Innhold
Innhold
L14.06.1985 nr. 61

Verdipapirhandelloven 1985 [OPPHEVET]

Lov om verdipapirhandel

L14.06.1985 nr. 61 Lov om verdipapirhandel. [OPPHEVET]

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1-1. Verdipapirer.

I denne lovs kapittel 1, 2 og 2a forstås med verdipapir

  • a)

    norske eller utenlandske obligasjoner – ihendehaverobligasjoner eller andre omsetningsgjeldsbrev hvorav det utstedes eller registreres mange i sammenheng og med lik tekst (mengdegjeldsbrev) – unntatt obligasjoner tilknyttet leierett til bolig eller annet areal i bebygget eiendom.

  • b)

    norske eller utenlandske aksjer eller lignende papirer som gir rett til forholdsmessig andel i kapital i et aksjeselskap, kommandittaksjeselskap, verdipapirfond eller lignende selskap – unntatt aksjer og andeler som går inn under lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 1-1 første ledd nr. 3 og 4.

  • c)

    tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimsbevis eller lignende bevis på rett til verdipapirer som nevnt i bokstavene a og b;

  • d)

    rente- og utbyttekuponger knyttet til verdipapirer som nevnt i bokstavene a og b;

  • e)

    opsjoner knyttet til verdipapirer som nevnt i bokstavene a) eller b) og som er beregnet på alminnelig omsetning.

  • f)

    indeksopsjoner som er beregnet på alminnelig omsetning.

  • g)

    andre verdipapirer eller lignende fondsaktiver som er beregnet på alminnelig omsetning, etter departementets bestemmelse.

Kongen kan bestemme at en eller flere av denne lovens bestemmelser skal få anvendelse på andeler i andre selskaper eller foretak enn dem som er nevnt i første ledd, bokstav b.

§ 1-2. Andre definisjoner.

I denne lov forstås med

  • a)

    verdipapirhandel – kjøp eller salg, samt markedsføring eller tegning, for egen eller fremmed regning av verdipapirer;

  • d)

    Børsstyret – Børsstyret ved Oslo Børs;

  • e)

    opsjonshandel – verdipapirhandel som gjelder opsjoner eller indeksopsjoner;

  • f)

    opsjon – avtale om rett til å kjøpe eller selge et antall verdipapirer til en fastsatt kurs innen eller på et bestemt tidspunkt;

  • g)

    indeksopsjon – avtale hvoretter det til fastsatt tid skal skje avregning/oppgjør mellom partene på grunnlag av endringer i en angitt indeksverdi for en bestemt gruppe av verdipapirer;

  • h)

    termin – avtale om levering av et antall verdipapirer til en fastsatt kurs innen eller på et bestemt tidspunkt;

  • i)

    terminhandel – verdipapirhandel som gjelder terminer.

§ 1-3. Tilsyn.

Tilsyn med verdipapirhandelen og med overholdelsen av lovgivningen om verdipapirhandel forestås av departementet.

§ 1-4. God forretningsskikk m.v.

God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser som rettes til almenheten eller til enkeltpersoner og som inneholder tilbud eller oppfordring til å fremsette tilbud om kjøp, salg eller tegning av verdipapir eller som ellers har til formål å fremme verdipapirhandel.

Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder i verdipapirhandelen.

Ervervsmessig verdipapirhandel kan kun drives fra fast forretningssted.

§ 1-5. Tilbudsplikt ved aksjeerverv.

Den som gjennom erverv blir eier av børsnoterte aksjer som representerer mer enn 45 pst. av stemmene i et aksjeselskap, plikter straks å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet, jf. dog § 1-7. Dette gjelder også aksjer med begrenset eller ingen stemmerett. Oslo Børs skal avgjøre om et tilbud kan godkjennes.

Like med erververens egne aksjer regnes aksjer som eies av

  • a)

    vedkommendes ektefelle, mindreårige barn eller personer som vedkommende lever sammen med, eller

  • b)

    selskap hvor vedkommende har slik innflytelse som nevnt i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskap § 1-2, eller

  • c)

    noen som vedkommende handler etter avtale med eller for øvrig opptrer i forståelse med.

Børsstyret ved Oslo Børs avgjør om det inntrer tilbudsplikt etter dette ledd.

Hvis ervervet er avhengig av styrets godkjennelse etter selskapets vedtekter, skal styret ansees å samtykke, hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet.

Et tilbud kan gjøres betinget av at tilbyderen tilsammen blir eier av aksjer med minst to tredjedeler av stemmene i selskapet.

Tilbudsprisen skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte, eller i tilbudsperioden dersom dette er høyere. I de siste tilfelle anses nytt tilbud som fremsatt.

Oppgjør i henhold til tilbudet skal skje i penger. Det kan likevel avtales annet oppgjør. Oppgjøret skal garanteres av bank eller forsikringsselskap etter nærmere regler fastsatt av Oslo Børs.

Tilbudet skal angi en frist for aksjeeiere til å akseptere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke settes kortere enn tre uker og ikke lenger enn seks uker. Fristen regnes fra det tidspunkt Oslo Børs har godkjent tilbudet.

Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyderen fremsette nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av Oslo Børs. Selskapets aksjeeiere har rett til å velge mellom tilbudene. Fremsettes nytt tilbud forlenges tilbudsperioden med én uke.

§ 1-6. Forskrifter og unntak.

Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler for tilbudsplikt etter § 1-5. I slik forskrift kan det bestemmes at reglene også skal gjelde ved erverv av aksjer i grupper av aksjeselskaper hvor aksjene ikke er børsnoterte. En forskrift kan også omfatte unntak for erverv av aksjer ved arv, skifte, gave, eller ved vederlag ved fusjon eller ved inndrivelse av krav mot en skyldner.

Bestemmelsene i § 1-5 gjelder ikke for Statens Banksikringsfond eller Statens Bankinvesteringsfond, eller for finansinstitusjon som har overtatt aksjer i et selskap for å unngå eller begrense tap på engasjement.

§ 1-7. Sanksjoner.

Aksjeeiere som har plikt til å fremsette tilbud etter § 1-5 første ledd, uten å gjøre dette, skal innen fire uker avhende aksjer slik at tilbudsplikten faller bort. Fristen regnes fra det tidspunkt aksjene ble ervervet. Overskrides fristen, kan Oslo Børs etter kunngjøring med fire ukers frist i Norsk lysingsblad la aksjer selge ved offentlig auksjon slik at tilbudsplikten faller bort.

Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 1-5 første ledd kan, så lenge tilbudsplikten foreligger, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, med mindre et flertall av alle øvrige aksjonærer samtykker i det.

Børsen kan kreve opplysninger fra verdipapirforetak, selskap og personer som kan ha betydning for spørsmål om tilbudsplikt.

Aksjeeier som forsømmer sin tilbudsplikt kan ilegges en daglig mulkt som påløper inntil avhendelsesplikten etter første ledd er oppfylt. Oslo Børs kan pålegge foretak eller en person som ikke oppfyller opplysningsplikten etter tredje ledd, en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten er oppfylt. Oslo Børs fastsetter mulktens størrelse. Påløpt mulkt forfaller til betaling ved påkrav og er tvangsgrunnlag for utlegg. Mulkten tilfaller statskassen.

§ 1-8. Misbruk av presise og fortrolige opplysninger

Kjøp eller salg av verdipapirer som er gjenstand for organisert omsetning må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om verdipapirene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på verdipapirene vesentlig. Styremedlem, medlem av kontrollkomité, revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer kan ikke kjøpe eller selge verdipapirer som foretaket har utstedt uten først å ha undersøkt om det foreligger opplysninger som nevnt i første punktum om foretaket. Kjøpet eller salget skal på forhånd klareres av foretakets øverste administrative leder. Foretakets øverste administrative leder skal for eget vedkommende innhente klarering fra sin foresatte (styreleder). Kongen kan gi nærmere regler om framgangsmåten ved klarering.

Dersom kjøp eller salg som nevnt i første ledd annet punktum forsettlig ikke på forhånd er klarert som angitt i første ledd tredje eller fjerde punktum, og det ikke på annen måte er sannsynliggjort at vedkommende ikke hadde opplysninger som nevnt, skal det legges til grunn at vedkommende hadde opplysninger om utsteder som nevnt i første ledd første punktum.

Første ledd gjelder ikke kjøp eller salg som utsteder eller innehaver av opsjon eller termin foretar i samsvar med og ved utløpet av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt. For handel med opsjoner og terminer gjelder første ledd annet punktum tilsvarende for den som har tilknytning som angitt til det foretak som har utstedt verdipapirene avtalen gjelder.

§ 1-9. Taushetsplikt, forbud mot rådgivning.

Styremedlem, medlem av kontrollkomité, revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer som er gjenstand for organisert omsetning må ikke gi presise og fortrolige opplysninger til uvedkommende om verdipapirene eller utstederen av disse som er egnet til å påvirke kursen på verdipapirene vesentlig.

Tilsvarende regel skal gjelde for den som på grunn av sin eierandel i utstederforetaket eller på grunn av arbeid eller oppdrag for utsteder har kjennskap til presise og fortrolige opplysninger om verdipapirene eller utstederen av disse.

Personer som nevnt i første og annet ledd, og som har opplysninger som nevnt, må ikke gi råd om handel med de verdipapirer opplysningene vedrører.

§ 1-10. Forbud mot handel i visse perioder.

Styremedlem, medlem av kontrollkomité, revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer må ikke kjøpe eller selge verdipapirer som er utstedt av denne utstederen og som er gjenstand for organisert omsetning, i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsoppgjør, eller to måneder før foreløpig årsoppgjør dersom dette offentliggjøres tidligere, og en måned før offentliggjøring av utsteders delårsrapport. Tilsvarende gjelder for opsjoner og terminer til slike verdipapirer. Børsstyret kan i særlige tilfelle tillate kjøp eller salg i de nevnte tidsrom.

Forbudet i første ledd gjelder ikke salg av tegningsretter i forbindelse med kapitalforhøyelse, eller kjøp eller salg som utsteder eller innehaver av opsjon eller termin foretar i samsvar med og ved utløpet av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt.

§ 1-11. Opplysningsplikt for foretak.

Et foretak med børsnoterte verdipapirer skal straks offentliggjøre forslag eller beslutning vedtatt av dets styre, bedriftsforsamling eller representantskap om utbytte, forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, eller opptak av lån med rett for långiveren til å kreve gjeldsbrevene ombyttet med aksjer i selskapet. Det samme gjelder tilbud om kjøp av selskapets aksjer eller om bytte av aksjene med aksjer i et annet selskap, og tilsvarende tilbud om kjøp av selskapets eiendeler og virksomhet eller en vesentlig del derav. Forøvrig skal foretaket i samsvar med det god forretningsskikk krever, uten ugrunnet opphold offentliggjøre opplysninger om slike forhold vedrørende foretakets virksomhet som kan antas å få vesentlig betydning for kursen på verdipapirene.

Meldinger som selskapet sender til aksjonærene, skal i alle tilfelle offentliggjøres senest samtidig med utsendelsen.

§ 1-12. Meldepliktig verdipapirhandel.

Et selskap med børsnoterte verdipapirer skal regelmessig sende Børsstyret og Kredittilsynet utdrag av den protokoll som er nevnt i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper § 8-6 første ledd siste punktum. Utdraget skal gi oversikt over den verdipapirhandel som angår hver enkelt av de personer som har plikt til å gi selskapet melding om salg og erverv av aksjer og andre verdipapirer i selskapet.

Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge foretak eller institusjon med ansatte som i stilling får kunnskap om forhold som omfattes av foretaks opplysningsplikt etter § 1-11 før de offentliggjøres, regelmessig å gi Børsstyret og Kredittilsynet oversikt over den verdipapirhandel som angår hver enkelt av slike ansatte, samt deres ektefelle, mindreårige barn og selskap hvor den ansatte, ektefellen og mindreårige barn har slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2. Kongen fastsetter hvilke ansatte og hvilke verdipapirer meldeplikten omfatter, og kan pålegge slike ansatte å gi foretaket eller institusjonen omgående melding om verdipapirhandel som nevnt.

Kongen kan gi forskrifter om foretaks, institusjoners og ansattes meldeplikt etter denne paragraf. Kongen kan bestemme at visse foretak skal være unntatt fra regelen i første ledd.

§ 1-13.

Fører et aksjeerverv til at erververens andel av aksjer når opp til eller passerer 10, 25, 50 eller 75 prosent av aksjekapitalen, eller av aksjer som representerer en tilsvarende andel av stemmene, i et selskap hvis aksjer noteres på børs, skal erververen straks melde ervervet til selskapet og til børsen. Tilsvarende meldeplikt har den som ved avhendelse endrer sin andel av aksjekapitalen eller stemmene slik at andelen reduseres til eller passerer prosentsatser som nevnt i første punktum. Like med erververens eller avhenderens egne aksjer, regnes aksjer som eies, eller i tilfelle erverves eller avhendes av

  • (a)

    vedkommendes ektefelle, mindreårige barn eller en person som vedkommende lever sammen med,

  • (b)

    selskap hvor vedkommende har slik innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-2, eller

  • (c)

    noen som vedkommende handler etter avtale med eller for øvrig opptrer i forståelse med.

Kongen kan fastsette nærmere regler for plikt til å melde erverv og avhendelse av rettigheter til aksjer.

Kap. 2. Om emisjoner.

§ 2-1. Emisjonskontroll

Børsstyret fører kontroll med enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av verdipapirer når innbydelsen er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn 5 millioner kroner. Børsstyret skal også føre kontroll med enhver innbydelse til tegning der verdipapirene søkes børsnotert i Norge når innbydelsen er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn 300.000 kroner. Tegner flere i fellesskap, anses hver enkelt som tegner. Tilsvarende kontroll kan foretas selv om innbydelsen er rettet til færre enn 50 personer, dersom det skal utarbeides tegningsinnbydelse i henhold til lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.

Senest en uke før det innbys til tegning skal alt tegningsmateriale innsendes til børsstyret for kontroll. Tegning av aksjer kan ikke skje før tidligst 4 virkedager etter at tegningsinnbydelsen er kunngjort i en avis som er alminnelig lest på stedet. Innbys det til tegning i andre blad, ved oppslag eller sirkulære eller lignende, skal en slik innbydelse inneholde opplysning om at den er ufullstendig og at fullstendig tegningsmateriale kan fås hos emittenten eller det foretak emittenten nærmere angir. Tegningsinnbydelsen skal kunngjøres i Norsk lysingsblad senest innen utløpet av den perioden tegning kan finne sted.

Finner børsstyret at tegningsmaterialet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger eller det for øvrig ville være ulovlig å gjennomføre emisjonen, herunder på grunn av forhold som inntreffer etter at det ble innbudt til tegning, kan børsstyret nedlegge forbud mot at emisjonen gjennomføres. Børsstyret skal så snart som mulig meddele emittenten resultatet av kontrollen. Foretaksregisteret skal straks underrettes om at emisjonen ikke kan registreres.

Børsstyret kan meddele emittenten at det ikke har innvendinger mot det innsendte tegningsmateriale. Meddelelsen innebærer ingen godkjennelse av emisjonen, og er ikke til hinder for at børsstyret senere nedlegger forbud etter tredje ledd.

Kongen kan gi forskrifter om:

  • a)

    når tegning og tilsvarende erverv av verdipapirer bare kan finne sted etter forutgående tegningsinnbydelse, hvilke opplysninger tegningsinnbydelser skal inneholde om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne verdipapirer, samt hvordan tegningsinnbydelser skal utformes og offentliggjøres;

  • b)

    plikt til å utforme prospekt ved emisjoner som omfattes av børsstyrets kontroll og emisjon som gjelder et beløp større enn 300.000 kroner, herunder utformingen og innholdet av slike prospekter og lignende tegningsmateriale;

  • c)

    at dokumenter vedrørende emisjonen eller foretaket og dets tidligere virksomhet som inneholder opplysninger som nevnt under a) og som ikke er gjengitt i sin helhet i tegningsinnbydelsen, skal holdes tilgjengelig for eller utleveres til tegnerne og andre, og hvordan dette skal gjøres;

  • d)

    hvilke opplysninger om emisjonen eller om foretaket og dets tidligere virksomhet som skal sendes børsstyret sammen med tegningsinnbydelsen;

  • e)

    hvilke tilfelle som skal regnes som tilsvarende erverv i henhold til første ledd, jf. dette ledds bokstav a;

  • f)

    at børsen kan kreve gebyr av emittenten til dekning av utgiftene ved emisjonskontrollen;

  • g)

    fastsettelsen av overtredelsesgebyr ved brudd på regler gitt i eller i medhold av dette kapittel;

  • h)

    andre bestemmelser for å sikre gjennomføringen av kontrollen med emisjoner i samsvar med reglene i dette kapittel.

Børsstyret kan i særlige tilfelle herunder når tegneren på annen måte har fått tilstrekkelig informasjon dispensere fra bestemmelsene i denne paragraf og bestemmelser gitt i medhold av disse.

Børsen plikter å oppbevare tegningsmateriale i 10 år.

Tegner og emittent kan påklage børsstyrets vedtak til børsklagenemnden.

§ 2-2. Ugyldig tegning.

En tegning av verdipapirer er ikke bindende dersom tegningsmaterialet som nevnt i § 2-1 inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelse av spørsmålet om å tegne verdipapirer. Hver av partene kan forelegge spørsmålet for børsstyret til avgjørelse.

Innsigelse om at en tegning ikke er bindende kan ikke fremsettes etter utløpet av den frist som er satt i lov om aksjeselskaper § 2-5 siste ledd. Blir slik innsigelse fremsatt, skal innbyderne eller selskapet straks underrette børsstyret.

§ 2-3. Forhøyelse av aksjekapital ved nytegning.

Dersom et selskaps aksjonærer har fortrinnsrett til å tegne verdipapirer ved forhøyelse av aksjekapitalen eller opptak av lån på vilkår som gir långiveren rett til å kreve utstedt aksjer i selskapet, og det må antas at tegningsretten vil få betydelig verdi, kan børsstyret pålegge selskapets styre å treffe vedtak som nevnt i lov om aksjeselskaper § 4-2 første ledd siste punktum, eller å gjennomføre en tilsvarende ordning til fordel for de aksjonærer som ikke utnytter sin fortrinnsrett. Børsstyret skal ta hensyn til om dette vil påføre selskapet uforholdsmessig ulempe eller utgift eller vanskeliggjøre gjennomføringen av emisjonen.

Kap. 2 a. Opsjoner til verdipapirer, terminer.

§ 2a-1. Handel med opsjoner.

Kongen fastsetter hvilke opsjoner eller indeksopsjoner som til enhver tid vil være gjenstand for omsetning.

Offentlig kursnotering av handel med opsjoner skal ikke kunne forestås av andre enn norsk børs, jf. lov av 17. juni 1988 nr. 57. Børs skal organisere systemene for handel med opsjoner, herunder registrere og fordele ordre. For kursnoteringen gjelder børslovens regler tilsvarende, så lenge ikke annet følger av denne lov. Alle kontrakter med opsjoner skal skje under medvirkning av institusjon som enten er part i alle transaksjoner eller gir garanti for oppfyllelse av inngåtte kontrakter. Slik institusjon (opsjonssentral) skal godkjennes av Kongen.

Kongen kan gi nærmere regler om opsjonshandel og for virksomhet i forbindelse med handel med opsjoner. Reglene kan fravike bestemmelsene i kapitlene 2 og 3 til 8.

§ 2a-2. Handel med terminer.

Kongen kan gi nærmere regler om terminhandel, herunder fastsette i hvilken utstrekning det kan foregå terminhandel og hvordan terminhandel og virksomhet i forbindelse med terminhandel skal organiseres.

Kapittel 3 Tillatelse til å yte investeringstjenester

§ 3-1. Definisjoner

Med investeringstjenester menes følgende tjenester når disse ytes på forretningsmessig basis:

  • 1.

    mottak og formidling av ordre på vegne av investor i forbindelse med finansielle instrumenter, samt utførelse av slike ordre,

  • 2.

    omsetning av finansielle instrumenter for egen regning,

  • 3.

    aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt,

  • 4.

    garantistillelse for fulltegning av emisjoner eller tilsvarende erverv av finansielle instrumenter eller plassering av slike emisjoner, eller

  • 5.

    markedsføring av finansielle instrumenter.

Med finansielle instrumenter menes:

  • 1.

    omsettelige verdipapirer

  • 2.

    verdipapirfondsandeler

  • 3.

    pengemarkedsinstrumenter

  • 4.

    finansielle terminkontrakter, herunder tilsvarende finansielle instrumenter med kontant oppgjør

  • 5.

    fremtidige renteavtaler (FRA)

  • 6.

    rente- og valutabytteavtale samt bytteavtale knyttet til aksjer og aksjeindeks, eller

  • 7.

    opsjoner på kjøp eller salg av ethvert instrument som nevnt i punkt 1-6, valuta- og renteopsjoner samt tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør.

Med omsettelige verdipapirer menes:

  • 1.

    aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer,

  • 2.

    obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på lånemarkedet, eller

  • 3.

    alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør.

Med regulert marked menes et marked som:

  • 1.

    fungerer regelmessig,

  • 2.

    reguleres av bestemmelser, gitt eller godkjent av myndighetene, om vilkårene for hvordan markedet skal virke, herunder vilkår for adgang til markedet, vilkår for opptak til kursnotering og vilkår for at et finansielt instrument kan omsettes på markedet, og

  • 3.

    reguleres av krav til rapportering og åpenhet.

Med verdipapirforetak menes foretak som yter investeringstjenester.

Med kredittinstitusjon menes foretak som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-5 nr. 3.

Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 pst. av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Like med vedkommende aksjonærs egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av personer eller selskaper med tilknytning til vedkommende aksjonær som nevnt i § 1-13 første ledd siste punktum.

§ 3-2. Tillatelse til å yte investeringstjenester

Investeringstjenester kan bare ytes av foretak som har tillatelse til dette fra Kongen.

Tillatelse kreves ikke for den virksomhet som utøves av Norges Bank, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forsikringsselskaper eller foretak med tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral eller oppgjørssentral.

Tillatelse til å yte investeringstjenester kreves ikke der:

  • 1.

    investeringstjenester bare ytes ved enkelte anledninger og er ledd i en yrkesvirksomhet,

  • 2.

    investeringstjenester bare ytes overfor selskap innen samme konsern,

  • 3.

    investeringstjenesten bare består i å formidle ordre om verdipapirer og andeler i verdipapirfond til verdipapirforetak med tillatelse etter første ledd eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, forutsatt at det ikke forestås oppgjør,

  • 4.

    personer eller foretak som har som sin hovedvirksomhet å handle med råvarer seg imellom eller med produsenter eller profesjonelle brukere av slike varer, yter investeringstjenester kun til disse motparter og bare i det omfang som er nødvendig for å kunne utøve sin hovedvirksomhet,

  • 5.

    investeringstjenester bare består i å forvalte en ordning for arbeidstakeres eierandeler, eller

  • 6.

    andre enn verdipapirforetak deltar for egen regning som garantister for fulltegning av emisjoner i finansielle instrumenter.

§ 3-3. Vilkår for tillatelse

Tillatelse til å yte investeringstjenester kan gis til kredittinstitusjon eller til aksjeselskap.

Den som faktisk leder den virksomhet tillatelsen gjelder, skal ha relevant erfaring fra markeder for finansielle instrumenter to av de siste fem år før vedkommende tiltrer stillingen eller overtar den faktiske daglige ledelse. I tillegg skal daglig leder og eventuelt annen person som faktisk leder virksomheten ha ført en hederlig vandel og under sitt virke i handelen med finansielle instrumenter ha opptrådt i samsvar med god forretningsskikk.

Gis tillatelse til aksjeselskap gjelder følgende særregler:

  • 1.

    selskapet skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge,

  • 2.

    tillatelse kan nektes dersom et medlem av selskapets styre ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring, og

  • 3.

    tillatelse kan nektes dersom aksjonær med betydelig eierandel i selskapet ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

§ 3-4. Søknad om tillatelse

I søknad om tillatelse skal det opplyses om hvilke av tjenestene som nevnt i §§ 3-1 og 4-1 foretaket skal yte, og andre opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis. Søknaden skal inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte kravene i kap. 3 og 4 er oppfylt. Konsesjonsmyndighetene kan be om ytterligere opplysninger.

Foretakets vedtekter, driftsplan og interne rutiner for organisering som nevnt i § 5-1 skal være vedlagt.

Dersom søkeren er:

  • 1.

    datterforetak av et verdipapirforetak med tillatelse i en annen EØS-stat,

  • 2.

    datterforetak av et hovedforetak for et annet verdipapirforetak med tillatelse i en annen EØS-stat, eller

  • 3.

    kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et verdipapirforetak med tillatelse i en annen medlemsstat

  • kan tillatelse bare gis etter samråd med myndighetene i vedkommende EØS-stat.

Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

Verdipapirforetaket kan starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt.

§ 3-5. Endringer i aksjonærstrukturen

Erverv av betydelig eierandel i verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.

Melding til Kredittilsynet skal også foreligge før økning av betydelig eierandel som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 pst., 33 pst. eller 50 pst.

Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første og annet ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjonær ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av verdipapirforetaket.

§ 3-4 tredje ledd gjelder tilsvarende ved melding om erverv av eierandel dersom ervervet medfører at verdipapirforetaket blir erververens datterforetak eller kontrollert av vedkommende. Tre-måneders fristen etter denne paragrafs tredje ledd gjelder ikke i slike tilfeller.

Kredittilsynet kan sette frister for gjennomføring av erverv etter første og annet ledd.

Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i første og annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet.

Dersom en aksjonær med betydelig eierandel ikke har gitt melding til Kredittilsynet etter første eller annet ledd eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves.

Kredittilsynet gir nærmere regler om verdipapirforetakenes plikt til å gi melding om foretakets aksjonærer som nevnt i denne paragraf.

§ 3-6. Avdelingskontor, filial m.v.

Verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før det oppretter avdelingskontor i Norge. Kontoret skal ha en leder som oppfyller kravene i § 3-3 annet ledd.

Verdipapirforetak kan yte investeringstjenester i annen EØS-stat etter reglene i § 3-7.

Verdipapirforetak kan etter tillatelse fra Kredittilsynet etablere filial eller datterselskap utenfor EØS-området.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kredittinstitusjoner.

§ 3-7. Melding om virksomhet i annen EØS-stat

Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon og som ønsker å utøve virksomhet i annen EØS-stat, skal gi Kredittilsynet melding om dette.

Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

  • 1.

    hvor foretaket har til hensikt å utøve virksomhet, og

  • 2.

    en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke investeringstjenester som skal ytes.

Melding om etablering av filial skal i tillegg inneholde følgende opplysninger:

  • 1.

    hvordan filialen skal være organisert,

  • 2.

    adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes, og

  • 3.

    navnene på de personer som utgjør filialens ledelse.

Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra forretningssted i Norge skal Kredittilsynet innen en måned etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette verdipapirforetaket om dette. Verdipapirforetaket kan fra dette tidspunkt yte de aktuelle investeringstjenester i vertsstaten.

Ved melding om etablering av filial i annen EØS-stat skal Kredittilsynet innen 3 måneder etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette verdipapirforetaket om dette. Kredittilsynet skal også oversende opplysninger om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder. Så snart vertsstatens myndigheter har gitt opplysninger om de vilkår som skal gjelde for foretaket, herunder reglene om god forretningsskikk, kan filialen etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertsstatens myndigheter innen to måneder etter at de har mottatt melding fra Kredittilsynet.

Oversendelse til vertsstatens myndigheter etter femte ledd skal ikke foretas dersom Kredittilsynet har grunn til å betvile at verdipapirforetakets administrative organisering eller økonomiske stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt. Kredittilsynets beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor verdipapirforetaket innen tre måneder etter at Kredittilsynet har mottatt alle opplysninger i saken.

Ved endring av opplysninger gitt etter første til tredje ledd skal verdipapirforetaket gi skriftlig melding om dette til Kredittilsynet og vedkommende myndigheter i vertsstaten før endringen foretas. Der det er etablert filial i annen EØS-stat skal melding gis minst en måned før endring foretas.

Kredittilsynet skal underrette vertsstatens myndigheter dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder.

§ 3-8. Verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

§§ 3-2 og 3-3 er ikke til hinder for at verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat yter investeringstjenester i Norge direkte fra forretningssted i annen EØS-stat eller gjennom filial. Slike foretak må være gitt tillatelse til å yte investeringstjenester og være underlagt tilsyn i hjemstaten. Dersom foretaket oppretter flere forretningssteder i Norge skal disse regnes som én filial.

Innen to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om etablering av filial etter første ledd, skal Kredittilsynet forberede tilsynet med foretaket og opplyse foretaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Filialen kan etableres så snart Kredittilsynet har gitt de nevnte opplysninger, eller senest to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt meldingen.

Så snart Kredittilsynet har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om utøvelse av grenseoverskridende virksomhet etter første ledd, skal Kredittilsynet opplyse verdipapirforetaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Verdipapirforetaket kan yte de aktuelle investeringstjenester fra det tidspunkt Kredittilsynet har mottatt melding fra hjemstaten.

Ved endringer av opplysninger i meldinger Kredittilsynet mottar etter denne paragraf, gjelder § 3-7 syvende ledd tilsvarende for verdipapirforetakets plikt til å gi skriftlig melding til Kredittilsynet.

§ 3-9. Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS

Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS kan gis tillatelse av Kongen til å yte investeringstjenester i Norge gjennom filial. Slike foretak kan i særlige tilfeller også gis tillatelse til å yte tjenester i Norge direkte fra forretningssted utenfor EØS.

Foretaket kan gis tillatelse til å yte tilknyttede tjenester etter § 4-1 dersom det kan drive tilsvarende virksomhet i sin hjemstat.

Tillatelse etter første og annet ledd kan kun gis foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenester og er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten.

§ 3-4 første og annet ledd gjelder tilsvarende for søknad om tillatelse etter første ledd.

§ 3-10. Verdipapirhandellovens anvendelse for utenlandske verdipapirforetak

For foretak som yter investeringstjenester i Norge etter § 3-8 gjelder bare følgende av bestemmelsene i denne lov:

For foretak med tillatelse etter § 3-9 gjelder bestemmelsene i denne lov, med unntak av:

Kongen kan gjøre unntak fra denne paragraf der virksomheten er begrenset eller der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i foretakets hjemstat.

§ 3-11. Norsk fondsmeglertittel og betegnelsen fondsmeglerforetak

Betegnelsen fondsmeglerforetak kan bare benyttes av verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 1.

Betegnelsen fondsmegler kan bare benyttes av den som har gjennomført opplæring godkjent av bransjeorganisasjon utpekt av departementet.

Kapittel 4 Virksomhetsregler

§ 4-1. Tilknyttede tjenester

Som tilknyttede tjenester regnes:

  • 1.

    oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter,

  • 2.

    rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur, industriell strategi og lignende spørsmål,

  • 3.

    tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av selskaper,

  • 4.

    tjenester tilknyttet fulltegningsgaranti,

  • 5.

    investeringsrådgivning i forbindelse med finansielle instrumenter,

  • 6.

    tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester, eller

  • 7.

    boksutleie.

Verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før det tilbyr tilknyttede tjenester utover det som fremgår av tillatelse etter § 3-2 første ledd.

§ 4-2. Kredittgivning

Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan bare yte kreditt etter tillatelse fra Kongen. Kreditt kan kun ytes til kjøp av finansielle instrumenter som handles gjennom foretaket.

Foretak med tillatelse til å yte kreditt skal påse at det stilles betryggende sikkerhet for kreditten. Kreditten skal tilbakebetales i løpet av én måned etter at den er gitt.

Foretaket kan ikke yte kreditt til kunder dersom det foreligger særlige forhold som medfører risiko for at kunden ikke kan oppfylle sine forpliktelser.

Foretaket kan ikke yte kreditt på bedre vilkår enn de alminnelige vilkår foretaket ellers benytter, ved kreditt til:

  • 1.

    styremedlem,

  • 2.

    person som alene eller sammen med andre avgjør foretakets kredittsaker,

  • 3.

    aksjeeier med minst tre prosent av aksjekapitalen,

  • 4.

    ektefelle eller samboer til person som nevnt i punkt 1-3, eller

  • 5.

    selskap der person som nevnt i punkt 1-3 har slik innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-2.

§ 4-3. Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet

Verdipapirforetak kan utover det som følger av § 4-1, § 4-2 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet, ikke drive annen næringsvirksomhet uten at dette har naturlig sammenheng med utøvelsen av investeringstjenestevirksomheten.

Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra første ledd.

Et verdipapirforetak kan ikke:

  • 1.

    ha ubegrenset ansvar i annet foretak,

  • 2.

    ha eierandeler i og delta i driften av annen næringsvirksomhet, eller

  • 3.

    ha slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2 i annet foretak

  • dersom

    dette svekker verdipapirforetakets uavhengige stilling.

§ 4-4. Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet m.m.

Ansatte i verdipapirforetak som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester må ikke være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak med finansielle instrumenter som er gjenstand for organisert omsetning eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Vedkommende må heller ikke ha slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2 i slikt selskap.

Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd første punktum.

§ 4-5. Verdipapirforetaks handel i finansielle instrumenter for egen regning

Med de begrensninger som følger av §§ 5-2 og 5-3, kan et verdipapirforetak bare kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter for egen regning når:

  • 1.

    handelen foretas som ledd i investeringstjenestevirksomhet, eller

  • 2.

    handelen er ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning.

For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan handel som nevnt i første ledd nr. 2 kun foretas i finansielle instrumenter notert på regulert marked. Foretaket skal gi Kredittilsynet melding om slik egenhandel etter nærmere regler fastsatt av Kredittilsynet.

Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra annet ledd første punktum dersom finansielle instrumenter ønskes ervervet til varig eie eller bruk for foretaket.

Ved salg av finansielle instrumenter verdipapirforetaket ikke eier, må foretaket ha tilgang til de finansielle instrumentene slik at rettidig levering er sikret på avtaletidspunktet.

§ 4-6. Ansattes adgang til å handle for egen regning

Ansatte i verdipapirforetak som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester kan bare erverve finansielle instrumenter som nevnt i § 3-1 annet ledd nr. 1-3 for egen regning.

Dersom ansatte som nevnt i første ledd har ervervet finansielle instrumenter som nevnt i § 3-1 annet ledd nr. 1 og 3, kan disse avhendes tidligst 12 måneder etter ervervet.

Ansatte som nevnt i første ledd kan ikke finansiere kjøp av finansielle instrumenter ved lån opptatt med sikkerhet i egne finansielle instrumenter. Ansatte som nevnt kan heller ikke selge finansielle instrumenter vedkommende ikke eier eller låne finansielle instrumenter. De ansatte skal gi Kredittilsynet melding om egenhandel etter nærmere regler fastsatt av Kredittilsynet.

Reglene i denne paragrafs første til tredje ledd gjelder tilsvarende for kjøp, salg eller tegning ansatte foretar for regning av sin ektefelle, mindreårige barn eller personer som vedkommende lever sammen med i ekteskaplignende forhold, eller selskap hvor den ansatte, mindreårige barn eller personer som vedkommende lever sammen med i ekteskaplignende forhold, har slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2.

Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra annet og tredje ledd.

§ 4-7. Formidling av salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier

Verdipapirforetak kan bare formidle salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet.

§ 4-8. Lån av finansielle instrumenter

Ved formidling av avtaler om lån av finansielle instrumenter skal verdipapirforetaket påse at det stilles betryggende sikkerhet for lånet. Sikkerheten skal minst tilsvare instrumentenes markedsverdi til enhver tid, med tillegg av en marginsikkerhet etter nærmere regler fastsatt av departementet.

Kravet til sikkerhetsstillelse etter første ledd gjelder tilsvarende dersom verdipapirforetaket låner ut finansielle instrumenter fra egen portefølje.

Låneavtaler etter første og annet ledd samt avtaler om verdipapirforetaks lån av finansielle instrumenter skal være standardiserte. Avtalene skal godkjennes av Kredittilsynet dersom de ikke inngås under medvirkning av en oppgjørssentral, som enten garanterer eller trer inn som part i avtalen. Kredittilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom hensynet til sikker levering tilsier det.

Departementet gir forskrifter om oppgjørssentralens organisering og virksomhet, herunder krav til oppgjørsordningens innhold.

§ 4-9. Minstekrav til startkapital

Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon skal ha en startkapital på minst et beløp i norske kroner som svarer til 730.000 ECU. For foretak som i henhold til tillatelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester, kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital, men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 125.000 ECU.

Departementet kan fastsette i forskrift hva som skal regnes som startkapital.

§ 4-10. Kapitaldekningskrav

Verdipapirforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet foretaket driver, herunder den markedsrisiko og kredittrisiko foretaket påtar seg. For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan ikke den ansvarlige kapitalen i noe tilfelle være mindre enn de beløp som følger av § 4-9 første ledd.

Departementet fastsetter ved forskrift hva som skal anses som ansvarlig kapital, regler for beregningsgrunnlaget og hva som skal anses som forsvarlig dekningsgrad for de ulike typer risiko som er knyttet til den virksomhet foretaket driver etter denne lov.

Verdipapirforetak kan bare yte investeringstjenester dersom kravene til ansvarlig kapital er oppfylt. Departementet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et verdipapirforetak kan ha lavere kapitaldekning enn fastsatt. Foretak som ikke oppfyller kravene i første ledd annet punktum, skal innstille sin virksomhet, med mindre forholdet rettes innen en frist fastsatt av Kredittilsynet.

§ 4-11. Høyeste engasjement med en enkelt kunde

Et verdipapirforetak kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt kunde enn det som til enhver tid er forsvarlig.

Departementet kan fastsette forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt kunde, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen.

Departementet kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt kunde også på engasjementer med to eller flere kunder, når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved kredittvurderingen.

§ 4-12. Konsolideringsregler

Dersom verdipapirforetaket:

  • 1.

    har et datterforetak som er verdipapirforetak, eller finansinstitusjon,

  • 2.

    direkte eller indirekte har 20 pst. eller mer av stemmerettene eller kapitalen i foretak som nevnt i nr. 1, eller

  • 3.

    har morselskap som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet

skal kravene i §§ 4-10 og 4-11 anvendes på konsolidert grunnlag.

Departementet kan gi nærmere regler om konsolidering, herunder om hva som skal regnes som datterforetak eller morselskap etter første ledd.

§ 4-13. Sikkerhetsstillelse

Verdipapirforetak skal ha en forsikring eller annen sikkerhet som dekker ansvar foretaket kan pådra seg ved utøvelsen av sin virksomhet.

Skadelidte kan kreve dekning direkte fra den som har stilt sikkerheten uten først å ha rettet kravet mot foretaket. Sikkerhetsstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser verdipapirforetaket selv har i forhold til skadelidte.

Departementet kan gi nærmere regler om forsikring eller annen sikkerhet etter denne bestemmelsen, herunder om sikkerhetens størrelse og dekningsfelt, hvem som skal anses som skadelidt og hvordan verdipapirforetaket og sikkerhetsstilleren skal behandle krav som kreves dekket av sikkerheten.

Departementet kan bestemme i hvilken grad reglene om sikkerhet skal gjelde for kredittinstitusjoner eller utenlandske foretak som yter investeringstjenester i Norge. Departementet kan bestemme at enkelte grupper av investorer eller enkelte typer krav ikke behøver å være dekket av sikkerheten.

Kapittel 5 Organisering av virksomheten m.m.

§ 5-1. Organisering av virksomheten

Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet slik at foretaket:

  • 1.

    har gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger, herunder stillingsinstrukser som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder og andre ledere av virksomheten,

  • 2.

    har tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som blant annet omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av foretakets ansatte,

  • 3.

    oppbevarer finansielle instrumenter og midler tilhørende investorene atskilt fra foretakets egne midler og for øvrig treffer tilfredsstillende tiltak med sikte på å verne investorenes rettigheter og forhindre at verdipapirforetaket benytter investorenes midler for egen regning,

  • 4.

    sørger for at det blir ført en liste over utførte transaksjoner som skal være minst så fyllestgjørende at Kredittilsynet kan kontrollere om de tilsynsregler tilsynet har ansvar for, er overholdt; slike lister skal oppbevares i det tidsrom Kredittilsynet fastsetter, og

  • 5.

    er oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikt mellom foretaket og dets kunder eller foretakets kunder seg imellom begrenses til et minimum. Ved opprettelse av en filial kan organisasjonsmåten ikke være i strid med de regler for god forretningsskikk som vertsstaten har fastsatt med hensyn til interessekonflikter.

Foretaket skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2 i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2. Tilsvarende instrukser skal utarbeides for tilfeller der det er gitt dispensasjon etter § 4-4 annet ledd.

Foretaket skal ha interne rutiner for krav til og beregning av sikkerhet ved formidling og inngåelse av avtaler etter § 4-8 første og annet ledd, samt ved kredittgivning etter § 4-2.

Foretaket skal ha interne instrukser for taushetsplikt etter § 5-7, herunder for utveksling av informasjon mellom ulike deler av virksomheten.

Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første til fjerde ledd.

Departementet kan i særlige tilfeller fastsette utfyllende regler om krav til foretakenes interne retningslinjer og instrukser.

§ 5-2. God forretningsskikk

Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt for tillatelsen, øvrige bestemmelser som gjelder for utøvelsen av dets virksomhet samt god forretningsskikk. Foretaket skal herunder påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte ved at det:

  • 1.

    opptrer ryddig og korrekt i utøvelsen av sin virksomhet, herunder utfører mottatte oppdrag med tilbørlig omhu og hurtighet,

  • 2.

    utviser den nødvendige kompetanse, omhu og interesse i sin opptreden,

  • 3.

    har og effektivt benytter de ressurser og de fremgangsmåter som er nødvendig for å kunne utøve virksomheten på en god måte,

  • 4.

    sørger for å få nødvendige opplysninger om kundenes identitet, økonomiske stilling og investeringserfaring,

  • 5.

    på en egnet måte gir de nødvendige opplysninger under forhandlingene med sine kunder, og

  • 6.

    bestreber seg på å unngå interessekonflikter, og når det ikke lar seg gjøre, sørger for at dets kunder får en rimelig behandling.

Ved utførelse av ordre skal anvendelsen av første ledd nr. 1-6 vurderes på bakgrunn av investors profesjonalitet. Som investor regnes den som er opphavsmann til ordren.

Når særskilt kurs ikke er angitt i et oppdrag skal oppdraget utføres til en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

Kunden skal gis den beste pris foretaket anser det kan oppnå på bakgrunn av tilgjengelig kursinformasjon, med mindre kunden forlanger at foretaket stiller en bestemt kurs eller vedkommende aksepterer en bestemt kurs når oppdraget gis.

Før foretaket påtar seg oppdrag eller yter investeringstjenester i tilfelle hvor foretakets egne interesser eller andre særlige grunner er egnet til å skape tvil om foretakets uavhengighet, skal oppdragsgiver eller andre interesserte parter gis de nødvendige opplysninger om forholdet.

Før et verdipapirforetak gjør forretninger med investorer skal det opplyse dem om hvilken dekning som gis under sikkerhetsstillelsen som nevnt i § 4-13.

Denne paragraf gjelder tilsvarende for foretakets ansatte og tillitsvalgte og for personer og foretak som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjelovens § 1-2.

§ 5-3. Krav til god forretningsskikk ved egenhandel

Verdipapirforetak kan ikke foreta egenhandel som nevnt i § 4-5 første ledd nr. 2 i finansielle instrumenter det foreligger kundeordre på og der særskilt kurs ikke er angitt i ordren. Første punktum gjelder ikke dersom vedkommende som utfører handelen på foretakets vegne ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå kundeordre.

Verdipapirforetaket kan ikke tre inn i avtalen med oppdragsgiveren dersom foretaket kan oppnå bedre betingelser for kunden ved kjøp eller salg i markedet på tidspunktet for behandling av oppdraget. Dersom verdipapirforetaket helt eller delvis har trådt inn som motpart i avtalen, skal kunden ved sluttseddelen opplyses om dette.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende for ansattes egenhandel etter § 4-6.

§ 5-4. Handel i børsnoterte finansielle instrumenter

Verdipapirforetak skal straks melde til børsen transaksjoner knyttet til finansielle instrumenter børsnotert i Norge. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik melding.

Et verdipapirforetak kan ikke utføre investeringstjenester som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 1-3 i et finansielt instrument som er suspendert fra kursnotering på børs. Avtaler som er inngått før suspensjonstidspunktet og hvor prisen er fastsatt, kan likevel gjennomføres.

§ 5-5. Handel i finansielle instrumenter som er registrert i Verdipapirsentralen

Verdipapirforetak skal registrere handler i VPS-registrerte finansielle instrumenter i Verdipapirsentralen samme dag som avtale inngås.

§ 5-6. Oppgaveplikt

Verdipapirforetak plikter å føre oppgaver over mottatte og utførte oppdrag som gir full oversikt over dets forretningsførsel. Kredittilsynet kan fastsette forskrift om verdipapirforetakenes oppgaveplikt.

§ 5-7. Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte

Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende innflytelse i verdipapirforetak har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov.

Første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid for verdipapirforetaket, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket.

Kapittel 6 Handel i finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak

§ 6-1. Utførelse av oppdrag

Investeringstjenester som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 1 skal utføres i verdipapirforetakets navn. Verdipapirforetaket er ansvarlig overfor oppdragsgiveren og den det slutter avtale med, for oppfyllelse av ordre det har utført. Verdipapirforetaket er ikke ansvarlig overfor oppdragsgiveren dersom oppdragsgiveren på forhånd har godkjent den annen part.

§ 6-2. Verdipapirforetaks forretningsvilkår

Verdipapirforetak skal utarbeide forretningsvilkår som minst regulerer følgende forhold:

  • 1.

    i hvilken form de enkelte oppdrag skal gis,

  • 2.

    oppdragets varighet,

  • 3.

    tid og sted for levering og oppgjør, herunder hvilke erklæringer som skal anses som tilstrekkelig bekreftelse på levering og oppgjør,

  • 4.

    verdipapirforetakets godtgjørelse, herunder om godtgjørelse kan tas i form av kurtasje eller fra kursdifferansen, hva foretaket kan kreve dersom handel ikke kommer istand, adgangen til å kreve dekning av utlegg, samt om og med hvem foretaket eventuelt deler godtgjørelse,

  • 5.

    oppdragsgivers adgang til å gjøre gjeldende at avtalen eller noen av dens vilkår er i strid med oppdraget, herunder eventuelle frister for å gi melding til foretaket,

  • 6.

    reklamasjon i tilfeller der det gjøres gjeldende at en avtale ikke er bindende, herunder virkningene av en reklamasjon for forholdet mellom den part som påberoper seg ugyldighetsreglene og investeringsforetaket, og

  • 7.

    adgangen til å slutte dekningsavtale dersom levering av finansielle instrumenter ikke skjer rettidig, herunder bestemmelser om beregning av erstatning dersom dekningsavtale sluttes.

Ved etablering av forretningsforhold skal foretakets forretningsvilkår forelegges kunden. Det samme gjelder ved senere endringer i vilkårene.

§ 6-3. Innbyrdes forretninger

Har et verdipapirforetak mottatt oppdrag både om kjøp og salg av samme finansielle instrument, kan oppdragene utføres ved at foretaket selv foretar avtaleslutningen på vegne av oppdragsgiverne. Foretaket skal vareta begge oppdragsgiveres tarv med samme omhu, og fastsette prisen på de finansielle instrumentene på grunnlag av børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

§ 6-4. Underretning om utførte oppdrag

Verdipapirforetaket skal ved sluttseddel eller på annen måte straks gi oppdragsgiveren underretning om avtale som er sluttet for vedkommendes regning.

Utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel. Kredittilsynet kan gi regler om sluttsedlers form og innhold.

§ 6-5. Verdipapirforetaks sikkerhetsrett

Verdipapirforetak har tilbakeholdsrett i de finansielle instrumenter som det har kjøpt for oppdragsgiver for så vidt gjelder krav som springer ut av oppdraget.

Betaler ikke oppdragsgiveren innen tre dager etter oppgjørsfrist, kan foretaket selge de finansielle instrumentene for oppdragsgiverens regning til dekning av sine krav, med mindre annet er avtalt.

Dekningssalg som nevnt i annet ledd skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

§ 6-6. Alminnelige ugyldighetsregler

Ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak gjelder de alminnelige regler om avtalers ugyldighet tilsvarende i forholdet mellom kjøperen og selgeren.

§ 6-7. Innsigelse ved forsinkelse

Dersom en part ikke har oppfylt sine plikter til den tid som er fastsatt i avtalen, må den annen part straks gi melding dersom han vil påberope forsinkelsen som grunnlag for å heve avtalen, med mindre annet er avtalt.

Kapittel 7 Om kontroll med verdipapirhandelen

§ 7-1. Kontroll med handelen i finansielle instrumenter

Kontroll med verdipapirforetaks, opsjonssentralers og oppgjørssentralers virksomhet, samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av Kredittilsynet.

Dersom en børs har grunn til å anta at det i handelen med finansielle instrumenter er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Kredittilsynet.

§ 7-2. Opplysningsplikt

Verdipapirforetak, opsjonssentral og oppgjørssentral plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet om forhold som angår dets forretning og virksomhet. Foretaket plikter å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll oppgaver i henhold til § 5-6 og øvrige dokumenter som angår virksomheten.

Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at foretak som nevnt i første ledd ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det oppstår andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks opplyse Kredittilsynet om dette. Verdipapirforetak skal dessuten opplyse Kredittilsynet om skifte av ledere som nevnt i § 3-3 annet ledd. For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon gjelder opplysningsplikten også ved endringer i sammensetningen av selskapets styre.

Et verdipapirforetak skal i det omfang og på den måten Kredittilsynet bestemmer, melde fra om transaksjoner i finansielle instrumenter som er gjenstand for omsetning på et regulert marked innenfor EØS-området og som er foretatt gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet i en annen EØS-stat.

Et foretak som har utstedt finansielle instrumenter plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendig for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Kredittilsynet kan uten hinder av taushetsplikt kreve å få opplysninger det finner påkrevet i sin kontrollvirksomhet fra Verdipapirsentralen på den måten Kredittilsynet finner hensiktsmessig.

§ 7-3. Kredittilsynets taushetsplikt

Kredittilsynet har taushetsplikt etter lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) § 7 første ledd.

Gir kontrollen grunn til å anta at det er utvist rettsstridig forhold i forbindelse med handel med finansielle instrumenter og dette har påført eller vil påføre noen tap, kan vedkommende underrettes om forholdet dersom dette er nødvendig for at han eller hun skal kunne vareta sine rettigheter overfor verdipapirforetaket. Tilsvarende gjelder dersom det ellers er grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at denne lovs bestemmelser ikke er overholdt.

Kredittilsynet kan meddele børsen forhold som gjelder overtredelse av denne lov.

§ 7-4. Pålegg m.v.

Kredittilsynet kan gi foretak som nevnt i § 7-1 første ledd pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Pålegg om retting kan også gis dersom verdipapirforetak opptrer i strid med interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 5-1. Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 3-3 annet og tredje ledd.

Første ledd gjelder tilsvarende dersom Kredittilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i annen EØS-stat om at et norsk verdipapirforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.

Kredittilsynet kan forby verdipapirforetak å drive virksomhet som ikke anses tilfredsstillende regulert i lov, forskrift gitt med hjemmel i lov eller interne retningslinjer og instrukser som nevnt i § 5-1, når virksomheten kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. Kredittilsynet kan også gi pålegg om at slik virksomhet bare kan finne sted på bestemte vilkår.

§ 7-5. Tilbakekalling av tillatelse

Kredittilsynet kan helt eller delvis tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester dersom verdipapirforetaket:

  • 1.

    ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å yte investeringstjenester i mer enn seks måneder,

  • 2.

    har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

  • 3.

    ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital,

  • 4.

    foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,

  • 5.

    gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller

  • 6.

    ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 7-4.

Dersom tillatelsen til et foretak som driver virksomhet i en annen EØS-stat tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertsstaten underrettes.

Kapittel 8 Tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

§ 8-1. Opplysningsplikt

Kredittilsynet kan til statistisk bruk pålegge verdipapirforetak som yter investeringstjenester i henhold til § 3-8 å avgi rapporter om sin virksomhet.

Kredittilsynet kan kreve de opplysninger fra verdipapirforetakene som anses nødvendige for å kontrollere at de regler som gjelder for virksomheten her i landet overholdes.

§ 8-2. Stedlig kontroll

Etter forutgående melding til Kredittilsynet kan vedkommende myndigheter i verdipapirforetakets hjemstat, i samarbeid med Kredittilsynet, foreta stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 3-8. Etter anmodning fra vedkommende myndigheter i hjemstaten kan Kredittilsynet foreta den nevnte kontroll.

Første ledd er ikke til hinder for at Kredittilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet overholdes.

§ 8-3. Pålegg om retting m.m.

Kredittilsynet skal gi verdipapirforetak som yter investeringstjenester i henhold til § 3-8 pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.

Kredittilsynet kan treffe tiltak for å hindre nye overtredelser dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes.

Før Kredittilsynet gir pålegg etter første ledd, skal tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets hjemstat varsles, og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør.

Hvis det er nødvendig for å verne interessene til investorer og andre som mottar tjenester fra verdipapirforetaket, kan Kredittilsynet treffe nødvendige tiltak uten slikt varsel som nevnt i tredje ledd.

Dersom et foretak med hovedsete i annen EØS-stat har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Kredittilsynet treffe tiltak for å hindre at foretaket fortsatt yter investeringstjenester her i landet.

Kap. 9. Avsluttende bestemmelser.

§ 9-1. Straff.

Med bøter eller fengsel inntil seks år, eller begge deler, straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 6 første ledd første og annet punktum. På samme måte straffes den som har gitt uriktig klarering som nevnt i § 6 første ledd tredje og fjerde punktum.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år, eller begge deler, straffes:

  • 1.

    den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 4, 5, 6 a, 6 b, 7, 8, 17, 35, 59 eller 60 eller forskrift gitt i medhold av §§ 8 eller 61.

  • 2.

    den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 9-11, 11a-11b med tilhørende forskrifter.

  • 3.

    fondsmegler, ansatt eller styremedlem i fondsmeglerforetak som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 17-29 med tilhørende forskrifter, §§ 35, 40 eller 52 fjerde ledd eller pålegg gitt med hjemmel i § 34 tredje ledd.

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å anmelde erverv eller avhending av aksje eller å gi opplysning i samsvar med § 8A med tilhørende forskrifter.

Medvirkning straffes på samme måte.

Påtale finner sted bare når allmenne hensyn krever det. Straffbar overtredelse av § 6 anses som forbrytelse, for øvrig anses straffbar overtredelse som forseelse.

§ 9-2. Ikrafttreden.

Kongen bestemmer når loven skal tre i kraft.

Fra lovens ikrafttreden oppheves midlertidig lov av 14. august 1918 nr. 5 om fonds- og aktiemæglere.

Nærmere overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen.

§ 9-3. Endring i andre lover.

Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy