Gyldendal-logo
logo
Logg inn
logo
Våre forfattere
Prøv gratisLogg inn
Gunnar Ketil Eriksen

Gunnar Ketil Eriksen om hvorfor lakse- og innlandsfiskeloven er viktig

Norsk Lovkommentar

Publisert: 10.02.2022

news-author-image

Rettsdata

– Norge har et særskilt ansvar for å forvalte og ivareta den nordatlantiske laksestammen, sier Gunnar Ketil Eriksen. Han er professor ved det Juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, og skriver lovkommentarer til lakse- og innlandsfiskeloven i Norsk Lovkommentar, som i år fyller 30 år.

– Norge har en unik posisjon rent geografisk sett, med en svært lang kyst. Langs denne vandrer den atlantiske laksebestanden opp i utallige elver. Med det følger et ansvar, sier professoren.

De siste årene har han skrevet kommentarer til lakse- og innlandsfiskeloven i Norsk Lovkommentar. Dette er en reguleringslov, som blant annet gir rammer for når sportsfiskere og næringsfiskere, særlig av laks og andre anadrome laksefisk som sjøørret og sjørøya, kan lovlig utøves.

– Et viktig aspekt med denne loven er at den har mange forskriftshjemler, hver eneste region i landet har lokale forskrifter knyttet til for eksempel fisketider, redskapsbruk og mer.

Loven berører ikke den gjennomsnittlige nordmannen til daglig, men det betyr ikke at den ikke er viktig. – Laks og andre anadrome laksefisker er utrolig attraktive matfisker, og det er populært å drive sportsfiske etter disse. Uten loven kan fort bestandsgrunnlaget bli borte, sier han.

Avgjørende mot parasitter

Lakse- og innlandsfiskeloven spiller også en viktig rolle i bekjempelse av parasitter. På grunn av loven har en rekke vassdrag med lakseparasitten gyrodactylus salaris blitt behandlet med gift, såkalt rotenonbehandling.

– Så sent som i fjor blomstret et annet interessant problem opp, nemlig invasjon av pukkellaks i norske vassdrag. Da gikk en rekke lokale grunneierlag i gang med å prøve å fjerne pukkellaksen fra sine vassdrag. Invasjonen var merkbar i Nord-Norge, særlig i Finnmark, sier Eriksen.

Pukkellaksen er en Stillehavslaks som er satt ut i Nordvest-Russland, og som deretter har vandret til Norge. Om ikke noe gjøres, vil den sannsynligvis invadere alle lakseførende vassdrag i hele landet.

– Det er en veldig invasiv art. I slike tilfeller gir lakse- og innlandsfiskeloven kompetanse til at de enkelte lakseelvene kan forvaltes lokalt, slik at de lokale fiskeforeningene har tilstrekkelig hjemmel til å iverksette tiltak, forklarer han.

«Alle lover trenger en lovkommentar»

Gunnar Ketil Eriksen mener at det er viktig at lakse- og innlandsfiskeloven har gode lovkommentarer. Han tror at praktiserende jurister som jobber med eiendomsforhold og naturressurser kan ha nytte av den, og særlig jurister som jobber med forvaltning av fiske i vassdrag. For interesserte grunneiere og sportsfiskere vil kommentaren kunne være et godt hjelpemiddel for å forstå loven.

– Alle lover trenger en lovkommentar, særlig reguleringslover som griper inn i privatrettslige forhold. De er det viktig å kommentere, slik at man trekker klare grenser mellom offentlig rettslig regulering og privat eiendomsrett, sier han.

Professoren er en etablert forfatter i Norsk Lovkommentar, og skriver kommentarer til mange av de sentrale lovene som knytter seg til eiendom og naturressurser. Da han arbeidet med kommentarene til lakse- og innlandsfiskeloven, var det viktig at resultatet ble oversiktlig og uten for mange tekniske detaljer.

– Det som var spesielt med disse lovkommentarene, var at det kom en del løpende endringer i loven som gikk ut på tiltak for å bevare laksestammen, forteller han. – Disse var blant annet knyttet til straffebestemmelser og andre nyskapninger som gjorde at det ble mye fragmentert forarbeid, som det til tider ble krevende å følge.

Dekker en god bredde av lover

Eriksen har selv erfaring med å bruke Norsk Lovkommentar som et verktøy for å løse vanskelige og tvilsomme spørsmål.

– På én side kan man finne svar som man ellers kanskje hadde måttet lese hundre sider med litteratur, forarbeid eller rettsavgjørelser for å komme frem til. Så man sparer mye tid! Om jeg ikke finner akkurat det jeg leter etter, så har lovkommentaren en veldig god oversikt over kildesituasjonen på området, sier han. – Bredden er også veldig god. Alt som er interessant er dekket.

Eriksen husker godt oppstarten av Norsk Lovkommentar for 30 år siden.

– De store, gule, fysiske lovkommentarene måtte oppdateres manuelt, og kom i nye utgaver hvert år, forteller han. – Så kom overgangen til den digitale lovkommentaren. Akkurat det var et kvantesprang! Siden har den utviklet seg på en veldig fin måte ved at stadig flere lovkommentarer har blitt lagt til, samtidig som brukervennligheten jevnlig har blitt forbedret.