Komplett og aktuelt om plan- og bygningsloven

Komplett og aktuelt om plan- og bygningsloven

Publisert 24. mai 2022

– Alle som jobber med plan- og bygningsloven kan ha nytte av denne kommentarutgaven. Det inkluderer privatpersoner, advokater og mange innenfor kommune, statsforvaltning og domstolene, sier forfatterne av «Plan- og bygningsloven med kommentarer», Frode A. Innjord, Liv Zimmermann og Jan Gudmund Aanerud. Tobindsverket ble utgitt på Gyldendal Akademisk i 2018, og er tilgjengelig i digital form for alle med tilgang til Rettsdatas juridiske bibliotek.


Tekst: Artell Kommunikasjon  

Foto: Advokatfirmaet Hjort/Einar Aslaksen

Plan- og bygningsloven med kommentarer tar for seg loven paragraf for paragraf, og redegjør for hva som ligger i de ulike bestemmelsene. Vi har lagt stor vekt på å sette paragrafene inn i en større sammenheng gjennom å gi krysshenvisninger til andre bestemmelser, forklarer Frode A. Innjord, som har vært redaktør både av bokens første og andre utgave.

Til daglig er han partner i Advokatfirmaet Hjorts avdeling for eiendom og entreprise, hvor han blant annet bistår en rekke offentlige og private eiendomsforvaltere i saker tilknyttet vannkraftutbygging, grunnforurensning, eiendomstvister, ekspropriasjon og arealregulering. Han har også bistått Miljøverndepartementet i forbindelse med erstatningsoppgjør ved opprettelse av verneområder.

I andreutgaven av boken løftes det frem flere praktiske problemstillinger enn i førsteutgaven.

– Når man sitter i praksis og får en problemstilling, er det begrenset hvor mye som kan lese ut av en kortfattet lovtekst. Hva menes egentlig med dette? Da er det praktisk med et oppslagsverk hvor man kan gå rett på paragrafen og finne eksempler på problemstillinger,
fortsetter Innjord. – Det er ufattelig mange problemstillinger som kan dukke opp i forbindelse med plan- og bygningsloven. Vi har prøvd å følge med på det som skjer, og å fange opp aktuelle problemstillinger.

I tillegg har forfatterne inkludert relevant rettspraksis, blant annet avsagte dommer som er av betydning for forståelsen av lovene, samt tolkningsuttalelser fra departement, og mer.

Nye klima- og miljøkrav

Plan- og bygningsloven regulerer arealutnyttelse, men er også et instrument for offentlig virksomhet og samfunnsutvikling generelt. Formålet er å legge til rette for bærekraftig utvikling og god og sikker arealbruk, samt ivareta verneinteresser og barn og unges interesser.

– Det er en sektorovergripende lov om hvordan vi skal disponere arealene i landet vårt, sier medredaktør av andreutgaven, Liv Zimmermann, til daglig partner og leder for Hjorts avdeling for eiendom og entreprise.

Hennes spesialområde er fast eiendoms rettsforhold med særlig vekt på plan- og bygningsrett.

– Den er en rettighetslov som avklarer hva man har lov til å bruke arealene til, og hva man ikke kan bruke dem til. Den berører alle, både det offentlige og private, legger hun til.

– Private grunneiere kan eksempelvis ikke bruke eiendommene sine i strid med arealplanene. Og det offentlige må forholde seg til loven, fordi den er et instrument for det offentliges virksomhet, sier Jan Gudmund Aanerud, også partner i Hjorts avdeling for eiendom og entreprise, som har vært sentral i skrivearbeidet både i bokens første og andre utgave.

Plan- og bygningsloven med forskrifter ligger innenfor et rettsområde som er i stadig utvikling. Dette medfører at det relativt ofte gjøres endringer i reglene.

– Klima- og miljøhensyn har alltid vært viktige i plan- og bygningslovgivningen, men nå i større grad enn før. For eksempel ser vi at det stilles nye og strengere krav i byggteknisk forskrift til dokumentasjon i byggesaker, forteller Zimmermann. – Det inkluderer blant annet krav til hvilke materialer som brukes, samt plan for gjenbruk. Utslipp skal måles og rapporteres, og det skal føres klimaregnskap.

Et annet aktuelt tema som drøftes og som kan forventes å føre til lovendringer er en ny modell for fordeling av kostnadene til infrastruktur, den såkalte områdemodellen, sier Zimmermann.

Politisk interesse for loven

Plan- og bygningsloven gir kommunen myndighet til å styre arealbruken og derigjennom legge begrensninger på utøvelse av den private eiendomsretten. Den har også regler for hvilken prosess man må følge for å søke om tillatelse. Med skiftende stortingsflertall, er det ikke uvanlig at det også følger endringer i regelverket basert på politisk ideologi. Dette kan påvirke mengden byråkrati, samt det offentliges adgang til å styre.

– Når det skjer et politisk skifte, ser politikerne gjerne på plan- og bygningsloven for å sette den opp mot egne politiske preferanser på området, bekrefter Innjord.

– Da Solberg-regjeringen kom til makten i 2013, var loven fortsatt ganske ny, legger Aanerud til. – De kastet seg over den, og hadde en god del forslag til justeringer og forenklinger. Det førte til at vi fikk en liberalisering, for eksempel innstramminger i reglene om statlige og regionale myndigheters rett til å fremme innsigelser i kommunale plansaker og færre tiltak som krevde full konsekvensutredning. Etter at Støre-regjeringen tiltrådte, har det foreløpig ikke skjedd mye.

– Man kan trygt si at det er partipolitikk involvert i loven. Når det kommer ny regjering, kan man gjerne lese i avisen om nye regler for søknadsplikt eller unntak fra søknadsplikt for visse tiltak. For ikke å snakke om strandsone-politikken, sier Zimmermann. – Hvilken adgang kommunene skal ha til å gi dispensasjon i strandsonen og hvilke føringer som skal gis fra statlig hold, avhenger i noen grad av hvem som har regjeringsmakt.

Et dynamisk fagfelt

Den første utgaven av Plan- og bygningsloven med kommentarer ble utgitt i 2010, omtrent samtidig som byggesaksdelen av loven trådte i kraft. Innjord, som var bokens redaktør, skrev kommentarer til de ulike delene av loven sammen med fem advokatkollegaer fra Hjort.

– Grunnet de mange endringene som har skjedd siden førsteutgaven kom ut, var det etter hvert på høy tid med en revisjon, sier Innjord.

På dette tidspunktet var Zimmermann, som hadde lang erfaring med å jobbe med plan- og bygningsloven, kommet til Hjort. Det var naturlig å få henne med som redaktør og forfatter.

– Når jeg ser tilbake, har det vært en lærerik prosess, forteller hun. – Gjennom å skrive om de enkelte temaene får man samtidig en grundig faglig oppdatering.

– Mest av alt var skriveprosessen en påminnelse om at ting ofte tar lengre tid enn man tror, skyter Innjord inn, som også er Norsk Lovkommentar-forfatter til Lov om notarius publicus.

Aanerud innrømmer at det var krevende å jobbe med manuset ved siden av advokatjobben.

– Byggesaksdelen av loven var blitt strukturert på en helt ny måte siden vi skrev første utgave, så kommentarene måtte skrives omtrent fra bunnen av. Det var litt som å rykke tilbake til start, husker han. – I et dynamisk fagfelt er det også vanskelig å sette punktum, for idet du skal levere manuset fra deg, skjer det endringer slik at kommentarene må skrives om …

– Ja, vi måtte utsette innleveringen flere ganger, ettersom det var noe nytt på trappene som vi gjerne ville ha med,
bekrefter Innjord. – Det gjaldt å finne et tidsvindu hvor lovgiver holdt seg litt i ro!

Fra fag til farger

Etter intense skriveperioder, kan det være godt å kunne tenke på noe helt annet enn fag. Det var derfor med glede at advokatene deltok i diskusjonen av farge på bokens omslag.

– Først fikk vi presentert et rosa forslag, men vi tenkte at det ville vært fint å bruke en blåfarge som lignet på det som var Hjort-fargen på det tidspunktet. Til slutt endte vi med en fresh turkisfarge, sier Zimmermann fornøyd.

Forfatterne og advokatene er ikke fremmed for å gå i gang med en tredje utgave etter hvert.

– Det gikk lenger tid mellom første og andre utgave enn vi hadde tenkt, noe som blant annet skyldtes de mange lovendringene. Vi har ambisjoner om å få neste utgave ut før det har gått ti år, men om det går, kommer an på hvor ivrige Stortinget er …, avslutter Innjord.

Norges største digitale jussbibliotek med mer enn 400 juridiske bøker på tvers av forlag

Vi har inngått samarbeidsavtaler med Gyldendal Akademisk, Cappelen Damm Akademisk og Fagbokforlaget om å utgi all juridisk profesjonslitteratur fra og med 2010 og nyere. Dette gjør at vi kan tilby våre brukere en av de mest omfattende samlingene med juridiske fagbøker og kommentarutgaver i Norge. Du får tilgang til nye bøker tett opptil utgivelsen av papirutgaven, slik at du alltid kan være sikker på at du er oppdatert. Boken Plan- og bygningsloven med kommentarer er utgitt av Gyldendal Akademisk i 2018 og er tilgjengelig på Rettsdata.

Tilgang til Rettsdata

Ønsker du tilgang eller har du andre spørsmål? Ta kontakt med rettsdata@rettsdata.no for mer informasjon om abonnement og priser, eller prøv selv med gratis prøvetilgang til Rettsdata.