Innhold
Innhold
L03.12.1951 nr. 2

Skogsarbeiderpensjonsloven [OPPHEVET]

Lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere

L03.12.1951 nr. 2 Lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere. [OPPHEVET]

Kap. I. Den pliktige trygds omfang.

§ 1.

Norsk statsborger eller person med fast bopel i Norge, som her i riket er tilsatt i skogsarbeid i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjøring som helt eller delvis består i penger, er trygdepliktig etter denne lov.

§ 1a.

Trygdeplikten opphører etter 31. desember 1995.

§ 2.

Med skogsarbeid forstås i denne lov avvirkning , framdrift og fløting av tømmer, ved eller annet trevirke, og det arbeid som naturlig hører til dette, samt arbeid som skjer til fremme av vekst- og avvirkningsforholdene i skogen.

§ 3.
  • 1.

    Unntatt fra trygdeplikt er:

    • a)

      den hvis arbeidsforhold etter dets art ikke kan få en varighet av minst 6 dager. Får arbeidsforholdet kortere varighet enn 4 uker, kan arbeidstakeren kreve seg fritatt for trygdeplikten.

    • b)

      – – –

    • c)

      den som er medlem av annen offentlig pensjonsordning som departementet finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov,

    • d)

      den som ikke har fylt 18 år.

  • 2.

    Den som ved første gangs inntreden i trygdepliktig skogsarbeid etter denne lov er over 50 år kan kreve seg unntatt fra trygdeplikten. Kravet må settes fram overfor trygdekontoret straks ved arbeidsforholdets tiltredelse.

§ 4.

Trygdepliktig person som har vært tilsatt i skogsarbeid i minst 75 uker i de siste 5 år, hvorav minst 15 uker i det siste år, og som av sin arbeidsgiver midlertidig sysselsettes i annet arbeid, blir stående som pliktig trygdet i inntil 15 sammenhengende uker.

Kap. II. Trygdepliktens begynnelse og opphør.

§ 5.

Trygdeplikten inntrer ved arbeidsforholdets begynnelse og opphører ved dets slutt.

Den trygdepliktiges rettigheter tar til fra den dag trygdeplikten inntrer.

§ 6.

Blir det trygdepliktige arbeid avbrutt fordi vedkommende blir syk, fortsetter trygdeplikten å løpe i inntil to uker ved arbeidsgiverperiode etter folketrygdloven § 8-19.

Ellers kan vedkommende opparbeide ytterligere rettigheter under sykdom så lenge vilkårene for rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 er til stede og premie betales av den trygdede som bestemt i § 27 bokstav a til terminer som fastsettes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder ved attføringspenger etter folketrygdloven § 11-15 første ledd, foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14, stønad etter krigspensjoneringslovene som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige.

Rettigheter opparbeides uten premiebetaling under avtjening av verneplikt og den tid vedkommende går på yrkesskole for skogsarbeidere. For at slik godskrivning skal kunne finne sted, må den trygdede fremme krav om dette til trygdekontoret på bostedet i samsvar med reglene i § 7 nr. 2 og 3.

Kap. III. Registrering av premieuker.

§ 7.
  • 1.

    Arbeidsstedets trygdekontor registrerer de premieuker som skal godskrives den enkelte trygdede på grunnlag av oppgave fra arbeidsgiveren ved innbetaling av premien.

  • 2.

    Trygdekontoret på den trygdedes bosted registrerer premieuker som skal godskrives uten premiebetaling i henhold til § 6 tredje ledd. Den trygdede må selv fremsette krav om godskriving av premieuker for den tid han avtjener verneplikt eller går på yrkesskole for skogsarbeidere. Kravet må settes frem innen utgangen av den ankefrist som er nevnt i nr. 3.

    Trygdekontoret på bostedet skal registrere premieuker for dem som er frivillig trygdet på grunnlag av innbetalt premie.

  • 3.

    Ved hvert års utgang skal trygdekontoret gi melding til Rikstrygdeverket om antall premieuker som er godskrevet den enkelte trygdede. Rikstrygdeverket skal gi melding til den trygdede om antall uker som er godskrevet i det foregående år. Dersom den trygdede mener at antall godskrevne uker er feil, må han påanke vedtaket innen seks uker fra det tidspunkt den skriftlige melding om vedtaket og om ankeadgangen og ankefristen er kommet fram til ham, jfr. § 10 første ledd i lov om anke til Trygderetten.

§ 7a.

Registrering av premieuker opphører for tidsrom etter 31. desember 1995.

Kap. IV. Frivillig trygd.

§ 8.

Trygdepliktig person som har vært i skogsarbeid i minst 75 uker i de siste 5 år har rett til å fortsette som frivillig trygdet i et sammenhengende tidsrom av inntil 75 uker.

Den som har opparbeidet minst 400 premieuker i pensjonstrygden, kan tegne frivillig trygd for tidsrom hvori vedkommende for andre utfører tømmerkjøring eller annet arbeid av slik art som nevnt i § 2, uten å være pliktig trygdet etter lovens kap. I.

For frivillig trygd gjelder de for pliktig trygd fastsatte regler, hvis ikke annet følger av loven.

§ 9.

Den som vil være frivillig trygdet , må melde seg inn ved hjemstedets trygdekontor. For frivillig trygd etter § 8 første ledd må innmelding skje senest to uker etter at trygdeplikten opphørte.

Den som melder seg til frivillig trygd etter § 8 annet ledd, blir trygdet fra og med den uke innmelding finner sted, og medlemskapet varer ved så lenge arbeidet pågår og premie betales.

Forandrer den frivillig trygdede hjemsted, overføres hans trygderettigheter til det nye trygdekontor fra utløpet av den tid som det er betalt premie for.

Inntrer en frivillig trygdet i trygdepliktig arbeidsforhold, opphører den frivillige trygd.

Blir arbeidsstedets trygdekontor kjent med at en pliktig trygdet ved trygdepliktens inntreden er frivillig trygdet ved et annet trygdekontor, skal det straks gi det annet trygdekontor melding om trygdepliktens inntreden. Tilsvarende melding gis ved den pliktige trygds opphør.

§ 9a.

Adgangen til frivillig trygd opphører etter 31. desember 1995.

Kap. V. Trygdens ytelser.

A. Alderspensjon.

§ 10.

Rett til alderspensjon har den som har 750 premieuker og er født før 1939.

§ 10a.

Medlem født etter 1938 og som har 750 premieuker, har rett til kompensasjon som svarer til en årspensjon beregnet etter antall premieuker for vedkommende.

Departementet fastsetter forskrift med nærmere bestemmelser om samordning, utbetaling og administrasjon av kompensasjonsordningen.

§ 11.

Pensjonsalderen er 63 år.

§ 12.

1. Alderspensjonen regnes ikke for mer enn 1500 premieuker i alt.

Årspensjon for 1500 premieuker skal være lik folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1500 premieuker. Ved endringer av grunnbeløpet reguleres pensjonen tilsvarende fra samme tidspunkt.

– – –

4. For pensjonist som forsørger ektefelle økes alderspensjonen med 33 1/3 pst. For pensjonist som er pålagt underhold til ektefelle som han er separert eller skilt fra, kan pensjonen ikke økes med mer enn det underhold han er pålagt.

Ektefelletillegget faller bort fra og med den kalendermåned ektefellen får rett til pensjon etter lov om folketrygd eller tar ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

5. For pensjonist som forsørger barn under 18 år økes alderspensjonen med 10 pst. av pensjonen for enslig for hvert av de fem første barn.

Tillegg for fosterbarn, jf. § 4-22 i lov om barneverntjenester, ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to år før krav om tillegg settes fram. Hvis særlige vilkår gjør det rimelig, kan Rikstrygdeverket fravike dette vilkår,

Oppebærer begge ektefeller pensjon ytes barnetillegg bare til en av dem.

Det ytes ikke tillegg for barn som har rett til pensjon etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 18.

§ 13.

Alderspensjonen løper fra og med den måned pensjonskravet kommer inn til trygdekontoret.

Trygdekontoret kan vedta at pensjonen skal ta til fra et tidligere tidspunkt når særlige grunner gjør det rimelig.

Alderspensjonen opphører fra og med kalendermåneden etter den måned da pensjonisten fylte 67 år . Dør pensjonisten tidligere, opphører pensjonen ved utgangen av den kalendermåned hvori pensjonisten dør.

Alderspensjonen opphører likeledes når pensjonisten får rett til uførepensjon, foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad , rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden beregnet for mindre enn hel uførhet, faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en prosentandel som svarer til uføregraden i folketrygden.

Dør ektefellen eller barn som det er gitt tillegg for etter § 12 nr. 4 og 5, ytes tillegget ut den kalendermåned hvori vedkommende dør.

Rett til alderspensjon etter denne lov faller bort ved uttak av full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Dersom det ytes delpensjon fra ordning for avtalefestet pensjon, faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en tilsvarende forholdsmessig del.

B. Enkepensjon.

§§ 14-20.

(Opphevet ved lov 9 des 1966 nr. 2.)

C. Barnepensjon.

§§ 21-23.

(Opphevet ved lov 9 des 1966 nr. 2.)

Kap. VI. Nedsetting og tap av pensjon.

§ 24.

(Opphevet ved lov 8 juni 1984 nr. 72.)

§ 25.

Trygdekontoret kan avslå pensjonskrav, helt eller delvis inndra eller holde tilbake tilkjent pensjon, dersom pensjonssøkeren (pensjonisten) svikaktig har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av betydning for pensjonsforholdet.

§ 26.

(Opphevet ved lov 2 juni 1978 nr. 40.)

Kap. VII. Dekning av trygdens utgifter.

§ 27.

Utgifter til pensjoner og stønad etter denne lov og til trygdens administrasjon, dekkes etter 31. desember 1995 ved tilskott fra trygdens fond (sammenslått grunnfond og reguleringsfond).

§§ 28-34.

(Opphevet ved lov 22 des 1995 nr. 86 (i kraft 1 jan 1996).)

§ 35.

Grunnfondet og reguleringsfondet utgjør trygdens fond pr. 31. desember 1995. Det sammenslåtte fondet, medregnet avkastning, skal dekke trygdens utgifter, jf. § 27.

Ved avvikling av pensjonstrygden pr. 31. desember 2005, skal resterende fondsmidler anvendes etter regler som fastsettes av Kongen.

Kap. VIII. Tilbakebetaling av premie.

§ 36.

Trygdede som har mindre enn 750 premieuker, har rett til å få tilbake 3/8 av den premien som er innbetalt av den trygdede og hans arbeidsgiver i tiden før 4. januar 1965 og hele den pliktige premie som den trygdede har innbetalt i tiden etter 4. januar 1965, og hele den frivillige premie som er innbetalt. Dog betales ikke tilbake premie som er innbetalt for de første 75 uker. Tilbakebetaling finner ikke sted før den trygdede har nådd pensjonsalderen. Dør han tidligere, kan boet kreve beløpet betalt.

Tilbakebetaling av premie kan ikke kreves av den som mottar full uførepensjon eller enkepensjon fra folketrygden eller har tatt ut full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

§ 36a.

Medlem som har krav på tilbakebetaling av premie som nevnt i § 36, skal ha premien tilbakebetalt innen 31. desember 1996 selv om pensjonsalderen ikke er nådd. Premiebeløp under 100 kroner refunderes likevel ikke.

Kap. IX. Administrasjon.

§ 37.

Trygdens lokale organ er det offentlige trygdekontor i kommunen, jfr. folketrygdloven §§ 20-1 og 20-4.

§ 38.

Rikstrygdeverket gir de nødvendige forskrifter om den lokale administrasjon, regnskap, kontroll og ansvar.

Departementet fastsetter det vederlag som folketrygden skal ha for arbeidet med pensjonstrygden.

§ 39.

Rikstrygdeverket er sentralstyre for pensjonstrygden.

Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjons virksomhet og med gjennomføringen av loven, jf folketrygdloven § 20-9.

Tvistemål som måtte oppstå mellom trygdekontorer innbyrdes om krav og forpliktelser etter denne lov, avgjøres av Rikstrygdeverket.

§ 40.

Trygdens fond forvaltes av Rikstrygdeverket etter regler fastsatt av Kongen med Stortingets samtykke. Fondsmidlene skal holdes atskilt fra andre midler som Rikstrygdeverket har til forvaltning.

Kapitel X. Anke.

Kapitel XI. Forskjellige regler.

§ 42.

Pensjonen utbetales etterskottsvis hver måned.

Månedsbeløpet avrundes til nærmeste hele krone.

Pensjonen utbetales til den berettigede, men kan, når særlige grunner foreligger, utbetales til andre enn den berettigede.

§ 43.

Trygdekontorene skal bistå hverandre med innfordring av premie og tilskott fra arbeidsgiver, samt gi hverandre de opplysninger som anses nødvendige til gjennomføring av denne lov.

Nærmere regler om dette utferdiges av Rikstrygdeverket.

§ 44.

Til bruk for saker etter denne lov plikter offentlige og kommunale myndigheter uten vederlag å gi trygden opplysninger.

§ 44 a.

Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

§ 45.

Hvis ikke forholdet går inn under strengere straffebud, straffes med bøter.

  • a.

    Den som unnlater til tid som er fastsatt etter denne lov å gi meldinger, oppgaver eller opplysninger som er påbudt.

  • b.

    Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige opplysninger om arbeids- eller forsørgingsforhold eller om det tidspunkt er et tjenesteforhold begynt eller opphørt.

  • c.

    Arbeidsgiver som trass i pålegg unnlater å innbetale lovbestemt premie og tilskott til trygden.

Offentlig påtale finner ikke sted uten etter krav fra Rikstrygdeverket.

§ 46.
  • 1.

    Kongen kan slutte overenskomst med annet land om gjensidighet med omsyn til pensjonering av skogsarbeidere.

  • 2.

    Med samtykke av departementet kan Rikstrygdeverket treffe overenskomst med annen pensjonsordning om overføring av arbeidstakere og pensjonister. I overenskomsten bestemmes i hvilken utstrekning de overførte arbeidere skal få tidligere tjenestetid reknet med.

§ 47.

Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

§ 48.

Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov.

Kapitel XII. Ikrafttreden og opphør.

§§ 49-50.

(Opphevet ved lov 9 des 1966 nr. 2, se dens II.)

§ 51.

Denne lov trer i kraft 7. januar 1952.

§ 52.

Denne lov oppheves 1. januar 2006.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy