Innhold
Innhold
L28.05.1976 nr. 35

Voksenopplæringsloven 1976 [OPPHEVET]

Lov om voksenopplæring

L28.05.1976 nr. 35 Lov om voksenopplæring. [OPPHEVET]

Kap. I. Alminnelige bestemmelser.

§ 1. Formål.

Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv.

§ 2. Lovens område.

Denne lov gjelder:

  • 1.

    Studiearbeid i tilskottsberettigede studieforbund.

  • 2.

    Alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne.

  • 3.

    Etterutdanning og kortere kurs som ikke er deler av førstegangsutdanning ved høgre utdanningsinstitusjoner.

  • 4.

    Arbeidsmarkedsopplæring.

  • 5.

    Opplæring i eller i tilknytning til bedrift.

  • 6.

    Andre opplæringstiltak for voksne basert på særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle.

  • 7.

    Fjernundervisning ved frittstående, tilskuddsberettigede institusjoner.

Forskrifter om lovens område kan fastsettes av Kongen.

For grunnskoleopplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne gjelder lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Kap. II. Ansvars- og arbeidsfordeling.

§ 3. Statens ansvar.

Staten skal etter denne lov sørge for:

  • 1.

    Den generelle utvikling av voksenopplæringen.

  • 2.

    Alternativ førstegangsutdanning for voksne og etterutdanning ved høgre utdanningsinstitusjoner.

  • 3.

    Arbeidsmarkedsopplæring.

  • 4.

    Tilskott til fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og institusjoner, bedrifter og landssammenslutninger av bedrifter etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

Staten skal sørge for at voksne får adgang til å dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter på alle nivåer og områder i det offentlige utdanningssystem, uavhengig av på hvilken måte de har skaffet seg kunnskapene. Muligheter til å dokumentere slike kunnskaper og ferdigheter som faller utenfor kompetanseområdene i utdanningssystemet, skal også søkes lagt til rette. Forskrifter for dokumentasjon av kunnskaper og ferdigheter fastsettes av departementet.

§ 4. Fylkeskommunens ansvar.

Fylkeskommunen er etter denne lov ansvarlig for:

  • 1.

    Utviklingen av voksenopplæringen i fylkeskommunen, herunder utarbeidelse av planer for denne opplæringen.

  • 2.

    Tilskott til organisasjoner og institusjoner etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 5. Kommunens ansvar.

Kommunen er etter denne lov ansvarlig for:

  • 1.

    Utviklingen av voksenopplæringen i kommunen, herunder utarbeidelse av planer for denne opplæringen.

  • 2.

    Tilskott til organisasjoner og institusjoner etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 6. Studieforbundenes oppgaver.

Etter denne lov er studiearbeid blant voksne ubundet av bestemte pensa og eksamener en oppgave for de frivillige, ideelle studieforbund.

Studieforbundene skal også kunne engasjere seg i alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne (jfr. § 7), og i tilbud om førstegangsutdanning spesielt organisert for voksne i henhold til opplæringslova § 13-5 annet ledd.

§ 6 a. Fjernundervisningsinstitusjonenes oppgaver.

Etter denne lov er opplæring av voksne ved fjernkommunikasjon en oppgave for frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.

§ 7. Alternativ førstegangsutdanning for voksne.

Alternative tilbud om førstegangsutdanning som er spesielt tilpasset interesser og behov hos voksne med praksis fra arbeids- og samfunnsliv skal kunne utvikles. Arbeidet kan foregå i regi av høgre utdanningsinstitusjoner og tilskottsberettigede studieforbund.

Styringsorgan som nevnt i § 15 godkjenner alternative tilbud og eksamensordninger på det høgre nivå. Gjennomføring av alternative tilbud fra tilskottsberettigede studieforbund forutsetter samtykke fra ansvarlig myndighet for det regulære tilbud.

Departementet gir forskrifter.

§ 8. Avvik fra arbeidsdelingen.

Den arbeidsdeling mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og frivillige studieforbund som er forutsatt i §§ 3, 4, 5 og 6, kan i særlige tilfeller fravikes dersom utdanningsbehov ikke blir dekket av foreliggende tilbud. I slike tilfeller kan:

  • 1.

    Myndigheter som etter denne lov er tillagt ansvaret for det offentliges forhold til studieforbundene vedta at offentlige utdanningsinstitusjoner skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er studieforbundenes oppgave.

  • 2.

    Ansvarlige myndigheter for offentlige utdanningsinstitusjoner vedta at studieforbund skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er tillagt vedkommende utdanningsinstitusjon.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling av første ledd.

Når den normale arbeidsdeling fravikes, skal tilskott til organisasjonene gis etter de finansieringsordninger som gjelder for voksenopplæring i det offentlige utdanningssystem. Opplæring i regi av offentlige utdanningsinstitusjoner skal ved avvik fra den normale arbeidsdeling etter denne lov finansieres etter de regler som gjelder for organisasjonene (jfr. § 19).

§ 9. Kompetansespørsmål – stillingsstruktur.

Departementet fastsetter så langt det er nødvendig forskrifter for kompetanse hos medarbeidere i voksenopplæring organisert etter denne lov.

Departementet kan fastsette at lærerstillinger i statlige utdanningsinstitusjoner helt eller delvis skal tillegges oppgaver i voksenopplæringen. Faste deltidsstillinger for voksenopplæring kan opprettes.

Spørsmål om godkjenning av lærere i førstegangsutdanning og etterutdanning for voksne avgjøres av vedkommende ansvarlig myndighet etter §§ 4, 5 og 15.

Kap. III. Organisasjonsstruktur.

§ 10. Vilkår for godkjenning av ideelle organisasjoner som studieforbund.

Et studieforbund er en ideell organisasjon som har voksenopplæring som hovedformål, og som består av to eller flere organisasjoner.

For å få tilskudd etter § 19 i denne lov må et studieforbund tilfredstille følgende krav:

  • a.

    Studieforbundet må ha voksenopplæring som hovedformål.

  • b.

    Studieforbundet må ha en demokratisk organisasjonsform i alle organisasjonsledd. Organisasjonens ledelse må være valgt av medlemmene.

  • c.

    Studieforbundet må ha en gjennomsnittlig minimumsaktivitet av tilskuddsberettigede studietimer de tre siste år.

  • d.

    Studieforbundet må ha en landsomfattende virksomhet.

For politiske partiers studieforbund gjelder ikke kravet om aktivitetsomfang etter annet ledd, punkt c. Departementet gir forskrifter.

For studieforbund for og blant samer gjelder ikke kravet etter første ledd om at de må bestå av to eller flere organisasjoner og kravet etter annet ledd punkt d om at de må ha landsomfattende virksomhet.

Studieforbund med offentlige myndigheter, organer, institusjoner eller stiftelser som medlemmer godkjennes ikke.

Studieforbund som godkjennes etter denne paragraf, forutsettes å gi kursdeltakere adgang til innflytelse på innhold og gjennomføring av kurs.

Departementet gir forskrifter og avgjør spørsmål om godkjenning og tilskuddsrett for studieforbund.

§ 11. Vilkår for godkjenning av frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.

For å få statstilskudd etter § 25 må institusjonen tilfredsstille følgende krav:

  • a.

    Institusjonen må ha fjernundervisning som hovedmål og viktigste undervisningsmetode.

  • b.

    Fjernundervisningsvirksomheten skal ha et ideelt, allmennyttig formål.

  • c.

    Fjernundervisningen skal være organisatorisk og regnskapsmessig atskilt fra annen virksomhet.

  • d.

    Læremidler og undervisning skal faglig og pedagogisk være av høy kvalitet, og i tråd med likestillingslovens intensjoner.

  • e.

    Fjernundervisningen skal være landsdekkende.

Departementet gir forskrifter, herunder overgangsregler for fjernundervisningsinstitusjoner som er godkjent etter lov av 12. november 1948 om brevskular.

Kap. IV. Offentlige styringsorganer.

§ 12. Statlige styringsorgan.

Departementet fører tilsyn og kontroll med den virksomhet som hører inn under denne lov. Enkeltvedtak som treffes i medhold av denne lov, kan påklages til departementet.

§ 13.

(Opphevet ved lov 17 juli 1998 nr. 61 (i kraft 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096).)

§ 14.

(Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 85.)

§ 15. Styringsorganer ved universiteter og høgskoler.

Alternativ førstegangsutdanning for voksne og etterutdanning ved universiteter og høgskoler hører under de vanlige styringsorganer ved disse institusjoner. Til å bistå disse organer med å vurdere behovet for etterutdanning og med prioritering, planlegging og gjennomføring av etterutdanning, bør det opprettes rådgivende utvalg med representanter også for arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Departementet gir forskrifter.

§ 16.

(Opphevd ved lov 20 des 1991 nr. 87.)

Kap. V. Finansiering.

§ 17.

(Opphevet ved lov 17 juli 1998 nr. 61 (i kraft 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096).)

§ 17 a. Alternativ førstegangsutdanning på høgre nivå.

Kostnadene til gjennomføring av alternativ førstegangsutdanning for voksne på høgre nivå dekkes i sin helhet av staten.

§ 18.

(Opphevet ved lov 17 juli 1998 nr. 61 (i kraft 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096)).

§ 19. Voksenopplæring i studieforbund.

Studieforbund som er godkjent etter denne lovs § 10, kan få tilskudd fra det offentlige etter følgende regler:

Staten:

  • a.

    Til voksenopplæringsvirksomhet yter staten et tilskudd pr. time.

  • b.

    Til administrasjon og drift yter staten et tilskudd på grunnlag av tidligere års gjennomførte timer.

  • c.

    Staten yter tilskudd etter særskilt søknad til pedagogisk utviklingsarbeid i studieforbundene.

  • d.

    Staten yter tilskudd til drift og pedagogiske serviceoppgaver i fellesorgan for tilskuddsberettigede studieforbund.

Departementet gir forskrifter.

Fylkeskommunen og kommunen:

Fylkeskommunen og kommune yter tilskudd til voksenopplæring i studieforbund. Det skal utarbeides forskrifter for fordelingen. Forskriftene må ikke diskriminere mellom organisasjonene. Forskriftene bør gi mulighet for prioritering av tiltak og målgruppe.

§ 20. Bedriftsopplæring.

Med bedriftsopplæring menes i denne lov opplæring som foregår i eller i tilknytning til bedrift, og som er relevant for arbeidet i bedriften.

Bedriftsopplæring kan organiseres i samarbeid med offentlig utdanningsinstitusjon, folkehøgskole, tilskottsberettigede studieforbund, landssammenslutning av bedrifter eller i bedriftens egen regi.

Slik opplæring forutsetter vedtak i et organ i bedriften med lik representasjon fra arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Prinsippet i § 10 sjette ledd om deltakernes innflytelse på innhold og opplegg, skal også gjelde for opplæring organisert etter denne paragraf.

Til opplæring organisert etter denne paragraf yter staten, innenfor rammen av Stortingets årlige bevilgning, 80 prosent av den kostnadsfaktor som fastsettes.

Departementet gir forskrifter.

§ 21. Undervisningslokaler.

Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige skal stilles til rådighet uten utgifter for arrangørene, ved voksenopplæring med tilskudd etter denne lov. Departementet gir forskrifter.

§ 22. Nærmere vilkår for tilskott.

Forskrifter om aldersgrenser, deltakertall, krav til kvalitet i opplæringen m.v. kan fastsettes av departementet som vilkår for tilskott.

§ 23. Arbeidsmarkedsopplæring.

Arbeidsmarkedspplæring finansieres over særskilt statlig bevilgning som arbeidsmarkedspolitisk tiltak. Departementet gir forskrifter i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene.

§ 24. Særlige tilskudd.

Ut over ordinære støtteordninger kan departementet yte tilskudd til særlige voksenopplæringstiltak. Arbeidet for økt likestilling og demokratisering skal gis prioritet, med spesiell vekt på:

  • 1.

    Tiltak for særlige målgrupper:

    • a.

      Reduksjon av deltakernes kostnader (jf. §§ 17, 18 og 19) for bestemte utdanningstilbud og/eller bestemte målgrupper.

    • b.

      Oppsøkende virksomhet og utvikling av utdanningstilbud som er spesielt tilpasset bestemte målgruppers behov.

  • 2.

    Forskning og utviklingsarbeid knyttet til tiltak på lovens område.

  • 3.

    Kurs for representanter for tilsatte i arbeidslivet (tillitsvalgte). Tilskuddet skal være begrenset til å dekke 2 av 100 medlemmer i en arbeidstakerorganisasjon som deltakere på slike kurs hvert år.

Departementet gir nærmere regler.

§ 25. Fjernundervisning ved godkjente fjernundervisningsinstitusjoner.

Frittstående institusjoner som er godkjent i samsvar med § 11, kan få tilskudd fra staten til:

  • a.

    opplæring ved fjernundervisning på grunnlag av tidligere års gjennomførte timer,

  • b.

    pedagogisk utviklingsarbeid etter søknad,

  • c.

    fjernundervisningstiltak for prioriterte fagområder og målgrupper etter søknad.

Fellesorgan for tilskuddsberettigede fjernundervisningsinstitusjoner kan få tilskudd fra staten.

Departementet gir forskrifter.

Kap. VI. Ikraftsetting m.v.

§ 26.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, dog ikke før 1 august 1977.

– – –

Med Norsk Lovkommentar blir arbeidsmiljøloven lettere å forstå

SmartLawyer Writer forenkler ditt juridiske skrivearbeid 

Rettsdata Total ditt juridiske arbeidsverktøy