Gyldendal-logo
magazine-logoGå til Rettsdata.no
magazine-image

Arbeidsrettsåret 2022 med Tron Dalheim: Viktige rettsavgjørelser og hovedreviderte lovkommentarer til arbeidsmiljøloven

Arbeidsrett
Norsk lovkommentar

Publisert: 03.01.2023

magazine-author-image

Rettsdata

Tron Dalheim er partner i Advokatfirmaet Thommessen og forfatter av lovkommentarene til Arbeidsmiljøloven i Rettsdata. Vi løfter blikket og tar en titt på arbeidsrettsåret 2022 med nye lovendringer og viktige rettsavgjørelser.

– Arbeidsrett er spennende fordi det sjeldent bare handler om hard juss. Det er mange menneskelige aspekter som du kanskje ikke møter på i andre mer rendyrkede forretningsadvokatdisipliner, sier Tron Dalheim.

– Arbeidsretten gjelder noe som angår de aller fleste av oss. Jobben er en ekstremt viktig del av livet til mange. Det er der vi får pengene fra, og det er der vil tilbringer mye av tiden vår og har en tilhørighet. Sånn sett er det en viktig del av jussen: å kunne rådgi om noe som er viktig for den enkelte, og for samfunnet som helhet.

Dalheim er partner i Advokatfirmaet Thommessen med arbeidsrett som spesialfelt og er forfatter av lovkommentarene til Arbeidsmiljøloven sammen med Ingeborg Moen Borgerud og Rune Ytre-Arna. Moen Borgerud er partner i Arntzen de Besche Advokatfirma og Ytre-Arna er avdelingsdirektør i Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i Arbeidsdepartementet.

– Det er klart at med to så erfarne og flinke medforfattere, så er det veldig mye erfaring og kompetanse som kan deles. Vi har delt kommentarene mellom oss. Ytre-Arna har tatt ansvaret for de delene som går på den offentlige rettslige reguleringen som arbeidsmiljøloven har. Moen Borgerud og jeg har delt de privatrettslige delene mellom oss.

– Når vi jobber med manuset, så handler det om å følge med på rettsutviklingen. Vi følger med hva som kommer av dommer, og holder oss oppdatert på lovgivningsarbeid slik at vi får innarbeidet det i kommentarene med jevne mellomrom.

Mange advokater kommer borti spørsmål knyttet til arbeidsrett, har klienter som enten er arbeidstakere eller arbeidsgivere, og har behov for å gi råd knyttet til arbeidsforhold.

– Da er lovkommentarene et veldig bra startsted hvis du lurer på noe. Med lovkommentaren får du en god innføring på hva regelen gjelder, og så kan du gå videre til andre rettskilder derfra, sier Dalheim.

Norsk Lovkommentar gir utfyllende og oppdaterte kommentarnoter til alle Norges lover, med henvisninger til relevante rettskilder.

– Kort og presist er det som har vært målet når vi har skrevet. Det å skrive kort er ofte mye vanskeligere enn å skrive langt. Da må man prioritere, finne det som er viktig og sette fokuset på det.

Politikk og arbeidsrett i 2022

– For samfunnet er det viktig at vi har en arbeidslivspolitikk som finner den rette balansen mellom fleksibilitet for arbeidsgivere og trygghet for arbeidstakere. Trepartssamarbeidet med staten, fagforeningene og arbeidsgiverne er sentralt for utforming av den norske arbeidslivspolitikken, forteller Dalheim.

Hva som er den rette balansen er det ulike oppfatninger om, og det kan blant annet ses i rettsutviklingen i året som gikk. Det har vært et regjeringsskifte og en endret arbeidslivspolitikk som gir utslag i mye ny lovgivning. Flere av av lovendringene i 2022 er basert på endringsforslagene som Fougner-utvalget kom med i NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv.

– Det er mange av de anbefalingene som nå følges opp av regjeringen, sier Dalheim.

– Vi har fått nye regler om innleie av arbeidskraft som blir viktige. Vi er i ferd med å få nye regler om arbeidsgiveransvar i konserner. Det kommer endringer i reglene om midlertidig ansettelser og endringer i reglene om deltidsarbeid. Alle disse lovendringene går på dette grunnleggende skillet mellom fleksibilitet for arbeidsgiverne og trygghet for arbeidstakerne.

Viktige rettsavgjørelser

Dalheim trekker frem tre viktige dommer fra Høyesterett som er viktig å kjenne til og har hatt stor betydning for arbeidsrettsåret 2022:

HR-2022-00390-A

Denne saken gjaldt arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter Arbeidsmiljøloven § 4-6. Saksforholdet var at en ansatt i et flyselskap hadde en lang historikk med sykefravær, og hadde også prøvd seg i ulike jobber. Det som etter hvert viste seg var at vedkommende hadde en varig redusert arbeidsevne. Spørsmålet for Høyesterett var om arbeidsgiver hadde en plikt til å tilby en permanent deltidsstilling til vedkommende. I den konkrete saken kom Høyesterett til at det ikke forelå noen slik plikt, og Høyesterett pekte også på at det må kreves vektige grunner før en arbeidsgiver kan pålegges å foreta permanente endringer i stillingsstrukturen.

Det er en interessant dom. Det har vært en rettsutvikling i forkant hvor arbeidsgivernes plikter etter Arbeidsmiljøloven § 4-6 har vært under utvikling. Bestemmelsen har fått stadig større plass også i oppsigelsessaker, hvor det sentrale spørsmålet er om arbeidsgiver har gjort nok for å tilrettelegge.

HR-2021-02389-A

Denne dommen tar for seg spørsmål om oppsigelse på grunn av brudd på bestemmelser i Helsepersonelloven om såkalt snoking i pasientjournaler. Det var en helsearbeider som hadde gått inn og sett på journalen til eksen til vedkommendes samboer. Dommen berører et viktig tema: betydningen av taushetsplikt i helsevesenet.

Dommen klargjør at taushetsplikt rundt journaler og forbud mot snoking er en viktig del av tillitsforholdet mellom pasienten og helsevesenet. I tillegg er dommen klargjørende for oppsigelsesvernet fordi Høyesterett går inn og presiserer hva som er terskelen for oppsigelse etter Arbeidsmiljøloven § 15-7, og tydeliggjør også den interesseavveiningen som skal foretas.

Det er ikke en direkte ny rettstilstand som skapes, det er mer en presisering av hva som allerede gjelder. Dommen er et viktig bidrag til forståelse av oppsigelsesvernet i § 15-7 i Arbeidsmiljøloven.

HR-2021-02532-A

Dette er en dom om et praktisk viktig tema: avtaler om lønnstrekk.

Det er noe man finner i veldig mange arbeidsavtaler, nemlig at dersom det er foretatt feil i lønnsutbetalinger så kan arbeidsgiver korrigere det gjennom å trekke i lønn senere. Det var det som hadde skjedd i denne saken, og Høyesterett tar stilling til om slike generelle forhåndsavtaler om lønnstrekk er i samsvar med bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven §14-15.

Det Høyesterett drøfter er knyttet til hvilken forutsigbarhet arbeidstaker skal ha når det gjelder lønnsutbetalinger, og Høyesterett avklarer at generelle forhåndsavtaler om lønnstrekk ikke gir adgang til trekk i lønn. Man må ha en avtale knyttet til den konkrete situasjonen.

Det er en viktig avklaring da det er en type klausul som finnes i veldig mange arbeidsavtaler, og hvor praksis antagelig har vært slik at mange arbeidsgivere har korrigert og trukket.

Foto: Espen Sturlason / Sturlason AS Polyfoto