Praktisk håndbok for barnerettsadvokater

Praktisk håndbok for barnerettsadvokater

Publisert 20. mai 2022

Advokatene Maria Cabrera Stråtveit og Ane Fuglesang Herskind savnet en praktisk håndbok for barnerettsadvokater, og bestemte seg til slutt for å skrive den selv. Nå er «Foreldretvister etter barneloven» tilgjengelig på Rettsdatas juridiske bibliotek, sammen med rundt 400 andre digitale bøker og kommentarutgaver fra Gyldendal Akademisk, Cappelen Damm og Fagbokforlaget.

Tekst: Artell Kommunikasjon

Foto: Dalan advokatfirma DA


– Vi skrev boken basert på hva vi mener er praktisk når man jobber som barnerettsadvokat. Fagområdet har egne prosessregler som det er viktig å ha god kunnskap om, i tillegg til mange detaljer. Alt dette ønsket vi å sammenfatte i en egen bok, forteller Stråtveit. Hun har master i rettsvitenskap med spesialfag i barnerett, og er i dag advokat og partner i Dalan advokatfirma DA, hvor hun leder firmaets barnerettsavdeling. – Det var faktisk vårt eget behov for en slik bok som var motivasjonen. I all beskjedenhet må vi innrømme at vi begge har boken liggende fremme og bruker den ganske ofte!

Stråtveit skrev "Foreldretvister etter barneloven (Gyldendal Akademisk, 2021)" sammen med kollega Ane Fuglesang Herskind, som er senioradvokat i Dalan advokatfirma DA og blant annet har erfaring med lovutviklende arbeide fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Vi skrev den som praktikere, så boken er bygd opp etter temaer slik vi håndterer dem når vi jobber. Boken er utarbeidet som en praktisk håndbok, ikke en lovkommentar, presiserer Herskind.

Begge advokatene har jobbet spesialisert med foreldretvister i mange år.

– Jeg begynte i barne- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen, og fant fort ut at barnerett var et felt som interesserte meg, forteller Stråtveit. – Deretter valgte jeg å ta spesialfag i barnerett. Da jeg begynte som fullmektig ønsket jeg meg saker innen barnerett, og slik har det fortsatt. Jeg liker at vi kombinerer juridiske vurderinger med betydning sakene har for klientene. Du er også mye i prosess, og det passer godt for meg.

Herskind trekker videre frem at det er spennende å jobbe på et rettsfelt hvor man er i så direkte kontakt med mennesker.

– Det blir en kombinasjon av jus og skjebner, og håndtering av enkeltindivider med saker som betyr veldig mye for dem det gjelder, sier hun.

Flere ønsker delt fast bosted

Når foreldre er i konflikt etter samlivsbrudd, er det tre foreldretvister som kan prøves for domstolen; foreldreansvar, bosted og samvær. Boken tar for seg de juridiske vurderingene ved disse tvistepunktene. 

– Vi jobber med tvister innenfor alle de ulike temaene. Mange saker handler om fast bosted og samværsomfang. Et klassisk eksempel er at foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo fast, og hvor mye tid det skal tilbringe sammen med den andre forelderen. Vi har også en del saker om foreldreansvar, sier Herskind, og legger til at det skal mye til før man mister foreldreansvaret. – Flyttesaker er heller ikke sjeldne. Når en forelder velger å flytte, enten innenlands eller utenlands, påvirkes ordningen de allerede har, og dette kan skape konflikt.

En problemstilling som blir stadig mer aktuell, gjelder delt fast bosted. Det innebærer at begge foreldrene er likestilte bostedsforeldre, noe flere og flere ønsker.

– Her har det vært en rettsutvikling. Tidligere kunne ikke domstolen idømme delt fast bosted mot én foreldres vilje, men nå har domstolene fått adgang til dette dersom det foreligger særlige grunner, forklarer Stråtveit. – Hva som kreves for at det foreligger særlige grunner har også blitt modifisert i rettspraksis. Rettspraksis viser at det skal mindre til nå enn tidligere. I forslaget til ny barnelov som har høringsfrist i mai, er det fremmet forslag om at kravet til særlige grunner skal fjernes helt.

Barnets beste er et dynamisk begrep

Barnets beste er et rettslig prinsipp som er hjemlet i barneloven § 48. Det skal sikre at barnets interesser løftes frem og vektlegges i spørsmål som har betydning for det, og at man skal velge det som tjener barnet best i den aktuelle situasjonen.

– Hvilke momenter som skal vektlegges ved barnets beste-vurderingen fremkommer i hovedsak i rettspraksis, deretter må man vurdere i hver enkelt sak hvilke momenter som er relevante. Du finner sjeldent en sak som har presedensvirkning, nettopp fordi man skal foreta barnets beste-vurderingen, sier Herskind. – Barneretten er nok generelt preget av at det hele tiden gjøres konkrete vurderinger opp mot det enkelte barnet og saksforholdene.

I podcasten Fagbokbodden snakker advokatene om at «barnets beste» er et dynamisk begrep. Med det mener de at et barn er ikke konstant, slik at vurderingen av hva som er til barnets beste som er gjort av domstolen på ett tidspunkt, ikke nødvendigvis er det samme etter en stund. Man må hele tiden foreta en aktuell og konkret vurdering av hva som er barnets beste.

– Vi har for eksempel saker hvor barnet er to år gammelt, og retten mener det er til barnets beste å bo hos den ene forelderen. Men når barnet er fem år, er ikke dette nødvendigvis lenger barnets beste. Derfor kan du ifølge barneloven ved særlige grunner få prøvd en sak på nytt, forklarer Herskind.

Advokatene prøver alltid å løse saker uten å bringe dem inn for retten, men når en part først har tatt initiativ og kontaktet advokat, er det ikke uvanlig at sakene til slutt havner i retten likevel.

– Foreldrene er først pålagt å møte til mekling på familievernkontoret, deretter kommer de til oss hvis de ikke blir enige der, sier Stråtveit. – En del saker havner i retten, men det starter med domstolbasert mekling, og ikke full hovedforhandling. De fleste saker løses under meklingen, de færreste går videre til en tradisjonell hovedforhandling.

 

Barnets stemme må ivaretas bedre

Forslaget til ny barnelov som har høringsfrist i mai, inneholder et nytt forslag der barnet får en større rolle og barnets stemme kommer tydeligere frem.

– I dagens barnelov er det en bestemmelse som sier at barnet kan ha en egen advokat, men den bestemmelsen har strenge vilkår for når barnet faktisk har rett til egen advokat og blir i praksis sjeldent brukt. Det trekkes frem i lovforslaget at det bør legges opp til at barn i større grad får en egen advokat, forteller Stråtveit. – Dette er et tydelig uttrykk for at man ønsker enda større fokus på barnets stemme.

Høring av barn trekkes også frem i det nye lovforslaget. I nåværende barnelov skal barn høres fra de er syv år gamle, men i det nye forslaget skal nedre aldersgrense fjernes.

– Dagens praksis er allerede at sakkyndige snakker med barn som er yngre enn syv år der de mener det er hensiktsmessig, påpeker Herskind.

Stråtveit mener at barnets stemme i dag ikke alltid ivaretas i tilstrekkelig grad, noe som skyldes at det er en krevende tematikk som krever tid og kompetanse. Ofte er foreldrene engasjerte i hva barnet skal mene, og det er ikke uvanlig med påvirkning og lojalitetskonflikt.

– Så det ligger absolutt et forbedringspotensial i å gi bedre avgjørelsesgrunnlag for retten om hva som er barnets mening, sier hun.

Herskind er enig: – Det er selvfølgelig viktig og riktig at barnets mening skal tillegges vekt, men samtidig er det en balanse der barnet ikke skal involveres for mye. Barnet skal ikke oppleve lojalitetskonflikt og problemer ved å bli altfor involvert i konflikten, sier hun.

– Det er også viktig å ikke overlate til barnet å velge. Å bli hørt er en rett barnet har, men det har ikke en plikt til å uttale seg eller til å mene noe om saken, legger Stråtveit til.

– Det er ikke lett å finne riktig måte å høre barn på, og i dag gjøres det heller ikke alltid på en optimal måte. Ulike domstoler har også ulik praksis. Så ja, det er forbedringspotensiale her, men det er krevende å finne ut hva som er den beste løsningen, og den beste løsningen kan være ulik fra barn til barn. Jeg tror at økt kompetanse og individuelle vurderinger vil være et steg i riktig retning, sier Herskind.

Møter mennesker i krise

Gjennom sitt daglige arbeide møter advokatene mennesker i vonde og vanskelige situasjoner. Hvordan klarer de å legge inntrykkene fra seg når de går hjem fra jobb?

– I enhver jobb der man arbeider med folks skjebner, er det viktig å finne sin egen metode for å logge av, ellers blir man spist opp. For min del er det mine egne barn, forteller Stråtveit.

Dette er i tillegg et rettsfelt med klienter i krise som gjerne ønsker kontakt til alle døgnets tider. Kollegaene prøver å ha en hovedregel at de har en vanlig arbeidsdag, men aksepterer at de noen ganger må gjøre unntak. – Vi prøver å ha en fast arbeidstid, selv om den nok er litt lengre enn for mange andre. Og når det brenner i enkelte saker og oppstår spesielle behov, da må man akseptere at det er møter og telefoner på tidspunkt det ikke er normalt å jobbe. Man må bare ha et bevisst forhold til det, mener Herskind.

Oppslagsverk om foreldretvister

Advokatene har jobbet i flere år med boken, som kom ut på Gyldendal Akademisk i 2021. Den største utfordringen var å finne tid til skrivingen, noe de løste ved å jobbe med manuset i helger og ferier. De fordelte temaene mellom seg, leste hverandres tekster og kom med tilbakemeldinger. Målet var å få et sluttprodukt av høy kvalitet som også var dagsaktuelt.

– Vi ville at boken skulle kunne leses fra A til Å for å få en god innføring, men at den også skulle kunne brukes som oppslagsverk for de ulike problemstillingene, forklarer Stråtveit.

Selv om forfatterne har jobbet med fagområdet i mange år, opplevde de det som nyttig med en grundig gjennomgang av rettspraksis og øvrige rettskilder til barneloven.

– Det var en veldig lærerik prosess, forteller Herskind. – Vi hadde som mål å fremstille boken på en mest mulig praktisk og pedagogisk måte. Ingen av oss har tilsvarende erfaring med å skrive bok fra før. De var opptatte av at boken skulle favne bredt, og passe for alt fra sakkyndige og psykologer til familievernkontor, studenter og dommere.

– Praktiserende advokater og alle andre som jobber med foreldretvister i domstolen, vil kunne ha nytte av den, tror Stråtveit. – Det er nok fint å ha litt bakgrunnskunnskap når man leser, men folk som ikke er så godt inne i materien vil også kunne jobbe seg gjennom boken, og forhåpentligvis oppleve den som enkel og håndterbar. Foreldre som står i tvister og har behov for å oppsøke kunnskap, kan også benytte seg av «Foreldretvister etter barneloven».

Faste brukere av Rettsdatas juridiske bibliotek

Både Herskind og Stråtveit har lenge vært faste brukere av Rettsdatas juridiske bibliotek. – Det er et veldig fint verktøy. Når du sitter med de enkelte bestemmelsene er det lett å gå inn på dem, og derfra er det henvisninger videre. Man kan også søke på søkeord og på litteratur direkte, sier Herskind.

– Vi brukte faktisk Rettsdata med faglitteratur da vi skrev boken, legger Stråtveit til. Når den nye barneloven kommer, er forfatterne enig om at det vil være naturlig å oppdatere den eksisterende utgivelsen, eller skrive en oppfølger.

– Jeg har egentlig begynt å forberede meg på arbeidet allerede, og kommer stadig på justeringer til ny utgave. Dette er et veldig dynamisk rettsfelt hvor det kommer endringer hele tiden, så vi vil jo egentlig aldri blir helt ferdige, avslutter Stråtveit.

Norges største digitale jussbibliotek med mer enn 400 juridiske bøker på tvers av forlag

Vi har inngått samarbeidsavtaler med Gyldendal Akademisk, Cappelen Damm Akademisk og Fagbokforlaget om å utgi all juridisk profesjonslitteratur fra og med 2010 og nyere. Dette gjør at vi kan tilby våre brukere en av de mest omfattende samlingene med juridiske fagbøker og kommentarutgaver i Norge. Du får tilgang til nye bøker tett opptil utgivelsen av papirutgaven, slik at du alltid kan være sikker på at du er oppdatert. Boken er utgitt av Gyldendal Akademisk i 2021 og er tilgjengelig på Rettsdata.

Tilgang til Rettsdata

Ønsker du tilgang eller har du andre spørsmål? Ta kontakt med rettsdata@rettsdata.no for mer informasjon om abonnement og priser, eller prøv selv med gratis prøvetilgang til Rettsdata.