Innhold
Innhold
L19.06.1931 nr. 18

Vinmonopolloven

Lov om Aktieselskapet Vinmonopolet

L19.06.1931 nr. 18 Lov om Aktieselskapet Vinmonopolet.

§ 1.

Fra utløpet av Aktieselskapet Vinmonopolets konsesjon den 30 juni 1932 blir ny konsesjon å meddele selskapet inntil videre med ett års opsigelse og på de vilkår som er foreskrevet i nærværende lov.

De aktionærer som ikke vil være undergitt disse vilkår kan ved den nu gjeldende konsesjons utløp – mot transport av sine aktiebrev – få sine aktier innløst av staten mot å få utbetalt sitt aktieinnskudd med 6 procent årlig utbytte til 30 juni 1932 og senere med 4 procent årlig rente til innløsningsdagen, dog ikke ut over 31 desember 1932. Aktionærer som ikke senest den sistnevnte dag har forlangt innløsning av sine aktier, er undergitt de i nærværende lov fastsatte vilkår.

Om disse bestemmelser skal selskapet så vidt mulig underrette hver enkelt aktionær i anbefalt brev innen 31 mars 1932.

§ 2.

Aktiekapitalen er 20 millioner kroner fordelt på 40 tusen aktier, hver stor 500 kroner, fullt innbetalt og lydende på navn.

Efter beslutning av Kongen kan aktiekapitalen nedsettes. Angående fremgangsmåten hermed gir Kongen nærmere forskrifter.

Efter 30 juni 1932 kan ingen erhverve aktier i selskapet uten styrets samtykke, hvorhos staten skal ha forkjøpsrett til aktiene.

§ 3.

Selskapets virksomhet skal bestå i omsetning av alkoholholdige varer og av alkoholfrie festdrikker i den utstrekning som selskapet får rett til og på den måte som til enhver tid bestemmes.

Selskapet skal ha sitt sete i Oslo.

Aksjeloven gjelder ikke for selskapet, med mindre annet er fastsatt i nærværende lov. I stedet for de hittil gjeldende vedtekter skal gjelde bestemmelsene i denne lov. Aktionærene har ingen innflydelse på selskapets ledelse og virksomhet.

§ 4.

Av det årlige driftsoverskudd blir, efterat avskrivninger og avsetninger har funnet sted, å utbetale indtil 5 procent årlig av aktiekapitalen som utbytte til aktionærene. Restoverskuddet behandles overensstemmende med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lovgivningen om innførsel og omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl.

Skulde selskapets overskudd noe år ikke være tilstrekkelig til utbetaling av 5 procent utbytte til aktionærene, skal staten skyte til det manglende. Aktionærene skal av staten også være sikret å få sitt aktieinnskudd tilbakebetalt ved opløsning av selskapet.

Staten skal etter 30 juni 1932 ha rett til når som helst å innløse aksjene etter minst 3 måneders varsel, bekjentgjort 2 ganger i Norsk lysingsblad, mot at aksjonærene får tilbakebetalt aksjeinnskuddet med det bestemte utbytte til den fastsatte innløsningsdag.

§ 5.

Selskapet ledes av et styre på 9 medlemmer. Kongen oppnevner 6 av medlemmene, blant dem leder og nestleder, samt det nødvendige antall varamedlemmer. 3 av styrets medlemmer med varamedlemmer i nødvendig antall velges av og blant de ansatte. Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.

Styremedlemmer og varamedlemmer oppnevnes for 2 år.

Styret ansetter administrerende direktør. Denne deltar i styrets og bedriftsforsamlingens møter uten stemmerett.

Kongen kan gi utfyllende forskrifter til første ledd tredje punktum, herunder om vilkåret for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av tvister om valget og om bortfall av verv som styremedlem.

§ 6.

Styret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Ingen beslutning anses vedtatt uten at minst 5 medlemmer har stemt for den.

Instruks for styret fastsettes av Kongen.

§ 7.

Selskapet forpliktes ved underskrift av 2 av styrets medlemmer.

