Har skrevet første kommentarutgave til finansforetaksloven

Har skrevet første kommentarutgave til finansforetaksloven

Publisert 18. mai 2022

Jørgen Keiserud arbeidet i flere år som juridisk rådgiver i Banklovkommisjonen, som hadde som oppdrag å utforme regelverket på finansområdet. I forbindelse med at finansforetaksloven ble vedtatt i 2015 på grunnlag av en utredning fra kommisjonen, så Keiserud at det åpenbart ville bli behov for en kommentarutgave til denne loven. Nå er «Finansforetaksloven med kommentarer: Bind 1» tilgjengelig i Rettsdatas juridiske bibliotek.

Tekst: Artell Kommunikasjon

Foto: Thommessen

 

– Boken ble utgitt på Gyldendal Akademisk i 2020, og inneholder kommentarer til de 12 første kapitlene i finansforetaksloven, forteller Keiserud, som til daglig er advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommessen.

Kommentarutgaven behandler blant annet regelverkene som gjelder konsesjonssystemet for finansforetak, organisering og styring av foretakene og kapitalforhold, samt ulike struktur- og foretaksendringer på finansområdet. Nå er utgivelsen tilgjengelig hos Rettsdata med faglitteratur, sammen med rundt 400 andre jusbøker fra blant annet Gyldendal Akademisk, Fagbokforlaget og Cappelen Damm.

I tillegg til Keiserud har boken ytterligere to bidragsytere. Dr. juris Erling K. Ø. Selvig er professor emeritus ved Nordisk institutt for sjørett, og har lest gjennom og kvalitetssikret kommentarene. Han har også i stor grad bidratt til kommentarene på viktige områder, særlig i tilknytning til kapittel 10 og 12. I tillegg har Selvig hatt en viktig rolle med hensyn til utformingen av kommentarene i innledningene til de ulike delene og lovkapitlene.

Advokat Lise Ljungmann Haugen har skrevet kommentarer til kapittel 4 og 5, i tillegg til reglene om forsikring i kapittel 2.

Berører også vanlige forbrukere

Kort fortalt sørger finansforetaksloven for at alle finansforetak i Norge etableres og drives på en tilstrekkelig trygg og solid måte.

– Finansforetaksloven er helt sentral på finansområdet, i og med at den gjennomfører EUs regelverk på dette området, et regelverk som Norge er forpliktet til å gjennomføre. Loven gir et godt rammeverk for finansforetakenes etablering, drift og virksomhet, legger Keiserud til. – Den omfatter alle finansforetak i Norge som trenger tillatelse for å drive virksomhet, som for eksempel bank, forsikringsforetak, betalingsforetak, pensjonsforetak og så videre. Loven inneholder blant annet regler om selve konsesjonsbehandlingen, herunder de krav som gjelder for foretakets styre, finansiering og kapital. Videre omfatter loven regler som gjelder etter at konsesjonen er gitt, eksempelvis regler om virksomhetenes styrings- og kontrollorganer, taushetsplikt med mer.

Loven inneholder også regler om kapitalkravene som stilles for finansforetakenes virksomhet, samt særskilte regler for sparebankenes egenkapitalbevis, og sammenslåinger og delinger av finansforetak. Også finansforetakenes opptak av ansvarlige lån og hvorvidt disse kvalifiserer som ansvarlig kapital etter kapitalkravsregelverket, reguleres av loven.


– I tillegg inneholder den regler om konsern, konsernforhold, forholdet til kunder og informasjonskrav overfor disse, regler om innskuddsgarantiordningen, garantiordningen i skadeforsikringen, og om krisehåndtering, sier Keiserud. – Indirekte berører loven derfor også vanlige forbrukere. På bankområdet skal den for eksempel sørge for at du som bankkunde kan være trygg på at banken du setter pengene dine inn i er tilstrekkelig solid.

En kompleks og omfattende lov

I 2007 begynte Keiserud som juridisk rådgiver i Banklovkommisjonen. Kommisjonen ble oppnevnt i 1990 for å foreta en fullstendig modernisering, samordning og revisjon av finanslovgivningen.

– Finansforetaksloven har sitt utspring i Banklovkommisjonens arbeid på 90-tallet med å revidere finanslovgivningen. I 2008 begynte vi for alvor arbeidet med å ferdigstille utkastet til en ny lov som skulle bli felles for alle finansforetak. Kommisjonen avga sitt forslag til ny finansforetakslov til Finansdepartementet i mai 2011. Allerede da så jeg dette var blitt en så kompleks og stor lov at den ville trenge en kommentarutgave, forteller han.

I kombinasjon med fulltidsjobb begynte han i 2016 å skrive på kommentarene til de tolv første kapitlene i loven. Da han to år senere ble ansatt i Thommesen, ga de ham tid og ro til å fullføre manuset.

– Uten firmaets bidrag hadde ikke dette gått. Jeg jobbet hundre prosent med boken i ett år, og resten av tiden har jeg vekslet mellom bokskriving og fulltidsjobb hos Thommessen. Først i 2020 ble den ferdig, sier Keiserud. 

Lovgivers opprinnelige intensjon

Keiserud møtte på flere utfordringer under arbeidet med boken.

– Finansforetaksloven er en ekstremt omfangsrik lov med mange henvisninger. Det som var mest krevende, var nok å få et totalt overblikk over loven, forklare den på en god måte, og å få frem hva som var lovgivers opprinnelige intensjon med de opprinnelige bestemmelsene, sier han.

At finansforetaksloven avløser flere eldre lover på finansområdet som har hatt et anvendelsesområde begrenset til særskilte finansforetak, gjorde ikke arbeidet enklere. 

– Før hadde man en egen lov om sparebanker, en egen lov om forretningsbanker, en egen lov om pensjonsforetak, en egen lov om forsikringsselskap, en lov om finansieringsvirksomhet, og så videre. For Banklovkommisjonen var det en omfattende oppgave å samle alle disse reglene i en finansforetakslov, herunder å gi felles regler for alle foretakene i størst mulig grad. Mange av reglene i dagens finansforetakslov er en videreføring av bestemmelser som man tidligere fant i særlovene, forklarer Keiserud. – Ytterligere kompliserende var at mange av disse bestemmelsene hadde sitt opphav i tidligere særlover som senere var blitt avløst av en ny særlov. En bestemmelse i finansforetaksloven kan for eksempel være en videreføring av en bestemmelse fra en særlov fra 1961, som videreførte en bestemmelse fra en tidligere særlov fra 1924. Det viktigste for meg under arbeidet med boken, var å grave frem til hva som var den opprinnelige intensjonen med mange av bestemmelsene som nå står i finansforetaksloven. Det førte meg dypt ned i gamle rettskilder, helt tilbake til 1911 på forsikringsområdet. Bare slik kunne jeg skape et helhetlig bilde.


En annen utfordring Keiserud støtte på, var at det var begrenset med rettspraksis knyttet til finansforetaksloven og dens forgjengere, samtidig som finansmyndighetenes praktisering av regelverket til dels var unntatt fra offentlighet, og i alle fall vanskelig tilgjengelig. Det gjaldt både enkeltuttalelser og rundskriv. Rettskildebildet var dermed ikke lett tilgjengelig.

– Jeg brukte mye tid på å få innsyn i brev, det var til tider veldig utfordrende, husker han. – Jeg fant måter å få det til på, men det tok en del tid.

Endringer i bankenes kapitalregelverk

Finansforetaksloven er en lov i stadig endring, særlig i takt med EUs økende aktivitet på finansområdet. Endringer i EUs regelverk på dette området, må følges opp i Norge.


 – Den viktigste endringen akkurat nå, er gjennomføringen av bankpakken. Den inneholder endringer til kapitalregelverket til banker. Dette er viktige endringer som allerede er inkorporert i finansforetaksloven, men ennå ikke satt i kraft i Norge. Finansdepartementet tar sikte på å gjennomføre dette til sommeren, sier Keiserud. – Det er også vedtatt endringer knyttet til verdipapirisering, men disse er ennå ikke trådt i kraft.
 

Et stadig viktigere fagområde

Ifølge Keiserud blir finansforetaksloven et stadig større og viktigere fagområde hos mange advokatfirmaer.

– Vi ser at det bli mer og mer arbeid knyttet til loven og dens praktisering. Det skyldes nok at regelverket er komplekst og i stadig endring, ikke minst som følge av utviklingen i EU. Samtidig gjelder loven store foretak som er under tilsyn, og derfor fullstendig avhengige av å følge alle lover, regler og krav, sier han. – I denne forbindelse har vi i finansregulatorisk avdeling i Thommessen opprettet en egen nettside som gir faglig oppdatering på rettsutviklingen på finansområdet. Tjenesten heter Thommessen Tracker (Finreg) og gir en omfattende oversikt over ulike regelverksinitiativer i EU. Den er ment som et praktisk verktøy for aktører som opptrer i finansbransjen. Videre gir tjenesten en løpende oversikt over norske myndigheters oppfølging av de ulike regelverksinitiativene.

Keiserud forteller videre at Thommessen bistår foretak og finanskonsern under etableringer, sammenslåinger, oppkjøp og omorganisering. Det oppstår også ofte spørsmål vedrørende tolking av regelverket, hvor finansforetak har behov for juridisk bistand.

– Thommessen bistår også i grensedragningen mellom hva som er konsesjonspliktig virksomhet, og ikke. I tillegg kan vi hjelpe til med søknad om for eksempel endringer i finansforetaks kapitalforhold. Dette er et stort område! Endelig er det flere utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge, enten gjennom filial eller ved annen grensekryssende virksomhet. Slike foretak søker også ofte bistand til å forstå hvilke regler deres virksomhet vil være underlagt, forteller han.

Bind 1 inneholder kommentarer til de 12 første kapitlene, som blant annet har regler om konsesjonsbehandling, utenlandske foretaks virksomhet i Norge og norske foretaks virksomhet i utlandet, kontroll med eiere, foretakets styrings- og kontrollorganer, egen- og fremmedkapital og ulike typer av foretaksendringer.

– Jeg ser at det også er behov for kommentarer til de siste 10 kapitlene i loven, og jeg håper at jeg får anledning til å gi ut bind 2 med kommentarer til disse paragrafene. Men når jeg kan gå i gang med det arbeidet er foreløpig usikkert,
avslutter Keiserud.

Norges største digitale jussbibliotek med mer enn 400 juridiske bøker på tvers av forlag

Vi har inngått samarbeidsavtaler med Gyldendal Akademisk, Cappelen Damm Akademisk og Fagbokforlaget om å utgi all juridisk profesjonslitteratur fra og med 2010 og nyere. Dette gjør at vi kan tilby våre brukere en av de mest omfattende samlingene med juridiske fagbøker og kommentarutgaver i Norge. Du får tilgang til nye bøker tett opptil utgivelsen av papirutgaven, slik at du alltid kan være sikker på at du er oppdatert. Boken Finansforetakloven med kommentarer av Jørgen Keiserud er utgitt av Gyldendal Akademisk i 202X og er tilgjengelig på Rettsdata.

 

Tilgang til Rettsdata

Ønsker du tilgang eller har du andre spørsmål? Ta kontakt med rettsdata@rettsdata.no for mer informasjon om abonnement og priser, eller prøv selv med gratis prøvetilgang til Rettsdata.