Innhold
Innhold
L18.07.1958 nr. 1

Utenriksloven [OPPHEVET]

Lov om utenrikstjenesten

L18.07.1958 nr. 1 Lov om utenrikstjenesten. [OPPHEVET]

§ 1.

Utenrikstjenesten har til oppgave å vareta og fremme Norges interesser i forholdet til utlandet og å yte nordmenn råd, hjelp og beskyttelse overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner.

§ 2.

Utenrikstjenestens oppgaver varetas av utenriksstasjonene og det regjeringsdepartement som Kongen bestemmer. Vedkommende departement fører tilsyn med utenrikstjenestens virksomhet og påser at lov og gjeldende forskrifter blir overholdt.

Kongen gir de nærmere forskrifter for utenrikstjenesten.

§ 3.

Utenriksstasjon kan være ambassade, legasjon , konsulær stasjon, fast delegasjon eller annet utenriksorgan som er eller måtte bli opprettet i det mellomfolkelige samkvem.

§ 4.

Ambassade og legasjon er diplomatisk stasjon. Det samme gjelder annen utenriksstasjon hvis sjef nyter diplomatiske rettigheter.

Konsulær stasjon kan være generalkonsulat, konsulat eller visekonsulat.

§ 5.

Ambassade eller legasjon har overoppsyn med konsulattjenesten i det eller de land hvor stasjonens sjef er akkreditert eller anmeldt. Disse stasjoner virker samtidig som generalkonsulater i den utstrekning Kongen til enhver tid bestemmer.

Vedkommende departement kan pålegge utenriksstasjon å føre tilsyn med konsulattjenesten også i andre land.

§ 6.

Personalet ved utenriksstasjon omfatter

utenrikstjenestemenn, som kan være fagtjenestemenn, spesialutsendinger eller valgte utenrikstjenestemenn,

andre utsendinger som etter vedkommende departements bestemmelse knyttes til stasjonen; og

kontorpersonale.

Betegnelsen utsendt utenrikstjenestemann omfatter i denne lov fagtjenestemenn og spesialutsendinger.

Vedkommende departement avgjør hvem som kan gis status som spesialutsending.

§ 7.

Fagtjenestemann ved diplomatisk stasjon skal være sendemann (ambassadør), minister, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær eller attaché.

§ 8.

Fagtjenestemann ved konsulær stasjon kan være generalkonsul, konsul, visekonsul eller attaché.

§ 9.

Fagtjenestemann av ikke lavere grad enn ministerråd, ambassaderåd eller konsul i tilsvarende lønnsklasse er embetsmann.

Annen fagtjenestemann ansettes og avskjediges av vedkommende departement.

§ 10.

Fagtjenestemann er forpliktet til å motta forflytning til en hvilken som helst likeverdig eller høyere stilling i vedkommende departement eller ved utenriksstasjon, med mindre det i særlige tilfelle blir bestemt noe annet. Det samme gjelder tjenestemenn i departementet i den utstrekning Kongen bestemmer.

Kongen treffer bestemmelse om forflytning til embetsstilling. Vedkommende departement treffer bestemmelse om forflytning til post som ikke er embetsstilling.

Hvor det gjelder rent midlertidig tjenstgjøring, kan bestemmelsen om forflytning også til embetsstilling treffes av vedkommende departement.

Kongen bestemmer hvilke stillinger ved utenriksstasjon og i departementet som skal anses likeverdige når det gjelder forflytning.

§ 11.

Kongen kan pålegge sjef for ambassade eller legasjon samtidig å virke som sjef for konsulær stasjon innenfor vedkommende embetsdistrikt.

§ 12.

Sendemann og konsulær stasjonssjef utnevnes i vedkommende embete.

Annen fagtjenestemann som er embetsmann utnevnes i sin embetsgrad og beordres av Kongen til tjeneste ved utenriksstasjon.

Fagtjenestemann som ikke er embetsmann beskikkes av vedkommende departement i sin tjenestegrad og beordres til tjeneste i departementet eller ved utenriksstasjon.

§ 13.

Når tjenestens tarv fordrer det, kan fagtjenestemann stilles til rådighet for vedkommende departement. Tjenestemann som er stillet til rådighet, oppebærer regulativlønn og slike tillegg som måtte være fastsatt for likeverdig stilling i departementet. I den tid tjenestemannen er stillet til rådighet, kan vedkommende departement pålegge ham oppdrag i departementet eller ved utenriksstasjon.

§ 14.

Spesialutsending er tjenestemann utsendt for særlige formål ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom.

Spesialutsending som sammenholdt med bestemmelsene i denne lovs § 9 avlønnes som embedsmann, beskikkes av Kongen. Andre spesialutsendinger kan beskikkes av vedkommende departement.

Spesialutsending er underlagt vedkommende stasjons sjef.

Bestemmelsene i denne lovs §§ 19, 20 og 21 gjelder ikke for spesialutsending.

§ 15.

Valgte utenrikstjenestemenn er de generalkonsuler, konsuler og visekonsuler som ikke er fagtjenestemenn.

Valgt generalkonsul og valgt konsul er embetsmenn.

Valgt visekonsul beskikkes og avskjediges av vedkommende departement.

§ 16.

Utenrikstjenestemann må ikke av annen stats regjering motta noe verv av diplomatisk, konsulær eller annen offisiell art, med mindre Kongen eller departementet samtykker.

Utsendt utenrikstjenestemann må ikke for egen eller andres regning drive handel eller annen forretningsvirksomhet.

Utsendt utenrikstjenestemann må være norsk statsborger.

§ 17.

Når strafferettslig tiltale reises mot utsendt utenrikstjenestemann, anlegges saken ved domstol i Oslo, for så vidt ikke annet verneting måtte komme til anvendelse i henhold til straffeprosesslovgivningen.

Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, har hjemting i Oslo, hvis han ikke har bopel et annet sted i riket.

I rettssaker angående tjenesteanliggender har alt personale som er nevnt i § 6 verneting i Oslo, med mindre saken etter lovgivningens alminnelige regler hører under domstol annetsteds i riket.

§ 18.
  • 1.

    Kontorpersonalet ved utenriksstasjon kan enten være regulativlønnet kontorfunksjonær som lønnes etter lønnsregulativet for offentlige tjenestemenn med slike tillegg som måtte være fastsatt for vedkommende stilling, eller stedlig personale hvis lønn og arbeidsvilkår fastsettes av vedkommende departement.

  • 2.

    Regulativlønnet kontorfunksjonær kan være kansellist, fullmektig eller assistent. De ansettes og avskjediges av vedkommende departement og kan etter søknad flyttes til stilling ved utenriksstasjon. Vedkommende departement kan når som helst hjemkalle regulativlønnet kontorfunksjonær til likeverdig eller høyere stilling i departementet.

    Vedkommende departement bestemmer hvilke stillinger ved utenriksstasjon og i departementet som skal anses likeverdige når det gjelder forflytning av regulativlønnet kontorfunksjonær.

    Bestemmelsene i denne lovs §§ 16 og 17 gjelder også for regulativlønnet kontorfunksjonær. For øvrig er regulativlønnet kontorfunksjonær underkastet de regler som gjelder for offentlige tjenestemenn i Norge, med mindre annet uttrykkelig er bestemt eller følger av at tjenesten utføres utenfor landets grenser.

  • 3.

    Stedlig personale ansettes og avskjediges av utenriksstasjon etter at vedkommende departements samtykke er innhentet på forhånd.

§ 19.

Embetshandlinger som ifølge lov skal utføres ved konsulær stasjon eller av tjenestemann ved konsulær stasjon, kan med samme rettsvirkning utføres av tjenestemann ved diplomatisk stasjon.

§ 20.

For så vidt norsk lov, overenskomst med vedkommende fremmede land eller dettes lovgivning ikke er til hinder for det, kan utenrikstjenestemann eller annen tjenestemann som midlertidig bestyrer eller er konstituert i slik tjenestemanns stilling, utføre enhver forretning som notarius publicus i Norge kan utføre, dersom det skjer til fordel for norsk borger eller forholdet ellers har tilknytning til Norge eller norske interesser. Forsikring etter reglene i domstolloven § 141 kan likevel bare mottas av utenrikstjenestemann som Kongen har gitt fullmakt til det, eller ved forfall, av dennes stedfortreder. For mottakelse av forsikring gjelder ikke det vilkår som er nevnt i lov om rettergangsordningens ikrafttreden 14. august 1918 nr 4 § 6 annet ledd.

§ 21.

For så vidt norsk lov, overenskomst med vedkommende fremmede land eller dettes lovgivning ikke er til hinder for det, kan utenrikstjenestemann som Kongen har gitt fullmakt til det, eller ved forfall hans stedfortreder, utføre vigsel. Tjenestemannen kan i tilfelle få fullmakt til å utføre vigsel også når bare en av brudefolkene er norsk statsborger eller bosatt i Norge. Fullmakt kan ikke gis for vigsel av person som er borger av den stat hvor vigselen skal finne sted.

Kongen kan gi nærmere forskrifter for vigsel ved utenrikstjenestemann, herunder om hvilken form som skal brukes, om prøving av ekteskapsvilkårene forut for vigsel, om melding til norsk myndighet om ekteskapet samt om plikt til å føre bøker og gi attester og utskrifter.

Om virkningen av at vigsel er utført i strid med bestemmelsene i denne paragraf og om godkjenning av ugyldige vigsler, gjelder tilsvarende det som er bestemt i § 11 i lov om vigsel ved norsk myndighet i utlandet og ved utenlandsk myndighet i Norge.

§ 22.

Kongen fastsetter gebyrtariff for de utenrikske stasjoner. Herom sendes melding til Stortinget.

§ 23.

Denne lov trer i kraft 1. juli 1958.

Fra samme tid oppheves – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy