Innhold
Innhold
L20.07.1991 nr. 65

Selskapsskatteloven [OPPHEVET]

Lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)

L20.07.1991 nr. 65 Lov om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven). [OPPHEVET]

Kapittel 1. Beskatning av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v.

§ 1-1. Anvendelsesområde.

1. Reglene i kapittel 1 gjelder for aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt selskap regnes sparebank, annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samt selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler av, når ansvaret for selskapet eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital. Reglene gjelder også for foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, så langt reglene passer. Reglene gjelder videre så langt de passer for interkommunalt selskap som nevnt i selskapsloven § 1-1 nr. 5, når samtlige deltakere har ubegrenset ansvar for deler av selskapets forpliktelser som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser.

2. Reglene gjelder ikke for boligselskap som får inntekten ansatt etter reglene i skatteloven § 51 sjette og syvende ledd.

3. Med aksjefond menes i denne lov et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer. Med obligasjonsfond menes et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer.

§ 1-2. Formuesbeskatning.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er fritatt for å betale skatt av formue. Tilsvarende gjelder for likestilt selskap og sammenslutning hvor deltakerne tilsammen eier selskapets formue, for aksje- og obligasjonsfond samt statsforetak som produserer, omsetter, overfører eller distribuerer elektrisk kraft. Grunnfondsbeviskapital regnes ikke som skattepliktig formue.

§ 1-3. Fradrag for konsernbidrag.

1. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan kreve fradrag ved inntektsligningen for konsernbidrag så langt dette ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig i forhold til aksjelovens og allmennaksjelovens regler. Likestilt selskap og sammenslutning kan kreve fradrag for konsernbidrag i den utstrekning aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan gjøre det.

2. Det kan ikke kreves fradrag i inntekt som skattlegges etter reglene i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. Det kan ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet som nevnt i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. §§ 3 og 5.

§ 1-4. Skatteplikt for mottatt konsernbidrag.

1. Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberettiget for giveren. Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for fordi det overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren.

2. Konsernbidrag regnes ikke som utbytte i forhold til reglene i kapittel 3.

§ 1-5. Vilkår for rett til å yte og motta konsernbidrag.

1. Giver og mottaker må være norske selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må tilhøre samme konsern , jf. lov om aksjeselskaper § 1-3 og lov om allmennaksjeselskaper § 1-3, og morselskapet må eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, samt ha en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, jf. § 4-26 i lov om aksjeselskaper og § 4-25 i lov om allmennaksjeselskaper. Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende i Norge selv om morselskapet er hjemmehørende i et annet land, dersom selskapene ellers tilfredstiller kravene.

2. Giver og mottaker må levere oppgaver etter ligningsloven § 4-4 nr. 5.

§ 1-6. Korreksjonsinntekt

1. Selskap som har alminnelig skatteplikt til Norge for hele sitt overskudd skal inntektsføre en korreksjonsinntekt når selskapet har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling.

2. Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, tilbakeføringsfond samt en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdier som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier. Den beregnede egenkapitalandelen settes til differansen mellom positive og negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier , fratrukket en beregnet skatteforpliktelse som knytter seg til differansen. Ved beregningen av skatteforpliktelsen nyttes skattesatsen for alminnelig inntekt. Det tas ikke hensyn til utsatt skattefordel som knytter seg til skatt av korreksjonsinntekt for vedkommende regnskapsår.

3. Inntektsføring skal bare foretas så langt underdekningen skyldes at

  • a)

    det er avsatt til utbytte i selskapets årsoppgjør, eller

  • b)

    det gis konsernbidrag som overstiger årets alminnelige inntekt, eller

  • c)

    det i løpet av inntektsåret er utdelt utbytte, jf. § 3-2, som overstiger fjorårets avsetning til utbytte, eller det er utdelt mer enn aksjens forholdsmessige del av innbetalt aksjekapital ved nedsettelse av aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksje, jf. § 5-8 nr. 2.

4. Korreksjonsinntekt settes til et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, tilsvarer det utbytte eller konsernbidrag som er avsatt eller utdelt ut over grensen etter nr. 2, jf. nr. 3.

5. Korreksjonsinntekt skal ikke samordnes med andre fradrag selskapet måtte ha for samme inntektsår.

6. Skattepliktig inntekt etter nr. 1 til 4 kan kreves fradratt i neste års inntekt, dog ikke så lenge selskapet har underdekning etter nr. 2.

7. Selskap som er særskattepliktige etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) av 13. juni 1975 nr. 35 § 5 omfattes ikke av bestemmelsene i nr. 1 til 6. Når slike selskaper anvender den del av overkursfondet som kommer fra oppskrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet inntektsføre beløpet i det året omdisponeringen foretas.

§ 1-7. Fradrag i norsk skatt for utenlandsk skatt på utbytte mottatt fra utenlandsk datterselskap

1. I riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning (morselskap) som eier minst 10 pst. av kapitalen og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller sammenslutning som ikke er skattepliktig til Norge (datterselskap), kan kreve fradrag i norsk skatt etter denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbyttet fra datterselskapet.

2. Selskap som nevnt i nr. 1 kan kreve fradrag i norsk skatt for:

  • a.

    skatt av utbytte som godtgjøres å være betalt til fremmed stat, og

  • b.

    endelig fastsatt inntektsskatt av datterselskapets overskudd betalt til den stat datterselskapet er hjemmehørende i, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til. Det kan bare kreves fradrag for en forholdsmessig del som tilsvarer den andel av datterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt av det norske selskap som utbytte i inntektsåret.

3. Morselskapet kan i det året datterselskapet mottar utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet. Dette gjelder bare når datterdatterselskapet er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andel av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andel av datterdatterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet. Overskudd etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt overskudd fastsatt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt betalt av datterselskapet og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige overskudd, skal dette utbyttet tillegges. Vilkåret for at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar utbytte fra indirekte eier minst 25 pst. av datterdatterselskapet. Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.

4. Selskapet kan kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterselskapet i inntil fire år forut for det år utbyttet skal henføres til, skal regnes som betalt det året det kreves fradrag i den utstrekning morselskapet ikke tidligere har krevet fradrag for denne skatten, og at inntekt etter skatt i samme periode skal regnes som opptjent dette år. For hvert av årene kan det kreves at skatt som vedkommer utbytte fra datterdatterselskapet som datterselskapet har mottatt i vedkommende år regnes som betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt i datterdatterselskapet ses under ett for det året utbyttet skal henføres til og inntektsår forut for utbytteutdelingen innen samme periode som nevnt ovenfor. Dersom det kreves fradrag for skatt betalt i tidligere år, må kravene til eier- og stemmeandel ved utgangen av hvert inntektsår være oppfylt i datter- og eventuelt datterdatterselskapet fra og med det året det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet.

5. Et beløp tilsvarende det som fradras etter nr. 2 bokstav b regnes som skattepliktig inntekt.

6. Fradrag i norsk skatt etter nr. 2 er begrenset til den norske skatt som faller på det mottatte utbytte, samt på det beløp som inntektsføres etter nr. 5. Det beløp som inntektsføres etter nr. 5 reduseres tilsvarende.

7. Godtgjørelse som mottas av det norske morselskapet fra den annen stat for selskapsskatt betalt av datterselskapet, reduserer skattefradraget uten å redusere det beløp som inntektsføres etter nr. 2.

8. Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap eller datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjemstaten.

§ 1-8. Fremføring av skattefradrag.

Fradrag beregnet etter § 1-7 som ikke kan utnyttes av selskapet, kan fremføres til fradrag i skatt for et senere år, forutsatt at fradraget er inntektsført i samsvar med § 1-7 nr. 2. Skatteloven § 53 gis anvendelse så langt reglene passer.

§ 1-9. Frist for fremsetting av krav om skattefradrag m.v.

1. Krav om fradrag etter §§ 1-7 må ordinært fremsettes før utløpet av selvangivelsesfristen for det år inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller, om kravet ikke kan godtgjøres før, senest 6 måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet.

2. Ved fradrag i skatt etter disse reglene gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre regler.

§ 1-10. Fradrag for utdeling fra obligasjonsfond.

Obligasjonsfond kan kreve fradrag i inntekten for beløp utdelt til andelshaverne.

Kapittel 2. Formuesbeskatning av aksjer m.v.

§ 2-1. Formuesskatteplikt for aksjer m.v.

1. Aksjer og andeler i aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning hvor deltakerne til sammen eier selskapets formue, samt andel i verdipapirfond, blir ved utligning av skatt til staten og kommunen å regne som skattepliktig formue.

2. Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak, skal ved utligning av skatt til staten og kommunen regnes som skattepliktig formue. Dette gjelder likevel ikke grunnfondsbevis som eies av annen sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening eller selveiende finansieringsforetak, for så vidt disse skal svare formuesskatt.

§ 2-2. Verdsettelsen.

1. Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges 65 pst. av kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret eller, for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret.

2. Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 65 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i nr. 1.

Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 65 pst. av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.

3. Dersom aksjekapitalen i året forut for ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien pr. 1 januar i ligningsåret til grunn ved ligningen. Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen eller aksjen det forutgående år er strøket fra notering på børs eller notering på SMB-listen ved Oslo Børs. For øvrig får reglene i nr. 2 anvendelse.

4. Er selskapet stiftet året forut for ligningsåret, blir verdien å sette til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Dersom stiftelse er skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, fastsettes verdien pr. 1. januar i ligningsåret i samsvar med nr. 2.

5. Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført noen som har forsømt å gi melding til selskapets styre om at aksje er avhendet, lignes han som eier av aksjen, med mindre han for ligningsnemnda kan påvise hvem som er den virkelige eier.

Kapittel 3. Utbyttebeskatning.

§ 3-1. Anvendelsesområde.

1. Reglene i dette kapittel gjelder for aksjonærer og deltakere i likestilt selskap og sammenslutning etter § 1-1.

2. Med aksjonær likestilles i dette kapittel eier av grunnfondsbevis, annen deltaker i selskap eller sammenslutning som omfattes av § 1-1.

3. Med aksje likestilles i dette kapittel grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og annen sammenslutning som omfattes av § 1-1.

4. Med aksjekapital likestilles i dette kapittel andre former for innskuddskapital i selskap og annen sammenslutning som omfattes av § 1-1.

§ 3-2. Skatteplikt for utbytte.

1. Utbytte fra selskaper som omfattes av § 1-1, regnes som skattepliktig inntekt.

2. Som utbytte regnes enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær. Dette gjelder ikke for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, eller utbetaling ved likvidasjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. § 5-8. Det gjelder heller ikke for utbetalt refusjon etter skatteloven § 31 femte ledd. Som utbytte til vedkommende aksjonær regnes også vederlagsfri overføring til aksjonærens ektefelle eller til personer som aksjonæren er i slekt med eller i svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante.

3. Som innbetalt aksjekapital etter reglene i forrige ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning, og tilskriving på aksjer.

4. Ved utbetaling til aksjonærene i forbindelse med en nedskrivning av aksjekapitalen blir denne utbetaling i tilfelle å avregne mot den forhøyelse av kapitalen uten nytegning som er foretatt sist.

5. Bonus som nevnt i skatteloven § 52-1 regnes ikke som utbytte etter denne lov.

6. § 2-2 nr. 5 får tilsvarende anvendelse.

7. Departementet kan ved forskrift bestemme at mindre beløp som utdeles fra samvirkeforetak ikke skal beskattes som utbytte.

§ 3-3. Definisjon av godtgjørelse.

Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

§ 3-4. Fradrag i utlignet skatt for godtgjørelse.

1. Skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte gis fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt av alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom det utdelende selskap er skattepliktig til Norge for hele sitt overskudd, og utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Utdeling fra obligasjonsfond gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse.

2. Dersom godtgjørelsen overstiger utlignet skatt av alminnelig inntekt i ligningsåret, fremføres det overskytende til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i senere år.

3. Skatteloven § 53 gis anvendelse så langt reglene passer.

§ 3-5. Utenlandsk aksjonær.

Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Skatteberegningen skjer under ett i den kommune der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom selskapet lignes der. Selskapet er ansvarlig for den skatt som etter denne regel faller på aksjonærene. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond.

Kapittel 4. Aksjonærbidrag.

§ 4-1. Fradragsrett for aksjonærbidrag.

1. Aksjonær som er bosatt eller hjemmehørende i riket kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for bidrag som er innbetalt kontant for å dekke underskudd i norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, som driver ny virksomhet.

2. Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap anses for å drive ny virksomhet i stiftelsesåret og de påfølgende 4 kalenderår, såfremt virksomheten ikke i det vesentlige er en videreføring av tidligere næringsvirksomhet. Hvis det er grunn til å anta at dette er tilfelle, plikter selskapet å godtgjøre at det ikke foreligger slik videreføring.

3. Det kan ikke kreves fradrag for bidrag til selskap som driver bank, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet (herunder leasing). Det samme gjelder selskap som for en ikke uvesentlig del driver utleie av fast eiendom eller løsøre.

4. Det gis ikke fradrag i inntekt vunnet ved utvinning og rørledningtransport av petroleum, jf. lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. §§ 3 og 5.

5. Det kan ikke kreves fradrag for bidrag til selskap som i samme inntektsår som bidraget refererer seg til, yter eller mottar konsernbidrag.

6. Krav om fradrag må fremsettes innen utløpet av fristen for levering av selvangivelse.

§ 4-2. Fordeling av underskuddet.

Selskapets ligningsmessige underskudd fordeles på samtlige aksjer etter pålydende 31. desember i underskuddsåret. Den enkelte aksjonærs fradrag begrenses til den forholdsmessige andel av underskudd som henføres til hans aksjer.

§ 4-3. Tidspunkt for fradragsretten.

Aksjonæren gis fradrag og bidraget må innbetales senest det år som følger etter underskuddsåret.

§ 4-4. Bortfall av aksjonærens fradragsrett og tilbakeføring av fradrag.

1. Ved fusjon eller fisjon i stiftelsesåret eller de påfølgende 4 kalenderår bortfaller retten til fradrag.

2. 30 pst. av innrømmede fradrag tilbakeføres til beskatning, dersom en aksjonær overdrar aksjer eller tar bopel utenfor riket innen 3 år etter utløpet av det siste år fradrag er innrømmet, eller selskapet fusjonerer eller fisjonerer i etableringsperioden eller innen 3 år etter utløpet av etableringsperioden.

3. Overdras bare en del av en aksjepost, tilbakeføres en forholdsmessig andel av innrømmede fradrag svarende til de aksjer som er overdratt.

4. Tilbakeførte beløp beskattes som inntekt i det år overdragelse, utflytting, fusjon eller fisjon fant sted.

§ 4-5. Skatteplikt for selskapet.

Bidrag som nevnt i § 4-1 regnes som skattepliktig inntekt for selskapet i det år det innbetales. Bidraget regnes ikke som innbetalt aksjekapital etter reglene i kapittel 3.

§ 4-6. Søknad om registrering.

1. Fylkesskattekontoret i det fylket selskapet har hovedkontor (i Oslo ligningskontoret) avgjør etter søknad om vilkårene etter § 4-1 nr. 2 er oppfylt og foretar registrering. For selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter avgjør dette kontoret om vilkårene etter § 4-1 nr. 2 er oppfylt og foretar registrering. Selskapet må levere søknad innen selvangivelsesfristens utløp for det første underskuddsår reglene om aksjonærbidrag kreves benyttet. Når det foreligger særlige grunner, kan fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret), eller Sentralskattekontoret for storbedrifter i de tilfellene dette kontoret skal avgjøre søknaden, ta søknaden under behandling selv om den er levert for sent.

2. Avgjørelsen kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker etter at selskapet har mottatt melding om avgjørelsen.

3. Selskapet plikter å varsle fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret) om forhold som kan ha betydning for om vilkårene i § 4-1 nr. 2 oppfylles. Selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter plikter å varsle dette kontoret.

Kapittel 5. Gevinstbeskatning av aksjer m.v.

§ 5-1. Anvendelsesområde.

1. Reglene i dette kapittel gjelder for aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge. Likt med aksje regnes andel i verdipapirfond samt grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak som omfattes av § 1-1. Unntatt fra reglene i dette kapittel er aksje i boligselskap som nevnt i skatteloven § 51 sjette og syvende ledd.

2. Reglene i §§ 5-2, 5-3 nr. 1 og 5-4 får anvendelse på fortrinnsrett til tegning av aksje og tildelingsbevis.

3. Reglene i §§ 5-2, 5-3 nr. 1 og 3, 5-4, 5-7, 5-8 nr. 1 og 2 får anvendelse på aksjer i aksjeselskaper hjemmehørende i utlandet.

4. Reglene i kapittel 5 får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale etter skatteloven når avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap.

§ 5-2. Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap.

1. Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt.

2. Tap ved realisasjon av aksje kan føres til fradrag i skattyters alminnelige inntekt.

3. Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, forutsatt at fondets vedtekter forbyr utdeling av slike gevinster som utbytte.

§ 5-3. Beregning av gevinst og tap.

1. Gevinst eller tap etter § 5-2 settes til vederlaget ved realisasjonen, fratrukket aksjens inngangsverdi.

2. Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 5-5 eller § 5-6. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen, dersom annet ikke er bestemt.

3. Inngangsverdien på fondsaksje settes til en forholdsmessig del av inngangsverdien på den eller de aksjer som fondsaksjen knytter seg til. Inngangsverdien på de sistnevnte aksjer reduseres tilsvarende. Fordeling av kostprisen skjer på grunnlag av aksjenes pålydende.

4. Har skattyter mottatt utbytte fra selskapet, og utbyttet ikke er kommet til fradrag i reguleringen etter § 5-5 på hans hånd, skal dette utbytte redusere inngangsverdien ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene.

5. Skattyter kan kreve at utbytte som er utdelt til en annen aksjonær og som er kommet til fradrag i reguleringen etter § 5-5 ( på skattyters hånd, skal legges til inngangsverdien ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene.

§ 5-4. Utgifter ved anskaffelse og realisasjon av aksjen.

Utgifter som skattyter har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse og realisasjon av aksjen, kan føres til fradrag i skattyterens inntekt når aksjen realiseres.

§ 5-5. Regulering av aksjens inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital.

1. Aksjens inngangsverdi skal opp- eller nedreguleres med endring i selskapets skattlagte kapital for det tidsrommet aksjonæren har eiet aksjen. Reguleringen foretas med summen av de årlige beløp som fremkommer etter reglene i nr. 2 til 6.

2. På grunnlag av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets ligning beregnes for hvert inntektsår endring i selskapets skattlagte kapital. Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 3-4, jf § 3-3, utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter skatteloven § 19 A-4 og refusjon etter skatteloven § 31 femte ledd. Differanse mellom avsatt utbytte ved foregående årsoppgjør og besluttet utdelt utbytte i inntektsåret skal medregnes som endring i selskapets skattelagte kapital i inntektsåret. Har selskapet ytet konsernbidrag i løpet av inntektsåret, skal det gjøres fradrag for den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter § 1-3 nr. 1 første punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for konsernbidrag i det mottakende selskap for den del av konsernbidraget som ikke beskattes etter § 1-4 nr. 1 annet punktum. Har selskapet realisert aksjer i løpet av inntektsåret, skal det gjøres tillegg for positivt reguleringsbeløp etter denne paragraf som knytter seg til disse aksjene. Negativt reguleringsbeløp skal tilsvarende komme til fradrag.

3. Endring i aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets skattlagte kapital fastsatt etter nr. 2 fordeles på aksjene i selskapet etter pålydende. Tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra den enkelte aksjes inngangsverdi skal endres i følgende tilfeller:

  • a.

    ved fondsemisjon med økning av antall aksjer i selskapet,

  • b.

    når antall aksjer i selskapet økes ved at den enkelte aksje splittes i flere aksjer,

  • c.

    når antall aksjer i selskapet reduseres ved at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje,

  • d.

    ved skattefri fusjon forsåvidt gjelder RISK-beløp for aksjene i det overdragende selskap,

  • e.

    ved skattefri fisjon forsåvidt gjelder RISK-beløp for de innløste aksjene i det overdragende (fisjonerende) selskap som skal omfordeles på aksjene i det eller de overtakende (utfisjonerte) selskap.

Når det har skjedd en endring som nevnt i forrige punktum skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved endringsårets utgang, sende melding om endringen til ligningskontoret i selskapets kontorkommune. Selskaper som er vedtatt overført til sentral ligning, skal sende melding om endringen til Sentralskattekontoret for storbedrifter. Departementet kan gi nærmere forskrift om endringsmelding etter denne bestemmelse. Departementet kan gi nærmere forskrift om omfordeling av tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra aksjenes inngangsverdi. Regulering av aksjenes inngangsverdi skjer med virkning fra 1. januar i selskapets ligningsår.

4. Selskapet skal sende melding til aksjonærene om de årlige endringer av aksjens inngangsverdi samt om omfordeling og retting av tidligere års reguleringsbeløp etter reglene i nr. 3 og 5. Er selskapet registrert i Verdipapirsentralen, jf. verdipapirsentralloven §§ 1-2 og 1-3, kan melding sendes av Verdipapirsentralen. Departementet kan gi nærmere forskrift om meldingens innhold og frister for utsendelse.

5. Endring av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets ligning skal regulere aksjenes inngangsverdi med virkning fra 1. januar i det år vedtak om endring treffes . Retting av beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse og fordeling av endring i selskapets skattlagte kapital, jf. nr. 2 og 3, skal regulere aksjens inngangsverdi med samme virkningstidspunkt som det opprinnelig uriktig fastsatte reguleringsbeløp, jf. nr. 3 siste punktum.

6. Departementet kan gi forskrift om at inngangsverdien på aksjer og fondsandeler i nærmere fastsatte tilfeller skal reguleres med endring i skattlagt kapital også i andre aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper enn det selskap eller fond aksjen eller andelen knytter seg til.

§ 5-6. Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs.

Nedsetting av selskapets aksjekapital med minsking av aksjens pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren skal redusere inngangsverdien på aksjen fra det tidspunkt beløpet er tilbakebetalt. Det samme gjelder tilbakebetaling av innbetalt overkurs.

§ 5-7. Først inn, først ut-prinsippet (FIFU).

1. Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksje som var først anskaffet, å være realisert først.

2. Foreligger det ikke opplysninger om når en aksje er anskaffet, anses denne aksjen som realisert først dersom den har lavere inngangsverdi enn den aksje med kjent anskaffelsestidspunkt som er anskaffet først.

§ 5-8. Likvidasjon og innløsning.

1. Som realisasjon av aksje regnes registrering av utdeling av likvidasjonsoverskudd på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen eller tilsvarende oppgivelse av aksjen ved selskapets likvidasjon. Utdeling etter aksjeloven § 16-9 og allmennaksjeloven § 16-9 regnes som vederlag for aksjen.

2. Som realisasjon regnes også innløsning av enkelt aksje.

3. Gevinst eller tap fastsettes etter reglene i dette kapittel så langt de passer. Endring i selskapets skattlagte kapital foretas frem til og med eventuell forhåndsligning etter ligningsloven § 4-7, jf. § 8-10. Endring av ligning etter at oppløsning har funnet sted påvirker ikke aksjonærens inngangsverdi.

§ 5-9.

(Opphevet ved lov 8 jan 1993 nr. 17 (som ikke gir noen ikrafttredelsesbestemmelse).)

Kapittel 6. Beskatning av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.

§ 6-1. Anvendelsesområde.

1. Reglene i dette kapittel gjelder for deltakere i ansvarlig selskap, indre selskap, partrederi og kommandittselskap og for stille deltakere.

2. Reglene gjelder også for sameiere, jf. lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige, når en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne og denne bruk ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk. Reglene gjelder likevel for sameiere hvor vilkårene etter første punktum ikke lenger er oppfylt, og hvor ingen av sameierne krever annen ligningsmåte. Reglene gjelder ikke for sameiere etter lov av 4. mars 1983 nr. 7 om eierseksjoner. Departementet kan i forskrift bestemme at reglene ikke skal gjelde særlige grupper sameiere.

3. Reglene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde ledd. Reglene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.

§ 6-2. Formuesligning.

Ved formuesligningen settes verdien av deltakers selskapsandel til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter.

§ 6-3. Fastsettelse av alminnelig inntekt.

Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i skattelovgivningen som om selskapet var skattyter. Andel av underskudd i utenlandsk selskap kommer bare til fradrag dersom deltakeren uttrykkelig erklærer at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring. Ved realisasjon av andel i løpet av inntektsåret skal årets overskudd eller underskudd på andelen fordeles forholdsmessig mellom overdrager og erverver av andelen etter antall måneder av året hver av dem har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til erververen.

§ 6-4. Fastsettelse av personinntekt.

Ved fastsettelse av personinntekt for en eller flere av deltakerne etter skatteloven § 57, beregnes denne av selskapet som om selskapet var skattyter.

§ 6-5. Fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere ved formuesligningen.

For kommandittister og stille deltakere gis det fradrag for andel av negativ formue innenfor den del av innskuddsforpliktelsen som ikke er innkalt.

§ 6-6. Fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere ved fastsettelse av alminnelig inntekt.

1. Kommandittister kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt bare kreve fradrag for underskudd i kommandittselskapet innenfor en fradragsramme.

2. Fradragsrammen settes lik kommandittistens andel av selskapets skattemessige verdier minus gjeld ved siste årsoppgjør, tillagt ikke innkalt del av innskuddsforpliktelsen, korrigert for over- eller underpris ved erverv av kommandittandelen. Selskapets gevinst- og tapskonto og negativ saldo, jf. skatteloven § 44 A, samt gevinster med betinget skattefritak, medregnes som skattemessige verdier i beregningen etter første punktum.

3. Hvis flere eier en kommandittandel i fellesskap, fastsettes en felles fradragsramme som fordeles i forhold til den enkeltes andel i kommandittandelen.

4. Deltakers andel av underskudd som ikke kommer til fradrag på grunn av reglene i denne paragraf, kan fremføres til fradrag i senere års andel av overskudd fra selskapet, i annen alminnelig inntekt ved forhøyelse av innskuddsforpliktelsen eller i gevinst ved realisasjon av andel.

5. Nedsettelse av innskuddsforpliktelsen eller utbetaling av overskudd inntektsføres i den utstrekning det medfører eller øker en negativ fradragsramme. Dette gjelder bare i den utstrekning kommandittisten tidligere har fått fradrag for beløpet.

6. Reglene foran gjelder tilsvarende for stille deltakere.

§ 6-7. Gevinst og tap ved realisasjon av andel.

1. Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innløsning av enkeltandeler eller oppløsning av selskapet, er skattepliktig som alminnelig inntekt. Tilsvarende tap er fradragsberettiget i annen alminnelig inntekt.

2. Endring av eierandel ved opptak av deltaker mot innskudd eller ved forhøyelse av selskapskapitalen, anses som realisasjon av andel.

3. Gevinst eller tap fastsettes som differansen mellom vederlaget og deltakers andel av selskapets skattemessige verdier på realisasjonstidspunktet, korrigert for over- eller underpris ved erverv av selskapsandelen. Bestemmelsen i § 6-6 nr. 2 annet punktum gjelder tilsvarende ved fastsettelsen av gevinst og tap etter første punktum . Over- eller underpris ved erverv av andel fastsettes som en del av ligningen for ervervsåret.

4. Gevinst inntektsføres og tap fradragsføres i realisasjonsåret.

§ 6-8. Skattested ved realisasjon av andel.

