Innhold
Innhold
L10.06.1966 nr. 5

Tolloven 1966 [OPPHEVET]

Lov om toll (tolloven)

L10.06.1966 nr. 5 Lov om toll (tolloven). [OPPHEVET]

Kap. I. Definisjoner. Lovens virkeområde.

§ 1.

I denne lov forstås med:

  • 1.

    «Tollområde» – det norske fastland og alt område innenfor territorialgrensen.

  • 2.

    «Vare» – enhver ting som behandles som vare etter tolltariffen,

  • 3.

    «Vareeier» – den som overfor tollvesenet er legitimert til å råde over en vare.

  • 4.

    «Toll» – toll og avgifter som oppkreves i henhold til tolltariffens bestemmelser.

  • 5.

    «Offentlig avgift» – annen avgift til det offentlige enn toll for så vidt avgiften skal svares ved innførsel eller utførsel av en vare.

  • 6.

    «Tollekspedisjon» – tollbehandling som går ut på fortolling av en vare eller på å la vareeieren få forpasse eller utføre en vare eller ta en vare på annet godkjent lager for ufortollede varer enn tollvesenets pakkhus og annen likestilt lagringsplass, eller å la vareeieren på annen måte få adgang til å disponere over en ufortollet vare.

  • 7.

    «Fortolling» – tollbehandling som innebærer at en vare helt frigjøres fra tollvesenets befatning.

  • 8.

    «Transportmiddel» – enhver innretning som kan brukes til transport av varer.

  • 9.

    «Fartøy» – ethvert transportmiddel som kan brukes til transport til vanns.

  • 10.

    «Luftfartøy» – ethvert transportmiddel som kan brukes til transport i luften.

  • 11.

    «Fører» – den som i hvert enkelt tilfelle har kommandoen på et transportmiddel.

  • 12.

    «Forpassing» – sending av ufortollede varer innen tollområdet.

  • 13.

    «Transittering» – transport av varer under kontroll av den kompetente tollmyndighet mellom to steder i samme eller forskjellige land, når minst én landegrense krysses under transporten.

  • 14.

    «Tollager» – lagringssted godkjent av tollvesenet, hvor ufortollede varer kan lagres innen de frister og på de betingelser som tollvesenet bestemmer eller som følger av lov eller forskrift.

§ 2.

Kongen kan:

  • 1.

    fastsette en særskilt tollgrense utenfor territorialgrensen mot havet og bestemme i hvilken utstrekning loven skal få anvendelse i dette området,

  • 2.

    fastsette bestemmelser om hvorvidt og i hvilken utstrekning lovens bestemmelser om trafikk til og fra tollområdet skal gis anvendelse på trafikk fra og til Svalbard og Jan Mayen og fra og til fangstfeltene på havet,

  • 3.

    fastsette bestemmelser om hvorvidt og i hvilken utstrekning lovens bestemmelser om trafikk fra og til tollområdet skal gis anvendelse på trafikk fra og til boreplattformer, utvinningsanlegg o.l. på havet i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster,

  • 4.

    gjøre unntak fra lovens bestemmelser for visse slags transportmidler,

  • 5.

    fastsette slike lempninger i lovens bestemmelser som internasjonale overenskomster gjør nødvendig.

§ 3.

Når særlige grunner foreligger, kan Kongen bestemme at fartøyer, luftfartøyer, jernbanetog og busser som går fra et innenriks sted til et annet, skal meldes til tollvesenet med opplysning om avgang, bestemmelsessted og ankomst samt om last og passasjerer.

§ 4.

Til iverksetting av overenskomst med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand i tollsaker kan Kongen:

  • 1.

    langs grensen mot vedkommende annen stat fastsette en kontrollsone som tilsvarer en liknende sone på den annen stats område. Kontrollsonens bredde på norsk område må ikke overstige 15 kilometer.

    Som ledd i tollsamarbeidet vedrørende veg-, jernbane-, luft- eller sjøtrafikken kan Kongen likeledes fastsette kontrollsoner andre steder på norsk område omfattende vegstrekninger, jernbanestrekninger med ett eller flere stasjonsområder, landingsplasser for luftfartøy, skipsleder eller havneområder.

    For tollkontrollen i slike kontrollsoner gjelder det som er fastsatt i denne lovs kapittel XI. Lovens § 75, § 76 annet ledd, § 77 første ledd og § 78 får også anvendelse utenfor kontrollsonene såfremt formålet er å bringe på det rene om det foreligger forsøk på ulovlig vareførsel, og den mistenkte forfølges ut over en kontrollsone i umiddelbar sammenheng med foretakelsen av gjerningen,

  • 2.

    vedta bestemmelser om at norsk tollmyndighet, uten hinder av gjeldende bestemmelser om taushetsplikt skal innhente og meddele opplysninger til bruk for vedkommende stats myndigheter for å sikre oppkreving av toll og offentlige avgifter, overholdelse av forskrifter om inn- og utførsel og transitt, samt hindre og forfølge overtredelser av nevnte forskrifter,

  • 3.

    vedta bestemmelser om at tvangskraftige krav på toll og offentlige avgifter, utskrevet i vedkommende stat, skal være bindende her i riket, og kunne inndrives av den norske stat etter de regler som gjelder for inndriving og oppkreving av tilsvarende eller liknende norske krav.

Bestemmelser i den øvrige lovgivning om plikt til å gi opplysninger til bruk for myndighetene ved utskriving av skatt eller offentlig avgift får tilsvarende anvendelse, når det med hjemmel i overenskomst med fremmed stat søkes innhentet opplysninger til bruk for utenlandske tollmyndigheter.

Under forbehold av gjensidighet kan Kongen bestemme at norsk tollmyndighet kan innhente og meddele tollmyndighet i annen stat slike opplysninger som omhandlet i første ledds punkt 2, uten at formell overenskomst med vedkommende annen stat er inngått.

Kap. II. Tollforvaltningen.

§ 5.

Kongen gir nærmere bestemmelser om tollvesenets organisasjon og om tolltjenesten.

Et eksemplar av tolloven, gjeldende forskrifter og gjeldende tolltariff skal finnes på alle tollsteder til bruk for den som har tollforretninger med tollvesenet.

§ 6.

Tollvesenets åpnings- og ekspedisjonstid fastsettes av Kongen.

§ 7.

Tollvesenet kan tillate at tollforretninger kan utføres også utenfor åpnings- og ekspedisjonstiden eller utenfor tollstedet. For slike tollforretninger kan kreves særskilt godtgjørelse til statskassen etter nærmere forskrifter som fastsettes av Kongen.

§ 8.

1. Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollvesenet, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han i sitt arbeid har fått vite om noens drifts- eller forretningshemmeligheter, eller andre økonomiske eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal avgi skriftlig erklæring om at han kjenner og vil overholde taushetsplikten.

2. Taushetsplikten etter nr. 1 er ikke til hinder for at opplysninger gis

  • a.

    til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med toll, skatt, avgifter, tilskudd eller bidrag av offentlige midler,

  • b.

    til offentlig my'ndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,

  • c.

    til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål,

  • d.

    til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger,

  • e.

    til offentlig oppnevnt granskningskommisjon,

  • f.

    til politi, påtalemyndighet eller skattemyndighet i forbindelse med samarbeid med sikte på å bekjempe, hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen; gjelder opplysningene straffbare handlinger utenfor tollvesenets forvaltningsområde, kan opplysningene bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.

  • g.

    til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven.

  • h.

    til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene.

  • i.

    i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

3. Departementet kan uten hinder av nr. 1 godkjenne at opplysninger gis

  • a.

    til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d,

  • b.

    som vitneprov eller ved dokumenttilgang under rettergang.

4. Hvis opplysninger gis med hjemmel i nr. 2 eller nr. 3 bokstav a til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter nr. 1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom på det. Opplysningene kan likevel brukes til det formål som begrunnet at de ble gitt.

5. Forvaltningsloven §§ 1313 e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne paragraf.

6. Informasjonsutveksling med fremmed stat er ikke omfattet av denne bestemmelse.

Kap. III. Alminnelige bestemmelser om tollkontrollen og tollbehandling.

§ 9.

Tollvesenet er avgiftsmyndighet og beregner og fastsetter toll i samsvar med tolltariffens innledende bestemmelser og tolltariffen for øvrig, slik den hvert år blir fastsatt av Stortinget.

Tollvesenet skal videre føre kontroll med at gjeldende bestemmelser om vareførsel til og fra tollområdet blir overholdt og beregne og fastsette andre offentlige avgifter i den utstrekning tollvesenet måtte bli pålagt slik plikt.

§ 10.

Tollvesenet skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang utendørs overalt langs kysten, i havneområder, til jernbanelinjer med tilhørende stasjonsområder, til landingsplasser for luftfartøyer og til områder som støter inn til landegrensen.

§ 11.

Tollvesenet kan stanse og foreta undersøkelse av:

  • 1.

    fartøyer og luftfartøyer over alt på tollområdet,

  • 2.

    ethvert annet transportmiddel underveis fra eller til grensen for tollområdet,

  • 3.

    vareførsel til eller fra tollområdet uten bruk av transportmiddel,

  • 4.

    vareførsel fra eller til anløpssted for fartøy eller landingsplass for luftfartøy.

Tollvesenet kan treffe de tiltak som anses nødvendige for gjennomføringen av kontrollen med transportmidler og vareførsel som nevnt i første ledd.

Vareeieren eller den som har omsorg for varen på vegne av vareeieren, skal gis anledning til å være til stede ved undersøkelser som nevnt i første ledd, med mindre dette vil føre til uforholdsmessige forsinkelser eller vansker for øvrig .

§ 12.

For å bringe på det rene om en vare er eller søkes unndratt tollvesenets kontroll, kan tollvesenet foreta undersøkelse:

  • 1.

    over alt utendørs når undersøkelsen skjer i umiddelbar tilknytning til forfølgelse av et forhold som antas å innebære en slik unndragelse av kontrollen,

  • 2.

    over alt utendørs i områder hvor lossing eller lasting foregår eller antas å ha foregått,

  • 3.

    over alt i pakkhus eller andre bygninger på steder hvor lossing eller lasting foregår eller har foregått,

  • 4.

    av jernbanetog over alt på tollområdet,

  • 5.

    på person:

    • a.

      som ferdes til eller fra grensen for tollområdet,

    • b.

      som befinner seg i eller underveis fra eller til transportmiddel som er underveis fra eller til grensen for tollområdet,

    • c.

      som forlater lagringsplasser for ufortollede varer,

    • d.

      som befinner seg på eller underveis fra eller til anløpssted for fartøy eller landingsplass for luftfartøy i utenriks trafikk,

    • e.

      som befinner seg på sted og under forhold hvor tollvesenet kan foreta undersøkelse i henhold til punktene 1-3 i denne paragraf, og som mistenkes for å unndra varer fra kontroll.

§ 13.

Nektes tollvesenet adgang til transportmiddel, sted eller område, hvor det etter §§ 10-12 og § 49 annet ledd har rett til å ferdes eller til å foreta undersøkelser, kan det skaffe seg adgang med makt.

§ 14.

Enhver som ferdes fra eller til grensen, fører av transportmiddel og enhver som ellers befinner seg på sted og under forhold som nevnt i §§ 11 og 12, plikter å stanse når tollvesenet ved tegn eller på annen måte forlanger det . Vedkommende plikter å gi tollvesenet alle de opplysninger og yte den hjelp som tollvesenet finner nødvendig for gjennomføring av kontrollen. Når det forlanges, plikter han også å forevise de varer han måtte bringe med.

§ 15.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om tollkontrollen og tollbehandlingen og kan herunder fastsette:

  • 1.

    den fremgangsmåte som skal følges ved undersøkelser og iverksetting av kontrolltiltak etter §§ 11-14,

  • 2.

    de dokumenter og erklæringer m.v. som skal legges fram og de opplysninger for øvrig som skal gis

    • a)

      i forbindelse med tollekspedisjon og andre tollforretninger,

    • b)

      for kontroll med varers opprinnelse, og

    • c)

      for kontroll med at en vare lovlig er kommet fram til bestemmelsesstedet,

  • 3.

    – – –

Kongen kan videre fastsette forskrifter om tollvesenets adgang til å gi forhåndsuttalelser om tarifferingen av varer på grunnlag av gjeldende tolltariff.

§ 16.

Når antidumping- eller utjevningstoll er pålagt en vare, eller når det kan bli spørsmål om å pålegge slik toll, kan den myndighet Kongen bestemmer innhente eller la innhente nærmere opplysninger om priser, produksjon, omsetning, fortjeneste og andre forhold angående slike varer eller varer av liknende slag, utenlandske så vel som innenlandske. Plikt til å meddele slike opplysninger påhviler enhver som innfører, produserer, bearbeider eller omsetter slike varer.

Opplysningsplikt som nevnt har også følgende myndigheter:

  • 1.

    myndigheter som har til oppgave å føre kontroll med at bestemmelsene i konkurranseloven og lov om pristiltak overholdes

  • 2.

    myndigheter som har til oppgave å gjennomføre regulering og kontroll av innførsel og utførsel.

Disse myndigheter kan meddele opplysninger uten hinder av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, og taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter blir gransket etter § 17.

Søksmål om gyldigheten av vedtak om å iverksette antidumping- og utjevningstoll behandles i Oslo tingrett som førsteinstans. Retten påser at saksbehandlingen påskyndes.

§ 16A.

Offentlige myndigheter, offentlige innretninger m.v. og tjenestemenn plikter etter krav fra tollvesenet å gi opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid og som er av betydning for tollvesenet i dets kontrollvirksomhet. I nødvendig utstrekning skal opplysningene gis i form av utskrift av protokoll, kopi av dokumenter m.v.

Uten hinder av den taushetsplikt som de ellers har, skal myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt eller avgifter eller som utbetaler erstatninger eller tilskudd m.v. eller som utsteder lisenser for import eller eksport av varer, etter krav fra tollvesenet gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp og om grunnlaget for dem.

§ 16B.

Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Toll- og avgiftsdirektoratet, eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.

§ 17.

For å kontrollere riktigheten av dokumenter, erklæringer eller andre opplysninger som pliktes gitt etter denne lov, kan tollvesenet eller den myndighet Kongen bestemmer foreta eller la foreta undersøkelse av bedriftslokale som helt eller delvis disponeres av den opplysningspliktige. Ved gjennomgang av virksomhetens arkiver kan tollmyndighetene foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos tollmyndighetene. På forlangende skal den opplysningspliktige uten opphold gi innsyn i, legge frem, utlevere eller sende inn registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, kontrakter, korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller, og andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Tollvesenet kan også ta ut til undersøkelse nødvendige prøver av varer. Slike prøver kan tas uten vederlag .

Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, varer m.v.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende overfor vedkommende importør, eksportør eller produsent for å kontrollere riktigheten av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter.

På forlangende fra Riksrevisjonen skal den oppgavepliktige uten opphold legge frem dokumenter og erklæringer som legitimerer data overført ved hjelp av elektronisk databehandling.

§ 18.

Dersom tollvesenet finner at betryggende kontroll med fartøy eller annet transportmiddel bare kan skje ved hjelp av særskilt tollvakt etter gjeldende forskrifter, plikter den ansvarlige for transportmidlet å betale de ekstraomkostninger som er forbundet med det. Samme plikt påhviler vareeieren når særskilt tollvakt etter gjeldende forskrifter er nødvendig for kontroll med varer som blir liggende på losse- eller lasteplass eller i lagerskur.

Tollvesenet kan forlange at det stilles godkjent sikkerhet for riktig betaling av utgiftene. I tilfelle som nevnt i første ledd, første punktum, kan transportmidlet tilbakeholdes inntil sikkerhetsstillelse eller betaling finner sted.

Når tollvesenet forlanger det, plikter den ansvarlige å sørge for at tollvakten skaffes passende oppholdssted, og i fartøy også køyeplass.

§ 19.

(Opphevet ved lov 3 juni 1994 nr. 14.)

§ 20.

Politiet og militære myndigheter plikter å yte tollvesenet nødvendig hjelp og beskyttelse under utførelsen av tollforretninger.

Havnevesenets tjenestemenn, fyrvoktere og statsloser som under sin tjeneste eller i stillings medfør får kjennskap til tollovovertredelser eller til forhold som viser at slike overtredelser tilsiktes, plikter så vidt mulig å hindre at dette skjer og skal i alle tilfeller uten ugrunnet opphold underrette tollvesenet eller påtalemyndigheten.

Statsloser plikter videre på anmodning å gi tollvesenet alle de opplysninger de sitter inne med om fartøyer langs kysten og i norske farvann.

Opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd kan gis uten hinder av fastsatt taushetsplikt.

Kap. IV. Trafikken til og fra tollområdet.

§ 21.

Føreren plikter å sørge for at transportmiddel som kommer til tollområdet på vei til innenriks sted, går direkte til sted hvor tollvesen er stasjonert, med mindre tollvesenets tillatelse til å gå til annet sted er innhentet på forhånd.

Kongen kan bestemme at landverts vareførsel til eller fra tollområdet bare skal være tillatt på bestemte veier, og at fartøyer under fart i tollområdet skal følge bestemte seilingsleder.

§ 22.

Når et transportmiddel er kommet fra utlandet til innenriks sted, plikter føreren i samsvar med gjeldende forskrifter snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten. Han plikter å legge fram de dokumenter og gi de opplysninger som til enhver tid kan kreves etter gjeldende forskrifter.

Melding, dokumenter og opplysninger som nevnt i første ledd kan gis av mekler, ekspeditør eller annen på førerens vegne.

§ 23.

Når ikke annet følger av gjeldende forskrifter, må det ikke losses eller på annen måte fjernes varer fra transportmiddel som er kommet til tollområdet, før tollvesenet har gitt samtykke til det.

Ved lossing i nødstilfelle plikter føreren snarest mulig å melde fra til tollvesenet om lossingen.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om lossingen og kan herunder fastsette, at lossing bare kan finne sted ved bestemte steder eller i bestemte områder.

§ 24.

Enhver som bringer varer til eller fra tollområdet, plikter når det kreves etter gjeldende forskrifter, å oppgi eller å legge varene fram for tollvesenet til kontroll.

§ 25.

(Opphevet ved lov 3 juni 1994 nr. 14.)

§ 26.

Så lenge det i et transportmiddel finnes ufortollet vare, må føreren ikke la transportmiddelet gå videre til et annet sted i tollområdet før tollvesenet har gitt tillatelse til det.

For denne videre reise får bestemmelsene i § 21-25 og i første ledd tilsvarende anvendelse.

§ 27.

Uten samtykke fra tollvesenet må ingen foreta innlasting av varer i fartøy bestemt til utlandet. Unntatt fra dette er produkter av fiske og fangst som er tatt ombord i fartøyet på fiske- og fangstfeltene.

Er varene innlastet uten samtykke fra tollvesenet, plikter fartøyets fører å la varene losse igjen, hvis tollvesenet finner dette nødvendig av hensyn til undersøkelse av varene eller beregning av pliktige avgifter.

Kongen kan fastsette at bestemmelsene i første og annet ledd skal få anvendelse for andre transportmidler.

§ 28.

Før et transportmiddel forlater tollområdet plikter føreren i samsvar med gjeldende forskrifter å melde fra til tollvesenet om avreisen . Bestemmelsene i § 22 får tilsvarende anvendelse.

Kap. V. Tollekspedisjon av varer m.v.

§ 29.

Varer som innføres til tollområdet skal umiddelbart tollekspederes på det tollsted som ligger nærmest lossestedet, hvis ikke annet følger av lov eller forskrift.

Dersom varen ikke tollekspederes umiddelbart, må den legges inn på tollager eller annen likestilt lagringsplass. Med tollvesenets godkjennelse og mot slik eventuell sikkerhetsstillelse som følger av forskrift, kan varen likevel midlertidig bli liggende på losseplassen, eller lagres på annen måte.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tollekspedisjonsrutiner etter første ledd, og om lagring etter annet ledd, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger ved lagerholdet og til å kreve sikkerhet.

§ 30.

Tollvesenet kan for vareeierens regning tilbakeholde eller hente inn vare som ikke blir tollekspedert innen fastsatte frister, eller som er disponert over i strid med §§ 29 og 32. Kongen kan gi forskrift om lagring av varene, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger knyttet til lagerholdet.

Vare som er tilbakeholdt eller innhentet etter første ledd, kan selges etter skattebetalingsloven § 14-10.

Tollvesenets innhentings- og salgsrett etter paragrafen her kan bortfalle ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre.

Toll og offentlige avgifter skal dekkes foran tollagerholders krav. Etter at samtlige krav er dekket, tilfaller mulig overskytende beløp vareeieren dersom han melder seg innen 3 måneder etter at salget fant sted. Etter utløpet av dette tidsrom, tilfaller beløpet statskassen.

§ 31.

(Opphevet ved lov 3 juni 1994 nr. 14.)

§ 32.

Den som vil disponere over en vare som ikke er tollekspedert, må i samsvar med gjeldende forskrifter legge frem for tollvesenet en søknad med tilhørende opplysninger (tolldeklarasjon) om det.

Tollvesenet kan nekte tollekspedisjon av en vare inntil pliktige opplysninger eller oppgaver om varen er meddelt.

Den som vil disponere over tollekspedert vare på annen måte enn angitt i tolldeklarasjonen eller bestemt i tollekspedisjonen, må i samsvar med gjeldende forskrifter legge frem særskilt tolldeklarasjon om det.

Når varen er tollekspedert, og etter at toll, avgifter og påløpne omkostninger er betalt eller belastet tollkredittkonto eller lignende, kan vareeieren disponere over varen i samsvar med tollekspedisjonen.

Kongen kan fastsette forskrifter om tollekspedisjon, herunder gi bestemmelser om utsettelse av eller fritak fra deklarasjonsplikt.

§ 33.

Finner vareeieren ved tollekspedisjon at han ikke vil motta varen, har han uten hensyn til hva han måtte ha opplyst i tolldeklarasjon om ekspedisjonsmåten, adgang til å utføre varen igjen til utlandet etter særskilt deklarasjon. Han kan også avstå varen til tollvesenet, som i så fall enten kan realisere varen til inntekt for statskassen eller tilintetgjøre den.

Blir varene tilintetgjort, plikter vareeieren å betale omkostningene ved det og likedan de omkostninger som tidligere er påløpt. Tilsvarende gjelder dersom det innkomne beløp ved realisasjon ikke dekker omkostninger som nevnt.

Retten til å gjenutføre eller avstå en vare uten at toll skal betales, gjelder ikke vare som er innført eller disponert over i strid med tollovgivningen eller tollvesenets vedtak. Tollvesenet kan likevel tillate at varen gjenutføres eller avstås uten at toll skal betales, når det foreligger spesielle omstendigheter knyttet til innførselen eller disponeringen.

§ 34.

Er tollverdi ikke deklarert, eller er det grunn til å tvile på at deklarert tollverdi er riktig, fastsettes tollverdien i samsvar med tolltariffens bestemmelser.

§ 35.

Departementet kan i forskrift fastsette regler om prosedyrer for belasting av tollkreditten og dagsoppgjørsordningen for speditører, jf. skattebetalingsloven § 14-20. Det kan fastsettes gebyr for hver deklarasjon som belastes tollkreditten.

Tollkreditten må ikke benyttes i strid med kredittvilkårene, herunder ved innførsel av varer til, eller utførsel av varer fra, andre enn den som er innvilget slik kreditt.

§ 36.

Innsigelse mot den vekt eller det kvantum som tollvesenet har lagt til grunn ved tollekspedisjonen, kan ikke reises etter at varen er utlevert, med mindre innsigelsen gjelder manko i vedkommende vareparti og tollvesenet finner det godtgjort at denne manko forelå ved innførelsen.

Vare som er lagt inn på tollvesenets pakkhus eller opplagssteder må ikke utleveres til andre enn den som ved konnossement, fraktbrev eller annen legitimasjon godtgjør å ha rådighet over varen. Tollvesenet kan kreve lagt fram erklæring fra den som har sørget for transport av varen til stedet om at det ikke er noe til hinder for utlevering av varen.

§ 37.

Vareeieren, eller den som på hans vegne har omsorg for varen ved innførsel til tollområdet, er ansvarlig for toll av varer som ikke blir tollekspedert eller som ikke blir lagt inn på tollvesenets lager eller annen likestilt lagringsplass. Tollbeløpet fastsettes av tollvesenet på grunnlag av foreliggende oppgaver og opplysninger om varen. Foreligger det ikke tilstrekkelige oppgaver og opplysninger for beregning av tollbeløpet, fastsettes dette etter tollvesenets skjønn. Kravet kan frafalles når det etter tollvesenets skjønn ikke er noe å legge vedkommende til last.

§ 38.

Enhver som vil utføre vare fra tollområdet, plikter, når det kreves etter gjeldende forskrifter, å melde fra om det til tollvesenet. Når ikke noe annet er særskilt fastsatt, skal tolldeklarasjon legges frem i så god tid at varen kan undersøkes før innlastningen.

Tilbakehold av varer som krenker immaterialrettigheter

§ 39.

Tollvesenet kan uten hinder av taushetsplikt varsle rettighetshaveren dersom det foreligger begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varer under tollbehandling vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet. Tollvesenet kan holde varene tilbake i inntil fem virkedager regnet fra da varselet ble gitt. Vareeier eller dennes representant skal varsles når tollvesenet varsler rettighetshaver eller holder tilbake varer etter dette ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om at rettighetshavere oppfordres til å gi tollvesenet opplysninger med sikte på å avdekke varer som nevnt i første punktum og om hvem som kan motta varsel på vegne av rettighetshaver.

I midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter etter tvisteloven § 34-7 skal det angis hvilke varer tollvesenet skal holde tilbake og i hvor lang tid tollvesenet skal søke å avdekke slike varer. Retten underretter tollvesenet om forføyningen. Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til vareeieren, underrettes tollvesenet først når saksøkeren har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta med de tilleggsopplysninger om varene som den har kjennskap til og som kan hjelpe tollvesenet til å avdekke varer som skal holdes tilbake.

Når tollvesenet har mottatt underretning fra tingretten om at det skal holde angitte varer tilbake fra frigjøring, skal det søke å avdekke slike varer som det får til tollbehandling. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tollvesenets kontroll av varer som skal tilbakeholdes til sikring av immaterialrettigheter.

Når tollvesenet har avdekket varer som det skal holde tilbake, skal det straks gi varsel om dette til tingretten, saksøkeren, vareeieren og i tilfelle den som representerer vareeieren overfor tollvesenet eller som på vareeierens vegne har omsorg for varen ved innførsel. I varselet skal det opplyses om at varene blir holdt tilbake i samsvar med den midlertidige forføyningen inntil retten eller saksøkeren bestemmer annet eller namsretten gir beskjed om at forføyningen er rettskraftig opphevet eller falt bort.

Dersom retten mottar melding fra tollvesenet om at det har til tollbehandling varer som ikke skal frigjøres, skal retten straks sette en kort frist for saksøkeren til å reise søksmål mot vareeieren om det kravforføyningen skal sikre, med mindre retten allerede har fastsatt en slik frist. Retten kan etter begjæring beslutte at en part skal ha adgang til å undersøke varene hos tollvesenet. Er forføyningen besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan vareeieren og enhver annen som er rammet av forføyningen, kreve etterfølgende muntlig forhandling som nevnt i tvisteloven § 32-8.

Tollvesenets tilbakehold av varene fritar ikke vareeieren fra plikten til å legge frem tolldeklarasjon for varene og til å betale toll, avgifter og omkostninger. Saksøkeren er ansvarlig ved siden av vareeieren for skyldig lagerleie, og skal varsles etter § 47 annet ledd på samme måte som vareeieren før varen kan tvangsselges på grunn av manglende betaling av lagerleie. For øvrig kan varen ikke tvangsselges etter §§ 30, 47 og 53 før den kan frigjøres.

Opphever retten forføyningen eller treffer den avgjørelse om at forføyningen er falt bort, skal den underrette tollvesenet om det når avgjørelsen er rettskraftig. I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34-6 kan tollvesenet anmode retten om å treffe avgjørelse om at forføyningen er falt bort.

Kap. VI. Bruk av elektronisk datautveksling m.v.

§ 40. (tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling m.v.)

Når noen etter loven her eller andre lover skal eller kan gi melding til tollvesenet, herunder fremlegge tolldeklarasjon, kan tollvesenet gi tillatelse til at slik melding gis ved hjelp av elektronisk datautveksling. Med melding menes enhver opplysning, erklæring, forespørsel eller meddelelse. Med elektronisk datautveksling menes utveksling av data strukturert etter anerkjente meldingsstandarder mellom datamaskinsystemer. Bestemmelsene i dette kapittel får tilsvarende anvendelse på annen datamaskinassistert kommunikasjon med tollvesenet, så langt de passer.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om de vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gis tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling, hvilke typer meldinger som kan overføres ved hjelp av elektronisk datautveksling, hvorledes overføringen skal skje, samt om tillatelsens øvrige innhold. Det kan også fastsettes at den som har fått tillatelse etter første ledd, ikke skal benytte annen overføringsmåte overfor tollvesenet enn den som fremgår av tillatelsen, med mindre det i enkelttilfeller gis adgang til dette.

Det kan fastsettes vilkår for den enkelte tillatelse. Tillatelsen kan begrenses til å gjelde enkelte typer meldinger og nærmere angitte overføringsmåter.

Tillatelsen kan endres eller tilbakekalles dersom innehaveren av tillatelsen gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte brudd på tillatelsens vilkår eller tilsvarende overtredelser av toll- og avgiftslovgivningen. Endring eller tilbakekall kan også skje der innehaveren ikke lenger oppfyller de tekniske krav som stilles, eller det finnes nødvendig i forbindelse med en generell omlegging av relevante systemer og sikkerhetsrutiner. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for og fremgangsmåten ved endring eller tilbakekall av tillatelsen.

Kongen kan ved forskrift bestemme at informasjonssystemer som tollvesenet etablerer, bare skal være tilgjengelige ved bruk av elektronisk datautveksling, samt fastsette nærmere bestemmelser om dette.

§ 41. (krav til meldingssikkerhet)

Kongen kan i forskrift stille krav til bruken av elektronisk datautveksling og gi nærmere bestemmelser om de plikter som pålegges brukeren, herunder om:

  • a.

    sikring av meldingens integritet og tiltak som bidrar til å skape sikkerhet om meldingens opphav, samt andre identifikasjonsteknikker,

  • b.

    tiltak som forebygger at feil oppstår under generering og overføring av meldingen, samt rutiner for varsling av feilsendinger, uteblitte returmeldinger eller ukorrekte meldinger,

  • c.

    behandlingsmåten for meldinger som mottas av feil adressat, samt plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger som det fås kjennskap til ved mottagelse av slike meldinger,

  • d.

    kontroll av returmeldinger fra tollvesenet og hvorledes slike kontroller skal gjennomføres,

  • e.

    plikt til å føre et historisk register som inneholder alle meldinger slik de blir sendt og mottatt, opplysning om hvem som har sendt og mottatt disse og tidspunkt for når dette er skjedd, samt krav til registerets øvrige innhold, organisering, sikring og vedlikehold.

§ 42. (oppbevaring av meldinger, dokumenter m.v.)

Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvor, på hvilken måte og hvor lenge meldinger som er sendt eller mottatt ved hjelp av elektronisk datautveksling skal oppbevares. Tilsvarende gjelder for de dokumenter, erklæringer m.v. som skal fremlegges i henhold til § 15.

§ 43. (når melding er lagt frem m.v.)

Tolldeklarasjon som er avgitt ved hjelp av elektronisk datautveksling, anses å være lagt frem for tollvesenet når den er mottatt i tollvesenets datamaskinsystem. Oppstår det en hindring som tollvesenet er ansvarlig for, anses tolldeklarasjonen å være lagt frem når den er mottatt av nettverksleverandøren som mellommann og utskilt av denne for tollvesenet.

Tollvesenet skal uten ugrunnet opphold sende returmelding til deklaranten etter at tolldeklarasjonen er behandlet. Returmeldingen skal inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere tolldeklarasjonen samt tidspunkt for når denne er mottatt.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om når andre meldinger skal anses å være lagt frem eller på annen måte få virkning etter sitt innhold.

§ 44. (nettverksleverandør som mellommann)

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om plikter som kan pålegges nettverksleverandør som i forbindelse med elektronisk datautveksling opptrer som mellommann overfor tollvesenet. Slike plikter kan blant annet omfatte:

  • a.

    plikt til å føre et historisk register som inneholder alle meldinger slik de blir sendt og mottatt, opplysning om hvem som har sendt og mottatt disse og tidspunkt for når dette er skjedd, samt krav til registerets øvrige innhold, organisering, sikring og vedlikehold,

  • b.

    plikt til vederlagsfritt å overlate registeret til tollvesenet etter en viss tid,

  • c.

    plikt til å avgi bekreftet utskrift av registeret over meldinger utvekslet mellom tollvesenet og en annen innenfor en angitt tidsperiode, hvem som skal kunne kreve slik utskrift og i hvilken utstrekning det skal svares vederlag for slik bistand,

  • d.

    prosedyrer for varsling og behandling av feil som oppstår under meldingsutvekslingen,

  • e.

    hvilken adgang mellommannen har til å konvertere eller på annen måte gjøre endringer i meldinger som utveksles mellom tollvesenet og tredjemann samt hvordan slik konvertering eller endring kan skje, herunder de sikkerhetsrutiner mellommannen må iverksette ved leveringen av slike tjenester.

Kap. VII. Lagring av ufortollede varer.

Tollvesenets pakkhus og opplagssteder.

§ 45.

For de varer som er lagt inn på tollvesenets pakkhus eller opplagssteder har det offentlige ansvar som for betrodd gods.

§ 46.

Tollvesenet kan gi vareeier adgang til å reparere emballasje eller foreta annen behandling av varen for å hindre at den blir ødelagt. Om nødvendig kan tollvesenet gjøre dette på vareeierens kostnad. Kongen kan gi nærmere forskrifter om adgang til deling av pakninger, ompakking av varen, sortering og liknende.

§ 47.

Kongen fastsetter hvor lenge varen kan ligge på tollvesenets pakkhus og opplagssteder. Kongen kan gi forskrift om lagring av varene, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger knyttet til lagerholdet.

Er varen ikke tatt ut innen utløpet av den fastsatte frist, eller er skyldig lagerleie ikke betalt ved forfall, kan varen selges etter reglene i skattebetalingsloven § 14-10.

Tollvesenet kan på tilsvarende måte selge lite holdbare varer eller varer som holder på å bli ødelagt. Hvis det finnes nødvendig, kan varen i stedet tilintetgjøres. Ved salg etter denne paragraf gjelder § 33 annet ledd tilsvarende.

Private pakkhus og opplagssteder.

§ 48.

Kongen kan gi offentlige institusjoner eller private tillatelse til å lagre ufortollede varer på tollager. De nærmere vilkår for tillatelsen fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Det kan herunder blant annet fastsettes:

  • 1.

    for hvilken tid tillatelsen gis og på hvilken måte den kan bringes til opphør,

  • 2.

    hvilken adgang vareeieren skal ha til å foreta ompakking og andre disposisjoner over varen på tollageret,

  • 3.

    at tollagerholderen skal stille betryggende sikkerhet for det ansvar han måtte komme i overfor tollvesenet,

  • 4.

    at lagerleie og andre vilkår for bruk av tollager skal godkjennes av tollvesenet,

  • 5.

    at tollagerholderen skal betale en viss godtgjørelse til tollvesenet for utgifter ved tollkontrollen,

  • 6.

    at tollagerholderen skal føre lagerregnskap.

Hvis de fastsatte vilkår ikke overholdes eller tollagerholderen på annen måte gjør seg skyldig i misbruk, kan tillatelsen tas tilbake.

§ 49.

Kongen fastsetter nærmere bestemmelser om de krav som må stilles til bygninger eller opplagsplasser, som skal kunne nyttes til lagring.

Kongen gir forskrifter om tollkontrollen ved lagringsplassene og om tollbehandlingen ved innlegg og uttak av vare. Tollvesenet skal til enhver tid ha uhindret adgang over alt på lagringsplassene og kan foreta de undersøkelser som anses nødvendige.

§ 50.

Dersom lageret ikke til enhver tid holdes i forsvarlig og betryggende stand, og lagerholderen ikke etter rimelig varsel retter på forholdene, kan tollvesenet på hans kostnad treffe de nødvendige tiltak.

§ 51.

Får tollagerholderen eller styreren av et lager kjennskap til at overtredelse av denne lov eller gjeldende forskrifter finner sted på lageret, skal han så vidt mulig søke å hindre det. Han plikter dessuten å melde forholdet til tollvesenet uten ugrunnet opphold.

§ 52.

Lagerholderen er ansvarlig for toll og offentlige avgifter av vare som kommer bort under oppbevaringen eller som blir utlevert utenom tollvesenets kontroll. Toll- og avgiftsbeløp fastsettes av tollvesenet på grunnlag av foreliggende oppgaver og opplysninger om varen. Foreligger det ikke tilstrekkelige oppgaver og opplysninger til beregning av toll- og avgiftsbeløp, fastsettes disse etter tollvesenets skjønn. Kravet kan frafalles når det etter tollvesenets skjønn ikke er noe å legge lagerholderen til last.

§ 53.

Tollvesenet kan fastsette hvor lenge en vare kan bli liggende på lagringsplass som nevnt i § 48. Er varen ikke tatt ut innen fristens utløp, kan tollvesenet selge varen etter reglene i skattebetalingsloven § 14-10.

§ 54.

Tollagerholderen har tilbakeholdsrett i varen for sitt krav på lagerleie. Denne tilbakeholdsrett er likevel ikke til hinder for at tollvesenet foretar salg etter § 53.

§ 55.

Dersom handels- og næringsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen med Stortingets samtykke gi tillatelse til opprettelse av frisoner eller frihavner hvor ufortollede varer kan oppbevares, deles, ompakkes eller eventuelt bearbeides. I den utstrekning Kongen bestemmer, kan industriell virksomhet og handel foregå i frisoner eller frihavner.

Frisoner eller frihavner opprettet i medhold av denne bestemmelsen er, med de begrensninger som Kongen måtte fastsette, å anse som utenfor tollområdet.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om opprettelse og drift av slike soner og havner, bl.a. om

  • a.

    i hvilken utstrekning bestemmelsene i dette kapittel og i de øvrige kapitler i tolloven skal få anvendelse for slike områder,

  • b.

    godkjennelse av driftsansvarlig for området og hvilket ansvar godkjent driftsansvarlig har når det gjelder inngjerding eller annen avgrensning av området, overvåkning av dette og av trafikken til og fra området av personer, transportmidler og varer,

  • c.

    godkjennelse av firmaer eller bedrifter som ønsker å etablere seg i området.

Kap. VIII. Sending av ufortollet vare.

§ 56.

Forpassing kan bare skje etter tollvesenets tillatelse. Slik sending kan bare skje til bestemt angitt tollsted. Kongen kan i forskrift bestemme at varer kan sendes innen tollområdet uten forutgående tollekspedisjon.

Den som har fått tillatelse til forpassing (avsenderen) og føreren av det transportmiddel som varen sendes med, plikter å sørge for at varesendingen uten unødig opphold blir brakt fram til det angitte tollsted, og skal deretter straks legge varen fram for tollvesenet i uforandret stand og mengde.

Blir en vare ikke bragt fram for tollvesenet på bestemmelsesstedet i samsvar med reglene i paragrafen her, eller viser det seg ved fremkomsten at varens mengde er mindre enn anført av tollvesenet på forpassingsstedet, plikter avsenderen å svare toll av de manglende varer. Tollbeløpet fastsettes av tollvesenet på grunnlag av foreliggende oppgaver og opplysninger. Foreligger det ikke tilstrekkelige oppgaver og opplysninger for beregning av tollbeløpet, fastsettes dette etter tollvesenets skjønn.

Toll som avsenderen måtte ha betalt, kan etter tollvesenets avgjørelse betales tilbake hvis det innen en frist tollvesenet fastsetter, blir godtgjort at varen likevel er kommet fram.

Blir det godtgjort at varen er gått til grunne, kan tollvesenet frafalle kravet på toll, forutsatt at tollvesenet på forpassingsstedet uten ugrunnet opphold er blitt underrettet om forholdet.

§ 57.

Kongen kan gi forskrift om transitteringsprosedyrer, herunder om ansvar ved brudd på reglene om transittering.

Bestemmelsene i § 56 anvendes på transittering så langt de passer.

Kap. IX. Etterberegning og tilbakebetaling av toll.

§ 58.

Når det ved innførsel av en vare er beregnet for lite eller ikke er beregnet toll, kan tollvesenet treffe avgjørelse om endring i inntil tre år etter fortolling. Krav fastsatt i medhold av denne bestemmelse kan gjøres gjeldende overfor vareeier eller den som har opptrådt på hans vegne og som fremdeles har varen i sin besittelse.

Er det ved uaktsomhet eller forsett hos vareeieren eller noen som representerer ham gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller er varen innført uten at fortolling har funnet sted, er fristen tre år fra det tidspunkt tollvesenet oppdaget feilen. Vedtaket om endring må i alle tilfelle treffes innen ti år etter innførselstidspunktet.

§ 59.

Når det ved innførsel av en vare er beregnet for meget toll, kan tollvesenet treffe avgjørelse om endring inntil tre år etter fortollingen.

Det som er fastsatt i første ledd, skal likevel ikke være til hinder for at tollvesenet av rimelighetsgrunner treffer avgjørelse om endring også i andre tilfeller det er beregnet for meget toll på grunn av feil som skyldes tollvesenet.

§ 59A.

(Opphevet ved lov 3 juni 1994 nr. 14.)

Kap. X. Straff og administrative reaksjoner m.v.

§ 60.

De overtredelser som er nevnt i dette kapittel, er straffbare også når de er begått av uaktsomhet.

Forsøk er straffbart. Forsøk straffes på samme måte som bestemt for fullbyrdet overtredelse.

Medvirkning er straffbar. Medvirkeren straffes på samme måte som bestemt for hovedmannen.

De overtredelser som er nevnt i §§ 61-65 er forseelser.

§ 61.

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov innfører eller utfører en vare utenom tollvesenets kontroll, eller som disponerer over en vare i strid med noen bestemmelse gitt i eller med hjemmel i denne lov.

Som ulovlig innførsel eller utførsel regnes også ikke å oppgi til tollvesenet vare som finnes ombord i fartøy eller annet transportmiddel når man er pliktig til det. Det samme gjelder når en vare for å unndras riktig tollbehandling, er gitt et villedende utseende eller er gjemt inne i eller blant andre varer.

På samme måte som i første ledd straffes fører av transportmiddel som ikke på forsvarlig måte søker å hindre at en vare ulovlig føres ut fra eller inn i transportmidlet.

§ 62.

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som inngår avtale med noen i inn- eller utland med sikte på inn- eller utførsel av varer i strid med bestemmelse gitt i eller med hjemmel i denne lov.

§ 63.

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som transporterer, oppbevarer, skjuler, avhender, overlater til andre eller erverver vare som er innført eller disponert over i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov.

§ 64.

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov unnlater å følge fastsatte kontrollbestemmelser eller pålagte kontrolltiltak, unnlater å yte pliktig bistand eller unnlater å gi pliktige erklæringer eller deklarasjoner.

På samme måte straffes den som gir uriktige erklæringer, uriktige opplysninger eller legger fram uriktige legitimasjonsdokumenter eller på andre måter søker å villede tollvesenet.

På samme måte straffes den som her i riket utsteder eller foranlediger utstedt uriktig opprinnelsesbevis, faktura eller annet uriktig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollekspedisjon av varer i et annet land.

§ 65.

Den som rettsstridig bryter tollvesenets lås eller segl, eller lås eller segl påsatt eller godkjent av utenlandsk tollmyndighet som Norge etter konvensjon er forpliktet til å godta, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Er tollvesenets lås eller segl rettsstridig brutt, straffes den som er ansvarlig for låsen eller seglet med bøter hvis bruddet skyldes forsømmelse fra hans side eller hvis han ikke etter bruddet har truffet forsvarlige tiltak for å hindre at noen vare kunne fjernes eller forandres.

Bestemmelsene i første og annet ledd får tilsvarende anvendelse når noen rettsstridig skaffer seg adgang til varer som er under tollvesenets lås eller segl, selv om låsen eller seglet ikke er blitt brutt.

§ 66.

Når en overtredelse av §§ 61-65 er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år, men fengsel inntil 6 år ved forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse.

Ved avgjørelsen av om overtredelsen skal regnes som særlig grov, legges vekt på om overtredelsen har stort omfang, om inn- og utførsel av varen er forbudt eller underlagt særlige vilkår, om de varer overtredelsen gjelder var bestemt til å omsettes av lovovertrederen, om denne tidligere er dømt for overtredelse av tollovgivningen eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art.

§ 67.

Dersom eieren av en vare som har vært gjenstand for overtredelse etter dette kapittel, ikke er kjent eller har kjent oppholdssted i riket, og heller ikke lovovertrederen er kjent eller har kjent oppholdssted i riket, tilfaller varen statskassen, såframt eieren ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen kom i det offentliges besittelse.

§ 68.

Kongen kan i forskrift bestemme at bøtelegging på stedet eller i ettertid for tollovertredelser av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slikt forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på lignende måte.

Forelegget skal alltid omfatte inndragning av de varer som har vært gjenstand for tollovertredelsen. Istedenfor varene kan inndras det beløp som svarer til varenes verdi.

Tolltjenestemann kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg.

Forelegg som er skrevet ut på stedet, faller bort dersom det ikke straks vedtas. Er siktede under 18 år, kan det gis en kort frist for vedtagelsen av forelegget. For forelegg som er skrevet ut i ettertid, gjelder straffeprosessloven § 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen. Kongen kan gi nærmere forskrifter om fremgangsmåten når forelegget skrives ut i ettertid.

Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve et vedtatt forelegg.

Kongen gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg etter denne paragraf og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff for de tollovertredelser som ordningen skal omfatte.

§ 69.

Vareeier eller den som har hatt omsorg for varen eller representert ham overfor tollvesenet kan ilegges tilleggstoll med inntil 60 pst. av toll fastsatt etter denne lov og tolltariffens bestemmelser, dersom han forsettlig eller uaktsomt har overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt toll.

Tilsvarende gjelder hvor det i forbindelse med tollekspedering er unnlatt gitt pliktige opplysninger, eller gitt uriktige opplysninger.

Tilleggstoll kan ilegges inntil 3 år regnet fra det tidspunkt tollvesenet oppdaget feilen, men ikke senere enn 10 år fra innførselstidspunktet.

§ 70.

Personer som har opptrådt i strid med bestemmelsene i denne lov eller gjeldende forskrifter eller i strid med meddelt tillatelse, eller som har gjort seg skyldig i annet straffbart forhold overfor tollvesenet, kan forbys adgang til å representere vareeier ved tollekspedisjon av varer.

§ 71.

(Opphevet ved lov 26 jan 1973 nr. 2.)

§ 72.

Transportmiddel og andre ting som har vært brukt ved overtredelse som nevnt i dette kapittel, kan tilbakeholdes til sikring av inndragningsbeløp og bøter som eieren eller noen i tjeneste på transportmidlet er eller antas å ville bli ilagt i anledning av overtredelsen, såfremt overtredelsen gjelder vare som er toll- eller avgiftspliktig ved innførsel.

Ting som er tilbakeholdt med hjemmel i denne paragraf, kan selges til dekning av det beløp tilbakeholdelsen gjelder og påløpne omkostninger, dersom beløpet ikke er betalt eller sikret på annen måte innen 1 måned etter at fastsettelsen av kravet er blitt endelig. Salget kan skje etter reglene i skattebetalingsloven § 14-10.

§ 73.

Foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse som nevnt i dette kapittel, kan tollvesenet legge beslag på ting det kan bli tale om å inndra. Er overtredelsen av den art at den kan gi anledning til inndragning av transportmiddel eller hel eller delvis inndragning av last i transportmidlet, plikter føreren og den øvrige besetning etter krav fra tollvesenet å føre transportmidlet til det sted som tollvesenet bestemmer.

Når vilkårene for pågripelse etter reglene i straffeprosessloven er til stede, kan den foretas av tollvesenet, som snarest mulig skal overlevere den pågrepne til politiet.

§ 74.

Tollvesenet tar beslaglagte ting i forvaring når Kongen ikke har fastsatt noe annet.

Ting som er utsatt for hurtig bedervelse og levende dyr kan straks utleveres eieren mot betaling av toll og offentlige avgifter samt deponering av et beløp som svarer til tingens verdi eller mot annen sikkerhet. Såfremt eieren ikke vil overta tingen eller han ikke kjennes, kan tingen selges etter reglene i skattebetalingsloven § 14-10.

Kongen kan treffe bestemmelse om at også andre ting kan utleveres eieren på vilkår som nevnt i forrige ledd, og bestemmer for øvrig hva det skal gjøres med ting og verdier som inndras.

Kap. XI. Grensetollsamarbeid med annen stat.

§ 75.

I samsvar med overenskomst som nevnt i § 4 kan vedkommende annen stats bestemmelser om toll, inn- og utførsel og andre bestemmelser som tollvesenet håndhever i henhold til overenskomsten, anvendes og håndheves under utøving av tolltjeneste for denne stat innen kontrollsonene på norsk område. Bestemmelsene skal være tilgjengelige for publikum på alle tollsteder i kontrollsonene.

Håndhevingen kan foretas av den annen stats tjenestemenn eller av norske tjenestemenn eller av begge staters tjenestemenn.

Tvangsmidler i henhold til den annen stats lovgivning kan dog bare få anvendelse på norsk område ved undersøkelser i umiddelbar sammenheng med en overtredelse av denne lovs § 61 eller forsøk på slik overtredelse.

Er en vare gjenstand for inndragning etter begge staters lovgivning, skal inndragningen i tilfelle fortrinnsvis skje til fordel for den stat der beslagleggingen har funnet sted, såfremt ikke annet i det enkelte tilfelle blir avtalt mellom de to staters myndigheter.

§ 76.

Norske bestemmelser om toll, inn- og utførsel og andre bestemmelser vedrørende trafikken som tollvesenet håndhever, skal i samsvar med overenskomst med annen stat få anvendelse også på denne stats område.

Kongen kan gi også tjenestemenn fra vedkommende annen stat myndighet til helt eller delvis å håndheve bestemmelser som nevnt på den annen stats område eller i kontrollsoner på norsk område.

§ 77.

Tjenestemenn som utfører annen stats tolltjeneste innen kontrollsoner på norsk område i samsvar med overenskomst med annen stat, er å anse som offentlige tjenestemenn i forhold til den alminnelige borgerlige straffelovs kapitler 12 og 34. Straffelovens kapittel 34 får anvendelse også på handlinger foretatt på annen stats territorium overfor tjenestemenn som utfører norsk tolltjeneste i samsvar med overenskomst med annen stat.

Norske tjenestemenn som utfører annen stats tolltjeneste i samsvar med overenskomst om tollsamarbeid med annet stat, er også under slik tjeneste å anse som offentlige tjenestemenn i forhold til den alminnelige borgerlige straffelovs kapitler 11 og 33 og likeså i forhold til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

Annen stats tjenestemenn som utfører norsk tolltjeneste i samsvar med overenskomst om tollsamarbeid med vedkommende annen stat, er ikke underlagt norsk straffe- eller disiplinærmyndighet for handlinger foretatt under slik tjeneste, likevel slik at deres fullmakt til å utføre norsk tolltjeneste kan tas tilbake av vedkommende norske myndighet.

§ 78.

Den som i forbindelse med iverksatt eller tilsiktet iverksatt grenseoverskridelse pågripes innen kontrollsonen langs riksgrensen på norsk territorium, fordi han med skjellig grunn mistenkes for brudd på de bestemmelser som er nevnt i § 75 første ledd, kan umiddelbart føres til den annen stats toll- eller politimyndighet, såfremt det ikke foreligger spesielle grunner mot det, under forutsetning av

  • 1.

    at han er ukjent og unndrar seg å oppgi navn og hjemsted eller det er skjellig grunn til mistanke om at hans opplysninger herom er usanne, eller

  • 2.

    at han ikke har hjemsted i Norge eller den annen stat og det er skjellig grunn til å frykte for at han ved å begi seg til en tredje stat vil unndra seg rettergang og straff, eller

  • 3.

    at det ellers med skjellig grunn kan antas at han vil unndra seg rettergang og straff eller ved unndragelse av bevis eller på annen måte vil vanskeliggjøre sakens utredning.

Hva angår lovbrudd som er begått før tilsvarende overlevering fra annen stat til norsk toll- eller politimyndighet, må den overleverte ikke settes under straffeforfølgning eller straffes for annet slikt lovbrudd enn overtredelse av de bestemmelser som er nevnt i § 75 første ledd, med mindre

  • 1.

    særskilt tillatelse er gitt av den stat der han er pågrepet, eller

  • 2.

    han selv i rettsmøte har samtykket i det, eller

  • 3.

    han har unnlatt å forlate landet innen en måned etter rettergang og tilendebringelse av straff eller annen reaksjon som måtte være ilagt ham for lovbrudd som har foranlediget overleveringen, til tross for at han ikke er blitt hindret deri, eller

  • 4.

    han har vendt tilbake til landet etter at han har forlatt det.

Den overleverte må ikke utleveres til en tredje stat, med mindre den stat hvor han er pågrepet, har gitt tillatelse til det.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke norsk statsborger med hjemsted i Norge.

§ 79.

Under utøving av norsk tolltjeneste i samsvar med overenskomst som nevnt i § 4, kan den annen stats tollsegl nyttes istedenfor norsk tollsegl.

Bestemmelsene i denne lovs § 65 og straffelovens § 343 får tilsvarende anvendelse når annen stats tollsegl er nyttet i henhold til første ledd, og overtrederen visste eller måtte forstå at dette var tilfellet.

§ 80.

Bestemmelsene i § 20 første ledd skal gjelde tilsvarende når annen stats tolltjenestemenn utfører norsk eller fremmed stats tolltjeneste på norsk område i samsvar med overenskomst som nevnt i § 4.

§ 81.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i dette kapittel og gi de utfyllende bestemmelser som samarbeidet om tollkontrollen med en annen stat gjør nødvendig.

Kap. XII. Klage og omgjøring.

§ 82.

(Opphevet ved lov 3 juni 1994 nr. 14.)

§ 83.

(Opphevet ved lov 3 juni 1994 nr. 14.)

Kap. XIII. Ikrafttreden. Opphevelse og endring av gjeldende lover.

§ 84.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer . Fra samme tidspunkt oppheves lov av 22 juni 1928 om tollvesenet og lov av 18 desember 1959 om grensetollsamarbeid med fremmed stat. De forskrifter og bestemmelser som er gitt i medhold av nevnte lover gjelder fortsatt inntil de oppheves. Henviser noen lov til en lovbestemmelse som erstattes av en bestemmelse i denne lov, skal henvisningen anses å gjelde denne.

Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy