Venter på endring i operapensjonsloven

– Norsk Lovkommentar kommenterer alle lover, ikke bare de hundre mest populære. Noen lover er så spesielle at det verken finnes lærebøker eller annen litteratur om dem. Her har lovkommentarene en viktig funksjon, ved at de fanger opp også disse lovene. Dette kan være til veldig god hjelp for jurister og andre når de plutselig står overfor en slik lov, sier Biørn Bogstad.

En av lovene som er for små til egen litteratur er operapensjonsloven, som Bogstad skriver kommentarer til. Loven omhandler pensjonsrettighetene til ballettdansere, sangsolister og korsangere som er fast ansatte, eller midlertidig ansatt for minst et år, ved Den Norske Opera & Ballett. For å dekkes av pensjonsordningen, må man arbeide minst femti prosent av arbeidstiden i hel stilling.

– Kunstnerisk personell ved Operaen har en fysisk krevende jobb, og dermed også behov for en tidligere pensjonsalder enn mange andre, forklarer Bogstad. – Det er en viktig sikkerhet for dem.

Danserne ved Operaen har lavest pensjonsalder, på 41 år. Sangsolister og korsangere pensjoneres når de fyller henholdsvis 52 og 56 år.

– Dagens pensjonsordning er svært kostbar for Operaen, som må spare opp mye penger for å kunne betale pensjon til det kunstneriske personalet, forklarer Bogstad.

Venter på endring i operapensjonsloven

«SJOKKFORSLAG OM PENSJON» skrev Klassekampen 17. juni 2016. Bakgrunnen var at Kulturdepartementet hadde varslet framlegging av et forslag til ny operapensjonslov, hvor pensjon frem til 67 år skulle erstattes med etterlønn i tre år. Operaens økonomi ble beskrevet som ikke bærekraftig, blant annet fordi pensjonsordningen krevde rundt tretti prosent av all statsstøtte som institusjonen mottok.

«Hvis dette går gjennom i Stortinget, vil det fullstendig rasere vår fremste kulturinstitusjon,» raste nestleder i Creo, Christine Thomassen. Så ble det stille.

– Selv om det virker som om arbeidet med å revidere operapensjonsloven har ligget nede en del år, regner jeg med at arbeidet vil starte opp igjen. Men det vil nok ennå ta noe tid før en revidert operapensjonsordning ser dagens lys, sier Bogstad.

Høyt kvalifiserte forfattere

Bogstad har vært med siden Norsk Lovkommentar startet opp for 30 år siden. Han husker hvordan det i starten ikke var tillatt å skrive kommentarer som var lengre enn lovteksten. Hvis en bestemmelse var på to linjer, var dette også maks lengde på lovkommentaren.

– Etter digitaliseringen er det åpnet for at vi kan være litt mer omfattende. Det tror jeg er positivt for brukerne. Siden vi ikke lenger jobber med fysiske manus, er det også mye lettere å ajourføre med én gang det kommer nye endringer. Slik får brukerne et enda mer oppdatert regelverk og et bedre hjelpemiddel, sier han.

Han overordnede inntrykk er at Norsk Lovkommentar har blitt stadig mer proft.

– I og med at Norsk Lovkommentar var først på markedet og har vært her 30 år, har de også fått tak i høyt kvalifiserte forfattere. Lovkommentarene har et godt rykte, og er et standard hjelpemiddel for jurister. Selv i departementet hvor jeg jobber, brukes Norsk Lovkommentar jevnlig. Jeg har stort utbytte av å slå opp i lovene som jeg ikke bruker til daglig. Det er ikke så lett å lese ut av en lov hvordan ting henger sammen, men Norsk Lovkommentar viser dette, samtidig som man får knagger til å henge ting på videre, sier Bogstad.

Vil ikke gi seg som lovkommentarforfatter

Bogstad trives godt med jobben som lovkommentarforfatter. I tillegg til å være utfordrende og gøy, tvinger det ham til å følge med på de ulike områdene. Målet hans er å skrive kommentarene slik han selv ville foretrukket å lese dem. Blant annet forsøker han å tenke ut hvilke spørsmål folk har, og gi gode svar på dem.

– Når jeg skal gjøre en hovedrevisjon, er utfordringen å gå opp alle endringene som har skjedd, forklarer han. – Jeg må ofte grave i mange dokumenter for å finne ut nøyaktig hva som har skjedd, og hva endringene innebærer. Til slutt må manuset oppdateres og justeres slik at det henger godt sammen. Når man gjør små oppdateringer underveis, går det ofte utover flyten i hele manuset.

Arbeidet er krevende, og innebærer at han må løfte på alle steiner.

– Men når jeg er ferdig, tenker jeg at det var gøy likevel. Jeg koser meg med det! forteller han. – Jeg har ingen planer om å gi meg med å skrive lovkommentarer. Det gir meg masse å sitte i boblen min å skrive.