Den administrerende direktør har selskapets prokura. Styret kan gi prokura også til andre.

Styret eller den som dette bemyndiger ansetter funksjonærer og fastsetter deres lønn for så vidt ikke anderledes er bestemt.

Om pensjon for selskapets funksjonærer treffer Kongen med Stortingets samtykke de nødvendige bestemmelser.

§ 8.

(Opphevet ved lov 24 mai 1985 nr. 32.)

§ 9.

Selskapet skal ha en bedriftsforsamling på 21 medlemmer. 2/3 av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av Kongen. 1/3 av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Funksjonstiden er 2 år.

Bedriftsforsamlingen velger selv sin leder og nestleder blant sine medlemmer for ett år om gangen.

Bedriftsforsamlingen er beslutningsdyktig når minst 15 medlemmer er til stede. I tilfelle stemmelikhet, gjør lederens stemme utslaget.

Bedriftsforsamlingen sammentrer som regel hvert kvartal og ellers så ofte som styret eller bedriftsforsamlingens leder finner det påkrevd.

Medlem av styret og administrerende direktør kan ikke være medlem av bedriftsforsamlingen.

Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Hvert av medlemmene kan på møte i bedriftsforsamlingen kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner det nødvendig.

Bedriftsforsamlingen kan selv eller ved utvalg iverksette undersøkelser.

Bedriftsforsamlingen skal avgi uttalelse om årsberetning, regnskap og revisjonsberetning.

Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen avgjørelser i saker som gjelder (a) investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser eller (b) rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Kongen kan bestemme at det til visse arter disposisjoner og forretninger som ikke hører inn under den daglige ledelse, skal kreves samtykke av bedriftsforsamlingen. Kongen kan gi forskrifter om den nærmere avgrensning av bedriftsforsamlingens myndighet etter første punktum og om saksbehandlingen i bedriftsforsamlingen.

Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret i hvilken som helst sak.

Andre beføyelser kan ikke legges til bedriftsforsamlingen med mindre loven gir hjemmel for det.

Kongen kan overprøve bedriftsforsamlingens vedtak etter § 9 niende ledd dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.

Kongen kan gi utfyllende forskrifter til første ledd tredje punktum, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av bedriftsforsamlingen.

§ 10.

Vedkommende departement kan la seg representere i styrets og bedriftsforsamlingens møter uten stemmerett.

Departementet velger ekstern revisor etter innstilling fra selskapet. Revisor skal være registrert eller statsautorisert. Bestemmelsene i revisorloven kapittel 4 til 7 og aksjeloven § 6-35 første ledd annet punktum, jf allmennaksjeloven § 6-39 om granskning får anvendelse så langt de passer. Instruks for revisor utarbeides av departementet og godkjennes av Riksrevisjonen.

§ 11.

(Opphevet ved lov 24 mai 1985 nr. 32.)

§ 12.

Styret skal etter utløpet av regnskapsåret sende inn til vedkommende departement et utdrag av selskapets regnskaper og en beretning om dets virksomhet.

§ 13.

Selskapet skal ha en kontrollkomité med tre medlemmer og tre varamedlemmer som for to år av gangen velges av og blant de medlemmer av bedriftsforsamlingen som oppnevnes av Kongen. Ett av medlemmene oppnevnes som leder. Bedriftsforsamlingen velger også 3 varamedlemmer. Kontrollkomiteen fører tilsyn med A/S Vinmonopolets virksomhet. Instruks for kontrollkomiteen fastsettes av bedriftsforsamlingen.

§ 14.

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskapet og heleide datterselskaper etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

§ 15.

Kongen fastsetter godtgjørelsen til styrets, bedriftsforsamlingens og kontrollkomiteens medlemmer. Styret fastsetter lønnen til administrerende direktør.

§ 16.

Om opløsning av selskapet treffes bestemmelse av Kongen.

Når selskapet opløses, skal mulig restoverskudd anvendes som bestemt i § 4 angående driftsoverskuddet.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy