Bli kjent med arbeidsrettsekspert Christel Søreide

Hva er din bakgrunn? Og hvor lenge har du vært redaktør hos Rettsdata for spesialfaget Arbeidsrett?

Jeg har bakgrunn som advokat og etter hvert partner i Wiersholm, som er et stort forretningsjuridisk firma hvor jeg i en årrekke har jobbet med rådgivning til arbeidsgivere i alle typer arbeidsrettslige spørsmål. Jeg har vært medredaktør for Rettsdatas spesialfag for Arbeidsrett siden 2014, sammen med kollega Jan Fougner, og har hatt ansvar for domskommentarene på Rettsdata Arbeidsrett, det vil si kommentarer til Høyesteretts dommer i arbeidsrettsrelaterte saker.

Hva tenker du er det viktigste du bidrar med inn i Rettsdata?

Arbeidsrett som fag har stor betydning for arbeidslivet i Norge og rommer rammevilkårene for norske arbeidsgivere og arbeidstakere. Som advokater får vi førstehåndserfaring med hvordan reglene fungerer i praksis. Det tar vi med oss blant annet inn i arbeidet med domskommentarene på Rettsdata. Dommer er i realiteten praktiske caser som har fått en fasit fra Høyesterett, og som får stor betydning for videre forståelse av den regelen som saken gjaldt. Vi er opptatt av å lage faglig solide domskommentarer som i tillegg favner det praktiske behovet for å gi svar på spørsmålet «Hva betyr denne dommen i praksis?».

Når er det mest relevant å lese domskommentarer?

Det er alltid relevant – alle som jobber med arbeidsrett trenger å holde seg løpende oppdatert på Høyesteretts dommer, som har stor betydning for utviklingen av faget og er nødvendig å kunne for å gi riktige råd. Domskommentarene er en viktig kilde til å holde seg oppdatert, men bør aldri erstatte det å lese selve kilden – altså dommen.

Har du noen tips til noen som ønsker å spesialisere seg innen ditt fagfelt?

Ja, det er nettopp å holde seg oppdatert på nye dommer, og gjøre seg godt kjent med viktige tidligere dommer. Det er helt nødvendig for å bli god i faget. Det er mange viktige ulovfestede og domstolsskapte regler på arbeidsrettsområdet. I tillegg er jo mange dommer også spennende innblikk i helt konkrete saker og skjebner som gjør faget levende!

Hvis du skal nevne én paragraf i arbeidsmiljøloven som av ulike grunner oftere enn andre paragrafer er gjenstand for uenighet som fører til rettssak, hvilken?

Det må bli oppsigelsesregelen om «saklig grunn» i arbeidsmiljølovens § 15-7. En veldig kort lovformulering som regulerer et veldig stort og mangslungent spørsmål og med rom for mye skjønn. Denne regelen er utgangspunkt for veldig mange rettssaker hvert eneste år. Paragrafen er et typisk eksempel på en rettslig standard som er forutsatt utviklet av domstolene og hvor domstolspraksis over tid gir grunnlag for å utlede mange «regler» i regelen som man på ingen måte kan lese seg frem til av loven, men må kunne domstolspraksis for å forstå.

Christel Søreides og hennes kollegaers to seneste domskommentarer i Rettsdata var til:

• Høyesteretts dom fra 18. mars 2021, HR-2021-00605-A, om oppsigelse i prøvetid og manglende opplysninger ved ansettelsen jfr. arbeidsmiljøloven §§ 1-1 og 15-6.
  
• Høyesteretts dom fra 2. juni 2021, HR-2021-1193-A, om tariffavtalers individuelle ettervirkning (Grefsenhjemmet)