevet ved lov 13 juni 1969 nr. 25.)

§ 31.

Fullmektig for utlending eller utenlandsk selskap eller innretning, der i nogen kommune her i riket driver nogen virksomhet, som er gjenstand for beskatning, er personlig ansvarlig for de ilignede skatter.

Ved ligning av medlemmer av de i § 20, annet ledd, omhandlede selskaper er selskapet ansvarlig for skatten, hvis denne ikke kan erholdes hos medlemmene. Lignes et medlem av formue og inntekt både i og utenfor selskapet, omfatter dette ansvar alene en så stor del av medlemmets formues- og inntektsskatt, som efter en forholdsmessig fordeling faller på formuen og inntekten i selskapet.

Her i riket hjemmehørende selskaper og innretninger som yder godtgjørelse, tantième, gratiale og lignende til i utlandet hjemmehørende mottager (§ 15, bokstav c, og § 23, annet ledd), er ansvarlige for skatt som ilignes denne av den ydede godtgjørelse m.v.

Når skatt betales av nogen, der efter nærværende paragraf er ansvarlig for samme, kan denne forlange sitt utlegg dekket av den skattepliktige og i tilfelle tilbakeholde eller avkorte dette i hvilket som helst beløp, som han er den skattepliktige skyldig.

Skattyter som er ilignet toppskatt eller trygdeavgift av beregnet personinntekt etter § 57 eller § 58, kan etter at skatten eller avgiften er utlignet og betalt kreve denne refundert av det selskapet hvor aktiviteten er utøvet. Dersom skattyteren har annen personinntekt utover den beregnede personinntekt i selskapet, skal den beregnede personinntekten utgjøre den øverste del av samlet personinntekt. Forskuttering av refusjonsbeløpet før skatten eller avgiften er utlignet og betalt regnes ikke som lån etter aksjeloven §§ 8-7 til 8-11, allmennaksjeloven §§ 8-7 til 8-11 og selskapsloven § 3-17. Slikt forskudd kan ikke overstige forfalt forskuddsskatt så langt denne må antas å gjelde forventet skatt som kan kreves refundert fra selskapet etter første og annet punktum. I den grad forskuddet overstiger denne utlignede skatt, regnes uoppgjort forskuttert refusjon som lån etter aksjeloven §§ 8-7 til 8-11, allmennaksjeloven §§ 8-7 til 8-11 og selskapsloven § 3-17 fra den fjerde uke etter ligningen.

§ 32.

Skifteforvaltere er ansvarlige for, at det fornødne beløp avholdes av boets midler til dekkelse av skatt, der, efterat boet er tatt under skiftebehandling, ilignes eller må forutsettes å ville bli ilignet boet, konkursskyldneren, forsåvidt boet er ansvarlig for hans skatt, eller arvelateren.

Lignende ansvar påhviler hvert enkelt medlem av bestyrelser av selskaper og andre skattepliktige innretninger, når disse opløses og deres midler fordeles mellem parthaverne.

Er midlene utloddet eller fordelt, uten at det fornødne beløp er avholdt til dekkelse av skatten, kan denne, om den ellers vilde være uerholdelig, innfordres hos konkurskreditorene, arvingene eller parthaverne, der dog kun er ansvarlige hver for sin andel av samme.

Selvskiftende arvinger er solidarisk ansvarlige for skattens erleggelse; dog er ingen av dem forpliktet til å erlegge mer, enn han har mottatt i arv. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo er ikke ansvarlig for førstavdødes skatt, ut over verdien av avdødes andel i boet.

Proklama, der utstedes i boer, er uten innflydelse på skattekrav efter nærværende lov.

§ 33.

(Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 25 (se dens II).)

§ 34.

(Opphevet ved lov 15 des 1950 nr. 8.)

§ 35.

Etter begjæring av vedkommende kommunestyre kan Kongen slutte overenskomst med annet lands regjering om fastsetting av spesielle regler for fordeling av beskatningen mellom Norge og det annet land, når en næring drives under slike forhold at vedkommende er skattepliktig i begge land av inntekten.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy