Møt vår aksjerettsekspert Thomas Aanmoen

Møt vår aksjerettsekspert Thomas Aanmoen

Rettsdata samarbeider med en rekke fageksperter innen sentrale rettsområder. Vi har tatt en prat med en av dem, nemlig Thomas Aanmoen. Thomas er partner i Advokatfirmaet Schjødt og fagansvarlig for spesialfaget selskapsrett, børs og finans. Bli bedre kjent med Thomas Aanmoen!


Thomas Aanmoen er partner i Advokatfirmaet Schjødt AS og er tilknyttet Schjødts børs- og transaksjonsgruppe. Aanmoen er i tillegg en av Gyldendal Rettsdatas redaksjonelle samarbeidspartnere og fagansvarlig innen områdene selskapsrett, børs og finans, der han blant annet bidrar til at brukerne av Rettsdata alltid har relevante rettskilder tilgjengelige. Aanmoen oversetter også aksjelovene til engelsk for Rettsdata, samt skriver kommentarer til dommer fra Høyesterett. Bli kjent med en av våre fageksperter innen selskapsrett, børs og finans, Thomas Aanmoen!

 

Hva er din bakgrunn?

Jeg er utdannet ved Universitet i Oslo, og tok min juridikum i 1998. Etter uteksaminering begynte jeg hos Schjødt som advokatfullmektig, og siden har jeg vært der. I hele denne perioden har jeg stort sett arbeidet med de samme spørsmålene, som hovedsakelig dreier seg om egenkapitaltransaksjoner, fusjoner og oppkjøp, og selskaps- og verdipapirrettslig rådgivning.

At jeg aldri har skiftet beite på noe tidspunkt i min karriere kan være en konsekvens av at jeg har trivdes godt hele veien, eller det kan være et tegn på en utpreget initiativløs karakter. Eventuelt begge deler!

 

Hvordan endte du opp med å spesialisere deg innen selskapsrett, børs og finans?

I dialog med Schjødt tilbake i 1998 ble vi enige om jeg skulle starte i den avdelingen som arbeidet med denne type saker. Som følge av saktilfanget i den avdelingen jeg var tilknyttet, begynte jeg å jobbe temmelig intensivt og praktisk med dette fagfeltet. Som følge av det fikk jeg relativt raskt et visst nivå av paratviten om denne jussen, noe som gjorde det lettere å konsentrere seg om å utvikle kompetanse i selve rådgiver- og advokatrollen også.

Jo mer kunnskap og erfaring jeg tilegnet meg, jo mer slo det meg at jeg i bunn og grunn trivdes godt med disse rettsspørsmålene. I tillegg var jeg ekstremt heldig med kolleger og ledere både faglig og sosialt, noe som i stor grad bidro til den personlige og faglige utvikling.

Som vel ofte er tilfelle, tilfeldigheter har spilt inn i valg av fagfelt, men i ettertid er jeg glad for at det ble slik.

 

Hvor lenge har du vært redaktør i Rettsdata for spesialfaget Selskapsrett, børs og finans, og hva går jobben ut på?

Jeg har vært redaktør i over 20 år, først sammen med min dypt savnede kollega og partner Erling Christiansen (rip), og de senere årene alene. Arbeidet innebærer primært å bistå med å holde publisert materiale og regelverk innenfor de relevante områder oppdatert, samt å kommentere dommer mv.

 

Hvordan jobber du for å få skrevet gode kommentarer til dommer?

Jeg synes det viktigste er at en domskommentar evner å klart identifisere de rettsspørsmål som dommen tar stilling til, for deretter så presist som mulig å presentere de konklusjoner avgjørelsen innebærer på nevnte spørsmål. Fokuset ligger altså på selve "destilleringsjobben"; å forsøke å løfte frem det jeg antar brukerne har interesse for og nytte av.

Gjennomgående prioriterer jeg de avgjørelser, og de rettsspørsmål innenfor hver avgjørelse, som jeg antar har overføringsverdi. En del avgjørelser er uløselig knyttet til et helt konkret sett fakta. Slike avgjørelser inneholder sjelden generelle uttalelser som kan anvendes på et annet faktagrunnlag. Disse pleier jeg ikke å fremheve i en domskommentarer i Gyldendal Rettsdata.

 

Når er det mest relevant å lese domskommentarer?

Godt spørsmål! Om man gjør seg kjent med domskommentar eller med selve dommen kan vel gå ut på ett, men det er alltid viktig å gjøre seg kjent med relevante dommer dersom man skal skaffe seg oversikt over gjeldende rett på et bestemt område. Dommer kan altså være avgjørende for en korrekt forståelse av et rettsområde.

At tilgang og kjennskap til dommer er nødvendig for kjennskap til gjeldende rett ble anerkjent da det i statsbudsjettet for 2020 ble avsatt et beløp til en arbeidsgruppe hvis mandat er å finne metode for å gjøre alle dommer tilgjengelig for hele samfunnet avgiftsfritt. At dommer tilgjengeliggjøres avgiftsfritt er på tide, og det skulle egentlig bare mangle. Men tilgang i seg selv til dommer i fulltekst er ikke spesielt brukervennlig. Det som er fordelen med domskommentarene i Gyldendal Rettsdata er for det første at det er lagt ned et arbeid i å identifisere hvilke dommer som fremstår som relevante innenfor de aktuelle temaer, og for det andre at det er lagt ned et arbeid i å utkrystallisere og tilgjengeliggjøre de punkter i avgjørelsen som antas å ha overføringsverdi.

 

De engelske oversettelsene på aksjelovene som du har gjort er populære. Hvordan går du frem?

Det er hyggelig at de er populære! Oversettelsene har en lengre forhistorie, og første versjon ble utarbeidet relativt lang tid tilbake grunnet noen helt konkrete interne behov. Vi har hatt en trykt materialsamling i børs- og verdipapirrett gående i egen regi i en årrekke, og oversettelsene ble en del av dette prosjektet. Etter avtale med Gyldendal Rettsdata, ble vi så enige om å gjøre de tilgjengelig også digitalt i Rettsdatas regi.

Selve jobben har alltid vært, og er fortsatt, høyst manuell. Når det skjer endringer i disse lovene, og det er jo ikke helt sjelden, så gjør vi en konkret oversettelsesjobb i den engelske versjonen. Iblant gjør jeg det selv, og iblant får jeg hjelp fra en av mine mange utmerkede kolleger. Dersom det skulle dukke opp en feil eller unøyaktighet ligger ansvaret hos undertegnede alene, men vi har stort sett vært forskånet for tilbakemeldinger om dette. 

 

Når og hvordan bruker dere de engelske aksjelovsoversettelsene i arbeidet i Schjødt?

Vi bruker de hele tiden! Det å presentere gjeldende norske lovregler og implikasjonen av disse i skriftlig engelsk språkdrakt er en sentral del av vårt ordinære klientrettede arbeid. Vi gjør dette i forskjellige typer betenkninger, eller i andre former for dokumentasjon vi utarbeider løpende i saksarbeidet. I slike sammenhenger er det svært ofte behov for å sitere lovregler, og da er oversettelsene praktiske. De medfører at vi slipper å oversette på nytt hver gang, og oversettelsene vi bruker som firma er uniforme. Når oversettelsene er i hyppig bruk i Rettsdata-sammenheng tyder vel det på at de er praktiske også for andre, antagelig i stor grad til samme formål, og det er jeg glad for.

 

Har du noen tips til noen som ønsker å spesialisere seg innen ditt fagfelt?

Mitt første tips, som ikke er spesielt for mitt område, er å spesialisere seg i et tema man har interesse for. Jeg tror interesse er en forutsetning for å bli god, og dermed få mestringsfølelse, i det man skal holde på med. Uten mestringsfølelse vil man ikke trives over tid. Og det å trives er jo i bunn og grunn det viktigste av alt.

Mitt andre tips, som også er generelt, er å søke seg til miljøer og mennesker som forvalter kompetanse på det aktuelle området, og som også står for en inkluderende og positiv holdning til kunnskapsdeling, samarbeid og lagånd. Dette tror jeg har mye å si for personlig og faglig utvikling. Igjen har dette mye med trivsel å gjøre, som jeg altså tror er en svært viktig faktor for god faglig og personlig utvikling.

I tillegg til dette; dersom man vil spesialisere seg innenfor disse områdene, bør man også ha fokus på egen kompetanseutvikling innen EU-rett og språkkunnskaper. Man blir ofte av det norske rettskildematerialet sendt direkte videre til EU-kilder. Lovgivningsteknikken brukt i verdipapirhandelloven § 3-1 første og annet ledd, som brukes mer og mer, kan være et eksempel på dette: "(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) nr. 596/2014 (markedsmisbruksforordningen) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. (2) Når det i loven her vises til markedsmisbruksforordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller fjerde ledd".

 

Aanmoen er Rettsdatas fagansvarlige innen spesialfaget selskapsrett, børs og finans. Rettsdata har totalt 11 spesialfag med eksterne redaksjoner bestående av fageksperter innenfor hvert fagfelt. Spesialfagene gir deg som bruker mulighet til å jobbe enda mer fagspesifikt innen en rekke sentrale rettsområder, ved siden av muligheten til å jobbe på tvers av alle rettsområder slik du alltid kan gjøre i Rettsdata ved søk og oppslag. Våre fageksperter bidrar til at Rettsdata har alle relevante rettskilder innen sine områder, at de leverer ekstra innhold som er praktisk i arbeidshverdagen for deg som har jussbakgrunn, som for eksempel domskommentarer og prosessbeskrivelser.

 

Engelsk oversatte lover finner du ved å stå øverst i loven i Rettsdata, der du trykker på en lenke ved siden av det britiske flagget, slik du kan se her på aksjeloven

Domskommentarer finner du øverst i hver dom som har en kommentar tilknyttet seg, under knappen som heter «Relaterte kilder».  Man kan også finne domskommentarer under hvert enkelt fagemne, under «aktuelt» innen Selskapsrett, børs og finans.



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert 28. april 2021