Bjarte Askeland om Norsk Lovkommentar og faglig kvalitet i en digital tid

Veien inn i Norsk Lovkommentar

– Jeg er professor i rettsvitenskap med privatrett og særlig erstatningsrett som arbeidsfelt. Etter 14 år ved Universitetet i Bergen er jeg nå i mitt tredje år ved Handelshøyskolen BI. Tiden som lagdommer i Gulating lagmannsrett var utviklende også for professorgjerningen, forteller han.

At Askeland nå er en del av redaktørkorpset i Norsk Lovkommentar, beskriver han som både et ansvar og en faglig tillitserklæring.

– Det er en faglig anerkjennelse å bli spurt, og jeg føler et visst ansvar for å ta på meg slike oppgaver. Å lese kollegers lovkommentarer er utviklende, og med en solid redaksjon i Gyldendal Rettsdata var det lett å takke ja.

Et fagområde i endring

Askeland har redaktøransvar for en rekke lover på formueretts- og privatrettsområdet – felt som stadig påvirkes av ny teknologi, EU-rett og internasjonale utviklingstrekk.

– Det er særlig viktig å oppdatere dette feltet i lys av ny teknologi, nye rettsakter fra EU og annet internasjonalt rettsstoff.

For å sikre høy kvalitet og oppdatert innhold, kombinerer han overblikk med presisjon.

– Det handler om å følge med på utviklingen i samfunn og rettspleie, og lese grundig og kritisk når manuskriptene kommer. En viktig kvalitetssikring er å prøve tradisjonelle lover mot realiteten i en digitalisert tidsalder.

Kvalitet, bredde og faglig kontinuitet

Askeland mener Norsk Lovkommentar skiller seg ut ved å forene bredde med høy faglig kvalitet.

– Kommentarene holder høy juridisk kvalitet etter å ha blitt foredlet av erfarne forfattere gjennom mange år. At verket dekker de fleste rettsfelt, er i seg selv en styrke.

Gjennom nøyaktighet og faglig tyngde bidrar lovkommentarene til bedre rettsanvendelse i praksis.

– Norsk Lovkommentar bestreber seg på å være oppdatert, samtidig som dyktige forfattere har den innsikten som kreves for å skrive presist og kontant om det vesentlige ved hver enkelt regel. At intrikate spørsmål forklares på en pedagogisk god måte, bidrar også til kvalitet for brukerne.

Kunstig intelligens og juridisk skjønn

Utviklingen innen kunstig intelligens opptar Askeland – ikke minst fordi teknologien utfordrer juristers rolleforståelse.

– Jeg tenker i første rekke at det er en utfordring for dagens juriststand å beholde samme kvalitet og rettssikkerhet i juridiske resonnementer, selv om KI kan anvendes som et hjelpemiddel. Vi må bevare juristenes årvåkne refleksjon og gode skjønn. KI må alltid være tjenende, aldri herskende.

Han mener debatten om KI og juss bør tas på alvor – og helst snart.

– Debatten om hva som er gjeldende rett må føres mellom kvalifiserte mennesker som i høyden er assistert av KI. Like før KI sitt store gjennombrudd på jussens område er disse spørsmålene altfor lite diskutert i fagfellesskapet, avslutter han.