1. Gevinst og tap som nevnt i § 6-7 henføres for personlige deltakere til bostedskommunen. For selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1 henføres gevinst og tap til staten.

2. Gevinst og tap for person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet henføres til den kommune hvor selskapets hovedkontor ligger.

§ 6-9. Disposisjoner mellom deltaker og selskap.

I forhold til §§ 6-3 og 6-4 anses disposisjoner mellom deltaker og selskap som foretatt mellom selvstendige skattesubjekter.

§ 6-10.

(Opphevet ved lov 20. des. 1996 nr. 102.)

Kapittel 7. Beskatning av deltakere i norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskatteland.

§ 7-1. Anvendelsesområde.

Reglene i dette kapittel gjelder for deltaker i norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning, jf. § 1-1, som er hjemmehørende i lavskatteland. Reglene gjelder videre for skattyter som alene eller sammen med andre direkte eller indirekte kontrollerer annen selvstendig innretning eller formuesmasse hjemmehørende i lavskatteland og som skattyteren direkte eller indirekte har fordeler av.

§ 7-2. Skatteplikt/fradragsrett for andel av selskapets eller innretningens resultat.

Deltaker m.v. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskap eller innretning som nevnt i § 7-1, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 7-6, uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen, jf. dog § 7-5. Underskudd fastsatt etter de samme regler kan føres til fradrag med de begrensninger som følger av § 7-7. Aksjonær i selskap som eier fartøy som nevnt i skatteloven § 51 A-2 nr 1 a og b, kan ikke kreve fradrag for underskudd etter forrige punktum. Aksjonær i slikt selskap kan fremføre underskuddet til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Skatteloven § 53 gis anvendelse så langt reglene passer.

§ 7-3. Norsk kontroll.

1. Norsk kontroll av utenlandsk selskap eller innretning anses å foreligge hvor minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere ved inntektsårets begynnelse og utgang.

2. Norsk kontroll foreligger også dersom selskapet eller innretningen ble ansett norsk-kontrollert i året før inntektsåret, unntatt dersom mindre enn halvparten av andelene eller kaiptalen direkte eller indirekte kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse og utgang.

3. Dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mer enn 60 pst. av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang, foreligger norsk kontroll uavhengig av bestemmelsene i nr. 1 og 2. Tilsvarende foreligger ikke norsk kontroll dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mindre enn 40 pst. av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang.

§ 7-4. Lavskatteland.

Som lavskatteland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatt selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.

§ 7-5. Begrensning i skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale.

Dersom selskapet eller innretningen er omfattet av overenskomst Norge har inngått med annen stat til unngåelse av dobbeltbeskatning, skal beskatning etter reglene i dette kapittel ikke foretas med mindre selskapets eller innretningens inntekter hovedsakelig er av passiv karakter.

§ 7-6. Fastsettelse av alminnelig inntekt.

1. Deltakers inntekt settes til vedkommendes andel av selskapets eller innretningens overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i norsk skattelovgivning som om selskapet eller innretningen var skattyter.

2. Skattyter som indirekte eier eller kontrollerer andel i selskap eller innretning som nevnt i § 7-1, skal beskattes direkte for vedkommendes andel av selskapets eller innretningens overskudd eller underskudd. Beskatning etter forrige punktum skal bare skje når indirekte eie eller kontroll av andel skjer gjennom norskkontrollert utenlandsk selskap eller innretning hvor overskuddet ikke beskattes løpende i Norge.

§ 7-7. Fradragsbegrensning for underskudd.

1. Underskudd kommer bare til fradrag dersom det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.

2. Deltakeren kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt bare kreve fradrag for underskudd innenfor en fradragsramme. Fradragsrammen fastsettes etter reglene i § 6-6 så langt de passer.

§ 7-8. Beskatning av utdelt overskudd.

Utdelt overskudd er ikke skattepliktig i den utstrekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekt som er skattlagt i medhold av § 7-6.

§ 7-9. Gevinst og tap ved realisasjon av aksje.

Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring i selskapets kapital etter reglene i § 5-5 så langt de passer . Inngangsverdien skal nedreguleres med skattemessig underskudd uten hensyn til de begrensninger som følger av § 7-7 .Det skal kun foretas regulering i år deltakerne beskattes etter reglene i dette kapittel.

§ 7-10.

(Opphevet ved lov 20. des. 1996 nr. 102.)

Kapittel 8. Fusjon og fisjon av selskaper

§ 8-1. Anvendelsesområde

1. For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper og sameier kommer skattelovens alminnelige regler om inntektsbeskatning til anvendelse med de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel.

2. Fritakene og begrensningene i dette kapittel gjelder bare når alle de selskaper som deltar i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende i Norge , og bare når fusjonen eller fisjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler.

§ 8-2. Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v.

1. To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper kan fusjoneres uten beskatning av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i lov om aksjeselskaper eller kapittel 13 i lov om allmennaksjeselskaper. Skattefritaket omfatter likevel ikke fusjon i konsern etter de nevnte lovenes § 13-2 annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.

2. Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i § 1-1 kan fusjoneres uten beskatning etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. nr. 1. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning.

§ 8-3. Skattefri fusjon av deltakerlignede selskaper og sameier

To eller flere selskaper, herunder sameier, hvor deltakerne lignes etter kapittel 6, kan fusjoneres uten beskatning ved at ett eller flere selskaper overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at ett selskap erverver alle andeler i et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overtakende selskap, eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlag.

§ 8-4. Skattefri fisjon av aksjeselskaper m.v.

1. To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper kan fisjoneres uten beskatning av selskapene og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14 i lov om aksjeselskaper eller kapittel 14 i lov om allmennaksjeselskaper. Skattefritaket omfatter likevel ikke fisjon i konsern etter de nevnte lovenes § 14-2 tredje ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.

2. Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter § 1-1 kan fisjoneres uten beskatning etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. nr. 1. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning.

§ 8-5. Skattefri fisjon av deltakerlignet selskap og sameie

Et selskap, herunder sameie, hvor deltakerne lignes etter kapittel 6, kan fisjoneres uten beskatning ved at det overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at det overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til to eller flere andre selskaper med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overdragende eller det overtakende selskap, eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlag.

§ 8-6. Skatteplikt for annet vederlag enn aksjer og andeler

1. Skattefritak ved fusjon og fisjon omfatter ikke annet vederlag til aksjonær eller deltaker enn aksjer eller andeler i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen.

2. Skattefritaket omfatter heller ikke gavedisposisjoner ved fusjon eller fisjon.

§ 8-7. Rett og plikt til skattemessig kontinuitet

1. Når fusjon eller fisjon gjennomføres etter dette kapittel, skal overtakende selskap videreføre de skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende selskaps øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap.

2. Inngangsverdi og ervervstidspunkt for vederlag i form av aksjer settes lik inngangsverdi og ervervstidspunkt for aksjer i overdragende selskap.

3. Reglene i nr. 1 og 2 påvirkes ikke av øvrige regler av betydning for den enkelte skatteposisjon.

4. Retten til å videreføre skatteposisjon i form av underskudd, negativ saldo på gevinst- og tapskonto, eller tom positiv saldo, faller bort dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon er det overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen.

5. For deltaker som får høyere eller lavere skattemessig verdi på andel i selskap som nevnt i § 6-1 etter fusjon eller fisjon, skal differansen behandles på samme måte som over- eller underpris ved beregning av inngangsverdi på andel ved realisasjon, jf. § 6-7 nr. 3. Fradragsrammen for kommandittist og stille deltaker, jf. § 6-6 nr. 2, skal også korrigeres for differanse som nevnt i første punktum.

§ 8-8. Fordeling ved skattefri fisjon

1. Ved fisjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap fordeles nominell og innbetalt aksjekapital i samme forhold som nettoverdiene fordeles mellom selskapene.

2. Ved fisjon av deltakerlignet selskap hvor deltakerne eier andeler i flere av de fisjonerte selskaper, skal over- og underpris på selskapsandeler fordeles i samme forhold som selskapets nettoverdier. Det samme gjelder tillegg til fradragsramme i henhold til overgangsregler til skattereformen, framførbart underskudd etter oppfylt fradragsramme i kommandittselskapet, jf. selskapsskatteloven § 6-6 nr. 4, differansesaldi knyttet til driftsmidler som nevnt i skatteloven § 44 A-2 bokstav a-d og differanse som nevnt i § 8-7 nr. 5 første punktum.

3. Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det overdragende selskap overføres til det selskap som fortsetter den virksomhet som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene i selskapet fordeles. Avsetning etter skatteloven § 45 åttende ledd skal overtas av ett selskap.

4. Ved fisjon overføres skatteposisjoner knyttet til eiendeler og gjeld i det overdragende selskap til det selskap som overtar eiendelene og gjelden. Samlesaldo i det overdragende selskap fordeles i samme forhold som omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for driftsmidler som inngår på saldo.

§ 8-9. Avvikling av overdragende selskap

Når en fusjon eller fisjon innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til andre selskaper, skal det overdragende selskap oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om slik oppløsning og avvikling.

§ 8-10. Virkningstidspunkt for fusjon og fisjon

1. Skattefri fusjon og fisjon av selskaper som nevnt i § 6-1 får virkning fra det tidspunkt det overdragende selskap foretar innskudd i det overtakende selskap.

2. Fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene av fusjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til lov om allmennaksjeselskaper § 13-17 første eller annet ledd eller lov om aksjeselskaper § 13-16 første eller annet ledd.

3. Fisjon av aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene av fisjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til lov om allmennaksjeselskaper § 14-8, jf § 13-17 første eller annet ledd eller lov om aksjeselskaper § 14-8, jf § 13-16 første eller annet ledd.

Kapittel 9. Forholdet til annen skattelovgivning og forskriftskompetanse.

§ 9-1. Forholdet til annen skattelovgivning.

Reglene i skattelovgivningen for øvrig gjelder i den utstrekning ikke annet følger av denne lov.

§ 9-2. Forskriftskompetanse.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne lov.

Kapittel 10. Ikrafttredelses- og overgangsregler.

§ 10-1. Ikrafttredelse.

1. Denne loven trer i kraft 1. januar 1992 med virkning fra og med inntektsåret 1992. Den gis anvendelse også for selskaper og for deltakere i selskaper som er stiftet før lovens ikrafttredelse.

2. Reglene i kapittel 5 gjelder med virkning for realisasjon 1. januar 1992 eller senere.

3. Reglene i kapittel 3 gjelder med virkning fra og med inntektsåret 1993. Reglene i 3-2 nr. 2 annet punktum forsåvidt gjelder likvidasjon trer likevel i kraft 1. januar 1992 med virkning for likvidasjon som er gjennomført 1. januar 1992 eller senere.

4. Reglene i § 1-6 gjelder med virkning fra og med inntektsåret 1991. For selskaper med avvikende regnskapsår som har avsluttet regnskapet før 11. juni 1991, gjelder regelen først med virkning fra og med inntektsåret 1992.

§ 10-2. Overgangsregler for aksjer.

1. For aksje som kunne vært avhendet skattefritt etter lov av 10. desember 1971 nr. 99 § 2 på det tidspunkt reglene i dette kapittel trer i kraft, kan skattyter kreve at inngangsverdien på ikrafttredelsestidspunktet fastsettes etter reglene i nr. 2 til 4.

2. Inngangsverdien for aksje notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991.

3. Inngangsverdien for aksje notert på utenlandsk børs settes til siste kursnoterte verdi frem til og med 31. desember 1991.

4. Inngangsverdien for aksje som ikke er børsnotert, settes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Fordelingen av selskapets formuesverdi foretas etter aksjenes pålydende beløp.

Inngangsverdien kan videre settes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets regnskapsmessige egenkapital pr. 1. januar 1992. Selskapets regnskapsmessige egenkapital settes til selskapets innbetalte aksjekapital, selskapets beskattede fonds, egenkapitalandelen av selskapets betingede skattefrie avsetninger og selskapets oppskrivningsfond. Egenkapitalandelen av selskapets betingede skattefrie avsetninger settes til konsolideringsfondet, oppskrivningsfondet, den andel av selskapets negative saldi etablert før 1991 som er skattefri etter overgangsregler til skatteloven § 44 A – negativ saldo – nr. 1, og 80 pst. av de resterende negative saldi samt 80 pst. av andre poster som er ført opp i selskapets balanse under post 2.3. Oppskrivningsfondet medtas med 80 pst. dersom latent skatt knyttet til oppskrivningen ikke er holdt utenfor fondet.

Inngangsverdien kan også settes til en godkjent takst over aksjens verdi pr. 1. januar 1992. Departementet gir forskrifter til gjennomføring av dette ledd.

Ved realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i annet og tredje ledd, kommer tap som er realisert innen 10 år etter selskapsskattelovens ikrafttredelse bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av:

  • a.

    aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller

  • b.

    aksjens historiske kostpris.

Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til reglene i § 5-5 og 5-6, skal verdiene under a og b i forrige punktum reguleres tilsvarende.

5. Tap ved avhendelse av aksje etter lov av 10. desember 1971 nr. 99 § 6 som ikke er kommet til fradrag på det tidspunkt reglene i dette kapittel trer i kraft, kan føres til fradrag i skattepliktig aksjegevinst etter § 5-2 nr. 1. Fradragsretten gjelder de påfølgende fire år etter det inntektsår hvor tapet oppstod.

6. Ved beregning av endring i selskapets skattlagte kapital etter § 5-5 nr. 2 ses bort fra inntektsføring av negativ saldo og betinget avsatt gevinst fra før 1992, og skatt av slik inntektsføring.

7. I forhold til reglene i § 5-7 skal aksjer ervervet før 1. januar 1992 anses å være ervervet 1. januar 1992.

§ 10-2 A.

1. – – –

2. § 10-2 nr. 7 gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis ervervet før 1. januar 1992.

§ 10-3. Overgangsregler for deltakere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m.v.

1. Ved overgang til nettoligning settes inngangsverdiene i selskapets skattemessige åpningsbalanse for inntektsåret 1992 til deltakernes skattemessige verdier for andelene i selskapets eiendeler ved utgangen av inntektsåret 1991. Ved fastsettelsen av selskapets skattemessige åpningsbalanse skal deltakere som ikke er skattepliktige til Norge anses å ha skattemessige verdier som er lik et forholdsmessig gjennomsnitt av verdiene til deltakerne som er skattepliktige til Norge. Ved fastsetting av åpningsbalansen for norske deltakere i utenlandsk selskap skal åpningsbalansen likevel bare omfatte de norske deltakernes skattemessige verdier.

2. Deltakerne og selskapet plikter å fremskaffe de nødvendige opplysninger til bruk ved ligningen. Ligningsloven kapitlene 10 og 12 gjelder tilsvarende for selskapet.

3. For deltaker som får en høyere eller lavere skattemessig verdi på sin andel som følge av skiftet av ligningsmåte, skal differansen inntekts- og utgiftsføres i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsen i kapittel 8.

4. Selskapet kan beslutte at inntekts- og utgiftsføringen av differansene mellom deltakerne skal skje uten hensyn til nr. 3, men likevel slik at alle differanser skal være oppgjort eller overført til deltakernes gevinst- og tapskonto etter reglene i skatteloven § 44 A-7 senest 31. desember 2001.

5. Deltaker som ved overgangen til nettoligning har rett til oppregulering av inngangsverdi på eiendel som tilhører selskapet, kan på det tidspunkt selskapet realiserer eiendelen kreve fradrag for differansen mellom sin andel av den oppregulerte verdi og sin skattemessig bokførte verdi på eiendelen pr. 31. desember 1991. Fradraget gis ved at beløpet føres på deltakerens gevinst- og tapskonto etter skatteloven § 44 A-7. Ved overføring av andel følger rettigheten andelen.

6. Deltaker som ved overgangen til nettoligning ville ha rett til skattefritak etter skatteloven § 43 annet ledd c-f for gevinst knyttet til eiendom som tilhører selskapet, kan kreve fradrag for sin andel av selskapets gevinst på det tidspunkt selskapet realiserer eiendommen. Dersom en deltaker delvis har oppfylt krav til eier- og brukstid etter disse bestemmelser ved overgangen til nettoligning, kan deltakeren kreve at også eier- og brukstid etter overgangen medregnes. Fradraget gis ved at beløpet føres på deltakerens gevinst- og tapskonto etter skatteloven § 44 A-7. Ved overføring av andel følger rettighet etter første punktum andelen.

§ 10-4. Overgangsregler for deltakere i norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskatteland.

Departementet kan gi overgangsregler til bestemmelsene i kapittel 7.

§ 10-5. Forskriftskompetanse.

Departementet kan gi forskrift til utfylling av overgangsreglene.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy