Innhold
Innhold
L21.02.1930

Skifteloven

Lov om skifte

L21.02.1930 Lov om skifte.

Første del. Almindelige regler om offentlig skifte.

1ste kapitel. Skiftemyndighetene.

§ 1.

Offentlig skifte- og arvebehandling hører under tingretten .

§ 2.

Registrering og forsegling foretas av tingretten, av namsmannen eller lensmannen eller av en annen skikket person oppnevnt av tingretten.

Kongen kan gi regler om godtgjøring for registrering og forsegling.

Staten betaler skyss- og kostgodtgjørelse bare når boet behandles av retten.

§ 3.

Ved registreringsforretning kan det tilkalles vitne dersom det av særlige grunner finnes ønskelig eller retten krever det. Domstolslovens bestemmelser om rettsvitne gjelder tilsvarende så langt de passer.

Ved skiftesamlinger og andre rettsmøter kan rettsvitne tilkalles etter regelen i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 31 annet punktum.

§ 4.

Ingen kan være dommer i skiftesak når han selv er loddeier eller legatar i boet. Står en dommer i sådant forhold til en loddeier eller legatar som nevnt i lov om domstolene § 106 nr. 2-6, kan han ikke forrette uten samtykke av alle loddeierne.

Dommer i skiftesak kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette når nogen loddeier krever at han av den grunn skal vike sete.

Ved behandlingen av rettstvister er dommeren ugild i samme utstrekning som ved søksmål.

§ 5.

Bestemmelsene i § 4 første og annet ledd får tilsvarende anvendelse på dem som på rettens vegne utfører forseglings- og registreringsforretninger. For øvrig gjelder lov om domstolene §§ 111-113, 118, 120 og 121.

§ 6.

Ingen kan være rettsvidne ved møter i retten, når han selv er loddeier eller legatar i boet, eller når han er gift eller forlovet med eller i slekt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søsken med nogen loddeier eller legatar.

Ved behandlingen av rettstvister er et rettsvidne ugild i samme utstrekning som når det gjelder søksmål.

§ 7.

Kongen kan gi regler om innberetning fra dommerne til vedkommende departement om de boer som står under rettens behandling.

Uteblir innberetningen, kan departementet overfor dommeren anvende en tvangsmulkt stor kr. 50,00 for den første måned og kr. 100,00 for hver av de følgende måneder. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

2net kapitel. Tingrettens virkekrets.

§ 8.

Offentlig skifte av felleseie mellom ektefeller foretas av tingretten i den rettskrets der ektefellene hadde sin siste felles bopel, dersom noen av dem ved skiftets åpning bor i rettskretsen. Har ektefellene ikke hatt felles bopel i riket, eller bor ingen av dem i den rettskrets der de hadde sin siste felles bopel, foretas skiftet i den rettskrets der en av dem bor. Har ingen av ektefellene bopel i riket, foretas skiftet ved tingretten i den rettskrets der en av dem hadde sitt siste oppholdssted. Dersom mer enn én tingrett er kompetent til å forestå skiftet, foretas det ved den tingrett som først mottar skiftebegjæring.

Skiftebehandling efter en avdød foretas av tingretten i den rettskrets, hvor avdøde sist hadde bopel, eller – hvis nogen bopel ikke kan påvises – ved hans siste opholdssted. Skal felleseie skiftes mellem avdødes arvinger og gjenlevende ektefelle, får bestemmelsene i første ledd tilsvarende anvendelse; har gjenlevende sittet i uskiftet bo, kommer dog bare dennes bopel eller opholdssted i betraktning.

Skifte efter en forsvunnet person som ved dom er formodet å være død, foretas ved den forsvunnes siste bopel . Hvis den efterlatte ektefelle sitter inne med fellesboet, foretas skiftet ved dennes opholdssted.

Skifte av arvelodd som er tildelt en fraværende arving og forvaltes etter reglene i vergemålsloven, foretas av tingretten på det sted hvor arven først falt.

Såfremt skifte skal finne sted her i landet etter en norsk statsborger som ved sin død var bosatt i utlandet, foretas skifte ved avdødes siste bopel her i landet, med mindre annet følger av denne paragrafs annet ledd.

En annen tingrett enn den lovbestemte kan ikke vedtas.

Etter begjæring av en loddeier eller av eget tiltak kan den tingrett som etter reglene foran er kompetent til å behandle boet, beslutte at skiftebehandlingen skal overføres til en annen tingrett som samtykker i overføringen. Blir samtykke ikke gitt, kan departementet, når særlige grunner gjør det ønskelig, beslutte at overføring skal finne sted. Loddeierne skal så vidt mulig gis anledning til å uttale seg. I insolvente dødsboer hvor avdødes gjeld ikke er overtatt, har kreditorene samme stilling som loddeiere etter reglene i dette ledd. Begjæring om overføring har ikke oppsettende virkning uten når retten samtykker i det.

§ 9.

Under tingrettens avgjørelse hører spørsmålet om offentlig skiftebehandling skal åpnes samt alle spørsmål om skiftets gjennemførelse og slutning, medmindre noget annet i denne lov er bestemt.

§ 10.

En tvist kan ikke avgjøres av tingretten etter reglene i denne lov, dersom den etter ufravikelige vernetingsregler hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.

§ 11.

Krav som ikke angår arv, legat eller boslodd, kan bare avgjøres av tingretten hvor det i det følgende uttrykkelig er sagt, eller det gjelder forpliktelser som boet selv har pådratt sig.

Har tingretten myndighet til å avgjøre en anmeldt fordring, kan den også avgjøre boets motfordringer så langt de kan bringes i motregning. Etter begjæring av en loddeier eller legatar kan tingretten avgjøre boets krav på annen loddeier eller legatar.

Ved skifte av ektefellers formue kan tingretten etter begjæring av en loddeier eller legatar også avgjøre tvist om gyldigheten av ektepakt, om hva som hører til ektefellenes særeie, om bruksrett til bolig og leien for slik bruksrett.

For øvrig kan retten ikke avgjøre boets eller loddeiernes krav på tredjemann.

§ 12.

Er sak, før offentlig skiftebehandling ble åpnet , anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan den fortsettes.

3dje kapitel. Skiftebehandlingen.

§ 12a.

Om dødsfall skal den dødes nærmeste slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede, straks gi melding til namsmannen eller lensmannen eller til tingretten. Fører dødsfallet til at ingen lenger har foreldreansvaret for et barn, skal det opplyses om dette.

Slektning eller ektefelle som melder dødsfall, skal på forlangende opplyse det han vet om formuesstillingen og slektskapsforholdene til den døde, samt om andre forhold av betydning for skiftet.

Vedkommende departement kan gi forskrifter om melding og innberetning om dødsfall, herunder om at melding skal gis til annen myndighet enn bestemt i første ledd.

Om melding om utenlandsk statsborgers død gjelder reglene foran med de tillegg og endringer som måtte fastsettes av departementet.

§ 13.

I dødsboer skal retten, hvis ikke annet følger av denne lov, snarest mulig la boets eiendeler registrere. Hvis retten finner det påkrevet, foretas det samtidig en foreløpig verdsettelse av boet.

Ved skifte av felleseie foretas registrering og verdsettelse når retten finner det ønskelig eller en av ektefellene krever det.

Loddeierne varsles til registreringsforretningen hvor det kan skje uten tidsspille eller vanskelighet. Er det tilkalt vitne, deltar vedkommende i en eventuell verdsettelse.

§ 14.

I fornødent fall skal retten uten ophold la boets eiendeler forsegle i den utstrekning det finnes påkrevet og hensiktsmessig.

Omfatter boet fast eiendom som en enkelt eller enkelte loddeiere har hjemmel til etter grunnboken, skal retten sørge for at det på eiendommens grunnbokblad blir anmerket melding om at offentlig skifte er åpnet, såfremt noen loddeier begjærer det eller retten finner det ønskelig. Omfatter boet andre eiendeler som er eller kan registreres i liknende registre, gjelder tilsvarende om anmerkning i disse registre.

§ 15.

Retten har å dra omsorg for at boets eiendeler under skiftet nyttiggjøres og skjøttes på hensiktsmessig måte.

§ 16.

Når det ikke oppnevnes bobestyrer, kan retten anta medhjelp til forvaltningen av boet.

Ved skifte av felleseie kan retten oppnevne bobestyrer. Reglene i kapittel 13A får da tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 17.

Før retten treffer nogen avgjørelse av betydning med hensyn til forvaltningen av boets eiendeler, skal loddeierne så vidt mulig gis anledning til å uttale sig. Det samme gjelder når retten skal treffe beslutning i anledning av et fremsatt krav mot boet.

§ 18.

Til skiftesamlinger skal loddeierne eller deres verger så vidt mulig innkalles med betimelig varsel på den måte retten bestemmer. Er det mindreårige loddeiere over 16 år, skal de varsles på samme måte.

Skiftesamlingene er rettsmøter. Offentligheten kan alltid utelukkes, når det finnes hensiktsmessig.

§ 18 a.

Hvor arbeidsforholdene gjør det hensiktsmessig, kan embetslederen bemyndige funksjonærer til å styre skiftesamlinger i dødsboer.

En funksjonær som er bemyndiget etter første ledd, kan ikke behandle og avgjøre tvister, eller foreta utlodninger. Bemyndigelsen gir ikke adgang til å styre retten under bevisopptak.

§ 19.

Med hensyn til forvaltningen av boets eiendeler er retten bundet av loddeiernes beslutning forsåvidt de alle er enige og retten ikke finner at beslutningen strider mot fraværende arvingers eller mot kreditorenes tarv.

§ 20.

Når sak anlegges ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan tingretten saksøke og saksøkes på loddeiernes vegne i boets anliggender, medmindre saken gjelder fordringer som loddeierne svarer for.

§ 21.

Retten drar omsorg for at massekrav dekkes.

4de kapitel. Skiftetvister og tingrettens avgjørelser.

§ 22.

Bestemmelsene i tvisteloven første, annen, fjerde, femte og sjette del, med unntak for kapittel 5, 6 og 16 III, samt § 9-6 får, for så vidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten under offentlig skiftebehandling, dog således at det med hensyn til bevis og bevisførsel gjelder samme regler som under hovedforhandling i sivile tvister. For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvisteloven § 3-3 første til fjerde ledd. Ved behandling av tvister ved allmennprosess og ved anke gjelder tvisteloven § 3-3 første til tredje ledd.

Reises der tvist om krav som er fremsatt av en loddeier, er som hans motpart kun de å anse som har bestridt kravet. Besluttes det ellers ikke å reise skiftetvist om et anmeldt krav, er beslutningen ikke til hinder for at en loddeier som er uenig i beslutningen reiser tvist om kravet når dette skjer uten ugrunnet opphold. Tingrettens avgjørelse av kravet er i alle tilfelle bindende for samtlige loddeiere.

§ 23.

Rettens avgjørelser er dommer når de avgjør en rettstvist. De er kjennelser når avgjørelsen efter lov om domstolene eller tvisteloven vilde ha vært kjennelse om avgjørelsen var truffet under søksmål.

§ 24.

Før retten avsier en dom efter § 23 første punktum, skal den så vidt mulig gi den eller dem som den angår, anledning til å uttale sig enten muntlig eller skriftlig.

I forhold til loddeiere kan oplesning av dommen i skiftesamling tre istedenfor forkynnelse.

§ 25.

Retten avgjør om en avgjørelse som er avsagt under behandlingen av boet, skal legges til grunn for den videre behandling før den er blitt rettskraftig. .

§ 26.

(Opphevet ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).)

§ 27.

(Opphevet ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).)

§ 28.

Fristen for anke overfor en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende regnes fra den dag avgjørelsen blev truffet. Skal en avgjørelse meddeles vedkommende, regnes fristen for anke fra den dag meddelelsen er avsendt, såfremt den gis i brev.

Oppfriskning mot forsømmelse av frister eller rettsmøter under skiftebehandling gis ikke efterat boet er utloddet. Efter dette tidspunkt kan gjenåpning ikke kreves.

§ 29.

Bestemmelsene i § 20 får tilsvarende anvendelse når rettens avgjørelser angripes ved anke. Retten opnevner i disse tilfelle en prosessfullmektig hvis der ikke er bestyrer som saken overlates til.

Foranstående gjelder ikke avgjørelser som er truffet i tvist mellem loddeiere eller i tvist som er reist i medhold av § 22 nest siste punktum.

§ 30.

En skiftetvist, som hører under tingretten, kan bringes inn for den gjennem søksmål, såfremt det på grunn av rettsspørsmålets art eller de oplysninger som kreves, anses hensiktsmessigst, at tvisten behandles i et søksmåls former, og retten gir samtykke.

Under samme betingelser kan retten henvise tvisten til sådan behandling.

Før retten gir samtykke eller beslutter henvisning, skal den gi partene anledning til å uttale sig. Rettens beslutning om å samtykke i eller henvise til søksmålsbehandling kan ikke angripes ved anke.

§ 31.

Skal en tvist behandles som søksmål, fastsetter retten hvem som skal reise søksmålet, og innen hvilken frist det må anlegges.

Megling i forliksrådet foretas ikke, og hovedforhandling kan berammes uten saksforberedelse. Men ellers kommer de almindelige regler om søksmål i tvisteloven til anvendelse, hvis ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.

Retten kan av eget tiltak beslutte å fremme behandlingen av boet uten hensyn til tvisten, hvis søksmål ikke blir anlagt innen den frist som er satt, eller hvis avgjørelsen av søksmålet blir utilbørlig sinket ved feil av den part som har reist det.

Rettens beslutninger efter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.

5te kapitel. Tilbakelevering og innstilling.

§ 32.

Et bo kan kreves tilbakelevert fra retten, når den grunn som foranlediget den offentlige skiftebehandling, ikke lenger er til stede. Utløp av fristen i § 81 er ikke til hinder for tilbakelevering, hvis det avgis erklæring om overtakelse av ansvaret for avdødes gjeld.

Tilbakelevering kan ikkje skje med mindre alle loddeiere er enige om det. Likevel finner tilbakelevering sted etter krav fra gjenlevende ektefelle aleine, når denne sier fra at han vil overta hele boet i uskifte og fyller vilkåra for dette.

Er offentlig skiftebehandling begjært i medhold av § 84 tredje eller fjerde ledd, kan tilbakelevering ikke kreves med mindre de fordringshavere som har anmeldt sine krav, fyldestgjøres eller stilles sådan sikkerhet som retten finner betryggende.

§ 33.

Er en tvist påbegynt ved tingretten, blir den uten hensyn til tilbakeleveringen å fullføre ved tingretten. Tvist ansees påbegynt når den som har anmeldt et krav, har fått meddelelse om at det blir bestridt, eller begjæring om å avgjøre kravet etter skiftelovens § 11 annet ledds annet punktum er innkommet til retten.

§ 33 a.

Viser det seg at det i boet ikke er tilstrekkelige midler til å dekke skifteomkostningene , og det ikke stilles betryggende sikkerhet for disse, skal bobehandlingen innstilles.

Bobehandlingen skal også innstilles dersom det viser seg at bomidlene allerede er skiftet.

Om arvingenes ansvar for gjeld når bobehandlingen er innstilt etter denne paragraf, gjelder § 78 annet ledd tilsvarende.

§ 34.

Tilbakelevering og innstilling besluttes ved kjennelse.

Om tilbakeleveringen og innstillingen skal retten uoppholdelig underrette loddeiere, legatarer samt de kreditorer som har anmeldt sine krav. Har det vært tvist, må kjennelsen forkynnes for den som den går imot.

6te kapitel. Utlodning.

§ 35.

Boets deling foretas ved utlodning , som fastsettes ved kjennelse.

§ 36.

Utenfor det i § 109 nevnte tilfelle skal alle kreditorer gis utlegg i penger.

§ 37.

Gis der utlegg med pant, skal følgende prioritetsorden iakttas:

  • 1.

    Skifteomkostninger og annen massegjeld,

  • 2.

    prioritert gjeld,

  • 3.

    uprioritert gjeld,

  • 4.

    legatarer,

  • 5.

    loddeiere.

Utlegg av ubetydelig verdi kan settes ut av betraktning ved utlodningen dersom utbetaling ville medføre uforholdsmessig ulempe eller omkostning. Departementet kan gi nærmere regler om praktiseringen av denne bestemmelse og herunder fastsette verdigrenser.

§ 38.

Utlegges på skifte fast gods til eiendom eller gis utlegg med pant i fast gods eller løsøre, skal skifteforvalteren besørge utlegget tinglyst snarest mulig på boets bekostning.

§ 39.

Om utlodningen skal skifteforvalteren uopholdelig underrette dem som har fått utlegg.

Er det gitt utlegg til person under vergemål eller til noen hvis midler skal forvaltes som foreskrevet i arvelova §§ 75 b og 75 c, og utlegget i verdi svarer til eller overstiger det beløp som er fastsatt i medhold av vergemålsloven § 49 første ledd , skal skifteforvalteren uoppholdelig sende utskrift av utloddingsprotokollen til fylkesmannen som forvaltningen av midlene hører under. Utskrift skal – selv om utlegget er av mindre verdi – sendes til vergen eller til den som er oppnevnt for å vareta den forsvunnes interesser.

Har en utleggsberettiget ukjent oppholdssted eller er hans oppholdssted vanskelig å oppspore, kan skifteforvalteren unnlate å utbetale utlegg av ubetydelig verdi dersom det ville innebære uforholdsmessig ulempe eller omkostning. I så fall kan han også unnlate å gi underretning etter denne paragraf. Bestemmelsen i § 37 annet ledds annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 40.

Fristen for å anke over kjennelse om utlodning er en måned regnet fra utlodningsdagen. For slik anke gjelder reglene om ankesumgrense i tvisteloven § 29-13 tilsvarende.

Retten kan omgjøre utlodningen, forsåvidt det ikke nødvendiggjør nogen tilbakebetaling.

Betaling i henhold til utlodningen kan ikke kreves før ankefristen er utløpet.

§ 41.

Er en kreditor forbigått ved utlodningen av et bo hvori avdødes gjeld ikke er overtatt, kan han uten å påanke utlodningen kreve loddeierne en for alle og alle for en inntil den verdi de har mottatt.

§ 42.

Er loddeier urettelig forbigått ved utloddingen i et dødsbo eller har fått for liten lodd, kan han inntil hans krav på arv er forelda, gjøre krav gjeldende overfor dem som har mottatt arven i samsvar med bestemmelsene i lov om forsvunne personar § 19. En arving som har mottatt arven i god tru, svarer likevel ikke i noe tilfelle for avkastningen av arven.

§ 43.

Legatarer som ved testament er tillagt eiendomsrett eller annen tinglig rett til bestemte gjenstander, berøres ikke av utloddingen . Er en legatar forbigått ved utloddingen , og gjør han sin rett gjeldende før den er forelda, kan loddeier som berøres av det, kreve tapet fordelt på de andre loddeiere. Ved beregningen av hva loddeiere plikter å yte, gjelder reglene i lov om forsvunne personar § 19 tilsvarende.

På andre legatarer får § 42 tilsvarende anvendelse.

Annen del. Felleseieskifte mellem ektefeller.

7de kapitel. Almindelige regler.

§ 45. [opphevet]
§ 48. [opphevet]
§ 49. [opphevet]
§ 50. [opphevet]
§ 52. [opphevet]

8de kapitel. Offentlig skifte.

§ 53.

Skiftet foretas av tingretten

  • 1.

    hvis en ektefelle begjærer det,

  • 2.

    hvis en arving eller kreditor som har rett til å kreve deling etter ekteskapsloven § 57, begjærer det,

  • 3.

    hvis noen av ektefellene er under atten år eller fratatt rettslig handleevne, med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat,

  • 4.

    hvis noen av ektefellene er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent.

Behandling for retten finner ikke sted dersom eiendelene antas utilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles fullgod sikkerhet for disse.

§ 54.

Tingrettens behandling omfatter de eiendeler som er felleseie, og eiendeler som ellers har betydning for oppgjøret mellom ektefellene.

At delingen foregår for retten, endrer ikke en ektefelles råderett over egne eiendeler , unntatt når det er truffet bestemmelse etter § 57 eller etter ekteskapsloven § 91.

§ 55.

Forfalt gjeld som en ektefelle er ansvarlig for, kan retten etter begjæring av ektefellen sørge for at blir dekket av det som han eller hun råder over av felleseiet.

Er det gjeld som begge ektefeller er ansvarlig for , skal retten hvis en av dem begjærer det, sørge for at den delen av gjelden som faller på den andre, blir dekket under oppgjøret eller sikret etter reglene i ekteskapsloven § 64.

§ 56.

Går et krav ut på bestemte ting som en eller begge ektefeller eier og som er felleseie, og kravet er forfalt, skal retten sørge for at det blir dekket også hvis den berettigede forlanger det.

§ 57.

Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelse om midlertidig forføyning etter reglene i ekteskapsloven § 91. Retten kan også av eget tiltak treffe slik avgjørelse.

§ 58.

(Opphevet ved lov 4 juli 1991 nr. 47.)

§ 59.

(Opphevet ved lov 4 juli 1991 nr. 47.)

Tredje del. Dødsboskifte.

Første avsnitt. Almindelige bestemmelser.

9de kapitel. Retten til å kreve skifte.

§ 60.

En loddeier kan når som helst kreve et dødsbo skiftet, hvis ikke annet er vedtatt eller er bestemt ved gyldig testament.

Samme rett til å kreve skifte som arvingen har den til hvem han måtte ha overdratt sin arvelodd, samt hans konkursbo og kreditorer som har tatt utlegg i hans lodd.

Ved foranstående gjøres likevel ingen forandring i reglene om uskifta bo.

10de kapitel. Avdødes formue.

§ 61.

Enhver loddeier kan kreve at boets eiendeler blir solgt , når ikke annet bestemmes nedenfor. Skiftes boet offentlig, kan også retten vedta at boets eiendeler skal selges, dersom loddeierne ikke kan bli enige om fordelingen.

En loddeier kan få utlagt bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige loddeiere motsetter seg det. Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til han dersom gode grunner taler for det , og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det. Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under vergemål, eller som er forhindra fra sjølv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet . Eiendelene blir i tilfelle å utlegge etter takst dersom loddeierne ikke er enige om verdien.

En loddeier må finne seg i at fordring som arvelateren hadde på han, avregnes i hans lodd med fullt beløp.

Reglene i denne paragraf gjelder bare når ikke annet følger av denne lov eller av gyldig testament.

Bestemmelsene i ekteskapsloven § 71 første ledd andre punktum og andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Retten kan under offentlig skifte vedta at salg bare skal skje blant loddeierne eller noen av dem.

§ 62.

Den odels- eller åsætesberettigede loddeier kan kreve sig avdødes jordegods utlagt på skiftet; takstsummen må innbetales til boet, forsåvidt det er nødvendig til dekning av gjeld som medarvingene eller gjenlevende ektefelle svarer for og som kan kreves avlagt under skiftet; hvis åsætestaksten i forbindelse med boets øvrige midler ikke er tilstrekkelig til å skaffe dekning for gjelden, må den åsætesberettigede tilskyte det manglende, dog ikke utover full takst.

Under offentlig skifte kan tingretten eller bobestyreren sette en frist på minst to måneder for de odels- eller åsetesberettigede loddeiere til å melde fra om det gjøres krav etter første ledd. Den som ikke melder fra innen fristen, taper sin rett til odelsløsning overfor den som eiendommen overføres til. Om boet overfører eiendommen til en med dårligere odelsprioritet, blir den som ikke gir melding stående etter erververen og dennes linje i odelsrekken.

§ 63.

Når det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholda , har gjenlevende ektefelle rett til å få utlagt på sin lodd bestemte eiendeler som han fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i boet.

På samme vilkår , men uten hensyn til hvem av ektefellene som har brakt eiendelene inn i boet , har gjenlevende ektefelle rett til å få utlagt på sin lodd boligeiendom som har tjent som ektefellenes felles bolig, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, og løsøre som har hørt til innbo i det felles hjem eller som gjenlevende ektefelle trenger for å fortsette sin næring. Har felles boligeiendom også vært brukt til ervervsvirksomhet eller andre formål, gjelder bestemmelsen i foregående punktum bare når eiendommens hovedsakelige formål har vært å tjene som ektefellenes felles bolig og de øvrige loddeiere ikke har rimelig grunn til å motsette seg gjenlevendes utleggsrett. Var eiendelen den avdødes særeie, kan den bare utlegges til den gjenlevende ektefellen når særlige grunner taler for det.

Gjenlevende ektefelles rett til å kreve utlagt eiendom etter denne paragraf gjelder også eiendom som noen annen har odels- eller åsetesrett til.

Bestemmelsene i § 61 andre ledds tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Ved salg av felleseiets eiendeler til andre enn loddeiere , har gjenlevende ektefelle forkjøpsrett under ellers like vilkår.

§ 64.

(Opphevet ved lov 4 juli 1991 nr. 47.)

§ 65.

Den som overtar eiendeler etter §§ 61, 62 eller 63 som overstiger verdier av den lodd han eller hun har krav på, skal til fyllestgjøring av andre loddeiere og legatarer betale det overskytende.

Overtas fast eiendom eller andel av fast eiendom , eller andel eller aksje i boligselskap, eller obligasjon som leierett til bolig er knyttet til, må likevel en loddeier nøye seg med en fordring på overtakeren med pantesikkerhet i eiendommen eller rettigheten . Dersom det stilles fullgod sikkerhet, kan lodd til en person som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, også i andre tilfeller legges ut ved en fordring på den som overtar eiendelen eller rettigheten.

Fordringer som nevnt i andre ledd kan fra begge sider sies opp med seks måneders varsel. Kongen fastsetter den rentesats som skal legges til grunn.

§ 66.

Når den gjenlevende ektefellen beholder egne eiendeler etter reglene i dette kapitlet, skal verdsettelsen knyttes til verdien på tidspunktet for den andre ektefellens død . I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet , og ved privat skifte da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen .

11te kapitel. Avdødes gjeld.

§ 67.

Har arvingene overtatt avdødes gjeld, kan enhver av dem kreve at den forfalne gjeld efter avdøde dekkes før der skiftes mellem loddeierne, og at der avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av eller stilles betryggende sikkerhet for uforfalne fordringer , forsåvidt disse ikke er sikret ved betryggende pant i boets eiendommer.

Ved skifte av ektefellers formue kan arvingene kreve at gjelden blir betalt i den utstrekning betaling kan skje av den avdødes formue, eller av midler som ville ha tilfalt den avdøde ved deling av ektefellenes formue etter ekteskapsloven.

§ 68.

Ektefelle eller arving som har overtatt avdødes gjeld , svarer også for fordringer som oppstår ved arvefallet som følge av testamentarisk bestemmelse.

Er der flere arvinger, svarer de overfor sådanne krav i samme forhold som de tar arv . Deler de arven mellem sig uten å dekke kravet , blir de dog ansvarlige en for alle , medmindre de har vært ukjent med kravet eller dette først forfalt på et senere tidspunkt.

I intet tilfelle svarer ektefelle eller arvinger utover hvad avdøde hadde rådighet til å forføie over ved testament.

12te kapitel. Proklama og andre innkallelser.

§ 69.

Før der skiftes mellem loddeierne , skal avdødes kreditorer innkalles ved proklama, hvis nogen av loddeierne forlanger det. Er gjelden ikke overtatt, skal sådant proklama i alle tilfelle utferdiges . Ellers kan proklama også utstedes efter at der er skiftet.

§ 70.

Behandles boet av tingretten , utferdiges proklamaet av denne. Skiftes der privat, må proklamaet underskrives personlig eller ved fullmektig av minst 1 for gjelden ansvarlig loddeier.

Etter begjæring fra en loddeier kan retten utferdige proklama før det er avgjort om boet skal behandles av retten eller skiftes privat.

§ 71.

Proklama skal inneholde:

  • 1.

    avdødes navn, fødselsnummer, stilling og siste bopel

  • 2.

    opfordring til kreditorene om å melde sine krav med tilkjennegivelse av at disse ellers tapes;

  • 3.

    fristen for anmeldelsen;

  • 4.

    hvem kravet skal meldes til . Står boet under tingretten, skal kravet meldes til denne eller til den bobestyrer tingretten har oppnevnt . Under enhver omstendighet må den som kravet skal meldes til, ha bopel i riket.

§ 72.

Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger.

§ 73.

Proklamafristen er 6 uker regnet fra siste kunngjøring.

§ 74.

Proklamaet rammer kun de forpliktelser som påhvilte avdøde .

§ 75.

Oversittes fristen , bortfaller fordringen , hvis ikke annet er bestemt ved lov .

På tilbakeholdsrett og panterett er fristens utløp uten innflydelse. Lov av 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 25 gjelder tilsvarende.

Proklamafristens utløp er uten betydning for gjenlevende ektefelles rett til å kreve felles gjeld dekket under skiftet.

§ 76.

Samme virkning som anmeldelse overensstemmende med proklamaet har det:

  • 1)

    at loddeierne erkjenner fordringens riktighet overfor kreditor eller tingretten,

  • 2)

    at fordringen er blitt anmeldt under gjeldsforhandling eller konkurs i skyldnerens bo, forutsatt at dødsfallet inntrådte før gjeldsforhandlingen eller konkursen ble avsluttet,

  • 3)

    at sak er anlagt mot loddeierne.

I tilfelle som nevnt i nr. 3 får lov 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 15 nr. 2 og § 22 nr. 1 tilsvarende anvendelse.

Saksanlegg overfor en enkelt av loddeierne avbryter ikke fristens løp for de andre. Men saksøkte kan holde åpent sitt regresskrav hvis han innen en måned efter proklamafristens utløp anmelder kravet på foreskreven måte.

§ 77.

Retten skal uoppholdelig varsle testamentsarvinger og legatarer om arvefallet og at de er tilgodesett i avdødes testament. Andre loddeiere skal varsles såfremt det er grunn til å anta at de ikke kjenner til arvefallet . Retten skal så vidt mulig søke opplysninger om deres oppholdssted og kan i den hensikt kreve bistand av politiet.

Annet avsnitt. Privat eller offentlig skifte.

13de kapittel. Om når et dødsbo skiftes privat eller offentlig.

§ 78.

Skal boet bli skiftet privat, må en eller flere av de myndige loddeiere overfor retten avgi erklæring om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde . Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene . De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin lodd.

Hvis boets aktiva antas å være mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden , er det solidariske ansvaret begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

§ 79.

Er noen av loddeierne under 18 år, må vergen skriftlig samtykke i at boet blir skiftet privat. Det samme gjelder om noen av loddeierne er fratatt rettslig handleevne. Retten skal skriftlig varsle fylkesmannen om at boet skiftes privat. Person som nevnt i første og annet punktum representeres under skiftebehandlingen av vergen, og vergen har på dennes vegne de rettigheter som tilkommer en loddeier. Ved vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne får vergen de samme rettighetene som nevnt i fjerde punktum hvis representasjon under skifte faller innenfor vergeoppdraget.

Er alle loddeierne i en situasjon som nevnt i første ledd første og annet punktum, kan det skiftes privat hvis vergen overtar ansvaret for avdødes forpliktelser. Er det flere verger, hefter de fullt og solidarisk for gjelden. Regelen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 80.

Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær . Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

§ 81.

Erklæring som nevnt i § 78 og samtykke som nevnt i § 79 må avgis innen 60 dager etter dødsfallet . Innen samme frist må gjenlevende ektefelle ha avgitt erklæring om boet ønskes beholdt i uskifte. Retten kan fastsette en lengre eller kortere frist hvis den finner grunn til det, herunder forlenge en gitt frist.

§ 81 a.

(Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 51, opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 82.

Den eller de som er legitimert ved skifteattest , forestår det private skiftet, selv eller ved fullmektig .

Skifteattest utstedes når samtlige loddeiere har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser etter § 78 første ledd første punktum , eller til den eller de som ved utløpet av fristen i § 81 har påtatt seg dette ansvaret. Dersom testamentsfullbyrderen skal forestå skiftet, jf. § 87 a, skal skifteattesten utstedes til denne og ikke til arvingene.

Retten skal underrette samtlige kjente loddeiere om innholdet av den skifteattest som blir utstedt. De loddeiere som overtar boet til skifte, må underrette samtlige legatarer og andre som har rettigheter i boet om den arv disse skal ha etter avdødes testamente.

§ 83.

Retten skal som hovedregel skifte boet av eget tiltak dersom vilkårene for privat skifte ikke er oppfylt og det antas at boets midler er tilstrekkelige til å dekke begravelsesutgiftene og skifteomkostningene .

§ 84.

Enhver som kan kreve skifte etter § 60, kan forlange at tingretten overtar behandlingen av et bo så lenge privat skifte ikke er avsluttet.

Fylkesmannen og verge kan kreve offentlig skifte på vegne av en mindreårig loddeier eller loddeier som er fratatt rettslig handleevne. Fylkesmannen har rett til å kreve offentlig skifte selv om privat skifte er avsluttet , hvis fylkesmannen finner at størrelsen på arvelodd som tilkommer en person som nevnt i første punktum, ikke er tilfredsstillende.

En legatar som er tilsagt en vesentlig del av boets midler , kan kreve offentlig skifte.

Også ellers kan en legatar kreve offentlig skifte så fremt han ikke innen 1 år etter dødsfallet har mottatt den ting eller sum han skal ha, med mindre det godtgjøres at loddeierne ikke kan bebreides at legataren ennå ikke har fått utbetalt sin arv.

Den som har fordring på avdøde , kan innen 6 måneder etter at arvingene har overtatt boet til privat skifte, kreve at boet tas under offentlig skiftebehandling etter reglene i 15. kapittel, såfremt det sannsynliggjøres at utsikten til å få dekning vesentlig forringes som følge av arvingenes forhold eller formuesforvaltning . Regelen gjelder tilsvarende overfor gjenlevende ektefelle som har overtatt boet uskiftet.

Dersom fristen i § 81 er gått ut uten at arvingene har overtatt boet til privat skifte , kan den som har en fordring på avdøde kreve at boet tas under offentlig skiftebehandling.

§ 85.

Når det er gått mer enn 3 år siden arvelateren døde, bortfaller retten til å kreve offentlig skifte . Når gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, løper fristen fra det tidspunkt retten til uskifte opphørte.

Hvis sterke rimelighetsgrunner taler for det , kan retten ta et bo til offentlig skifte selv om treårsfristen er utløpt.

§ 86.

Den som krever offentlig skifte , må stille sikkerhet for skifteomkostningene før offentlig skifte blir åpnet. Retten fastsetter sikkerhetens størrelse. Sikkerhetsstillelse kan unnlates hvis det er utvilsomt at boets midler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene.

Sikkerhetsstillelse kreves ikke når det er staten som begjærer offentlig skifte.

§ 87.

Boet skal skiftes offentlig hvis det er bestemt av arvelateren i gyldig testament , eller hvis arvelateren har bestemt at arv som tilfaller noen av arvingene , skal forvaltes etter reglene i vergemålsloven kapittel 7, og arven for den eller de arvinger det gjelder, antas å overstige grensen etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum.

§ 87 a.

Arvelater kan ved testament utpeke en bestemt, navngitt person til å utføre bobehandlingen (testamentsfullbyrder). Testamentsfullbyrderen skal fungere som fullmektig ved privat skifte og bobestyrer ved offentlig skifte . En slik testamentsbestemmelse er ikke bindende for avdødes livsarvinger eller ektefelle.

I særlige tilfeller kan retten bestemme at skifte kan foregå uten bistand eller uten fortsatt bistand fra testamentsfullbyrderen.

§ 88.

Oppstår det tvil om hvem som er rette arvinger i et dødsbo, kan retten bestemme at boet skal skiftes offentlig inntil spørsmålet er avgjort. Dette gjelder også etter at boet er overlatt til privat skifte.

Inntil spørsmålet om offentlig skifte er avgjort, skal retten treffe de midlertidige forføyninger som måtte finnes påkrevet for å hindre at noe foregripes. Bestemmelsene i tvisteloven §§ 32-5 til 32-8 og 34-2 til 34-7 får tilsvarende anvendelse.

§ 88 a.

(Tilføyd ved lov 11 juni 1982 nr. 49, opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 89.

Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende hvor lengstlevende ektefelle bare har adgang til delvis å overta boet i uskifte. Hvis boet blir skiftet privat mellom lengstlevende og de som straks har krav på arv, utsteder retten uskifteattest når arvingene bekrefter at oppgjør har funnet sted.

§ 90.

Under offentlig skiftebehandling av et fellesbo inndras også ektefellenes særeie i den utstrekning dette følger av §§ 63 og 94 og arvelovens §§ 9, 17 og 27.

Kapittel 13 A. Om bobestyrere ved offentlig skifte.

§ 91.

Retten skal som regel oppnevne en bobestyrer til å forestå behandlingen av et dødsbo som skiftes offentlig.

Når avdøde etterlater ektefelle eller retten for øvrig finner det hensiktsmessig, kan den selv forestå behandlingen av boet.

Når retten finner grunn til det , oppnevnes det revisor for boet.

§ 91 a.

Som bobestyrer oppnevnes en advokat . Andre kan oppnevnes når retten finner det ubetenkelig.

Bobestyreren skal stille slik sikkerhet for sitt økonomiske ansvar som retten bestemmer . Nærmere regler om sikkerhetsstillelsen kan gis av departementet.

§ 91 b.

Bobestyreren fører protokoll over forhandlingene i boet og de beslutninger som blir fattet. Han skal føre regnskap over boets midler og holde disse atskilt fra andre midler . Senest 3 måneder etter oppnevnelsen skal bobestyreren avgi innberetning til tingretten som skal inneholde oversikt over boets eiendeler og gjeld , samt hvem som har krav på arv og lodd i boet. Den skal også redegjøre for den videre bobehandling og angi når utkast til booppgjør og utlodning kan foreligge . Reglene i § 4 første og annet ledd, § 15, § 17 første punktum, § 18 første ledd, §§ 19-21 og § 61 første ledd annet punktum får tilsvarende anvendelse på bobestyreren.

§ 91 c.

Bobestyreren eller et flertall av loddeierne kan kreve at tingretten avholder skiftesamling i boet. Retten kan innkalle til skiftesamling av eget tiltak når den finner det påkrevet.

§ 91 d.

Når et bo er ferdig til slutning, utarbeider bobestyreren utkast til booppgjør og utlodning . Er dette ikke gjort innen ett år etter at bobestyreren ble oppnevnt , skal han sende tingretten innberetning om bobehandlingen samt regnskap for boet. Senere skal slik innberetning og regnskap sendes etter rettens bestemmelser, likevel minst hvert år . Departementet kan gi nærmere forskrifter om innberetningen og regnskapet.

§ 91 e.

Retten kan tilbakekalle det oppdrag en bobestyrer har fått når den finner at fortsatt bistand ikke er nødvendig . Oppnevnelsen av en bobestyrer kan tilbakekalles dersom retten finner at han ikke passer sitt verv på forsvarlig måte.

§ 91 f.

Hvis boet er insolvent , eller hvis loddeierne ikke godtar bobestyrerens krav om godtgjørelse, fastsettes godtgjørelsen av retten ved kjennelse.

Kjennelsen er gjenstand for anke.

14de kapitel. Offentlig skiftebehandling, hvor avdødes gjeld er overtatt av arvingene eller av gjenlevende ektefelle.

§ 92.

Er avdødes gjeld overtatt i medhold av § 78 eller arvelovens § 20, skal retten, hvis det kreves av noen for gjelden ansvarlig loddeier , sørge for under skiftet at avdødes kreditorer fyldestgjøres eller sikres i samsvar med § 67.

§ 93.

Er det felleseie som skiftes, kan retten efter begjæring av gjenlevende ektefelle også sørge for at forfalne krav på denne dekkes , forsåvidt skje kan av den del av fellesboet som han rådet over eller som vilde tilfalle ham selv.

§ 94.

Bestemmelsen i § 56 får tilsvarende anvendelse.

§ 95.

Loddeierne kan kreve tingrettens avgjørelse av anmeldte krav på avdøde. Det samme gjelder krav på den gjenlevende ektefellen når han eller hun har formue som er felleseie . Dersom kravet går ut på bestemte ting som er i boets besittelse, og kravet er forfalt , kan også kreditor kreve rettens avgjørelse.

Etter at tingrettens avgjørelse er begjært, kan sak ikke anlegges ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne lov. For øvrig er skiftebehandlingen uten innflytelse på adgangen til å foreta rettslig inndrivelse hos loddeierne.

§ 96.

For fordringer som er fastslått ved dom eller annet tvangsgrunnlag overfor avdøde eller samtlige ansvarlige loddeiere eller som er avgjort av retten i medhold av § 95, kan tvangsfullbyrdelse søkes både i de under rettens forvaltning stående midler og i loddeiernes formue for øvrig.

§ 97.

Retten drar omsorg for at legater efter avdøde blir fyldestgjort i boet.

§ 98.

Offentlig skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger skal skje etter reglene i denne paragraf dersom gjenlevende ektefelle begjærer det.

Skiftet foretas uten at det opptas registrering eller takst over boets eiendommer og uten at det utstedes proklama. Gjenlevende ektefelle skal i en skiftesamling avgi en summarisk oppgave over boets eiendeler og gjeld. Hvis arvingene eller deres verger ikke vedtar denne oppgave, eller skifteforvalter på vegne av arving under vergemål finner særlig grunn til å dra oppgavens riktighet i tvil, kan de kreve nærmere opplysninger, og i fornødent fall registrering og takst.

Hvis ikke gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, kan en arving kreve at boet overføres til full offentlig skiftebehandling . Retten kan, hvis den finner det hensiktsmessig, overføre boet til slik behandling.

15de kapitel. Offentlig skiftebehandling, hvor avdødes gjeld ikke er overtatt.

§ 99.

Er avdødes gjeld ikke overtatt, skal med den begrensning som følger av § 109 annet ledd alle fordringer på avdøde betales under skiftet , forsåvidt de er anmeldt i boet , eller gjenlevende ektefelle krever det i medhold av ekteskapsloven § 77, jf § 64.

§ 100.

(Opphevet ved lov 8 juni 1984 nr. 60.)

§ 101.

Av forfaldne fordringer som ikke er rentebærende regnes, hvis boet er solvent, en rente av 10 pst. p.a. når en måned er gått siden fordringen er anmeldt i boet. Kongen kan fastsette en høyere eller lavere rente.

§ 102.

Betales en ikke rentebærende fordring før forfallsdag, blir mellomrente etter en sats av 5 pst p a trukket fra, regnet fra betalingsdagen til forfallsdag, hvis boet er solvent. Kongen kan fastsette en høyere eller lavere rente.

§ 103.

Er boet solvent, bør de godkjente fordringer snarest mulig betales eftersom de forfaller.

Er boet insolvent, bør ingen utbetaling skje uten i henhold til utlodning. Dog kan massegjeld og prioriterte fordringer betales, når det må antas at boet vil gi full dekning til sådanne.

Foreløbig utlodning kan finne sted, når proklamafristen er utløpet.

§ 104.

Bestrides en anmeldt fordring eller en påstått tinglig rettighet, avgjør tingretten tvisten. Søksmål til inntale av andre krav enn massefordringer og tinglige krav kan ikke reises ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne lov.

Er boet insolvent, bør skifteforvalteren i alminnelighet innkalle kreditorene til skiftesamling der fordringene prøves. Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs § 118 får tilsvarende anvendelse.

§ 105.

Er boet insolvent , kan utlegg ikke tas i boets eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før dødsfallet.

I de første seks måneder etter dødsfallet kan tvangsdekning i boets eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 heller ikke skje uten samtykke fra den tingrett som behandler eller har behandlet boet.

§ 106.

Hvis boet er insolvent, får de regler som gjelder i konkurs om rettsvern for rettsstiftelser i skyldnerens eiendeler tilsvarende anvendelse, idet dødsdagen trer istedenfor konkursåpningsdagen.

Hvis dødsboet var solvent ved dødsfallet, men senere slås konkurs, er likevel dagen for konkursåpningen avgjørende.

§ 107.

Ved anvendelsen av foranstående regler på felleseie kommer med de nedenfor nevnte unntagelser kun den del av felleseiet i betraktning som avdøde rådet over, samt hans lodd i det beholdne felleseiet . Var avdøde insolvent, kommer bare hans rådighetsdel av felleseiet i betraktning.

Er det gjeld som også den gjenlevende ektefellen er ansvarlig for , skal den delen som faller på den gjenlevende, dekkes av den gjenlevendes formue eller av midler som tilfaller den gjenlevende ved deling etter ekteskapsloven. Denne regelen kommer også til anvendelse på gjeld som ikke er forfalt. Den gjenlevende ektefellens midler kan likevel ikke brukes til slik dekning dersom den gjenlevende er insolvent og ikke er satt under konkurs.

Går en gjenlevende ektefelle konkurs, eller dør han uten at noen overtar gjelden, får bestemmelsene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 8-7 flg tilsvarende anvendelse på felleskreditorene.

§ 108.

Bestemmelsene i § 55 første ledd og § 56 får tilsvarende anvendelse på gjenlevende ektefelles kreditorer.

Dersom et krav som er anmeldt for tingretten bestrides, og sak ikke er anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan loddeierne kreve at tingretten avgjør tvisten. Paragraf 95 første ledd siste punktum og andre ledd gjelder tilsvarende. For krav som er avgjort etter første og andre punktum, kan tvangsfullbyrdelse også skje i ektefellens særeie.

§ 109.

Med den av § 62 følgende undtagelse skal boets eiendeler gjøres om i penger , forsåvidt det er nødvendig for å dekke gjelden.

Kreditorer som ikke på annen måte kan få dekning , gis så langt takstsummen rekker, utlegg hos den odels- eller åsetesberettigede med pant i eiendommen. Utlegget forrentes med 10 pst. p.a., hvis ikke høyere eller lavere rente er vedtatt eller fastsatt av Kongen, og forfaller efter seks måneders opsigelse.

§ 110.

Er der noget igjen etterat kreditorene har fått dekning, skal legatarene fyldestgjøres, forsåvidt legatet ikke overskrider hvad arvelateren hadde testamentarisk rådighet over . Kan de ikke helt ut fyldestgjøres, skjer forholdsmessig avkortning; dog går en legatar som har fått tildelt en tinglig rett, foran legatar som er tildelt en fordringsrett.

§ 110 a.

Hvis boet er insolvent , kan arvingene etter at proklamafristen er utløpt, men før utlodning har funnet sted, fremsette forslag om tvangsakkord for så vidt avdødes gjeld angår, dersom de:

  • 1)

    overfor tingretten erklærer at de overtar fullt og udelt ansvar for den akkord som måtte bli brakt i stand,

  • 2)

    etter skiftelovgivningen for øvrig ville ha hatt adgang til å overta boet til privat skifte.

Reglene i første ledd kommer tilsvarende til anvendelse på gjenlevende ektefelle, dersom denne har hatt rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til tingretten om at den gjenlevende vil benytte sin rett, under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Erklæring som nevnt i arveloven § 16 utferdiges i så fall av retten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.

§ 110 b.

Akkordforslaget, som må være i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 30, fremsettes skriftlig overfor tingretten. Hvis retten finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det til alle kjente fordringshavere vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt og om utsikten til at og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens side.

Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 18 og 39-44 får tilsvarende anvendelse, idet retten trer istedenfor gjeldsnemnda . Retten kan likevel gjøre unntak fra møteplikten etter nevnte lov § 39.

§ 110 c.

Når avstemning er foretatt, avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til dekning av massefordringer og fortrinnsberettigede fordringer, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløp vil bli innbetalt i tilfelle av stadfestelse. For øvrig får lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 38, 47-51, 54 og 55 tilsvarende anvendelse.

Hvis akkorden blir stadfestet , skal bobehandlingen samtidig innstilles . Kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og bobehandlingen innstilt, skal sendes til alle kjente fordringshavere .

Når kjennelsen om stadfestelse er blitt rettskraftig, skal retten betale massefordringene og de fortrinnsberettigede fordringer, eller – for så vidt omtvistede fordringer angår – sette inn i bank de nødvendige beløp til dekning av dem, idet lov om gjeldsforhandling og konkurs § 47 annet ledd får tilsvarende anvendelse.

Tredje avsnitt.

16de kapitel. Dødsboskifte ved testamentfullbyrdere m.v.

§ 111.

(Opphevet ved lov 2 des 1994 nr. 63 (i kraft 1 jan 1995).)

§§ 112-122.

(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

Fjerde del.

17de kapitel. Forskjellige bestemmelser.

§ 123.

Med hensyn til vergemål under offentlig skifte for arvinger som er forsvunnet etter arvefallet eller hvis oppholdssted ikke kjennes, får vergemålsloven kapittel 5 og § 34 tilsvarende anvendelse.

§ 124.

Med loddeier forståes i denne lov enhver der i egenskap av ektefelle eller arving har krav på lodd i boet.

Med arving forståes enhver der efter lovens arvegangsregler eller siste viljeserklæring inntrer i avdødes efterlatenskaper helt ut eller efter et fastsatt forhold.

Med legatar forståes enhver annen som ved siste viljeserklæring er tilsagt nogen fordel ved arvelaterens død.

§ 125.

Er det ved skifte av dødsbo eller oppgjør etter ekteskapsloven uenighet om verdien av en eiendel , skjer verdsettelsen ved skiftetakst hvis ikke noe annet er avtalt. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Skiftetakst hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer . Dommeren styrer og deltar i taksten dersom noen gjør gjeldende rett til på skifte å overta eiendom i kraft av odels- eller åsetesrett eller dommeren ellers finner grunn til det. I så fall settes retten med to eller fire skjønnsmedlemmer etter dommerens bestemmelse. Ellers holdes taksten av tre skjønnsmedlemmer alene, med påfølgende avhjemling i rettsmøte .

Taksten kan fremmes selv om partene uteblir. Kostnadene ved skiftetakst bæres av boet. For øvrig får skjønnslovens bestemmelser om skjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på skiftetakst.

Overtakst hører under tingretten, men settes med en annen dommer enn den som har holdt skiftetaksten. Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer . Dommeren styrer og deltar alltid i overtaksten. Overtaksten kan fremmes selv om partene uteblir. Spørsmålet om betaling av omkostningene ved overtaksten avgjøres etter reglene i tvisteloven kapittel 20. For øvrig får skjønnslovens regler om overskjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på overtakst.

Hvor forkynnelse er foreskrevet, kan det ved skiftetakst og overtakst i stedet gis meddelelse.

§ 126.

Denne lov trer i kraft 1 januar 1931.

Fra samme tid opheves, forsåvidt de ennu er gjeldende:

– – –

Likeså opheves enhver annen bestemmelse som, måtte være i strid med denne lov.

§ 127.

De hittil gjeldende skifteregler kommer fremdeles til anvendelse:

  • 1)

    på felleseieskifte mellom ektefeller, når formuesfellesskapet er ophørt før denne lovs ikrafttreden:

  • 2)

    på skifte efter arvelater som er død før denne lovs ikrafttreden, medmindre gjenlevende ektefelle, når denne lov trer i kraft, sitter i uskiftet bo;

  • 3)

    på skifte av fellesbo når der har vært tinglyst sådan erklæring som nevnt i § 21 i lov nr. 2 av 20 mai 1927 om ikrafttredelse av lov om ektefellers formuesforhold.

Bestemmelsene i § 116 annet, tredje og fjerde punktum og §§ 118-120 får anvendelse selv om testator er død før denne lovs ikrafttreden.

§ 128.

Ved overenskomst med fremmed stat kan det vedtas at skiftebehandling som er åpnet i en av statene, også skal omfatte boets formue i den annen stat.

Det kan i overenskomsten fastsettes nærmere regler om forholdet mellem de to staters skiftelovgivning og myndigheter.

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy