Thomas Rieber-Mohn og Marte Thorsby kommenterer ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett

Thomas Rieber-Mohn og Marte Thorsby kommenterer ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett

Publisert 16. februar 2022

1. juli 2021 trådte Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett i kraft. To av Norges fremste advokater innen opphavsrett har allerede skrevet lovkommentarer til den nye loven, som nå er tilgjengelig i 30-årsjubilanten Norsk Lovkommentar.

 

Av Turbo Kommunikasjon for Rettsdata

Thomas Rieber-Mohn og Marte Thorsby er partnere og IPR-advokater hos CMS Kluge, med lang erfaring og spisskompetanse innen immaterialrett. Dette er Thorsbys første lovkommentar, mens Rieber-Mohn har hatt ansvar for utvalgte kapitler i åndsverkloven siden 2008.

– Norsk Lovkommentar har vært mitt viktigste oppslagsverk siden jeg begynte som fullmektig i 1997, forteller Marte Thorsby. Hun har jobbet med immaterialrett i over 20 år, og besitter særlig god kompetanse på verdsetting og lisensiering av immaterielle rettigheter. Nå håper hun at de nye lovkommentarene blir et praktisk oppslagsverk for alle som omfattes av den nye loven.

– Det gjelder særlig for forvaltningsorganisasjonene, men også brukere av levende bilder, musikk  og tekst, som undervisningsinstitusjoner, mediehus og distributører av rettighetsbelagt innhold. Ikke minst vil lovkommentarene være nyttige for alle rettighetshavere, i og med at den nye loven stiller krav til åpenhet, innsyn og kontroll med forvaltningsorganisasjonene.

Nye krav til åpenhet, innsyn og kontroll

Loven er basert på EU-direktivet «Directive 2014/26/EU on collective management of copyright and related rights and multi-territorial licensing of rights in musical works for inline use in the internal market». Arbeidet med direktivet pågikk i lang tid før vedtakelsen i 2014, og formålet var i hovedsak å sikre åpenhet og innsyn i forvaltningsorganisasjonenes virksomhet, samt at rettighetshaverne skal kunne føre en bedre og mer effektiv kontroll med forvaltningen, og å sikre effektiv og riktig distribusjon av vederlag.

Den norske loven trådte i kraft 1. juli 2021. Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett regulerer de kollektive forvaltningsorganisasjonene på opphavsrettsfeltet, som har en viktig rolle som mellomledd mellom rettighetshavere og brukere av opphavsrettslig beskyttet materiale.

– De nye reglene får en praktisk betydning både for rettighetshavere og forvaltningsorganisasjoner, samt brukere av åndsverk. Dette er helt nye regler på et område som tidligere ikke har vært regulert. Forvaltningsorganisasjoner har eksempelvis ikke vært underlagt et lovverk for forvaltning av rettighetsmidler tidligere, forklarer Rieber-Mohn. Også han har mer enn 20 års erfaring som IPR-advokat, og har doktorgrad innen opphavsrett fra UiO.

– De har heller ikke vært underlagt et statlig organ. Nå blir derimot de ulike forvaltningsorganisasjoner underlagt Patentstyrets kontroll, legger Thorsby til. – Det stilles krav til innkreving av vederlag, åpenhet, tilsyn og transparens, i tillegg til krav til individuell fordeling av midlene som samles inn til rettighetshaverne. Den nye loven fungerer dermed som en slags åpenhets-, tilsyns- og kontroll-lov.


Nye rettigheter til brukere av åndsverk

Loven innfører nye krav knyttet til innsyn, offentliggjøring og fordeling, og vil påvirke det daglige virket i forvaltningsorganisasjonene. Dette gjelder i første rekke klassiske organisasjoner som Gramo, Tono, Norwaco og Kopinor, men også andre organisasjoner.

– Alle som driver med kollektiv rettighetsforvaltning er omfattet av loven, og disse vil oppleve at loven danner en ny ramme de må forholde seg til, sier Rieber-Mohn.

Han mener loven er viktig, ettersom det er betydelige verdier som årlig flyter gjennom organisasjonene.

– Dette er betaling for bruk av åndsverk som organisasjonene innkrever på vegne av, og deretter fordeler til, rettighetshaverne. Det at man nå får lovbestemmelser om transparens og mulighet for å øve kontroll på feltet, er forståelig. Det har lenge vært et behov for en slik lov, mener han.

Med den nye loven har også brukerne fått egne rettigheter. Betingelsene som forvaltningsorganisasjonene tilbyr brukere, skal blant annet være objektive og ikke-diskriminerende og rimelige. I tillegg har loven gitt Patentstyret rollen som tilsynsenhet, som brukerne kan henvende seg til, og det er mulig å gå til domstolene for å få prøvd om vilkårene som tilbys oppfyller lovens krav. Dette gir brukersiden mer slagkraft overfor rettighetsorganisasjonene.


Fremtidig praksis blir avgjørende

De nye lovkommentarene ble tilgjengelige i Norsk Lovkommentar allerede noen måneder etter at loven trådte i kraft. At loven var såpass ny, gjorde at forfatterne måtte tenke og jobbe annerledes

– Kommentarene er naturligvis i stor grad basert på direktivteksten og de norske lovforarbeidene. I tillegg finnes det allerede noe praksis fra andre land. Det blir veldig spennende å følge utviklingen fremover, og se hvilke praktiske konsekvenser loven får for de ulike forvaltningsorganisasjonene, forteller Thorsby. – Vi har gjort en stor jobb, men dette er ikke en lov som er ferdig kommentert, fordi fremtidig praksis vil ha svært stor betydning. Det er en del skjønnsbegrep i loven, som for eksempel «rimelig vederlag» og «objektivitet». Innholdet i disse og andre rettslige termer vil bli tydeliggjort gjennom fremtidig praksis.

– Denne lovkommentaren vil nok oppdateres og revideres i noe større grad enn en del andre, nettopp fordi loven er så ny, forklarer Rieber-Mohn. – Per i dag er tilfanget av rettspraksis og litteratur på området nesten ikke-eksisterende, så rommet for at det skal komme nye rettskilder som presiserer og tolker loven, er stort. Vi vil være spesielt oppmerksomme på om det kommer nye rettskilder som tilsier at vi bør oppdatere og revidere.


Bruker selv Norsk Lovkommentar jevnlig

Både Thorsby og Rieber-Mohn er selv faste brukere av Norsk Lovkommentar, som i år fyller 30 år. Siden de selv vet hvor skoen trykker i en brukersituasjon, har ambisjonen vært å gjøre de nye lovkommentarene mest mulig brukervennlige.

– Alt vi skriver skal være korrekt og konsist, og må kunne etterprøves for at bruks- og nytteverdien for dem som bruker tjenesten skal bli størst mulig, forteller Rieber-Mohn.

Hans erfaring tilsier at 30-årsjubilanten Norsk Lovkommentar er en av de første informasjonskildene mange advokater går til når de skal få overblikk over, og løse rettslige spørsmål.

– Når det kommer en ny bestemmelse, går vi inn på Norsk Lovkommentar for å få en kjapp oversikt over relevante tolkningsspørsmål og rettskilder knyttet til bestemmelsen. Derfra går vi ofte videre til dommer og andre rettskilder som kommentaren viser til, og så videre til klassisk litteratur. Slik fungerer Norsk Lovkommentar både som en informasjonskilde i seg selv, og som et slags kart over andre relevante kilder, avslutter han.
 

Hva er forvaltningsorganisasjoner?

Det klare utgangspunktet for klarering av opphavsrettigheter, er avtaler direkte mellom rettighetshaver og den som ønsker å benytte seg av åndsverk. I visse tilfeller er det mer hensiktsmessig med «masseklarering», som gjerne skjer gjennom en forvaltningsorganisasjon, eksempelvis for bruk av en rekke åndsverk i undervisning, kringkasting, distribusjon av tv-innhold og lignende. I slike tilfeller er forvaltningsorganisasjonene en naturlig klareringsinstans. Brukeren vil gjennom forvaltningsorganisasjonen få tillatelse til en nærmere definert bruk, mot betaling av vederlag til organisasjonen, som igjen plikter å videreavregne vederlaget til den enkelte rettighetshaver.

 

Om forfatterne

Thomas Rieber-Mohn
Thomas er partner i CMS Kluge. Han har spisskompetanse og erfaring knyttet til å bistå virksomheter som kommer i befatning med immaterielle rettigheter, samt omfattende praktisk og teoretisk erfaring knyttet til hele spekteret av immaterielle rettigheter. Han har holdt en rekke forelesningsserier og enkeltstående foredrag ved de juridiske fakulteter ved UiO og UiB, Norsk Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og Juristenes Utdanningssenter.
Thomas er medlem av Advokatforeningens fagutvalg for immaterialrett og markedsføringsrett.


Marte Thorsby
Marthe er partner i CMS Kluge, og har jobbet med immaterialrett i over 20 år. Som leder av IFPI Norge (International Federation of the Phonographic Industry) har hun på vegne av norske og internasjonale plateselskaper hatt som kjerneoppgave å fremme verdien av innspilt musikk, sikre rettighetene til musikkprodusentene og utvide kommersiell bruk av innspilt musikk i alle markeder hvor medlemmene opererer.

Hun har særlig god kompetanse på verdsetting og lisensiering av immaterielle rettigheter. Marte har bred erfaring fra ulike styreverv, god økonomiforståelse og god teknologiforståelse gjennom å ha vært sentral gjennom digitalisering av norsk musikkindustri.

Kilde: CMS Kluge

Om Norsk Lovkommentar

Thomas Rieber-Mohn og Marte Thorsby er to av over 300 forfattere i Norsk Lovkommentar som arbeider med å skrive utfyllende og oppdaterte kommentarer til alle Norges lover. I tillegg inneholder Norsk Lovkommentar henvisninger til bl.a. rettsavgjørelser, lovforarbeider, uttalelser, rundskriv, internasjonale rettskilder og relevant juridisk litteratur. Våre forfattere er blant landets fremste eksperter på sine respektive områder, og arbeidene er underlagt faglig ledelse og kvalitetssikring av en redaksjonell stab på hhv. tre hovedredaktører og ni fagredaktører.


Tilgang til Norsk Lovkommentar

Ønsker du tilgang eller har du andre spørsmål? Ta kontakt med rettsdata@rettsdata.no for mer informasjon om abonnement og priser, eller test ut Rettsdata med en gratis prøvetilgang.

 

Foto: CMS Kluge