Bli kjent med fast eiendoms-ekspert Gunnar Ketil Eriksen

Hva er din bakgrunn?

Jeg er en av de som ble gjenglemt på universitetet etter eksamensfesten. Siden jeg gikk ut som cand. jur ved UiT i 1991 har jeg gått gradene fra amanuensis til professor. Jeg har også jobbet i Forsvaret noen år før jeg begynte å studere.

Hvorfor synes du dine fagfelt er ekstra spennende?

Fast eiendoms rettsforhold er ingen privatrettslig avkrok, men et svært viktig element i de fleste menneskers liv som representerer trygghet i form av bolig og inntekter, følelsesmessige så vel som økonomiske verdier. Og så må vi ikke glemme at retten til eiendom er en menneskerettighet

Hva er de viktigste endringene du har gjort i lovkommentarene til hhv. servituttloven og hevdsloven?

Nå kan jeg jo svare med den største klisjeen som brukes om den statiske tingsretten, at den nettopp er statisk – det skjer ikke så mye og har egentlig ikke skjedd så mye siden siste oppdatering. Det er selvsagt ikke riktig. Jeg har oppdatert med ny rettspraksis, ny litteratur og forbedret de eksisterende notene. Av enkeltsaker vil jeg fremheve saken om «Stryken gård» som ble avgjort av Høyesterett senhøstes 2020. Saken gjaldt om Løvenskiold måtte begrense sin utkjøring av tømmer av hensyn til beboeren på Stryken gård som hadde veien gående over gårdstunet sitt.

Det er interessant å merke seg at både lovgiver og domstoler har begynt å la ny kunnskap og nye prioriteringer øve innflytelse på et tradisjonelt og tradisjonstungt privatrettslig rettsområde. Både ved innføringen av at det skal tas hensyn til naturmangfoldet i interesseavveiningen mellom partene i et servituttforhold, og Høyesteretts milde påpeking i strykensaken om at hensynet til folkehelsen kan tenkes å spille en rolle i tålegrensevurderingen, er et godt eksempel på nettopp det.

Hva er de vanligste spørsmålene studenter stiller deg?

Det er dessverre slik at studentene henger seg opp i detaljer mer enn i hovedlinjer og sammenhenger. Studenter i eksamensmodus blir ofte litt «nærsynte» og detaljer blir ofte til store problemer eller hemmere i arbeidet med faget før eksamen. Ellers opplever jeg også dessverre at ting som er litt sære, slik som reglene om mothevd og frihevd er vanskelig for studentene og det spørres mye rundt de til tross for at jeg tenkte å få slutt på usikkerheten en gang for alle med min artikkel «Mothevd og frihevd» i Jussens Venner 3/2010. Ellers spørres det mye rundt grensereglene i vassdrag, trolig fordi vi har en håpløs seminaroppgave om en holme som ligger i sjøen med et elveutløp på den ene siden. Det hjelper ikke å si at dette er en landmåleroppgave så lenge det er en teoretisk mulighet for at det kommer på eksamen.

Hvordan bruker du selv Norsk Lovkommentar i din arbeidshverdag?

Jeg bruker lovkommentaren som en førstelinjehjelper i alle tvilsomme spørsmål. Jeg underviser jo i flere fag jeg ikke forsker i, blant annet arverett. Da er John Aslands utmerkede kommentarer til arveloven av 2019 gull verdt å ha for hånden

Hvordan arbeider du frem kommentarene til lovene?

Kommentarteksten er jo et dynamisk dokument, og jeg tenker alltid på hvordan en endring eller oppdatering vil påvirke andre deler av kommentaren. Ellers er det jo en god tommelfingerregel å prøve å skille viktig fra mindre viktig.

Hva tenker du at er det viktigste du kan bidra med inn i Rettsdata?

Forhåpentligvis gode og informative kommentarer av høy faglig kvalitet.