Lagdommer Bjarte Askeland om skadeserstatningsloven

Lagdommer Bjarte Askeland om skadeserstatningsloven

– I den nye hovedrevisjonen av skadeserstatningsloven har menneskerettigheter for alvor gjort sitt inntog i erstatningsretten, sier Bjarte Askeland. Han er lagdommer i Gulating lagmannsrett, og skriver kommentarer til lover på erstatningsrettens område for Norsk Lovkommentar.

Askeland er en av landets fremste eksperter innen skadeserstatning. Han har tatt doktorgrad på feltet, og vært ansatt ved Universitetet i Bergen som amanuensis, stipendiat, førsteamanuensis og professor. Fra 2011 til 2019 var han med i ekspertgruppen «European Group of Tort Law».

– Studier av andre lands rettsordninger har gitt meg større innsikt, og inspirasjon til å arbeide videre med faget. I første rekke har jeg jobbet med tysk, engelsk og nordisk rett, forteller Askeland. Ved siden av jobben i Gulating lagmannsrett, leder han i dag også «Klagenemnd for erstatningskrav mot NAV» og skriver kommentarer til flere viktige lover for Norsk Lovkommentar.

Askeland tror lidenskapen for erstatningsrett henger sammen med at ikke alle reglene er lovfestet.

– Man er derfor nødt til å gå en større del av veien selv, og foreta en del krevende tankeoperasjoner for å komme frem til hva som er rett, sier han. – Rettsanvenderen må vurdere hvilken betydning rettspraksis har, og ulike dommers betydning for den konkrete saken som skal avgjøres. Det er for meg intellektuelt utfordrende på en fascinerende måte.

Reglene i skadeserstatningsloven er i tillegg nokså generelle. Derfor mener Askeland at det er spesielt viktig å ha en lovkommentar på dette området.

– Det vil være vanskelig for jurister å anvende de generelle reglene uten presisering gjennom rettspraksis og en lovkommentar som viser hvilke dommer som er viktige på området, mener Askeland, som har vært forfatter for Norsk Lovkommentar siden 2009.


Endring i oppreisningsansvar
Askeland anser det som en av sine viktigste oppgaver å opplyse om ny, relevant litteratur.

– Det skrives mange gode artikler om mindre emner som det er vanskelig å finne frem til på egen hånd, forteller han. – De siste årene har det blitt publisert tekster av unge skribenter som tar for seg områder som har vært lite belyst, for eksempel Marte Kolsums artikkel om barns erstatningsansvar i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 2020. Slike artikler mener jeg det er viktig å trekke frem.

Av siste års endringer i skadeserstatningsloven, mener Askeland omgjøring av barneerstatningsregelen er verdt å legge merke til. Dette er en standardisert erstatning som ifølge ham lenge var for lav, men som nå har blitt mer generøs og korrekt overfor barna.

– En annen viktig endring er knyttet til at oppreisningsansvaret er gjort proratarisk, i motsetning til solidarisk. Effekten er at offeret får høyere erstatning, sier Askeland.

Hvis flere personer for eksempel utførte en gjengvoldtekt før endringen, fikk gjerningsmennene et solidarisk ansvar på kr 200 000,–. Når offeret hadde mottatt erstatning fra én gjerningsmann, slapp resten å betale.

– Flere mente at hver av gjerningsmennene i stedet burde hatt et ansvar på kr 200.000,–, jf. høyesterettsdommer Skoghøys glitrende dissens i Rt-2008-65, sier Askeland.

Dette ble endret i juni 2017, og den nye lovteksten lyder: «Har flere i fellesskap voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig atferd, kan det fastsettes separate krav om oppreisning for den enkelte ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.»

– Dette med «separate krav» var nytt. For dem det gjelder er dette veldig viktig, og etter mitt skjønn var det en riktig lovendring. Det viser at erstatningsretten lever, sier Askeland.


Nyttig verktøy for advokater og dommere
Når Askeland skriver lovkommentarer, er han opptatt av å få med alle viktige nye dommer, både lagmannsrettsdommer og høyesterettsdommer, samt å være mest mulig objektiv.

– Dersom jeg har sterke meninger om et spørsmål, bør det skrives om i en egen artikkel fremfor i kommentarene. En sjelden gang kan jeg kritisere noe, fortrinnsvis en forfatters syn, men sjangeren lovkommentar bør være mest mulig objektiv. Derfor blir det feil av meg å inkludere egne rettspolitiske synspunkt, sier han.

Under arbeidet med lovkommentarene går Askeland grundig til verks for å finne nye dommer og synspunkter som bør inkluderes. Så plasserer han disse der de hører hjemme. En viktig dom fra Høyesterett kan for eksempel settes inn fire-fem steder.

– Jeg håper og tror at advokater som skal prosedere saker har nytte av kommentarene, og at de kan bidra til å finne ut av om de har en god eller dårlig sak, sier Askeland.

I tillegg tror han lovkommentarene kan gi veiledning til partene i forsikringsoppgjør, for eksempel når forsikringsselskap skal bli enige om en erstatningssum.

– For oss dommere er det også viktig å orientere seg rundt spørsmålet en sak gjelder, og da er det nyttig å bruke Norsk Lovkommentar. Innen erstatningsrett er det eksempelvis fordelaktig å kunne få en oversikt over aktuelle dommer som angir nivået for oppreisningserstatning.

Om forfatteren:
Bjarte Askeland arbeidet som dommerfullmektig og konstituert dommer ved Jæren herredsrett 1992-94 og har senere vært ansatt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen som amanuensis, stipendiat, førsteamanuensis og professor fra 2005 til 2019. Hans doktorgradsarbeid «Erstatningsrettslig identifikasjon» ble gitt ut i 2002, og i 2006 gav han ut boken «Tapsfordeling og regress ved erstatningsoppgjør». Askeland ledet lovutredningen bak NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning. Han var konstituert lagdommer i Gulating lagmannsrett første halvdel av 2014, og er fra april 2019 lagdommer samme sted.


Om rettsavgjørelser i Rettsdata:
Hos Rettsdata får du tilgang til over 100 000 rettsavgjørelser. Her er rettsavgjørelser fra Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.
Fra Høyesterett finner du avgjørelser som publisert i Norsk Retstidende (Rt) fra 1910.

Fra lagmannsrettene finner du avgjørelser fra alle lagrettene siden 1995, og et stort omfang før dette. Du finner blant annet lagmannsrettsavgjørelser gjengitt i Rettens Gang (RG) siden 1950. Fra tingrettene finner du avgjørelser som er publisert i RG fra 1950.

Rettsdata har eksterne fagredaksjoner som foretar redaksjonelle utvalg på hvilke underrettsavgjørelser som inngår.


Om Norsk Lovkommentar:
Norsk Lovkommentar er Norges eneste komplette kommentarverk til alle norske lover utgitt av Rettsdata siden overtakelsen fra Karnov i 1997. Kommentarene hjelper deg å forstå- og holde deg oppdatert på bestemmelsene.

Norsk Lovkommentar holdes à jour av 300 norske jurister, deriblant Bjarte Askeland. Forfatterne arbeider med å skrive utfyllende og oppdaterte kommentarer til Norges lover. I tillegg inneholder Norsk Lovkommentar henvisninger til bl.a. rettsavgjørelser, lovforarbeider, uttalelser, rundskriv, internasjonale rettskilder og relevant juridisk litteratur. Våre forfattere er blant landets fremste eksperter på sine respektive områder, og arbeidene er underlagt faglig ledelse og kvalitetssikring av en redaksjonell stab på hhv. tre hovedredaktører og ni fagredaktører.

Ønsker du tilgang eller har du andre spørsmål? Ta kontakt med rettsdata@rettsdata.no for mer informasjon om abonnement og priser, eller test ut Rettsdata med en gratis prøvetilgang.

 

 

 

 

Publisert 21. september 2021