Ekspertduo bak nye lovkommentarer til offentleglova

Ekspertduo bak nye lovkommentarer til offentleglova

Jan Fridthjof Bernt er en av landets mest anerkjente jurister, og har vært forfatter hos Norsk Lovkommentar siden oppstart. Nå har han fått med seg advokat ph.d. Olav Haugen Moen og skrevet nye lovkommentarer til offentleglova.

Av Turbo kommunikasjon for Rettsdata

– Grunnloven pålegger staten å legge forholdene til rette for innsyn i offentlig forvaltning. Vi kan ikke ha et demokrati uten mulighet for kritisk debatt, og vi kan ikke ha kritisk debatt hvis offentligheten ikke har tilgang til det som foregår. Derfor er offentleglova alltid aktuell, sier Jan Fridthjof Bernt. Han er professor emeritus ved juridisk fakultet ved universitetet i Bergen, og har utgitt en rekke bøker og artikler innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett.

– I Norge har vi gode rammer for innsynsretten, men hvis man løfter blikket og ser på andre deler av verden, ser man at det ikke er en selvfølge, derfor er det ekstra viktig å verne om innsynsretten vi har, legger Olav Haugen Moen til. – For å sikre tilliten til de som styrer, er innsynsretten avgjørende.


Nye endringer i offentleglova

Bernt har vært engasjert i offentleglova helt siden den ble vedtatt i 1970. Da den nye loven ble vedtatt i 2006 og skulle evalueres, var han med som rådgiver.

– Den første loven ble kritisert fordi den var for komplisert og hadde for mange unntak. Dette prøvde man å rydde opp i i 2006. Resultatet ble dessverre en lov som fortsatt er for komplisert til at den fungerer effektivt i situasjoner hvor det er tvil om hva som kan unntas fra innsyn, sier han.

– Nettopp fordi offentleglova er så komplisert, er det et stort behov for kommentarer til denne, legger Haugen Moen til. – I tillegg brukes loven mye av pressen og andre som ikke er jurister, og som har særlig behov for en kommentar.

Den kanskje viktigste kilden til tolkning av offentleglova, ved siden av lovtekst og forarbeider, er uttalelser fra Sivilombudet. Ombudet får inn klager på den offentlige forvaltningen, og har en rekke uttalelser som har betydning for forståelse av loven.

– Det har vært en del endringer i offentleglova de siste årene som det var nødvendig å kommentere, forteller Bernt. – Den kanskje prinsipielt viktigste endringen er en særregel som inneholder et unntak for parlamentarisk styrte kommuner fra den alminnelige innsynsretten i dokumenter som legges frem til behandling i folkevalgte organer, når disse legges frem til første gangs behandling i et kommuneråd eller fylkesråd. Dette er en ny bestemmelse som ble vedtatt i Stortinget i full fart etter påtrykk fra byrådene, og som gjør det mulig for disse å sile vekk saksdokumenter som ikke støtter opp under den konklusjon de kommer frem til. I tillegg har vi fått en ny bestemmelse i kommuneloven § 11-13 som vil få stor betydning for innsynsretten i interne dokumenter i kommuneadministrasjonen. Den gir tre medlemmer av kommunestyret eller annet folkevalgt organ rett til å kreve interne saksdokumenter fremlagt for organet. I offentleglova har vi så fått en regel om at dokumentet da stadig er unntatt innsyn fra innsynsrett etter offentleglova, men de folkevalgte har ikke taushetsplikt om det som står der, hvis ikke det følger av annen lovbestemmelse. Ellers har vi fått ny praksis om forståelsen av flere bestemmelser, blant annet om innsynsrett i elektroniske kalendere og dokumenter som er lagret i slike, og oppsett av og innsyn i søkerlister i tilsettingssaker.


Drøfter vanskelige temaer

Etter denne oppdateringen håper og tror forfatterne at brukere av Norsk Lovkommentar vil oppleve at lovkommentaren til offentleglova er ajourført og fullstendig.

– Den gir svar på både gamle og nye, kontroversielle spørsmål. Vi har inkludert flere drøftelser om temaer som er tvilsomme og vanskelige, forklarer Bernt.

En sentral problemstilling i mange saker er hvilke hensyn som skal kunne begrunne unntak fra, eller begrensninger i, innsynsretten.

– Tilsatte i forvaltningen og politikere i ledende posisjoner fremholder gjerne at for mye innsyn fører til støy i prosessen, som gjør det vanskelig å treffe kontroversielle avgjørelser. Derfor ønsker offentlig forvaltning mer kontroll over hvilken informasjon som kommer ut til allmennheten. De som taler for mest mulig offentlighet, viser på den andre siden til faren for at forvaltningen vil sile vekk eller forsinke innsyn i dokumenter som inneholder opplysninger eller synspunkter som går på tvers av den avgjørelsen man mener er riktig. Gjennom hele lovens historie har det vært en tautrekking mellom disse hensynene, forklarer Bernt.

De to forfatterne mener at det fremover vil være viktig å følge med i diskusjonen rundt hva vi kan gjøre for at forvaltningen i større grad skal forstå, bruke og respektere reglene i offentleglova. De mener at det i dag er en stor utfordring å få et bredt gjennomslag i forvaltningen, og å etterleve reglene også når disse går på tvers av hva forvaltningen selv mener er best.

– Samtidig er det viktig å holde fast på at loven har vært en stor suksess: Den har skapt et system hvor informasjon om forvaltningens virksomhet som hovedregel er mye lettere tilgjengelig for allmennheten enn tidligere, sier Bernt. – Det store problemet er at vi stadig ser eksempler på at forvaltningen holder tilbake informasjon eller vanskeliggjør innsyn, klart i strid med lovens regler. Det utløser ingen sanksjoner hvis forvaltningen bryter loven, heller ikke der dette skjer med viten og vilje. Dersom en forvaltningstjenestemann ulovlig velger å nekte innsyn i dokument, vet hen at det ikke vil få store konsekvenser. Det sies at ved siden av veitrafikkloven, er offentlighetsloven den som brytes oftest.

Haugen Moen trekker frem offentleglovas forhold til personvernet som et annet tema det kan være interessant å følge med på fremover.

– Vi har regler som skal beskytte personvernet, og så har vi offentleglova som gir rett til innsyn i dokumenter som inneholder personvernopplysninger. Der ligger det spenning som nok vil kunne skape noen utfordringer fremover, tror han.


Nytt blikk på offentleglova

Under arbeidet med lovkommentarene har de to forfatterne lest hverandres manus med kritiske blikk, sammenlignet notater og diskutert de ulike endringene.

– Jan Fridthjof har i 50 år vært en av landets aller dyktigste forvaltningsrettsjurister. Han er sterk teoretisk, kombinert med en utpreget praktisk sans. I tillegg evner han å fornye seg og være interessert i det som rører seg, sier Haugen Moen. – Selv har jeg jobbet noen år som kommuneadvokat i Oslo kommune, og har praktisk erfaring med innsynsrett i offentlig sektor. Så mens Jan Fridthjof har jobbet med dette fagområdet i flere tiår, kunne jeg bidra med et blikk utenfra.

– Det har vært et fint og stimulerende faglig samarbeid som vi begge ble bedre av, legger Bernt til. – Ved siden av å være en svært dyktig og bredt orientert jurist, er Olav en person med stor kapasitet og nøyaktighet. Han har bidratt til å øke kvaliteten på mine opprinnelige kommentarer, og jeg har lært mye av samtalene og diskusjonene med ham. Når man har jobbet med et felt så lenge som jeg, er det viktig å få nye samtalepartnere som ser på temaene med et nytt blikk!


Om forfatterne

Jan Fridthjof Bernt er forfatter av en rekke lovkommentarer i Norsk Lovkommentar. Han er professor emeritus ved juridisk fakultet ved universitetet i Bergen, hvor han tidligere var rektor. Han har utgitt en flere bøker og artikler innen blant annet forvaltningsrett, kommunalrett og i generell rettsvitenskap.
Bernt har vært medlem og leder for en rekke offentlige lovutvalg, blant annet utvalgene som utredet den forrige universitetsloven og kommuneloven. Han har vært rektor ved Universitetet i Bergen og preses i Det norske vitenskapsakademi, og er utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden.

Olav Haugen Moen er ansatt hos Kommuneadvokaten i Oslo kommune, som prosederer alle kommunens rettssaker og gir råd innenfor alle rettsområder. Han har lang erfaring fra undervisning i blant annet forvaltningsrett ved Universitetet i Oslo, og har jobbet mye med forvaltningsrettslige spørsmål. Haugen Moen har doktorgrad i forvaltningsrett på avhandlingen «Forvaltningsskjønn og domstolskontroll» og har holdt en rekke kurs i ulike forvaltningsrettslige emner. Boken «Forvaltningsskjønn og domstolskontroll» er tilgjengelig i Rettsdata med Faglitteratur. Offentleglova er den første loven han kommenterer for Norsk Lovkommentar.

 

Om Norsk Lovkommentar:
Norsk Lovkommentar er Norges eneste komplette kommentarverk til alle norske lover utgitt av Rettsdata siden overtakelsen fra Karnov i 1997. Kommentarene hjelper deg å forstå- og holde deg oppdatert på bestemmelsene.

Norsk Lovkommentar holdes à jour av 300 norske jurister, deriblant Jan Fridthjof Bernt og Olav Haugen Moen. Forfatterne arbeider med å skrive utfyllende og oppdaterte kommentarer til Norges lover. I tillegg inneholder Norsk Lovkommentar henvisninger til bl.a. rettsavgjørelser, lovforarbeider, uttalelser, rundskriv, internasjonale rettskilder og relevant juridisk litteratur. Våre forfattere er blant landets fremste eksperter på sine respektive områder, og arbeidene er underlagt faglig ledelse og kvalitetssikring av en redaksjonell stab på hhv. tre hovedredaktører og ni fagredaktører.

Ønsker du tilgang eller har du andre spørsmål? Ta kontakt med rettsdata@rettsdata.no for mer informasjon om abonnement og priser, eller test ut Rettsdata med en gratis prøvetilgang.

 

Publisert 16. november 2021