Innhold
Innhold
L26.04.1985 nr. 21

Utdanningsstøtteloven [OPPHEVET]

Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter

L26.04.1985 nr. 21 Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter. [OPPHEVET]

Kapittel I. Formål og omfang

§ 1.

Utdanningsstøtteordningens formål er å

  • bidra til å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn og økonomiske eller sosiale situasjon,

  • bidra til at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt,

  • bidra til å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft.

§ 2.

Utdanningsstøtte kan etter søknad gis til elever og studenter ved offentlige videregående eller høyere utdanningsinstitusjoner. Det samme gjelder elever og studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som etter vedtak av departementet i faglig henseende anses likeverdige med de offentlige utdanningsinstitusjonene.

Utdanningsstøtte kan også gis til utdanning i utlandet.

Kapittel II. Utdanningsstøtte

§ 3.

Utdanningsstøtte kan gis som stipend og lån. Ved tildeling av støtte skal det som regel tas hensyn til søkers og eventuell ektefelle eller samboers inntekt og formue.

Kongen fastsetter en øvre aldersgrense for behovsprøving mot forsørgers inntekt og formue.

Departementet fastsetter kostnadsnormen for støtte til livsopphold. Øvrige satser for utdanningsstøtte fastsettes i forskrift gitt av departementet og ellers av Statens lånekasse for utdanning, jfr. § 10.

§ 4.

Utdanningsstipend kan gis elever og studenter som er berettiget til utdanningsstøtte.

Stortinget fastsetter rammene og prinsippene for hvor stor del av støtten som skal gis som utdanningsstipend.

§ 5.

Reisestipend kan gis til lengre reiser mellom hjem og skolested.

Gebyrstipend kan gis til hel eller delvis dekning av skolepenger ved utdanning i land utenfor Norden.

Det kan gis andre særlige stipend til spesielle utdanningsretninger.

Stortinget fastsetter satsene for særlige stipend.

§ 6.

Utdanningsstøtte som ikke gis som stipend, etter bestemmelsene i §§ 4 og 5, kan gis som lån.

§ 7.

Det regnes renter og rentesrente av lånet når utdanningen er avsluttet eller normal utdanningstid er gått. Rentesrente skal ikke regnes ved nedsettelse av terminbeløpene etter § 8 første ledd tredje punktum med mindre nedsettelsen var urettmessig. Departementet gir forskrift om fastsettelse av rentesatser.

§ 8.

Oppheves ved lov 3 juni 2005 nr. 37 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 512).

§ 9.

Oppheves ved lov 3 juni 2005 nr. 37 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 512).

§ 9 a.

Oppheves ved lov 3 juni 2005 nr. 37 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 512).

Kapittel III. Administrasjon

§ 10.

Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) er sentralorgan for utdanningsstøtteordningen nevnt i §§ 3-9. Lånekassen har hovedkontor i Oslo. Det kan opprettes kontor på steder hvor det anses formålstjenlig.

§ 11.

Lånekassen ledes av et styre på fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret oppnevnes av Kongen for inntil 3 år. Kongen fastsetter hvem som skal være leder og nestleder i styret. Styret er vedtaksført når minst tre medlemmer er til stede.

Lånekassen skal ha en direktør som tilsettes av Kongen. Direktøren leder Lånekassens daglige drift og deltar i styrets møter, men uten stemmerett.

§ 12.

Departementet oppnevner en klagenemnd som er klageinstans etter forvaltningslovens kap. VI for enkeltvedtak om utdanningsstøtte. For tjenestemannssaker er departementet klageinstans.

Klagenemnda har tre medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes for inntil 3 år. Departementet fastsetter hvem som skal være leder og nestleder i Klagenemnda. Lånekassens administrasjon er sekretariat for Klagenemnda.

§ 13.

Lånekassen skal ha et grunnfond bestående av midler bevilget av Stortinget. Fondet tilhører staten, men kan ikke tilbakeføres med mindre Lånekassen avvikles og dens forpliktelser er dekket. Av fondet betales renter til staten etter en rentesats fastsatt av Kongen.

Lånekassens støtteordninger etter §§ 3-7 finansieres ved grunnfondet, midler bevilget over det årlige statsbudsjett og innlån fra staten.

Til å dekke utgiftene ved ettergivelse av lån, jf. § 8, tredje ledd, og avskrivning for tap på fordringer gis det årlige bevilgninger.

Departementet fører tilsyn med Lånekassen. Styret sender hvert år innen utgangen av mars måned departementet rapport og regnskap for foregående år. Riksrevisjonen reviderer Lånekassens regnskap og forvaltning.

§ 14.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om organisasjonen og virksomheten til Lånekassen.

Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser

§ 15.

Norske undervisningsinstitusjoner med studenter eller elever som er berettiget til utdanningsstøtte, plikter å medvirke til gjennomføring av ordningene i samsvar med nærmere bestemmelser som blir gitt av departementet og Lånekassen.

§ 16.

(Opphevet ved lov 3 juni 2005 nr. 37 (i kraft 15 juli 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 512).)

§ 17.

Loven trer i kraft fra den dato Kongen bestemmer. – – –

For låntakere som har lån fra før 1. juli 1985 regnes det ikke renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. Det kan likevel regnes rentes rente ved urettmessig nedsettelse av terminbeløpene etter § 8 første ledd tredje punktum fra før 1. januar 1990 selv om låntakerne har lån fra før 1. juli 1985. Departementet kan for øvrig fastsette nødvendige overgangsbestemmelser.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy