Innhold
Innhold
L03.06.1983 nr. 54

Tannhelsetjenesteloven

Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)

L03.06.1983 nr. 54 Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven).

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1. (Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjeneste)

Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket.

Fylkeskommunen har ansvar for Den offentlige tannhelsetjenesten.

Den offentlige tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste som utføres på gruppene som er nevnt i § 1-3 enten av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen etter § 4-1.

§ 1-2. (Tannhelsetjenestens formål)

Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen.

§ 1-3. (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten)

Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til:

  • a.

    Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.

  • b.

    Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.

  • c.

    Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.

  • d.

    Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.

  • e.

    Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.

Gruppene i første ledd andre punktum bokstav a til e er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene, skal denne prioriteringen følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling.

I tillegg til de prioriterte oppgavene kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksne pasienter mot betaling etter fylkeskommunens bestemmelser. Departementet kan gi forskrift om at fylkeskommunen skal sørge for å tilby slike tjenester i områder av fylket der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og om pliktens varighet og geografiske virkeområde.

§ 1-3a. (Tilrettelegging m.v.)

Fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at fylkeskommunen, tannhelsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold.

§ 1-3b. (Registrering m.v.)

Fylkeskommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell i fylkeskommunen og i tannhelsetjenesten.

Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til sentralt register.

§ 1-3c. Fylkeskommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

Fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Fylkeskommunen skal legge til rette for at den offentlige tannhelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

§ 1-4. (Samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor)

Fylkeskommunen har ansvaret for samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor.

§ 1-5. (Meldingsplikt til fylkesadministrasjonen mv.)

Fylkeskommunen kan pålegge helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av tannhelsetjenesten i fylkeskommunen. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter første punktum skal skje etter samtykke fra den opplysningene angår, hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.

Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.

§ 1-6. Om informasjon

Fylkeskommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første ledd.

Kap. 2. Rett til tannhelsehjelp

§ 2-1. (Rett til tannhelsehjelp)

Alle nevnt i § 1-3 har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune der de bor eller midlertidig oppholder seg.

Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi den som søker eller trenger tannhelsehjelp, de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett, og se til at det ikke påføres unødig utgift, tap, tidsspille eller uleilighet.

Forvaltningslovens regler gjelder ikke for vedtak etter denne paragrafen.

§ 2-2. (Vederlag for tannpleie i Den offentlige tannhelsetjenesten)

For hjelp i Den offentlige tannhelsetjenesten skal mottageren betale vederlag når dette følger av forskrift fastsatt av departementet eller fylkeskommunen.

For hjelp til grupper som nevnt i § 1-3 første ledd andre punktum bokstav a til c, kan det med unntak for kjeveortopedisk behandling, ikke kreves vederlag.

Vederlaget kan fastsettes som egenandel eller betaling etter takst.

Departementet fastsetter egenandeler og takster.

§ 2-3. (Klage)

Den som ikke får den hjelp som er bestemt i denne lov og godkjent plan , kan klage til det organ fylkeskommunen bestemmer. Går avgjørelsen klageren imot eller avvises klagen, kan avgjørelsen klages til Fylkesmannen.

Fristen for å klage er i alle tilfelle tre uker fra vedkommende fikk høve til å klage. En klage som kommer etter fristen, kan likevel tas under behandling når det finnes rimelig at den blir prøvd.

Kap. 3. Politiattest

§ 3-1. (Politiattest)

Fylkeskommunen skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

Kap. 4. Forholdet mellom fylkeskommunene og privat tannhelsetjeneste

§ 4-1. (Privat tannhelsevirksomhet)

Dersom pasientenes utgifter til tannpleie helt eller delvis skal kunne godtgjøres av fylkeskommunen, jfr. § 5-1 annet ledd, må privatpraktiserende tannlege ha skriftlig avtale med fylkeskommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke.

Avtale som nevnt i denne paragraf kan ikke overdras.

Fylkestannlegen fører tilsyn med slik virksomhet.

§ 4-2. (Inngåelse av avtale med privat tannlege)

Hvis en fylkeskommune ønsker å inngå avtale med privatpraktiserende tannlege om behandling av prioriterte grupper som nevnt i § 1-3 bokstavene a-e, skal den kunngjøre at interesserte kan melde seg. Avtale skal inngås med den som er faglig best skikket.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om privat virksomhet innen Den offentlige tannhelsetjenesten, om kunngjøring av ledig avtale, om fremgangsmåte ved valg blant søkere og om avtalevilkår.

Kap. 5. Om utgiftene

§ 5-1. (Fylkeskommunens ansvar for utgifter)

Fylkeskommunen skal dekke utgifter ved Den offentlige tannhelsetjenesten.

Pasientenes utgifter til behandling som er utført i privat praksis etter avtale med fylkeskommunen skal helt eller delvis dekkes av fylkeskommunen på samme måte som om tilbudet hadde vært gitt av fylkeskommunens ansatte tannleger.

Fylkeskommunen skal dekke skyssutgifter i samsvar med forskrift fastsatt av fylkeskommunen for pasienter under § 1-3 som søker tannhelsehjelp i Den offentlige tannhelsetjenesten.

I den utstrekning tannhelsetjenester som omhandlet i § 1-3 gir rett til stønad etter regler fastsatt i forskrift i medhold av folketrygdloven § 5-24 a, skal fylkeskommunen dekke utgifter til tannhelsetjenester som bosatte i fylkeskommunen har mottatt i et annet EØS-land. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen.

§ 5-2. (Tilskudd fra staten)

Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av fylkeskommunenes utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter regler gitt av Kongen.

§ 5-3. (Plikt til å utarbeide atskilte regnskaper mv.)

Departementet kan gi forskrift om føring av atskilte regnskaper, krav til fordeling av inntekter og utgifter, regulering av overskudd, kontrollsystemer, informasjon og andre krav som er nødvendige for å unngå kryssubsidiering mellom tannhelsetjenester som fylkeskommunen tilbyr der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og tjenester som tilbys i konkurranse med private tjenesteytere.

Kap. 6. Forskjellige bestemmelser

§ 6-1. (Undervisning og praktisk opplæring)

Enhver fylkeskommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av tannhelsepersonell, herunder også videre og etterutdannelse.

Fylkeskommunen skal sørge for at dens ansatte tannhelsepersonell får påkrevet videre- og etterutdannelse.

Tannhelsepersonell innen Den offentlige tannhelsetjenesten plikter å ta del i videre- og etterutdannelse som blir foreskrevet og som er nødvendig for å holde dets kvalifikasjoner ved like.

§ 6-2. (Tilsyn og veiledning)

Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med at fylkeskommunene fremmer tannhelsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte, og se til at lover og forskrifter for tannhelsetjenesten blir kjent og overholdt.

Uten hinder av taushetsplikt kan Statens helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve opplysninger om tannhelsetjenesten i fylkeskommunen og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll og tilsyn. Det foretas inspeksjon og undersøkelser også av journal og opptegnelser m.v.

Statens helsetilsyn kan pålegge fylkestannlegen å utføre disse tilsynsoppgavene på Statens helsetilsyns vegne.

Statens helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for sakkyndige til uttalelse.

§ 6-3. (Samarbeid mellom fylkeskommuner)

Fylkeskommunene kan inngå avtaler om samarbeid om de oppgaver som pålegges dem etter denne lov.

§ 6-4.

(Opphevet ved lov 16 mai 1986 nr. 21.)

§ 6-5. (Gjennomføring og utfylling)

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne loven.

§ 6-6. (Svalbard)

Loven gjelder for Svalbard i den utstrekning departementet bestemmer.

§ 6-7. (Oslo)

Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven gjelder også for bykommunen Oslo.

Kap. 7. Overgangsbestemmelser

§ 7-1.

(Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7 (i kraft 1 mars 1997).)

§ 7-2.

(Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7 (i kraft 1 mars 1997).)

§ 7-3.

(Opphevet ved lov 10 jan 1997 nr. 7 (i kraft 1 mars 1997).)

§ 7-4. (Eldre forskrift, vedtekt m.v.)

Forskrift, vedtekt, instruks o.l. gitt med hjemmel i tidligere lov som oppheves eller endres når denne loven trer i kraft, gjelder fortsatt i den utstrekning den ikke strider mot denne loven eller er erstattet med forskrift, vedtekt, instruks e.l. gitt i medhold av den.

§ 7-5. (Økonomiske overgangsordninger)

Kongen skal gi nærmere regler om overgangsordninger.

Kap. 8. Ikrafttreden

§ 8-1. (Foregrepet ikrafttreden)

Etter at loven er vedtatt, men før den er trådt i kraft, kan departementet gi forskrift, instruks eller pålegg som trer i kraft samtidig med loven.

Departementet kan også gi bestemmelser om at fylkeskommunen skal foreta oppnevning av styre, utvalg eller nemnd for tannhelsetjenesten, ansette tannhelsepersonell og organisere administrasjon slik at Den offentlige tannhelsetjenesten kan tre i virksomhet fra den tid denne loven trer i kraft.

§ 8-2. (Ikrafttreden)
  • 1.

    Loven trer i kraft 1. januar 1984. Kongen kan fastsette at enkelte bestemmelser skal tre i kraft fra senere tid enn loven forøvrig.

  • 2.

    Fra samme tid oppheves følgende lover: – – –

  • 3.

    Fra samme tid foretas endring i – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy