Professor Tore Bråthen kommenterer aksjeloven i Norsk Lovkommentar

Aksjeloven gjelder for aksjeselskap, en selskapsform hvor eierne ikke står personlig ansvarlig for gjeld eller forpliktelser. Dermed kan ikke kreditorer kreve at aksjeeierne personlig dekker selskapets gjeld. Loven inneholder bestemmelser om hvordan aksjeselskapet skal organiseres, stiller krav til selskapets egenkapital, og inneholder regler om at aksjene kan skifte eier ved overdragelse, for eksempel ved salg.

– Lovkommentarene til aksjeloven er blant de mest brukte i Norsk lovkommentar. Det skyldes nok at aksjeselskap, sammen med allmennaksjeselskap, er Norges klart viktigste selskapsformer. Per i dag eksisterer rundt 350.000 aksjeselskap. En meget betydelig del av norsk næringsvirksomhet skjer i regi av disse selskapene, forklarer Tore Bråthen.

Han har 12 års bakgrunn som instituttleder ved Institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI. I tillegg til å være professor ved BI, er han nå professor II ved Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø. Bråthen er også forfatter av flere bøker og artikler innenfor aksjeselskapsrett.

– Aksjeloven er viktig både når man skal etablere og drive aksjeselskap. For eksempel inneholder den regler om hvilke rettigheter aksjonærene har på generalforsamlinger, noe som er svært relevant både for dem som driver selskapet og eierne, forklarer han.

Nye dommer og ny litteratur

Siden 1997 har Bråthen vært fagredaktør i Norsk Lovkommentar, og forfatter av lovkommentarene til aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 1–7.

– I disse kapitlene finnes blant annet regler knyttet til selskapets kapital, organisasjon og omsetning av aksjer. Reglene berører alle som driver næringsvirksomhet i form av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, enten det har én aksjonær eller er et stort selskap, og alle som kommer i kontakt med disse aksjeselskapene, sier han.

Bråthen endrer punktene i lovkommentaren etter hvert som det kommer nye dommer, ny litteratur og andre nyheter som bør innarbeides. Målet er å hele tiden bidra til å heve kvaliteten.

– Hovedutfordringen er hele tiden å høyne kvaliteten, herunder holde lovkommentaren à jour. Dette er et arbeid som aldri tar slutt. Det skjer mye på dette området, forklarer Bråthen.

Han antar at både dommere, advokater og andre som driver annen juridisk virksomhet, som studenter og forskere, kan ha nytte av kommentarene.

Norsk Lovkommentar fyller 30 år

Når Bråthen står overfor en problemstilling, sjekker han ofte hva han selv har skrevet om temaet i Norsk Lovkommentar tidligere.

– Ved å gjennomgå egne og andres lovkommentarer finner jeg forklaring på vanskelige juridiske spørsmål, og relevante kilder, forteller han. – Samtidig er det en nyttig måte for meg å sjekke kvaliteten på eget arbeid på. Er jeg ikke tilfreds med svarets kvalitet, setter jeg meg ned og forbedrer teksten, og så blir det publisert en endring i løpet av kort tid.

I 2022 fyller Norsk Lovkommentar 30 år. Bråthen er en av tungvekterne og ekspertene som har bidratt med verdifull kunnskap og erfaring nesten siden oppstarten .

– Vi har utviklet noteapparatet i Norsk Lovkommentar i 30 år, og det sier noe om hvilken tyngde det har. Dersom vi hadde holdt første årgang opp mot Norsk Lovkommentar slik den er i dag, er jeg sikker på at man hadde sett en markant kvalitetsheving!